The 1% Community, det er meg

Det er meg det er snakk om. Den ene, stakkars prosenten som fremkommer på Sonitus leserundersøkelse under rubrikken alder. I gruppen 50-59. Geriatriavdelingen.

Faen, finnes det ikke flere ”seniorbloggere”? Eller er det noen i gruppen 40-49 som bløffer? Jeg tror det plager meg litt, å bli 50. 20. august, for 14. dager siden, ble milepælen passert.

Femti. Jeg smaker på ordet og spytter det ut igjen. Det smaker ikke helt godt, litt for sursøtt. Prøver å se det fra den lyse siden. Alternativet til å bli 50, er å ikke bli det. Ok da.

"Det er et helvete å bli eldre..... Du studerer ansiktet ditt i speilet og ser at det er noe som mangler. Så skjønner du at det er fremtiden. "
Woody Allen, fra filmen September

Det er merkelig hvordan slike merkedager preger tankene. Man stopper litt opp og tenker. De beste årene er sannsynligvis passert. Arbeidslivet vil ikke ha en, gått ut på dato er stemplet man får. Best før. Godt at jeg har skapt min egen arbeidsplass. Heldigvis vet jeg ikke noe om fremtiden.

"Det triste ved å bli femti, er ikke at du forandrer deg så mye, men at du forandrer deg så lite"
Max Lerner, Petit i New York Times 18. des. 1952: "Fifty"

Oppsummert har jeg vært heldig, om det er uttrykket som bør brukes. Jeg har en jobb jeg trives med og som jeg har vært med å bygge fra bunn. En bunn som ble brått dypere etter noen måneder og som det tok et par år å rette ut og starte oppturen på.

"Da jeg var ung fikk jeg høre: "Bare vent til du blir femti, så skal du få se. Nå er jeg femti og har ikke sett noe som helst."
Eric Satie, fransk komponist i et brev til sin bror.

Jeg har en fantastisk flott kone som jeg har vært gift med i 18 år og vi har fått to flotte gutter. Det er utrolig spennende å se dem vokse og formes til selvstendige individer. Ulike i mangt, men også like. Vi har forsøkt å gi dem en ballast av selvstendighet og toleranse. Det ser bra ut. Jeg mangler egentlig ikke noe materielt og helsa er som snittet av 50-åringer: For mange bilringer og for høyt blodtrykk. Født i Løvens tegn og lever i Overvektens.

"Den har ingen humor som ikke ser det alvorlige i å fylle femti."
Stig Järrel, svensk skuespiller

Likevel kommer tankene snikende. Har jeg utnyttet meg selv og mine evner maksimalt? Er det noe jeg burde ha gjort som jeg savner? Når blir det for sent? Har jeg blogga for mye "drit"? Det er de store spørsmålene som jeg ikke er helt sikker på hvilket svar jeg skal gi meg.

"Å forstå sin alder er å forstå dens gleder"
Winston Churchill

Disse refleksjoner fordi man har passert et tall. Et tall som ikke betyr noe annet enn at det holder regning med hvor lenge man har levd. Jeg driter i det. Life begins at fifty!! Eller noe sånt.