søndag, september 03, 2006

The 1% Community, det er meg

Det er meg det er snakk om. Den ene, stakkars prosenten som fremkommer på Sonitus leserundersøkelse under rubrikken alder. I gruppen 50-59. Geriatriavdelingen.


Faen, finnes det ikke flere ”seniorbloggere”? Eller er det noen i gruppen 40-49 som bløffer? Jeg tror det plager meg litt, å bli 50. 20. august, for 14. dager siden, ble milepælen passert.

Femti. Jeg smaker på ordet og spytter det ut igjen. Det smaker ikke helt godt, litt for sursøtt. Prøver å se det fra den lyse siden. Alternativet til å bli 50, er å ikke bli det. Ok da.

"Det er et helvete å bli eldre..... Du studerer ansiktet ditt i speilet og ser at det er noe som mangler. Så skjønner du at det er fremtiden. "
Woody Allen, fra filmen September

Det er merkelig hvordan slike merkedager preger tankene. Man stopper litt opp og tenker. De beste årene er sannsynligvis passert. Arbeidslivet vil ikke ha en, gått ut på dato er stemplet man får. Best før. Godt at jeg har skapt min egen arbeidsplass. Heldigvis vet jeg ikke noe om fremtiden.

"Det triste ved å bli femti, er ikke at du forandrer deg så mye, men at du forandrer deg så lite"
Max Lerner, Petit i New York Times 18. des. 1952: "Fifty"

Oppsummert har jeg vært heldig, om det er uttrykket som bør brukes. Jeg har en jobb jeg trives med og som jeg har vært med å bygge fra bunn. En bunn som ble brått dypere etter noen måneder og som det tok et par år å rette ut og starte oppturen på.

"Da jeg var ung fikk jeg høre: "Bare vent til du blir femti, så skal du få se. Nå er jeg femti og har ikke sett noe som helst."
Eric Satie, fransk komponist i et brev til sin bror.
Jeg har en fantastisk flott kone som jeg har vært gift med i 18 år og vi har fått to flotte gutter. Det er utrolig spennende å se dem vokse og formes til selvstendige individer. Ulike i mangt, men også like. Vi har forsøkt å gi dem en ballast av selvstendighet og toleranse. Det ser bra ut. Jeg mangler egentlig ikke noe materielt og helsa er som snittet av 50-åringer: For mange bilringer og for høyt blodtrykk. Født i Løvens tegn og lever i Overvektens.

"Den har ingen humor som ikke ser det alvorlige i å fylle femti."
Stig Järrel, svensk skuespiller

Likevel kommer tankene snikende. Har jeg utnyttet meg selv og mine evner maksimalt? Er det noe jeg burde ha gjort som jeg savner? Når blir det for sent? Har jeg blogga for mye "drit"? Det er de store spørsmålene som jeg ikke er helt sikker på hvilket svar jeg skal gi meg.

"Å forstå sin alder er å forstå dens gleder"
Winston Churchill

Disse refleksjoner fordi man har passert et tall. Et tall som ikke betyr noe annet enn at det holder regning med hvor lenge man har levd. Jeg driter i det. Life begins at fifty!! Eller noe sånt.

9 kommentarer:

Anonym sa...

--
Det er merkelig hvordan slike merkedager preger tankene. Man stopper litt opp og tenker. De beste årene er sannsynligvis passert.
--

Gratulerer med vel overstått!! Lenge siden jeg har kikket innom deg nå. Jeg kan dessverre ikke krype inn i 50+ kategorien med deg riktig ennå. Savner generelt å oppdage bloggere midt i livet+++.

Anyway - en liten floskel kan hende men tall er nå bare det tall. For hvert år jeg har levd, forsvinner kanskje noen selvfølgeligheter som å stå opp om morgenen uten at det knirker i alle ledd hahaha. Å kunne kaste seg ned trappa i stormende glede etter 8 -åringen. Å se seg i speilet og vite du neppe blir valgt til listen 100 topp preserverte 40+ damer.

Jaha, hva er tilbake. Roen - påtvunget tildels, men dog. En indre ro, en ny nysgjerrighet, sprunget ut av et liv med erfaringer en 20-åring som regel har i teorien. Tryggheten og vissheten om at det er alltids tid nå - her og nå og intet er tapt bare erfart.

Mulig jeg stopper opp og dveler om noen år når tanken viser 50 - vet ikke. Det eneste viktige er hva man velger her og nå og våger å oppleve i valget =)

Anonym sa...

Gratulerer med vel overstått 50-års dag...

"Alder ingen hindring" er det noe som heter, jeg mener det er sant. Denne bloggen er blant mine favoritter, selv om den altså skrives av en i geritatri-avdelingen.

Og om litt over 18 år bare så er jeg i den avdelingen selv ;O)

Knut Johannessen sa...

Pathfinder og Knut Stian Olsen: Takk for gratulasjonene. Jeg kan forsikre om at ettertankens tungsinn ikke har tatt overhånd. Det eneste jeg håper er at jeg får en til i Geriatriavdelingen, der føler jeg meg litt alene.

Anonym sa...

Grattis :)

Du er også i denne kategorien plassert i samme bås som Hans Rustad. Haha ;)

Knut Johannessen sa...

Beate: Takk skal du ha. "så fyller han i alle fall rommet godt" Jo da, det gjør han bokstavlig talt.

Pondern: Takk. Det er vel den eneste båsen han og jeg kommer sammen i på en stund. Et tips: Jeg leser gamle "document.no" artikler fra 2003. Det er nok ikke alt de vil bli minnet på i dag. Et av høydepunktene er Gunnar Nyqvists kronikk i VG 13. mai 2003:
Dommedag har ikke inntruffet

Pleym: Vi kommer nok dessverre aldri i samme kategori. Om 10 år har jeg krøpet opp i neste.

Anonym sa...

Det er ikke det minste farlig å bli 50. Er selv 50+ og har det helt utmerket takk. Nå er ikke jeg blogger, men antakelig en slik en som Hjorten kaller "Lurker". Jeg finner mange lesbare poster blandt de mange bloggene som jeg titter innom. De aller fleste bloggere er som du sier yngre enn oss. Da er det fint å han en voksen til å passe på ungdommen. Bare fortsett du.

Mathias2

Knut Johannessen sa...

Takk Mathias2 for din moralske støtte. Jeg velger å tro deg.

Anonym sa...

Hehe, han var nok litt i snareste laget med å trekke konklusjoner han kjære Gunnar ja..

Knut Johannessen sa...

Beate: Tanken har streifet meg, men det er så mange kvalifiserte. Kanskje....