lørdag, september 16, 2006

Møte med Helene Uri

Jeg innrømmer det glatt. Jeg er veldig betatt av Helene Uri. Ikke bare fordi hun er en flott dame, men den siste boka hennes, "De beste blant oss", syntes jeg var drivende godt skrevet. At jeg i tillegg er interessert i språkrøkt gjorde at jeg tilbrakte en time sammen med Helene i dag.

Jeg var ikke alene. Ca. 120 mennesker benket seg i Bekkestua Bibliotek. Men det var en aldrende forsamling. Når undertegnede som nybakt 50-åring dramatisk reduserer gjennomsnittsalderen, så sier det sitt. Forsamlingen besto av 75% grått hår og spaserstokker og av disse var 80% kvinner.

Det ble en hyggelig time. Helene Uri tok oss grovt gjennom boken uten å gi hele plottet i respekt for de som ikke hadde lest, men hun gav litt mer liv til hovedpersonene. Til Pål Bentzen, Edith Rinkel, Nanna Klev og de andre. At Helene selv hadde vært forelsket i Pål Bentzen, selv om hun var lykkelig gift. Pål Bentzen hadde tydeligvis også gjort inntrykk på konsulentene i Gyldendal. En dag ringte en av dem opprømt: "I dag har jeg sett Pål Bentzen"

De beste blant oss er ikke en nøkkelroman selv om den kan oppfattes slik utenfor miljøet. Det er et konstruet institutt som fremstilles, selv om virkeligheten i Akademia ikke står tilbake for bokens.

Det var også morsomt å høre at hun hadde erfart det hun hadde smilt av andre forfatterer for. At personene i fortellingen begynner å leve sitt eget liv. Man sitter og skriver og oppdager plutselig at det man har skrevet kanskje ikke var det planlagte. Det hadde skjedd under arbeidet med boken.

Det som gjorde at jeg ble så opptatt av boken var teknikken hun hadde lånt fra krimgenren. Det litt gåtefulle prosjektet til Nanna Klev, REV-21. Den trakk meg igjennom hele boken. I dag fortalte Helene Uri at det hadde vært en av målsetningene hennes, å gi leserne noe som gjorde at de stod løpet ut.

Det ble tid til litt generelt om språk. Hun var bekymret for språkforståelse hos dagens unge. Som mange andre foreldre jobbet hun også med skjino, skjøtt, men var klar på at ungdommen drev dette. Hvis de ville det, blir dette den nye varianten. I et langt tidsperspektiv var heller ikke kino og kjøtt med kj-lyden et særlig gammelt fenomen.

Noe som overrasket var at mange unge f. eks. ikke skjønte betydningen av ordet "bjørnetjeneste". Hun hadde overhørt at noen ringte en venn og ba om "kan du ikke gjøre meg en skikkelig bjørnetjeneste". Danskene har i sin nye ordbok lansert de to betydninger av ordet. Den vi er vant til og ungdommens nye: At det er en stor tjeneste.

En time i godt lag går veldig fort. Forslaget fra salen om en egen "språkstund" med Helene Uri, ble godt mottatt. Da kommer jeg tilbake.

3 kommentarer:

Beate sa...

Hvor stammer egentlig ordet bjørnetjeneste fra? Er det fra reven som lurer bjørnen?

Vox populi sa...

Opprinnelsen finnes i en fabel av den franske forfatteren La Fontaine (1621-95). I fabelen fortelles det om en bjørn som skulle fjerne en flue fra nesen til sin herre - noe som resulterte i et knust ansikt. Senere er "bjørnetjeneste" blitt uttrykk for en velment, men uheldig handling, som gjør mer skade enn gagn.
Kilde: NRK

Beate sa...

Aha, takk skal du ha.