I uken som gikk var det mye neglebiting i akademika og media. Ryktene gikk. Det skulle være skrevet en artikkel for Samtiden. Om skravlere. Riktignok "den skravlende eliten". Frykten var stor. Er jeg med eller ikke (ja ikke vox populi, altså, dummy)
Det var nok en del mixed feelings. Ingen vil egentlig ikke være skravler, men det er viktig å stå på lista allikevel. Så kom Samtiden og oversikten var et faktum. Noen gråt over at de ikke var på listen. Andre gråt over at de var der. Andre igjen skrev harmdirrende innlegg i Dagbladet og skal ha seg frabedt stemplingen. Utgangspunktet for å definere skravlere er det engelske uttrykket The Chattering Classes. Også definert i Oxford English Dictionary
Vox populi finner skravlerne totalt uinteressante. Muligens har de definisjonsmakt, men fryktelig liten innflytelse.
Jeg er mer opptatt av de med makt. De som ikke skravler. De som får endret den politiske agendaen. De som gjennom påvirkning endrer vedtak. Lobbyister er en del av dette. Ikke alltid like åpent. De som gjemmer seg bak den Wallenbergske devise: Esse non videri - vara men inte synas. Kanskje det hadde vært noe for Samtiden?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar