torsdag, september 07, 2006

Tillitsfravær eller sykefravær?

Det er ikke vanskelig å forstå raseriet til Gerd-Liv eller NHO-Finn. De føler seg lurt og med rette. Det gjør også vi som forsøker å bidra til verdiskapningen. Bjarne Håkon-Hanssen har tatt støyten slik at Staten kanskje kan finne noen ekstra milliarder å bruke på vei og helse, eller noe sånt. Denne gangen var det sykefraværet. Mer er i vente.

Jeg er overbevist om at AFP-ordningen er neste punkt på agendaen til Bjarne-Håkon. At den ikke fungerer etter intensjonen og ikke kan videreføres som nå er opplagt for de fleste. Også for LO, men de kommer aldri til å innrømme det. Om Gerd-Liv var sinna nå, så blir hun ikke blidere etter budsjettfremleggingen.

Så noen kommentarer til striden om sykefraværet. Om dette var gjort for å redusere kostnadene for Staten, så er jeg usikker på om de kommer til å oppnå så mye.

Jeg leder selv en liten bedrift med 11 ansatte og det er ikke tvil om at vi må vurdere ansettelser på en litt annen måte enn tidligere. For bedrifter i SMB-markedet finnes det ikke noe særlig å gå på. Marginene er små og vi er avhengig av at hver enkelt ansatt trives og fungerer.

En ting er at vi skal betale mer ved sykefravær, men det er ikke hele kostnaden. Når man argumenterer med at det bare er for bedriftene å skyve kostnaden over på staten, så er det ikke korrekt.

Når en ansatt blir sykemeldt, så må vi leie inn eller kortidsansette. Det tar tid og koster penger. Når så en langtidssykemeldt kommer tilbake, så kan man regne med at oppgaver etc. har endret seg og det tar tid å komme inn i arbeidet igjen. Derfor er det ikke riktig at bedrifter tar lett på at medarbeidere blir sykemeldt. Det er flere kostnader enn lønn.

I tillegg så handler dette om tillit. Selv om Staten har innført noen skjermingsordninger for handicapede og kronisk syke, så kan de ordningene endres like enkelt og raskt som man gjorde nå. Statens troverdighet som avtalepartner er ikke styrket.

Dersom bedrifter blir mer restriktive med å ansette medarbeidere som man antar kan bli gjenstand for lengre sykefravær, så havner disse til slutt på uføretrygd. Hvilken konto staten betaler fra er vel ikke så interessant. Det er fortsatt de samme pengene.

Når vi også ser at den største økningen i sykefraværet skjer i offentlig sektor, (ref. SSB) så regner jeg med at Kristin Finansminister må betale ut uansett. Kommunene vil mase på mer penger for å dekke økt sykefravær og for Staten vil dette være et nullsumspill som ikke gir mer penger i kassen.

Det er mye som ikke stemmer med dette utspillet. Bjarne-Håkon har flere kort i ermet, men ett av dem kan godt være et Svarte-Per-kort.

Det finnes flere gode analyser på hvordan dette kunne skje, Hjorthen har en. Vel verdt å lese.

Ingen kommentarer: