fredag, september 22, 2006

Vox populi - nå også hos Minerva

Jeg har blitt forespurt og sagt ja til å blogge hos Minerva med ujevne mellomrom. Jeg ser det som et spennende initiativ med å gjenreise tidsskriftet (både online og på papir) som et alternativ på høyre side av det politiske balansepunkt. Vi trenger trenger det.

De faste skribentene som er tilknyttet ser spennende ut og jeg kan bare oppfordre til å ta en tur innom. Vox populi kommer til å beholde sin frie rolle til å sparke i alle retninger også når jeg blogger for Minerva. Første bloggpost handler om frihetsbegrepet i USA og hvilke begrensninger som er innført i lys av 9/11.:

Ofrer USA friheten på terrorismens alter?
”Disse sannhetene holder vi for å være selvsagte: At alle mennesker er født like; at Skaperen har gitt dem ukrenkelige rettigheter; at retten til liv, frihet og strev etter lykke er blant disse rettighetene: at folk for å sikre disse rettighetene stifter regjeringer seg i mellom som får sin rettmessige makt gjennom godkjenning fra dem som regjeres; at folk har rett til å forandre eller avskaffe dette styret og innstifte en ny regjering når som helst et styresett undergraver disse rettighetene, og bygge den på de prinsipper og organer hvis makt best ser ut til å sikre deres trygghet og lykke. ”
Fra selvstendighetserklæringen, juli 1776, Thomas Jefferson.
Dette har formet det USA vi kjenner i dag. Det var dette som lokket mine forfedre til landet langt unna vestlandets skrinne jorder og fattigdom. Følelsen av frihet må ha vært ubeskrivelig der de sto på prærien i Nord-Dakota. Enorme landområder med en åpenhet som tok pusten fra en vestlending som var vant til de knugende fjell. Friheten til å starte på nytt, til å få underlagt seg jord der man kunne livberge seg og familien må ha vært enorm. Dette sitter i ryggmargen på dagens amerikanere. Friheten i Gods own country.

Resten kan du lese på Minervas hjemmesider

2 kommentarer:

Børge Svanstrøm Amundsen sa...

Gratulerer med "forfremmelsen".

Vox populi sa...

Takk skal du, jeg er ikke sikker på om Minerva vet hva de har gjort, men vi får ta det som det kommer.