søndag, september 17, 2006

Når demokratiet ikke fungerer

Bråket rundt sykefraværet har i tillegg til pinlig politisk ledelse, gitt oss en oppvisning i makt. Makt som ikke er folkevalgt. Det er ikke et pent syn og det krever litt refleksjon. Hvem styrer hvem? Vi har sett en leder for LO som kan sin Machiavelli til fingerspissene. Hennes bakgrunn gjør at hun ikke viker tilbake for å bruke makten når hun først har muligheten.

Jens Stoltenberg er avhengig av/står i takknemlighetsgjeld til Gerd-Liv Valla. Uten henne hadde han sannsynligvis ikke dannet en flertallsregjering. Det har vi fått se nå. I sak etter sak har hun tvunget ham i kne og ydmyket ham. Spesielt i sykefravær-saken var det en meget stygg ydmykelse.

Hun har makt til å fjerne Bjarne-Håkon Hansen fra saksbehandling i eget departement. At hun fikk hjelp av NHO denne gangen var mer tilfeldig. Hun klarer det utmerket på egen hånd. Gerd-Liv Valla balanserer på en knivskarp egg, fortsetter hun ydmykelene, mister hun sympatien og kan forvente at også hennes egne vender seg mot henne.

Men var det dette folket ønsket da de stemte på de rødgrønne. Noen kanskje, men ikke flertallet. Vi vet jo også at 30-35% av LOs medlemmer stemmer noe annet enn AP/SV.
Vi ser tydeligere enn noensinne at det representative demokratiet ikke fungerer som det skal. Når Jens Stoltenberg og Bjarne-Håkon Hanssen i tillegg desavuerer Stortinget til et sandpåstrøingsorgan, da settes foten ned. Torbjørn Jagland gav dem en betimelig innføring i maktfordelingsprinsippet.

Den største faren ligger i at man desavurerer folket. At man mister troen på at det er de folkevalgte som styrer og ikke en tilfeldig valgt leder av en tilfeldig organisasjon(er). Dette er en stor fare for det representative demokratiet.

Om det betyr noe for Gerd-Liv Valla er jeg usikker på. Med sin ballast fra Kommunistisk Universitetslag som stod til venstre for AKP-ML, er ikke demokrati nødvendigvis det beste, men at man får utøvet sin makt. Det virker som om "barnelærdommen" sitter i ennå.

Det var ikke uten grunn av vi innførte en tredeling av makten i Grunnloven av 1814. Vi var lei av konger som bestemte alt over hodet på folket. Det bør Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla legge seg på minnet.

7 kommentarer:

October sa...

Jeg anbefaler gårsdagens Hallo I Uken, som et apropos til denne saken!

Vox populi sa...

Jeg er enig. Jeg har et rituale på lørdagsettermiddager. Rådgiveren og jeg går ettermiddagstur og har Hallo I Uken på øret. I går var de på topp med Gerd-Liv i alle posisjoner. Ingen kan føle seg trygge.

Before the Flood sa...

Stoltenberg og regjeringen erfarer vel bare en gammel visdom; når du danser med djevelen nytter det ikke å slippe før musikken stopper...

I grunnen er det noe Faustisk over det hele, Jens Stoltenberg selger sjelen sin (han stod jo for modernisering, delprivatisering, sykehusreform etc. i Stoltenberg I) for å få makt gjennom en flertallsregjering. Og nå må regningen betales.
Eller er mafiafilmer den beste referansen her? "You owe as favour, and we have come to collect.."

Pleym sa...

Selv Tron Øgrim kunne ikke hjelpe da jeg ville gå Gerd-Liv Vallas kommunistiske fortid efter i sømmene.

Men resultatet kan du lese på Liberaleren; http://www.liberaleren.no/arkiv/002980.php#002980

Einar sa...

"Den korporative kanal" heter det visst, jerntriangelet som involverer fagforeninger/interesseorganisasjoner i ett hjørne, regjeringen i et annet og de respektive Stortingskomiteer i det tredje. "Stemmer teller, men ressurser bestemmer" var statsviteren Stein Rokkans lakoniske kommentar av det norske demokratiet.

Ellers regner jeg med denne saken blusser opp igjen fredag formiddag når SSB publiserer statistikken for sykefraværet i andre kvartal.

Vox populi sa...

Before the flood: Jeg synes du har en meget god beskrivelse. I tillegg Valla som sier: We gave him an offer he couldnt refuse.

Genese sa...

Mye av det du skriver er nok riktig. Men overskriften er ikke dekkende. Og det er fordi folk gjorde et demokratisk valg når de valgte å bli styrt av LO. Noen visste det kanskje ikke, og var bare opptatt av de søte valgløfter. Men mange visste, og stemte likevel rød-grønt. Og det er på en måte en demokratisk rett å gi fra seg makt også.
Dette er demokratiets store problem: Hva om folk i en demokratisk prosess velger å sette demokratiske prosesser til side?
Kan bare nevne Marokko for å sette dette helt på spissen: Hva når folkdemokratisk velger et parti som har programfestet å avskaffe demokratiet?