En stemme til Frp er en stemme til Jens Stoltenberg i regjering, mener Lars Sponheim, Dagfinn Høybråten og Jan Petersen.
Sponheim viser frekkhetens nådegave i sin uttalelse:
Venstres leder Lars Sponheim mener Sandbergs uttalelser avslører Frps strategi i regjeringsspørsmålet.
– Jeg tolker Sandberg dit hen at han mener en regjering med Ap og Jens er bedre enn en regjering av Høyre, KrF og Venstre. Det er første gang vi får det fra så autorisert hold i Frp. En slik holdning fra Frp kan bidra til at Jens Stoltenberg fortsetter i regjering selv om det blir borgerlig flertall, sier Sponheim.
For hva sa Sponheim til Aftenposten 1. oktober i fjor:
- En mindretalls Ap-regjering vil være i stand til å manøvrere og få støtte. Politisk vil en slik mindretallsregjering, som ligner Stoltenberg 1-regjeringen, ligge tettere opp mot Venstre enn en regjering der Frp er med. Hvis alternativet er en Høyre/Frp regjering vil vi finne sentrumsløsninger sammen med Ap, sier Sponheim til Dagsavisen.
Så en slik holdning fra Venstre kan altså bidra til at Jens Stoltenberg fortsetter i regjering selvom om det blir borgerlig flertall. For å bruke Sponheims egen formulering.
Venstre og Krf (i selskap med Høyre) tror tydeligvis at de kan få låne velgerne til Frp for å komme i regjering,uten å gi noe som helst tilbake som takk for lånet. Er det mulig å være så dumme over så lang tid uten å bli straffet for det?
I stedet for å angripe Frp, så hadde kanskje en dialog vært en god idè. Venstre ble hardt straffet sist de flørtet med AP. Da falt de helt ut av Stortinget. Høyre ble straffet i 2005 da mange av deres velgere ikke ville ha en Bondevik III-regjering og gikk til Frp.
Når Dagbladet i dag slår stort opp at Frp vil rasere kommune-Norge med "frivillig tvangssammenslåing" så har de alle fall en sak felles. Det har Høyre programfestet. Lars Sponheim har sagt det og til overmål også Dagfinn Høybråten.
Kanskje de har flere felles saker, bare de får snakket sammen?
Det svartePer-spillet som er i gang nå fører i alle fall til en ting. Velgerne blir drittlei. Det straffer i alle fall ikke Frp om noen skulle være i tvil. Så hvis Høyre, Krf og Venstre fortsetter kanonaden mot Frp, så er i alle fall en borgerlig regjering lenger unna en noen gang.
16 kommentarer:
Det er jo ikke akkurat laget et seriøst alternativ på ikke-sosialistisk side, så de tre partiene bør jo ta det med i sin argumentasjon. Å tro at de kommer i regjering med litt over 20% av stemmene vitner om manglende forståelse for parlamentarismen.
Jeg er så enig! Jeg tror både Sponheim og Høybråten vet/ser at det er mange politiske saker de kan enes med FrP på, men et sterkt FrP i regjering vil nok ikke bli så enkelt å bryne seg på for minipartiene.
Derfor har V/KrF helt bevisst ekskludert FrP, og nå fått H til å gjøre det samme, fordi de vet at de antagelig får mer sentrumspolitikk med AP i en mindretallsregjering enn H/FrP.
Høyt politisk spill, som kan se ut til å lykkes. Jeg har tro på borgerlig flertall etter valget, men ikke en borgerlig regjering. Og jeg tror og håper historien vil plassere skylden der den hører hjemme, nemlig hos V/KrF.
"I stedet for å angripe Frp, så hadde kanskje en dialog vært en god idè."
Det er faktisk ikke slik at de andre partiene sørger for at Frp blir igjen alene. Frp har selv valgt å gå solo, og det er nok en strategi de ser har nytte for seg. Derfor jobber de også mye alene på Stortinget og lite sammen med de andre opposisjonspartiene. Derfor orker ikke engang Høyre tanken på å samarbeide med Frp, selv etter mange forsøk på å få i stand et samarbeid. Frp tar den nå helt ut når de nå sier at de har minst like mye til overs for de rødgrønne som et samarbeid mellom h, v og krf. Kan Frp likegodt tenke seg å samarbeide med ytterste venstre?
Foruten at jeg av åpenbare grunner finner denne sandkassekrangelen stimulerende
, må det jo sies at det er tøvete å sette likhetstegn mellom Sponheims og Sanbergs uttalelser.
Venstre er et sentrumsparti, som rasjonelt og greit sier at de ikke under noen omstendighet vil bidra til at FrP kommer i regjering. Jeg skjønner at ikke alle liker det, men det er jo en helt kurant politisk vurdering fra Sponheims side. Med Venstres politiske program og profil - vil det ikke være særlig logisk å innsette FrP i et eneste bøttekott i regjeringskvartalet.
Fra sin ytterliggående posisjon velger Sandberg/FrP en furten reaksjon.
Ja, det var FrP som gjorde at de ikke ble invitert til finanskrisepakken, som FrP kunne signere under på alle punkter? Dette sa Ulf Leirstein rett etter lanseringen, da han satt i salen. Han ville lagt på et par ekstra punkter, som f.eks. skattelette. Men at FrP ikke blir invitert pga at FrP ikke ble invitert til klimaforliket blir litt for mye barnehageargumentasjon. Men når det viktigste er å implementere en strategi som sikrer venstresiden valgseier, da forstår jeg at en ikke har så lyst å se på realitetene. Hvis en tror at velgerne vil ha tiltro til et regjeringsalternativ med ca 20% av stemmene, da har en grovt undervurdert folk.
Sondre: Når har Krf og Venster forsøkt seg på dialog med Frp? Når både Venstre og Krf sier at de ikke vil være i regjering med Frp, vel da står jo Frp ganske alene, synes du ikke?
Fredrik: Sandkassekrangel er dere vel godt vant til i Ap siden dere har sittet i regjering med SV og Sp? Eller det er vel mer plenkranling?
Jeg vet at du er smart nok til å forstå at det var konklusjonen jeg mente, ikke hvordan Sponheim formulerte seg. Ikke sant?
Men det som forundrer meg aller mest er at Venstre tar det som selvsagt at Frp skal låne dem velgerne sine, men ikke få noe uttelling for politikken som de samme velgerne har stemt for. Hvilke partier gjør sånt? Vi kan vel nevne i fleng:.......
Nordmenn må være en gjeng poltiiske ekstremister siden "sentrum" er så knøttlite.
Høyre har igjen vist at partiets evne til strategisk tenkning begrenser seg til å skyte seg selv i foten.
Det er nå FrP bør kjenne sin besøkstid. Man bør nedtone de sidene av politikken som er for lette å karrikere, og i stedet preike gammeldags høyrepolitikk og verdisyn. La Høyre stjele sentrumspolitikken, så kan heller FrP overta Høyre-velgerne.
Etter valget spørs det så om Høyre ikke vil snakke uansett - ut fra de forhandlingskort partiet nå måtte ha.
Stoltenberg har spilt Høyre som et piano: Han trykket på en tangent, og fikk akkurat den tonen han ville ha. Politikk kan imidlertid på noen måter minne om sjakk, hvor den dyktige spiller kjennetegnes ut fra hvor mange mulige trekk frem han kan overskue.
Jeg er ikke helt sikker på om han har sett alle mulige utfall av sitt utspill om at partialternativene burde være klare før valget. Kanskje er problemet at Høyre spiller så dårlig at de fæjrreste kunne forestille seg den muligheten som nå oppstår?
Sponheim skal man ikke være sint på. Han handler som alltid ut fra ren egeninteresse - og det er jo helt menneskelig. Men at Høyre bekymrer seg mer for Sponheims ve og vel, enn for sitt eget, kan jo undre.
Jeg oppfatter ikke at sentrumspartiene tar FrP for gitt på kjøttvekta, men de gir FrP et valg: "Oss eller Arbeiderpartiet (+)."
FrP kan mislike dette. Forståelig. De kan også velge å furte, grine eller irritere seg ... være fornærmet, provoserte eller forulempete - men før eller siden må de ta en eller annen konsekvens av at KrF og Venstre ikke ønsker et regjeringssamarbeid med dem.
For meg virker det som om KrF og Venstre uansett vil stå løpet ut - uansett hvordan FrP velger å forholde seg til situasjonen.
FrP er det største partiet på borgerlig side, men det er ikke noe udemokratisk ved at et klart flertall i nasjonalforsamlingen ikke aksepterer et bestemt parti regjeringskontorene.
Egentlig på samme måte som det selvfølgelig heller ikke er noe udemokratisk ved at Arbeiderpartiet av og til befinner seg i opposisjon.
Søkt eksempel: Om FrP hadde 46% og alle de andre partiene ble enige om å danne en koalisjon - ville det selvsagt ikke vært noe udemokratisk ved det heller.
@Milton:
"Høyre har igjen vist at partiets evne til strategisk tenkning begrenser seg til å skyte seg selv i foten."
Stort bedre kan det knapt beskrives!
:-)))
Fredrik:
Helt enig i resonnementet ditt, som jeg mener går i FrPs favør ved å nedtone det tradisjonelle skillet mellom høyre og venstre i norsk politikk.
Dette (ofte illusoriske) skillet er Arbeiderpartiet en mester i å opprettholde og bruke til sin egen fordel, og er kanskje hovedårsaken til at de beholder makten år etter år.
Bondevik III-partiene var alle Obama-supportere men de fikk tydeligvis ikke med seg at vage løfter om forandring kan være et mektig våpen i politikk. FrP kan nå med en god porsjon kredibilitet utrope seg selv til det eneste alternativet for velgere som ønsker forandring.
Lei for å si det, men jeg frykter at Foss og Høyre har tråkket i salaten.
Hei,
Spennende innlegg. Jeg leser det du skriver om borgerlig samarbeid med stor interesse. Jeg synes din analyse av Sponheim er treffende.
Men jeg synes jo samtidig det er viktig å poengtere at Erna Solberg ved en rekke anledninger har sagt at det kreves fire partier for å få dannet en borgerlig regjering, og at FrP på ingen måte kan ignoreres.
Det jeg personlig har vondt for å svelge, er at Venstre og KrF ikke engang synes å ville vurdere å sette seg ved forhandlingsbordet med FrP. Det blir galt. Og her har Høyre vært mye mer åpen og imøtekommende.
Høyre har selvsagt sendt klare signaler i media til FrP om hva man oppfatter som vanskelige punkter. Men Høyre har samtidig sagt at man er åpen for forhandlinger, slik at vanskelige saker kan ryddes av veien og enighet kan oppnås.
Når Høyre nå konstaterer at en firepartiregjering synes lite realistisk, så skyldes det IKKE at Høyre ikke ønsker FrP med. Det skyldes at Venstre og KrF er så avvisende.
Det jeg gjerne skulle sett, var kravlisten fra Lars Sponheim til Siv Jensen: "10 punkter som FrP må endre for at jeg kan samarbeide med dem i regjering". Det skulle vært interessant lesning. Hva er det som er så forferdelig med FrPs politikk, at selv forhandlinger synes håpløst? Har Sponheim noengang blitt utfordret ordentlig på dette?
Et annet perspektiv er dette: Vil ikke FrPs deltakelse i et regjeringsprosjekt være en fin måte å sikre at partiet for én gangs skyld ble nødt til å ta ansvar? Dersom FrP aldri skal slippes inn i varmen, hvordan skal vi da forvente at de skal bli ansvarlige?
Selv om jeg har mye å utsette på den rødgrønne politikken, og SVs opptreden i det regjeringssamarbeidet, så vil jeg jo også si at Kristin Halvorsen har måttet holde seg innenfor *nogenlunde* ansvarlige økonomiske rammer. Det kunne ha vært MYE verre, hennes ideologi og SVs partiprogram tatt i betraktning.
Man kan ikke ignorere FrP. Deres stemmer trengs om vi skal få en borgerlig regjering. Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at de vil kunne forhandle med KrF-H-V i forkant av en regjeringsdannelse, selv om de ikke selv tar del i en borgerlig regjering.
Uansett ville man fra Høyre, KrF og Venstres side måtte ta høyde for at en felles regjeringsplattform var såpass attraktiv at FrP så seg tjent med å støtte en H-KrF-V regjering foran en Ap-regjering.
Ellers anbefales Ernas oppsummering av casen som ble publisert i går:
http://www.hoyre.no/artikler/2009/1/1232543191.33
PS! Mitt poeng vedrørende Kristin Halvorsen og SV i kommentaren over handler om at dersom SV klarer å føre en nogenlunde edruelig økonomisk politikk i posisjon (noe de aldri var i nærheten av i opposisjon), så skulle man jo kunne håpe på en tilsvarende effekt om FrP slapp til i en borgerlig regjering. ;-)
Så rørende naivt... Solberg har jo argumentert for et samarbeid med Frp i tre år. Hva har hun fått igjen for det? Kniven i ryggen igjen og igjen: Mens Høyre har blottlagt V-sympatisørene for å trekke Frp inn i varmen, har Siv snakket Høyre ned; kritiserte Solberg for at hun ikke har mannet seg opp til å velge mellom Frp og sentrum. Mens Frp selv har jo bare snakket om en ren Frp-regjering (hvor de skamløst tatt Høyre, KrF og Vs for gitt og forventet at de skal stille opp som parlamentarisk grunnlag). Beklager, denne bloggen pleier å være bra. Men denne gang har Vox latt seg grundig lure av populistene.
Problemet på ikke-sosialistisk side er jo at det for 3 av de 4 partiene isolert sett ikke lønner seg å samarbeide og inngå kompromisser. KrF og venstre har rundt 6 % og er særpartier, det lønner seg for dem å ignorere FrP. FrP lever på å være anderledes enn de andre, og ignorerer alle / gjør ingen tilnærminger til noen, partier. Den ikke-sosialistiske side ville sannsynligvis samlet sett vært sterkere hvis man hadde samarbeidet, men i ren game theory ånd blir det ikke slik.
Hvorfor jeg synes synd på høyre da, skyldes følgende:
1) høyre er de eneste som ønsker samarbeid (FrP sier de vil, men gjør ingen tilnærminger, da er man like langt), og derfor reelt sett som jobber for den ikke-sosialistiske koalisjonen samlet skal bli så sterk som mulig
2) uansett hva høyre gjør så vil ikke de andre partiene samarbeide / gjøre tilnærminger
3) uansett hva høyre velger å gjøre, så blir det "feil", og de blir straffet.
Det hele er et svært destruktivt mønster, og viser at partiene heller tenker på seg selv, enn å få gjennomslag for sin egen samlede politikk.
Spørsmålet er jo om ikke partiene hver for seg ville fått mer igjen oppslutningmessig med å samarbeide allikevel, som i et klassisk fangens dilemma tema.
Dette blir for dumt!
Denne suppa minner om Hamas/Israel. Er man bare tilstrekkelig urokkelig, vil det alltid være den andre part som må gi seg. Og jeg synnes vitterlig ikke "sentrum" har vært særlig fleksible.
Jeg må klype meg selv i armen for å tro det jeg leser! Man sitter stilltiende og ser at skjeggebusten fra Venstre får definere det politiske bildet, og visste man ikke bedre, ville man tro at FrP var et ekstremt parti. Det virker jo som om mange mener at hele det politiske spekteret i Norge bør befinne seg kun en tanke til høyre for Chavez. I den store verden er det imidlertid annerledes. Det er helt alminnelig å tro på at staten ikke bør være størst mulig, det er helt stuerent å tro på enkeltmennesket, og det er ikke ekstrempolitikk å tro på at borgernes penger har det best i deres egne lommer. (At Høyre har glemt dette er bare trist).
Politikerne er i utakt med folket. La Høyre tro at partiet kan pakke velgerne sine i kofferten og flytte dem til sosialistiske utopia - så får heller realitetene tale etter valget.
Dette er bare utrolig. Høyre har valget mellom et samarbeid med to uberegnelige lilleputter som alt annet like vil blokkere ethvert forsøk på Høyre-politikk, eller et stort parti som stort sett er rensket for ekstremt pjatt, og som vil la Høyre-velgernes kjerneverdier bli omformet til praktisk politikk - og så velger Høyre lilleputtene!
La oss da se realiteten i øynene: den eneste sjansen Sponheim har for å få gjennomslag for synspunktene sine, er i et samarbeid med AP. La oss ikke late som om at FrP skulle være grunnlag for en regjering hvor Sponheim inngår. Til det er han for steil og bombastisk.
Nå er det på tide at noen i venstre lufter et utspill om at partiet er mer enn Sponheim.
Legg inn en kommentar