"En vandring langs Memory Lane"

Lørdag skrev jeg en kort bloggpost med referanse til noe jeg hadde lest i Dagbladets Magasinet. Det var et intervju med referentrevisor i Stortinget, Mona Engh. Mona har imponerende 50 års fartstid fra referentkorpset. Hun begynte der i 1959. Selv var jeg da bare nusselige 3 år.

Grunnen til at jeg skriver litt mer om Mona, er at jeg fikk en hyggelig mail fra henne i dag. Hun hadde registrert at jeg hadde lest artikkelen: "Ferdsskriveren", om henne.

Hun kunne fortelle at denne artikkelen var basert på noe hun selv hadde skrevet: "En vandring langs Memory Lane - et liv med stortingsord". Er du interessert i politikk og politisk historie; les den. Den er langt bedre enn Magasinets.

Det er en artikkel med referentrevisorens sikre språkføring. Krydret med anekdoter om personligheter hun har møtt i sitt virke. En historietime i Stortingets utvikling. Vel verdt å få med seg. Her må det da være stoff nok til en bok, Mona?

Hva sier han egentlig?

Dagbladets lørdagsbilag, Magasinet har i dag en artig artikkel (ikke på nett), "Ferdsskriveren" som beskriver hverdagen til Mona Engh. Hun er referentrevisor i Stortinget og ansvarlig for det som til slutt kommer i Stortingstidende. Hun har jobbet med dette i imponerende 50 år. Det som gledet meg aller mest i artikkelen er følgende hjertesukk fra Mona:

Problemet med Støre er at det høres så glitrende ut, men hva var det egentlig han sa? Spør Mona Engh etter at arbeidsøkta i salen er over. Hun sukker.

Takk og lov. Jeg altså ikke den eneste som har det slik. Vi er i det minste to.

(Foto: Bjørn Sigurdssøn)