Stortinget, twitter og folkeskikk

Stortingsrepresentanter får kritikk for at de kommuniserer med sine undersåtter, mens trontalen pågår.

Det er mangel på god folkeskikk, mener professor og twitterskeptiker, professor Anders Todal Jenssen:

- Det er ikke mye inspirerende for den som har ordet hvis alle sitter og fikler med mobilene sine. Spørsmålet er om det er god møteskikk å signalisere så tydelig at man er lite interessert i det som skjer på talerstolen, sier han.

Jeg synes det er en sunn reaksjon på alt den ferdigtygde grauten som stortinget må igjennom. Improvisasjonen og de gode replikkene er ofret på forutsigbarheten og kjedelighetens alter.

Derfor er det helt i orden at Erna og andre politikere sender sine umiddelbare reaksjoner til folket.

Men professor Todal Jenssen burde kunne sin stortingshistorie. En av det mest markante politikere var Carl Joachim Hambro. Og var kjent for sin enorme effektivitet. Han fulgte debatten med falkeblikk og slo ned på ethvert avvik fra stortingets reglement. Samtidig som han drev oversettelse av franske bøker til norsk. Og ingen stilte spørsmålet om "folkeskikk"

Johan Nygårdsvold som var stortingspresident en kort periode, klagde han på at han ble trett av å skulle følge debatten påpasselig hele tiden. Om Hambro sa han:

"Men når Hambro er på stolen, oversetter han en bok, mens han leder samtidig møtet meget bedre enn jeg gjør det, og han er ikke det minste trett når han går ned"

Kilde: "C. J. Hambro - Liv og drøm (Johan Hambro)

Så kan man jo undre på om ikke Hambro hadde twittret i tillegg om han hadde muligheten.

Ingen makt i denne sal?

Vi står foran 4 nye år der de viktigste politiske debattene ikke kommer til å foregå i Stortinget. Like det eller ei, men det er realitetene ved en flertallsregjering når kong Harald førstkommende fredag åpner Stortinget.

Johan Sverdrup sa aldri "All makt i denne sal". Selv om det nok var det som var i tankene hans, i talen han holdt 8. mars 1872:

«... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.»

Mye tyder på at en nyvekkelse kunne trenges.

I de neste 4 år vil makten ligge i regjeringskonferansene og i underutvalget (snålt navn forresten) Stortingets handlingsrom vil bli mindre. Det er langt mindre penger som skal pøses inn i norsk økonomi de neste 4 årene. Så Jens & Co vil passe på at ikke Stortinget finner på noen sprell på egen hånd. Her skal det styres. Med hård hånd.

For å sørge for at dette skjer, har han flyttet en av sine lojale støttespillere, Helga Pedersen, inn som parlamentarisk leder. En parlamentarisk leder uten parlamentarisk erfaring. Som hennes støttekontakt har han fått inn en annen lojal partisjik, Martin Kolberg. Da vet man hva man får.

At man snakker om at dette er et ledd i Pedersens "statsministerskole" tror jeg er bare tull. Hun har ikke vist å være i nærheten av et sånt format. Ennå.

I tillegg har man klart å plassere Dag Terje Andersen i en god retrettposisjon. Man tar vare på sine egne i Ap. Han tilfredsstilte ikke kravene til Jens og måtte ut av regjeringen. Så i stedet for en backbencher-tilværelse, fikk han den fremste benken.

I regjeringen vil statministerens kanskje aller nærmeste allierte, "stabssersjant" Karl Eirik Schjøtt-Pedersen holde sin klamme hånd over de rødgrønnes stortingsrepresentanter og sørge for at de tar regi. Det er noe han kan. Han kommer ikke til å bli en populær mann i stortingskretser. Det lever han nok godt med.

Så det kommer til å bli fire lange, kjedelige år for nyslåtte, rødgrønne stortingsrepresentanter. Sakene kommer mer eller mindre ferdiggtygd fra kanselliet og skal bare sluses gjennom Stortingets organer. Man synes kanskje som Celius i "Det lykkelige valg" at "her er godt at sitte", men kanskje dialogen hjemme blir mer som denne:

FRU LAVINIA: Men du kan da ikke svigte din overbevisning for at bli valgt?

CELIUS: Jeg svigter ikke min overbevisning. Hvem har sagt noget sligt sludder? Jeg bare, om du vil, opsætter min overbevisning. Jeg lar min overbevisning træde lidt i baggrunden, indtil der atter blir brug for den.

Men for opposisjonen blir det mer moro. Det kan bli mange saker å plage de rødgrønne på. Ikke minst et statsbudsjett som kan gi rom for mange gode sarkasmer. Men dessverre uten særlig virkning.

Og de viktige debattene kommer til å foregå i DagsnyttAtten, RedaksjonEn, Tabloid og avisspaltene. Her deler jeg Torbjørn Jaglands frustrasjon. Det er i Stortinget holmgangene bør foregå.

Har Ap problemer med økonomien?

Jeg fatter ikke hvorfor stortingsgruppa til Ap setter seg i en så håpløs situasjon som de har gjort ved å hyre inn Martin Kolberg som "valgkamprådgiver".

Har partiet så dårlig råd at de ikke kan gi ham etterlønn frem til 14. september? Da hadde man sluppet unna berettigede kritiske spørsmål om ansettelsen er i samsvar med Stortingets reglement. Det holder lenge at noen finner grunn til å spørre. Spesielt når stortingspresident Torbjørn Jagland er så klar som han er.

I stedet får vi nå en dum, retthaversk diskusjon som Ap burde spart seg. De har sikkert bruk for Kolberg som valgkamprådgiver, men da bør de også betale for ham.

Problemet med gode råd er at du aldri vet om det er godt eller dårlig, før du ikke trenger det lenger.(ukjent opphavsmann)

"En vandring langs Memory Lane"

Lørdag skrev jeg en kort bloggpost med referanse til noe jeg hadde lest i Dagbladets Magasinet. Det var et intervju med referentrevisor i Stortinget, Mona Engh. Mona har imponerende 50 års fartstid fra referentkorpset. Hun begynte der i 1959. Selv var jeg da bare nusselige 3 år.

Grunnen til at jeg skriver litt mer om Mona, er at jeg fikk en hyggelig mail fra henne i dag. Hun hadde registrert at jeg hadde lest artikkelen: "Ferdsskriveren", om henne.

Hun kunne fortelle at denne artikkelen var basert på noe hun selv hadde skrevet: "En vandring langs Memory Lane - et liv med stortingsord". Er du interessert i politikk og politisk historie; les den. Den er langt bedre enn Magasinets.

Det er en artikkel med referentrevisorens sikre språkføring. Krydret med anekdoter om personligheter hun har møtt i sitt virke. En historietime i Stortingets utvikling. Vel verdt å få med seg. Her må det da være stoff nok til en bok, Mona?

Hva sier han egentlig?

Dagbladets lørdagsbilag, Magasinet har i dag en artig artikkel (ikke på nett), "Ferdsskriveren" som beskriver hverdagen til Mona Engh. Hun er referentrevisor i Stortinget og ansvarlig for det som til slutt kommer i Stortingstidende. Hun har jobbet med dette i imponerende 50 år. Det som gledet meg aller mest i artikkelen er følgende hjertesukk fra Mona:

Problemet med Støre er at det høres så glitrende ut, men hva var det egentlig han sa? Spør Mona Engh etter at arbeidsøkta i salen er over. Hun sukker.

Takk og lov. Jeg altså ikke den eneste som har det slik. Vi er i det minste to.

(Foto: Bjørn Sigurdssøn)

Å stemme mot noe man er for

Sent torsdag kveld viste Arbeiderpartiet seg fra sin aller "beste" taktikk-side. Saken gjaldt forslag fra Frp, Høyre og KrF om fjerning av passasjertak og endret åpningstid på Moss Lufthavn Rygge. Siden Østfold AP har et vedtak om å støtte dette, så signaliserte AP at deres to representanter fra fylket: Svein Roald Hansen og Irene Johansen at de ville støtte forslaget:

Fra behandlingen i Stortinget kan vi lese:

Irene Johansen (A) [14:54:55]

Når det gjelder hvordan vi fra Østfold Arbeiderparti vil stemme, kan jeg berolige dem som er opptatt av det, med at vi vil stemme for, men saken vil få sin avklaring i Samferdselsdepartementet.

Arbeiderpartiet var nok sikre på at Venstre ville stemme mot, siden det var Venstres statsråd Torhild Skogsholm som gikk inn for passasjertaket på 774 000 passasjerer. AP hadde stilt sine Østfoldrepresentanter fritt og som vi ser i sitatet over, så ville de stemme for.

Men så gikk det opp for AP at Venstre ville stemme for. Da var det plutselig flertall for fjerning og de borgerlige ville få all kreditt for forslaget sitt. Da smalt partipisken høyt hos Arbeiderpartiet. Noe som kan leses under. 7 timer etter at de var for, var de nå i mot.

Presidenten: Irene Johansen har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Irene Johansen (A) [22:12:02]: I debatten tidligere i dag signaliserte jeg at Østfold Arbeiderpartis representanter ville støtte forslag nr. 21. I løpet av kvelden har dette utviklet seg til et politisk spill som vi ikke vil delta i. Saken er til behandling i Samferdselsdepartementet og avgjøres i Regjeringen. Statsråden har i debatten i dag sagt at hun er i konstruktiv dialog med flyplassen og ser viktigheten av å opprettholde den. Vi vil derfor ikke støtte det framlagte forslaget.

Presidenten: Det er registrert.

Hvilket resulterte i følgende votering:

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 21, frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen endre konsesjonsvilkårene for Moss Lufthavn Rygge slik at tak på antall passasjerer fjernes og åpningstid settes til kl. 06.00–24.00. Ved forsinket ankomst tillates landing etter kl. 24.00.»

Venstre har varsla støtte.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti blei med 52 mot 49 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.16.43)

Grunnen til at de borgerlige ikke kunne få denne seieren er nok rett og slett at Liv Signe Navarsete allerede har bestemt seg for å fjerne taket. Men siden det er de rødgrønne og ikke den borgerlige siden som skal fremstå som de som redder Rygge, var det viktig at det ikke ble flertall for forslaget.

Leser man AP-representantenes pressemelding, så kan man lese mye mellom linjene om at saken nok allerede er avgjort andre steder enn i Stortinget.

Alle vet jo at partipisken brukes, men sjelden har vi fått demonstrert spillet så godt som i denne saken. Så neste gang politikere klager på politikerforakt, så kan denne saken kanskje forklare hvorfor?

Folket i Østfold er ikke spesielt imponert over sine AP-reresentanter, så denne gangen kan det hende hukommelsen varer helt til september. Hvis ikke vil nok de borgerlige bistå med å minne om hva som skjedde.

Kommentarene i lokalavisene er ikke hyggelig lesning for Hansen og Johansen:

Jeg er ingen sviker
Det er en trist dag for Østfold
Presset til å si nei
Skuespillet avslørt

Oppdatert 21.12.08:

Navarsete åpen for utvidelse fjerning av passasjertaket på Rygge

For å si det sånn, jeg er ikke direkte overrasket!

Stortinget degraderte statsministeren

Hva som skjedde i forkant av Stortingets spørretime i dag er uvisst, men uten dramatikk kan det ikke ha vært. Vår statsminister er i følge Stortingets hjemmesider, degradert til menig statsråd.

Så kan man selvsagt spekulere i hvem som har overtatt som statsminister. Mine tips går i retning av en friskmeldt stabbureier fra Ås. Snakk om comeback!

En som bryr seg

Vi bør være takknemlig for at det finnes politimenn som Kåre Stølen. Vi kan godt være uenige om virkemidlene. Kanskje var ikke forslaget om å be de narkomane flytte til Stortinget, lurt. Men heldigvis er Kåre Stølen mer opptatt av de narkomanes sak, enn å være taktisk på egne vegne. Det er noe som er reservert våre politikere.

Stølen har i lengre tid vært oppgitt over hvordan vi behandler noen av våre mest utstøtte:

"Narkomane er syke mennesker som ikke bør være i fengsel, men få et tilbud om behandling», sier Kåre Stølen, som har 30 års bakgrunn fra arbeid med narkotikabekjempelse i Norge. Han opplever at politiet i dag er de viktigste sosialarbeiderne i de åpne narkotikamiljøene i Oslo, en rolle politiet verken kan eller skal fylle."

Stølen har ropt på hjelp fra politikere som har toet sine hender og vendt det døve øret til. Vi høster fruktene av en 40 års krig mot narkotika. Et monument over en blind tro på at null-toleranse og straff skal lege syke mennesker. Med få unntak har dette vært applaudert av et samlet Storting i hele perioden.

Derfor valgte Stølen et riktig symbol for sin kritikk. At så "noen snakket sammen" og ringte Oslos politimester for å få satt en stopper for Stølens engasjement, var forutsigbart. Det er ubehagelig nok å lese om resultatene av 40 år med feil medisin. Enda verre ville det være få det i trynet hver dag. Så Stølen måtte stoppes. End of story? Problemet løst? Neppe.

Kåre Stølen har min største respekt i denne saken, respekten for våre folkevalgte er betydelig mindre.

Lavinia - her er det kjedelig at sitte

Den berømte replikken fra Nils Kjærs "Lykkelige valg"må skrives om. Stortingsmann Celius sa opprømt til sin kone: "Men tenk dig selve Stortinget, tenk dig de lange, lyse måneder da vi sitter på Stortinget. Lavinia, Lavinia -- der er det godt at sitte."

Men i følge Geelmuyden og Kiese må vi skrive om denne historien. Fordi stortingsrepresentantene sitter og kjeder seg. Det de ikke har tenkt på er at de kjeder mange av oss også.

Men selv om undersøkelsen sier at de egentlig vil være lobbyister, så er de nok villig til å kjede seg i 12 år først.



Gjengitt med tillatelse fra Stortinget

VGs moral

VG har i dag reservert forsiden til en stortingspolitiker som angivelig skal ha kjøpt sex. Avisen anonymiserer personen, men gir mer enn nok informasjon til å sette i gang en formidalbel rykteflom. Spesielt i nettdebatter.

Det finnes flere synspunkt på sexkjøp. Det er helt sikkert mange som reagerer med fordømmelse og moralisme. Det er greitt nok. Men det politikeren skal ha gjort er inntil nyttår ikke ulovlig. Ikke la oss glemme det. Og representanten det er snakk om, nekter.

VG blir selvsagt ikke alene om en slik nyhet. Dagbladet kastet seg på og Dagsavisen går så langt at de identifiserer partiet. Dermed er det enklere sak å avsløre vedkommende.

Jeg mistenker VG med sin grisete forside å ha en skjult agenda i måten å håndtere saken.

De har nå fått i gang den "offentlige søppelkassen" og kan på et gitt tidspunkt finne på å offentliggjøre navnet. Og begrunnelsen kan godt tenkes å være at de vil komme rykteflommen på nettet til livs for å unngå at "uskyldige" blir hengt ut. Så kan man etterpå hive seg på hylekoret mot de forferdelige uredigerte nettdebattantene som mangler både folkeskikk og andre normer. Mens de som redigerer dritten sin, vasker sine hender i trykksverte.

Forskjellen på rettsvesenets og medias saksbehandlinger er at man i første instans er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er ikke så lett å fjerne uskyldsstemplet når man er smurt ut over førstesiden til landets største avis. Anonym eller ei.

Oppdatert, lørdag 8. november kl. 1330:

Etter å hørt debatten mellom redaktør Bernt Olufsen og Inge Lønning på Ukeslutt, er det ikke vanskelig å forstå at analysen jeg har gjort over, stemmer ganske bra.

Olufsen anklager debattforum som Hegnar Online for å navngi mannen. Etter at VG har servert det på ett fat. I dag bringer de tilleggsopplysningen om at vedkommende er i justiskomitèen. Sammenholdt med andre opplysninger har da VG i realiteten sagt hvem det er. Det var patetisk å høre Olufsens forsvar mot at de selv omtalte saken.

Min spådom er at i løpet av weekenden har vi navnet på nettavisene. Og redaksjonene kommer til å skylde på nettdebattantene. Men vi er ikke lettlurte, Olufsen.

Hvem jukset på Stortinget?

Stortingsrepresentanter ber hvert 4. år om din og min tillit. Vi forventer at det er hederlige, ærlige mennesker vi velger inn. Det er det god grunn til å tvile på.

Jukset med pensjonsutbetalinger som avsløres i dag, er meget alvorlig. De ypperste tillitsvalgte for det norske folk, skal være til å stole på. Hvilke signaler gir det folket om våre stortingsrepresentanter begynner å jukse. Hvorfor ikke vi, når folkets kårne kan gjøre det?

Stortingsrepresentanter har, og skal ha en anstendig lønn og en pensjon som reflekterer det spesielle i å forlate den stilling man har for å "tjene" folket. Derfor er det ikke urimelig om disse ordningene er gode og tildels bedre enn for andre stillinger. Stortingspensjonen er en meget god ordning.

Men når grådigheten overtar, og gode ordninger ikke er gode nok, må det ryddes opp. Presidentskapet må gjennomgå alle pensjonsutbetalinger innenfor foreldelsesfrister. Og kreve tilbakebetaling.

Det bør innføres strengere regler. Tillit til den enkelte er ikke godt nok.

Og skattebetalere har krav på å vite hvem som jukset. Det kan være at selv om disse er stortingspensjonister nå, så innehar de andre viktige verv på vegne av felleskapet. Det bør de ikke fortsette med.

Oppdatert: I følge Dagsavisen er de 6 "pensjonistene":

Kjell Magne Bondevik, Krf
Torbjørn Berntsen, Ap
Erik Dalheim, Ap
Magnus Stangeland, Sp
Anders Talleraas, H
Hallgrim Berg,H

Oppdatert 2:

Ny mann på lista:
Tore Austad, H

Forøvrig går prisen for beste unnskyldning (foreløbig) til Torbjørn Berntsen:

"Jeg har jo ikke stjælt penga. - Dette er en forferdelig historie. De som har ansvaret for å sende ut penger, blant annet pensjoner har et ansvar for å sende ut riktig beløp, sa Berntsen."

Problemet er at Berntsen har ansvaret for å si fra om sine øvrige inntekter.

Dersom en trygdemottaker som hadde fått mer enn 60 000 for mye utbetalt uten å si fra, hadde kommet med denne forklaringen i norsk rett, så hadde vedkommende fått ubetinget fengsel. Det har Torbjørn Berntsen vært med på å bestemme.

Tro hva John "shitbag" Gummer hadde sagt om en slik oppførsel?

Oppdatert 3: Dagbladet har tilgang til revisjonsrapporten fra Riksrevisjonen som du kan laste ned her

Bermen i vandrehallen

Torbjørn Jagland kom med et betimelig utspill om Stortinget som arena for de viktigste politiske debattene. Det inspirerte tydeligvis visepresident Carl Ivar Hagen til å reise seg fra sitt spanske otium og sette skapet på plass i vandrehallen.

Carl Ivar er lei av pressebermen som flokker seg rundt statsråder, statsminister og andre politikere i vandrehallen. Jeg må lese det en gang til. Så enda en gang. Normalt er jeg ikke treg i oppfattelsen, men dette var overraskende. Eller kanskje ikke?

Det finnes knapt en politiker i landet som har brukt pressen til å fremme sitt budskap som Carl Ivar. Han har vært usedvanlig dyktig og lært seg hva journalister og redaktører er på jakt etter og gitt dem det. Gang på gang. Hvem har glemt hans høydepunkt 11. juni 1987, da han innledet Dagsrevyen og knuste Rolf Presthus drøm om å bli statminister. Direkte fra Stortinget.

Og han har ikke sjenert seg for å bruke vandrehallen til å presentere sitt budskap for bermen senere heller. Da var pressen god å ha. Når den samme pressen begynte å stille kritiske spørsmål om Hagen og Frp, ble de berme. Spesielt de fra VG.

Nå skvalper han over av verdighet på vegne av Stortinget. Pressen skal referere stortingets debatter og har ikke noe med å stille spørsmål til makta den dagen. Regjeringsmedlemmer skal snikes ut bakveien og ikke uttale seg til pressen. Det høres nesten ut som et angrep på pressefriheten i mine ører. Bare det å tro at statsråder ikke skulle stille opp for pressen, er å tro på julenissen.

En annen ting er at debatter i Stortinger er så kjedelige og forutsigbare at det er mer interessant å se maling tørke. Jeg har lest noen referater i jakt på kildestoff og èn ting som slår meg ofte: Hvordan holder stenografene ut? Dersom journalister skulle referere mer av dette ville to ting inntreffe. Opplagene i avisene ville falle dramatisk og ingen stortingsrepresentanter ville blitt gjenvalgt.

Jeg hørte Hagen i Søndagsavisen i dag, der han ønsket seg litt mer britiske tilstander. Ja, det gjør jeg også. Men jeg tror ikke det er de britiske journalistene han ønsker seg. Om Hagen hadde blitt utsatt for dem, så hadde ikke berme vært grovt nok uttrykk. Dessuten ville det ikke holdt med ett kapittel i boka til Eli.

Men debatter som i House of Commons kunne jeg tenkt meg. Der man dyrker debatten og ordet på en helt annen måte enn hos oss. Der man ikke har en bok full av ord som ikke er lov til å ytre fra talerstolen. Det har man på Stortinget. Der møtelederen, Speaker, begrenser seg til "Order, Order" når det debatten blir litt het. Forøvrig uten virkning. Så har da en engelsk politiker som ikke har ordet i sin makt, ingen mulighet til å bli valgt.

Jeg synes det er synd at Carl Ivar ikke ble sittende stille i solstolen. Han avsporer debatten som Jagland satte i gang. Og som er viktig. Carl Ivars private vendetta mot journalistbermen får han ta i en annen setting.

Stortinget og passord

At folkets utvalgte eller innvalgte på stortinget har problemer med hukommelsen er vel ikke noe nytt. Valgløfter er det første som sklir ut av "Memory Lane". De har også problemer med å huske passordet til PC-en. Det er derfor helt naturlig at de skriver dem på post-it og klistrer på skjermen. En skjerm som fra før er full av korrekturlakk.

Problemet er nå løst (kanskje) ved å gå over til fingeravtrykksleser. Da gjelder det bare å få ut fingeren.