Vox leser fredagslyrikk - Rudolf Nilsen

Når man studerer partilederes språk (slik VG har gjort) får man noen overraskende funn og noen ikke fullt så overraskende. At Lars Sponheim sier "jeg" flest ganger er kanskje ikke så rart. Men at Kristin Halvorsen ikke nevner sosialisme i det hele tatt virker litt rart. Eller ved nærmere ettertanke så er jeg ikke så veldig overrasket.

En som garantert nevnte sosialisme flere ganger enn Kristin H., er arbeiderdikteren Rudolf Nilsen, så som en liten hilsen til landsmøtet i SV (om de skulle glemme sine røtter) poster jeg derfor diktet "Midt i byen". Garantert en beretning fra "østsia av ælva"

MIDT I BYEN

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt: bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?