Fattigdomsbekjempelse - evne eller vilje?

 I dag ga Audun Lysbakken opp å avskaffe fattigdommen i følge VG. Også på dette området har realitetene innhentet SV. Selv om man har programfestet at:

SVs mål er å avskaffe fattigdommen i verdens rikeste land

Jeg skal ikke bringe inn pennestrøket i denne sammenhengen, fordi det visstnok ikke kan dokumenteres at Kristin Halvorsen noen gang har sagt dette. I alle fall har SVs sekreteriatsleder på Stortinget, Thor Egil Braadland gjort grundig research på temaet. Han finner ikke noe om pennestrøket, men skriver bl.a.:

Det vi fant var en uttalelse fra Kristin om at "å bekjempe fattigdom er et spørsmål om politisk vilje".

Dette er heller ikke noe svakt uttrykk. Det understreker poenget om at å bekjempe fattigdom ikke er umulig, snarere tvert i mot: Der det finnes vilje, finnes det evner.

 Jeg er enig. Det er ikke noe svakt uttrykk. Skal vi da tolke dagens innrømmelse fra Lysbakken som at det ikke finnes politisk vilje?

Men det som er en smule pinlig er hva Kristin Halvorsen synes om andre som heller ikke lever opp til SVs målsetninger. Fra spørretimen 25. mai 2005:

Så vil jeg gjerne gjenta det spørsmålet jeg stilte innledningsvis. Dette er nemlig en statsminister som har sagt at han har høye mål når det gjelder å bekjempe fattigdom, og uansett om definisjonene kan være litt krevende å sette, viser alt materiale vi har til nå, at forskjellen øker og fattigdommen øker. Vil det være statsministerens største nederlag?

Vil dagens innrømmelse være SVs største nederlag. For ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har tvert imot fattigdommen blant barn økt fra 3 prosent i treårsperioden 1999-2001 til 8 prosent i 2006-2008. Ifølge SSB er 70.000 barn fattige i Norge, (Kilde: VG)

Selv har jeg aldri forstått hvordan man kan avskaffe noe som er en relativ størrelse. EUs fattigdomsdefinisjon anser de som faller under 60 prosent av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge, som fattige. med en slik definisjon vil man aldri kunne avskaffe fattigdom, bare minske gapet. Men det blir ikke så veldig gode politiske poeng av det.

Fattigdomsbekjempelse er altså avhengig av politisk vilje om vi skal tro SV. Er det viljen eller evnen som mangler nå?

Oppdatert, torsdag 11. nov kl. 2220:  I dag dumpet det en pressemelding ned i mailboksen til bloggens eneveldige redaktør. I pressemeldingen dementerer SVoppslaget fra NTB om at de de oppgir fattigdomsmålet. Time will show

Sølv er nederlag

Uttrykket "Sølv er nederlag" forbindes med min navnebror, skøyteløperen Knut "Kuppern" Johannesen. Klar tale. Kun seier er og var godt nok.

I gårsdagens valg var det kun én seierherre. Jens Stoltenberg. . De andre seirene som ble feiret, er best egnet til innvortes bruk. Men det er viktig nok i alle fall i politisk sammenheng. Men det gir liten uttelling i maktens korridorer. The winner takes it all. Ap gjorde en god valgkamp og Jens som statsminister er et lett budskap å selge.

Kveldens taper ble uten tvil Lars Sponheim. Jeg synes det var en trist sorti. Selv om jeg mislikte garantiene hans, så tror jeg ikke det var den eneste og viktigste grunnen til at Venstre kom under sperregrensa. Det ser ut til at de fleste ikke har fått med seg eller husker den spesielle situasjonen i 2005. Da selv høyre-folk gikk ut og ba velgere stemme taktisk på Venstre. At de da fikk 5,9% var historisk høyt. Og vi må tilbake til 1969 for å finne et bedre resultat.

Ett eks. på hvordan dette slo ut, finner vi i Asker og Bærum. I Asker tapte partiet 1161 stemmer (-4,2%), mens det i Bærum var 3018 færre V-velgere i år (-4,9%).

3912 av disse velgerne hadde snudd opp ned på situasjonen for Venstre i år. Men de fleste kom hjem igjen til Høyre. Inkludert meg. Andre steder i landet forsvant noen av de til Arbeiderpartiet. Det viser litt av et sentrumspartis dilemma. I miljøsaken fikk ikke Venstre uttelling. Velgerne var ikke så opptatt av miljø som man kan få inntrykk av. Noe som også straffet SV.

Så det resultatet som Venstre fikk i år, er nok nærmere et naturlig nivå. 2005 var unntaket.

Jeg vil savne Sponheim. En politiker som ikke alltid fulgte rådgiveres spinskjema, men var seg selv. På godt og ondt. Og med en god replikk. Det er ikke mange av dem på Stortinget. Og hva jeg synes om Carl Ivars gammelmannsbitterhet i går, gidder jeg ikke skrive noe om.

SV fikk heller ingen god valgvake. 6,2% er tilbake til 1997-nivå og en halvering siden 2001. Og man hadde knapt fått noen timers søvn, før partiets "småstein i skoen", Rolf Reikvam, var på banen med sine "ultimatum" og mer eller mindre gode grunner for ikke å sitte i regjering. SV er helt avhengig av at Jens innser nødvendigheten av å ha med SV i sitt regjeringsprosjekt. Det kan innebære at LoVe forsvinner over i neste stortingsperiode. SV kan risikere å måtte avgi ett departement. Heidi Grande Røys kan fort bli barnehageleder igjen.

SP gjorde heller ikke noe godt valg, men tilbakegangen var ikke stor. Sp er regjeringens beste hestehandlere og de skal ha uttelling for det. Så blir det spennende å se om Ola Borten Moes flørting mot sentrum har rot i partiet. Valgresultatene viser at Liv Signe har større oppslutning om sin linje enn Borten Moe. I tillegg er det en meget tøff dame som ikke er redd for å ta en fight.

FrP gjorde sitt beste valg ever med 22,9%. Men ikke uten malurt i begeret. Meningsmålingene har nok skapt forventninger om mer. Men Siv har bestått prøven som leder. Problemet til Frp ble veldig tydelig i valgkampen. Så snart Siv forsøkte å vise ansvarlige statsministertakter, falt oppslutningen på målingene. Da måtte Per Sandberg eller Per Willy Amundsen slå til med noen utspill i kategorien: fri fart, fri børst og null asylsøkere. Og slik gikk no dagan.

Men Siv vet hvordan de borgerlige skal vinne neste valg og har oppskriften klar: "For å vinne neste valg må de andre slutte å vingle" Ingen grunn til selvransakelse der i gården.

Høyre var tilsynelatende også en vinner. Men bare tilsynelatende. 17,2% var bedre enn katastrofen i 2001 og sørget for 7 nye representanter. Men i motsetning til Frp har Høyre hatt dårlige meningsmålinger. Helt nede på 10-tallet. Da feirer man 17,2% som en triumf. Men det er selvsagt ikke godt nok for et parti som har ambisjoner om å danne regjering.

Høyre har i likhet med Frp også drevet med vingling. I dilemmaet mellom tekkes velgere som ser på Frp som pest og kolera og de som ikke ser mulighet for regjeringsdeltagelse uten Frp, har Erna ridd to hester. I den sammenheng var kanskje ikke dette stuntet det smarteste.

Høyresidens to partier ble styrket, men deres seire er null verdt. De er dømt til 4 års skyggeboksing i Stortinget. Hvordan Frp og Høyre skal klare å meisle ut en samarbeidsplattform for 2013 som skal inkludere Venstre og Krf er ikke lett å se, dessverre. Selv om de to største stort sett henter velgere fra hverandre så er et sterkt Høyre det viktigste premisset. Det kan bidra til at Krf og Venstre kan vurdere en ny runde.

Men sentrum i norsk politikk har flyttet seg og viser ingen stor entusiasme for en allianse. Vi har fått en polarisering med et sterkt Ap og en sterkere høyreside. Det interessante kan skje i regjering, dersom en eller flere av partene vurderer å bryte ut. Det er lite trolig. Jens forstår hva som står på spill og gir tøyler nok. Er min spådom. Men vi kan ikke ha en valgkamp til der ikke de borgerliges alternativer er avklart på forhånd. En repetisjon av denne valgkampen er en avsporing.

Men i skuffelsen over de borgerliges tap er det et lite lyspunkt at det er Ap som er styrket på bekostning av SV. Det er det minste av to onder. Spesielt for de av oss som er opptatt av næringspolitikk. For det norske næringsliv er ikke skremt av Jens. Syretesten på det, fikk vi fra børsen i dag. Oppgang på 2,62 poeng til årsbeste 317,91 viser at ingen ble skremt av valgresultatet.

Vi som hadde ønsket en endring hadde en dårlig dag. Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet.

I tillegg til de taperne som er nevnt her, vil jeg også ta med noen meningsmålingsinstitutter og "ekspert"kommentatorer. Synovate bommet voldsomt på SV i valgdagsmålingen for NRK. Ekspertkommentatorene bommet på mye, men spesielt på Venstre.

Bloggere setter dagsorden

Til de særdeles tungnemme der ute som ennå ikke har innsett at det er bloggere, twittrere eller andre sosiale-medie-aktører som nå setter dagsorden, så følger dere uhyre dårlig med.

I går ettermiddag/kveld utspant det seg en særdeles underholdende ordkamp mellom blogger/twittrer Bjørn Jarle Røberg-Larsen (som jeg dessverre på en dårlig dag har kalt Aps Komiske Ali) og lovens lange arm, Morten Drægni. Også han en blogger og nå twittrer.

Det hele startet med at Røberg-Larsen gjorde sitt beste til å drite ut mer enn 12000 fagorganiserte politifolk på bloggen sin. En relativt selsom opplevelse på en blogg med det tradisjonstunge navn"Sosialdemokraten". Aner jeg en smule tenners gnissel hos hans partifelle Fredrik Mellem som har bloggen "Sosialdemokratiet"? Stilen er litt forskjellig, om man kan si det slik.

Tastaturene gikk varme i takt med nivået på ordvekslingen. Jeg tror Drægni tok noen sekunders stående telling da Røberg Larsen kalte ham "Uredelige SV-faen". Visstnok det styggeste Røberg Larsen kan tenke seg å kalle en SVer. Og Røberg-Larsen utdypet også sitt generelle syn på SV og deres posisjon i regjeringen. Vi kan vel si det slik: Røberg-Larsen ble ikke spurt da SV ble invitert til Soria Moria-drøftelser.

Selv hadde jeg planlagt andre aktiviteter i går kveld, men satt fjetret eller heller twittret til PCen i påvente av kampens gang. Dessverre avbrutt av at Røberg-Larsen måtte ut og ta en øl eller to. Med noen x-SVere. Men kjenner jeg ham rett, er han sterkere tilbake i dag. Har du ikke fått deg en twitterkonto ennå, så ikke nøl. Stor underholdning garanteres. Gratis billetter.

Og som vanlig kom de tradisjonelle medier etter. Det begynner å bli en vane.


Oppdatert kl. 1045:

Jeg innser nå at dette var et særdeles mislykket forsøk på å ironisere over bloggeres evne til å sette dagsorden. Denne twittermeldingen fra nyhetsredaktør Ole K. Bjellanes i NTB (@bjellanes) fikk meg til å innse det:

"RT @jonwesselaas: RT @voxpopulinor: Et fryktelig dårlig eksempel. Det var ikke dagsordensettende i det hele tatt. Hvem snakker om dette?

Beklager folkens, ironi er vanskelig. 'Både å formidle og forstå. Jeg er enig med Bjellanes. Et fryktelig dårlig eksempel. 10 piskeslag er innvilget.

Hvorfor du ikke kan ringe, Bjarne Håkon

Etter at Bjarne Håkon har ligget flat i noen timer, er han på beina igjen. Og mye tyder på at han ikke har forstått noe som helst. I alle fall om man skal tro det han sier til Dagbladet:

- Jeg tar et viktig forbehold om at jeg må få lov til å slåss for alle de som er i min familie og at jeg har en rett til å være pårørende. Da hadde jeg understreket veldig sterkt at jeg bare ringte som pårørende, sier Hanssen til Dagbladet.

Dette høres i utgangspunktet både menneskelig og forståelig ut. Poenget som Hanssen ikke ser ut til å forstå, er at når han ringer, får han adgang til toppledelsen for helseforetaket. Og de vil ikke være i stand til å skille mellom helseministeren og den pårørende. Han er sjefen deres, åkke som.

Dersom jeg eller noen andre hadde ringt på vegne av våre pårørerende, hadde vi i beste fall fått snakke med en avdelingssykepleier. Det er forskjellen og det er grunnen til at BHH ikke kan ringe når det gjelder venner og familie. Uansett hvor urettferdig Bjarne Håkon Hanssen måtte føle det. Dersom han ikke skjønner dèt, har han et problem.

Det forundrer forøvrig at Hanssen føler så sterk bekymring for helsevesenet og Ullevål i særdeleshet at han må ringe for å bli overbevist om at at Inge Ryan får god behandling. Men NRK Dagsnytt melder i dag at det ikke var behandlingen, men rommet, Inge Ryan ikke var fornøyd med. Da blir det litt mer forståelig.

Det som også er interessant er at når SVeren Inge Ryan ikke er fornøyd med oppholdet sitt på Ullevål, så han ringer da sin venn Bjarne Håkon Hanssen for å få gjort noe med dette. Man er sin egen lykkes smed, også i SV.

Snakk om gi lissepasninger til Frp. At man aldri lærer. (Og det gjelder også Høyre i denne saken)

Fornøyd med lite

SV er jo ikke vant til å se store tall på meningsmålingene. Så da er det jo ikke så rart at de går i spinn når de ser en måling med store tall. Selv om tallene kanskje ikke er så positive når man ser nærmere etter.

VG har i dag en meningsmåling (dessverre kun på døde trær) som viser at 34% av rektorene mener Bård Vegar Solhjell er best egnet til å bli kunnskapsminister etter høstens valg. Dette "strålende" resultatet får både @bardvegar og @audunlysbakken til å kvitre i vilden sky.

Jeg tror ikke jeg ville følt meg så kjepphøy om 66% av rektorene ikke syntes jeg var best egnet til å være kunnskapsminister. Selv Odd Einar Dørum som er på vei ut av politikken får jo 15%.

Undres på om expresident Bush var fornøyd med jobapproval-rate på 34%?

Dessverre offentliggjør ikke VG bakgrunnsinformasjon om hvilke spørsmål som er stilt etc., men utvalget viser at det er er en feilmargin på mellom 3,5 og 4 prosentpoeng.

I tillegg vet vi at SV er overrepresentert i utdanningssektoren, så i den sammenheng, synes jeg SV får særdeles dårlig betalt.

Pølsebua

Olav Gunnar Ballo tar et oppgjør med eget parti for verdivalg. Og kritiserer samtidig regjeringen for at de har gjort stortinget om til en "politisk pølsebu". Pølsene er ferdig produsert fra regjeringens side og det blir lite diskusjon om innhold og smak.

Ballo har et poeng, men det er jo samtidig vanskelig å kritisere en flertallsregjering for ikke å utnytte det flertallet til å gjennomføre sin egen politikk. Slik jeg ser det, er nok heller problemet at SV for mange ganger er blitt overkjørt, slik at de gjerne skulle ha endret sakene i Stortinget. Det er forsåvidt SVs problem og ikke regjeringens. Men det har blitt litt for mange kamelpølser å svelge for SV?

Det begynner forøvrig å bli en gjenganger med litt bitre SVeres avskjedshilsner.

Samtidig kan man jo minnes kritikken fra tidligere om at Stortinget drev "stortingsregjereri". Så det er ikke lett å finne den gode balansen.

Thor Bjarne Bore på bloggen Bore-aktuelt har også en god kommentar.

Men siden Ballo har satt an tonen med si pølsebu, skal jeg også by mine lesere på en skikkelig klassiker. De av oss som har levd en stund, husker kanskje den eminente komiker, Rolf Just Nilsen som Einar Gerhardsen og Nils Langhelle (Ap), John Lyng (H), Jon Leirfall og Per Borten (Sp) og Bent Røiseland (V).

Hør Folkepølsa.

Det er ingen skam å snu

Vi merker at valgkampen er i gang. En streik, selv om det er i private barnehager, er ingen god valgkampsak for regjeringen. Debatten gikk høyt og lavt. Ikke minst i bloggosfæren.

I dag meldte regjeringen om helomvendingen. Men det er en litt merkelig pressemelding som ligger ute hos regjeringen.no

-Full likeverdig behandling for private barnehager er noe jeg hele tiden har ønsket å få i stand. Jeg er derfor glad for at det foreligger en løsning for de økonomiske konsekvensene slik at vi kan få dette til. Halvparten av barnehagebarna går i ikke-kommunale barnehager og det er viktig å sikre de økonomiske rammene for at de skal ha et like godt tilbud som andre.

Private barnehager vil få like god finansiering som offentlige barnehager. Det slås nå fast i lovs form. Les mer her.

Når du trykker på linken, så havner du hos Arbeiderpartiets hjemmesider. Der man kan få mer informasjon. Er dette helt ryddig?

Man skulle nesten tro at Gunn Karin Gjul har tatt over jobben til Bård Vegar. Det er grenser for selvutslettende beskjedenhet. Eller vil han ikke kobles mot private løsninger?

Oppdatert 27.05 kl. 1940: Nå har departemenetet endret siden slik at de har lagt linker til alle regjeringspartiene. Men nå havner du hos SV uansett hvilken link du bruker. Bård Vegar strikes back.

SV forsøker å knekke Frp-koder?

Fremskrittspartiet er samlet til landsmøte. Og det er tydelig at man i SV tar Frp på største alvor. Selv om man forsøker med latterliggjøring og skremsler, virker det mer som alvoret ligger under. I to bloggposter (den ene også som kommentar i Dagsavisen) gyver nestleder Audun Lysbakken løs på partiet.

Den første er så kort at jeg gjengir den i sin helhet:

Hvem er egentlig bærere av “norske” verdier, og hvem har et middelaldersk syn på likestilling og liberale rettigheter? Fremskrittspartiet snakker ofte om at muslimer ikke har et moderne verdisyn, og derfor ikke passer inn i Norge. Det samme har Dansk Folkeparti sagt i Danmark. Derfor er det ganske morsomt å se på en undersøkelse som nettopp ble gjort for Danmarks Radio.

Undersøkelsen viser at Dansk Folkeparti sine velgere i en rekke spørsmål er mer patriarkalske og autoritære enn landets muslimer. De minst “danske” verdiene, etter partiets egen definisjon, har de selv. For eksempel synes 40 prosent av DFs velgere at det er akseptabelt å gi sine barn en lusing. Bare 13 prosent av den danske befolkningen som helhet synes det samme. Og blant muslimene? Syv prosent…

Hvem tror du Fremskrittspartiet ligner mest på? Dansk Folkeparti eller danske muslimer?

Det eneste som er "morsomt" er at Audun Lysbakken enten ikke har lest undersøkelsen, eller satser på at hans lesere ikke har gjort det.

Det er mulig at DFs velgere og for den saks skyld Frps velger har et syn på enkelte samfunnsområder som i tråd med muslimers.

Nå er jo ikke det ukjent for SV at deres velgere har et annet syn enn partiet. 80% av Lysbakkens velgere er for NATO. SV er mot. Nesten 50% av SVs velgere er for norske soldater i Afghanistan. SV og Lysbakken er mot.

Men det er noen områder i undersøkelsen som blant annet handler om "liberale verdier" som jeg er helt sikkert på at de ikke deler. Og som kanskje er grunnen til at Frp har en så stor oppslutning som de har. Disse synspunktene har Lysbakken selvsagt utelatt i sitt forsøk på å stille Frp og deres velgere i et dårlig lys. Men i undersøkelsen: Din muslimske nabo finner man også følgende:

20% av danske muslimer mener at Danmark har fortjent det dersom de blir utsatt for terror
6% mener at terror er et akseptabelt middel til å spre et budskap eller protestere
55% mener at homoseksualitet er uakseptabelt.
36% mener at USA selv gjennomførte terrorangrepene 9/11
18% mener at Sharia bør integreres i dansk lov
20% mener at det er akseptabelt å motta sosiale ytelser man ikke har krav på.
64% mener at ytringsfriheten bør innskrenkes i visse tilfeller
80% mener at det burde være forbudt å offentliggjøre Muhammed-tegningene
54% mener at det bør være forbudt å kritisere religion

Det var dette med de "liberale verdier" da.

Det er dette "folk flest" er engstelig for, men som Lysbakken gjør et dårlig forsøk på å harsellere med. Det er derfor mange av disse stemmer Frp. Fordi de mener at SV ikke tar deres frykt på alvor. Fortsatt har man ikke knekt koden.

I sin kommentar "Operasjon Tåke" i Dagsavisen, tar en furten Lysbakken et oppgjør med Frp fordi de har stjålet SVs klær mens de bader i regjeringsbassenget. Et av de få der man kan ta seg vann over hodet.

Han har et aldri så lite poeng med at Frp ikke alltid er så nøye med å sjekke partiprogrammet når de uttaler seg. Det skal han ha. Men jeg er litt usikker på om det er en egen øvelse bare for Frp.

Men han er sur fordi Frp går inn for en likelønnspott. Siden de har vært i mot siden 1995, så skal de værsågod være mot nå også. Det er SVs sak. Men som de ikke får gjennomslag for i regjering.

Nå har Frp-ledelsen skjønt at de er kraftig på kollisjonskurs med folk flest i spørsmålet om sykelønn. Ekte liberalister vil naturligvis kutte i sykelønnen.

Nå har vel Lysbakkens sengekamerat i regjeringen, Ap vært inne på samme tanke ved et par anledninger. Uten at noen vil kalle dem liberalister av den grunn.

Operasjon Tåke avslører et parti som er villig til å si hva som helst for å få stemmer. Men all verdens politiske røykmaskiner kan ikke skjule at programmet som vedtas i helgen er programmet til et ytterliggående høyreparti. Det er et slikt parti som vil stige fram fra tåken hvis høyresiden vinner valget.

Det er noe kjent med partier som er villig til å si hva som helst for å få stemmer. Men som når de kommer i posisjon løper fra løftene. Eller svelger kameler til tungen blir stor og ullen. Som skal avskaffe fattigdom med et pennestrøk. Som er mot kapitalismen og markedskreftene, men som løper til børsen med sparepengene våre. Helst så mye som mulig. Eller minne om regjeringens klimapolitikk, eller Erik Solheims forsøk på å "styre" Statoil?

Men siden partiet ikke følger partiprogrammet sitt, så er de kanskje ikke så farlige allikevel?

Jeg tror mange velgere har gjennomskuet SVs retorikk. Og funnet at på dette området har ikke FrP noe å lære av SV. Lysbakken gjør jobben enklere for Siv Jensen. I sitt forsøk på å knekke FrP-kodene viser han sin avsky for mange velgere som man skulle tro ville høre hjemme i SV. Men det er kanskje gode grunner til at SV ikke har større oppslutning?

Jeg synes Hege Ulstein har forstått dette langt bedre.

SV, sånn akkurat passe uklar

SV-ledelsens forsøk på å forklare hva partiets nei til friskoler innebærer har gjort meg mer forvirret enn opplyst. Det er selvsagt en mulighet for at det er min feil og ikke SVs. Men først vedtar man altså et nei til friskolene:

SV har en klar målsetning om å avvikle religiøse privatskoler. Derfor vil vi stramme inn muligheten til å opprette religiøse privatskoler, selvfølgelig innafor de rammene som menneskerettighetene setter, sier Solhjell.

Så blir den samme Solhjell omtrent like uklar som en elev som ikke har gjort hjemmeleksa si:

- Regjeringens nåværende politikk ligger fast og alternativer skal være tillatt. Men det skal skje innenfor rammene av det offentlige, understreker kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Han mener at vedtaket derfor ikke vil bety store endringer sammenlignet med regjeringens politikk.

Solhjell sier at vedtaket ikke betyr at SV sier nei til Steinerskoler og andre pedagogiske alternativ, men han understreket gang på gang da han ble spurt hva vedtaket egentlig betyr, at det skal skje innenfor offentlige rammer.

Men har Solhjell glemt at dagens friskoler operer "innenfor rammene av det offentlige"? Det er ikke mer enn 2 år siden SV var med på kompromisset om den nye friskoleloven. Fremmet av SVs kunnskapsminister.

Blir det kanskje lettere å avvise krav om muslimske skoler med dette vedtaket? Uten at man blir beskyldt for intoleranse? Men hva med menneskerettighetene?

Artikkel 26, punkt 3: "Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få."

Men SV har ikke alltid vært like kritiske til privatskoler. Heller ikke de som har bedratt det offentlige.

Vox leser fredagslyrikk - Rudolf Nilsen

Når man studerer partilederes språk (slik VG har gjort) får man noen overraskende funn og noen ikke fullt så overraskende. At Lars Sponheim sier "jeg" flest ganger er kanskje ikke så rart. Men at Kristin Halvorsen ikke nevner sosialisme i det hele tatt virker litt rart. Eller ved nærmere ettertanke så er jeg ikke så veldig overrasket.

En som garantert nevnte sosialisme flere ganger enn Kristin H., er arbeiderdikteren Rudolf Nilsen, så som en liten hilsen til landsmøtet i SV (om de skulle glemme sine røtter) poster jeg derfor diktet "Midt i byen". Garantert en beretning fra "østsia av ælva"

MIDT I BYEN

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt: bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Styres pensjonsfondet av et ideologisk konkursbo?

SVs nestleder Audun Lysbakken har i mange sammenhenger uttrykt sitt syn på kapitalismen og ikke minst en av kapitalismens avleggere: Børsen. I et intervju med VG da han ble valgt til nestleder i 2005, går Lysbakken inn for å legge ned børsen.

- Jeg er revolusjonær i den forstand at jeg mener vi trenger et mer demokratisk samfunn enn kapitalismen. Mitt personlige grunnsyn er at jeg er sosialist og marxist. Jeg mener at kapitalismen som system står ansvarlig for fryktelige overgrep på menneskene i verden gjennom den ulikheten og fattigdommen den skaper, og den driver oss mot økologisk katastrofe, sier Lysbakken til VG.

Lysbakken tror hans bønner om kapitalismens død er hørt, og i talen til landsstyret på fredag sa han bl. a.:

Forøvrig hevdet Lysbakken at finanskrisen ikke bare har medfør bank-konkurser, men også viser at markedsliberalismen har gått ideologisk konkurs. (min uth.) Han mener krisen innebærer noen muligheter, f.eks. når det gjelder å få gehør for tanker om økt offentlig regulering og økt offentlig eierskap i finanssektoren. –.Den muligheten skal vi bruke i årene fremover.

Det er da jeg lurer på om Lysbakken kan ha valgt riktig parti.

For det er vel SV som har ansvaret for finansdepartementet? Og det var vel SVs leder som tilfeldigvis også er finansminister som i 2007 gikk inn for å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland til 60%?

Og i den sammenheng uttalte Kristin Halvorsen bl.a.:

- Vi kan forvente en kompensasjon for den forventede økningen i risiko i form av en betydelig høyere forventet avkastning på lang sikt. En økt aksjeandel vil også gjøre at fordelingen mellom aksjer og obligasjoner i vårt fond blir mer i tråd med hva som er vanlig i andre store fond internasjonalt, sier Halvorsen.

Eller som Lysbakken ville sagt det: "Mer fryktelige overgrep på menneskene i verden."

Den samme finansminister og SV-leder som altså overlater våre fremtidige pensjonspenger til et "ideologisk konkursbo." Og paradoksene blir ikke mindre når en av kapitalistene som Lysbakken vil frata makten: Øystein Stray Spetalen, til de grader advarer mot statens forvaltning av pensjonsmidlene. I tillegg kaller han økningen av aksjeandelen en ren spekulasjon.

Hvordan Lysbakken kan være medlem av et parti som til de grader løper markedsliberalistenes ærend er en gåte. Som i følge ham selv benytter

"et system som står ansvarlig for fryktelige overgrep på menneskene i verden gjennom den ulikheten og fattigdommen den skaper, og den driver oss mot økologisk katastrofe".

Er hans landsmøtetale bare retoriske nødvendighetsøvelser for å tekkes "museumsvokterne" eller er det et nødvendig kompromiss for å få drikke av maktens brønn? Jeg undres.

Joker SV

Audun Lysbakken har en interessant post på bloggen sin i dag. Joker Nor. Det er resirkulert stoff fra baksidenspalten hans i Morgenbladet og handler om prisregulering av bolig. Den bør leses. Ikke minst for la seg skremme av tankegangen.

Jeg har tidligere skrevet om Lysbakkens "historieforfalskninger". Og gjør et nytt forsøk. Man er nødt til å ta en nestleder i SV seriøst. Noen av idèene hans kan jo få gehør hos de rødgrønne.

Lysbakken går en omvei med noen spark til de som ikke forutså krisen like godt som ham og SV. Han starter med Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret:

At den samme Øye, som tituleres eiendomsekspert på sin kommentarplass på den rosa nettavisen E24, i september i fjor slo fast at ”det er ingen boble i boligmarkedet” kan vi la ligge i denne omgang.

Det er kanskje like greitt at det blir liggende. Men det synd å la Lysbakken "dø i synden". For vår finansminister hadde like store problemer å se boligbobla. Ikke i september i fjor, men i oktober i år. For i Stortinget 24. oktober i år hadde hun følgende beroligende ord til nervøse nordmenn:

Så til boligmarkedet. Nei, jeg vil ikke spå en boligboble eller et kraftig fall i boligmarkedet. Men det vi har sett, er jo en forholdsvis forsiktig nedgang, mer forsiktig enn det mange overskrifter har gitt inntrykk av. Boligmarkedet er selvfølgelig veldig utsatt i tider som denne, med først en periode med forholdsvis lavt rentenivå og så en periode med betydelig høyere rentenivå.

Så Øye er i dårlig selskap.

Lysbakken er en tur innom renteutviklingen som et viktig element i finanskrisen og boligboblen:

Men regjeringen Bondevik satset ikke på å få hjulene i gang gjennom motkonjunkturpolitikk drevet av offentlige investeringer. I stedet var svaret lånefinansiert privat forbruk. En kunstig lav rente drev gjeldsveksten og boligprisene i været. Prisen for denne politikken må vi betale i dag.

Selv syntes ikke Lysbakken at den var lav nok i 2004. Kunstig eller ei. I Stortinget 23. mars 2004 sa han:

Og konsekvensen av det høye rentenivået vi hadde før de ti rentesenkningene fra Norges Bank, var tap av tusenvis av arbeidsplasser. Det er selvsagt at det var riktig og viktig å få renten ned, men nå ser vi tydelig at dette ikke har vært nok.

Styringsrenta 23. mars var 1,75%.

Men det var regulering av boligmarkedet som var hovedtemaet. Så jeg ville forsøke å finne ut hvor Lysbakken hadde det faglige grunnlaget for forslaget sitt. Kanskje det var noen av venstresidens økonomer som hadde tenkt dype tanker om regulering av boligmarkedet. Og det er det faktisk.

Gunnar Myrdal f. eks:

“Rent control has in certain Western countries constituted, maybe, the worst example of poor planning by governments lacking courage and vision.”

Ikke det nei, men kanskje hos Assar Lindbeck da:

Assar Lindbeck asserted, “In many cases rent control appears to be the most efficient technique presently known to destroy a city—except for bombing.”

Kan det bli verre? Jeg har med vilje utelatt Milton Friedman.

En person som burde stå Lysbakkens idealer nær, tidligere utenriksminister Nguyen Co Thach i Vietnam sa følgende om reguleringer:

Rent Control: It’s Worse Than Bombing

new delhi—A “romantic conception of socialism” ... destroyed Vietnam’s economy in the years after the Vietnam war, Foreign Minister Nguyen Co Thach said Friday.

Addressing a crowded news conference in the Indian capital, Mr. Thach admitted that controls ... had artificially encouraged demand and discouraged supply.... House rents had ... been kept low ... so all the houses in Hanoi had fallen into disrepair, said Mr. Thach.

“The Americans couldn’t destroy Hanoi, but we have destroyed our city by very low rents. We realized it was stupid and that we must change policy,” he said.

—From a news report in Journal of Commerce, quoted in Dan Seligman, “Keeping Up,” Fortune, February 27, 1989.

Du kan lese enda mer hos The Concise Encyclopedia of Economics

Prisregulering er et dårlig forslag. Selv om Lysbakken avskyr markedet og dets evne til å regulere boligmarkedet, så er jeg enig i at det har sine svakheter. Men i hovedsak er det fordi at politikere forsøker å regulere. Grunnen til høye boligpriser er at det bygges for lite i sentrale strøk. Og SV har ofte vært en bremsekloss i reguleringssaker. Bygges det for lite, blir prisen høy.

På samme måte som kunstig lave priser forslummer boliger og skaper svart marked. Dersom prisen holdes kunstig lav, så forsvinner investorene fra markedet og det skapes liten interesse for å øke antall boliger.

Dette forstod Gunnar Myrdal og Assar Lindbeck, men ikke Audun Lysbakken.

Integrering - best til fest?

Heller ikke i dagens nominasjon i Oslo SV klarte SV å omgjøre sine festtaler til praktisk politikk. Heikki Holmås vant kampen om 2. plassen. Foran Aktar Chaudry. Men marginene var ganske små, 406 mot 365. Det var noe amerikansk over det hele, men det er langt fra Oslo til Chicago.

Det var ingen tvil om at Holmås var Kristins favoritt. Han har vært ledelsens våpendrager i Stortinget og gjort en god jobb der. Jeg vil tro at det er en seier med en smule bismak for Kristin Halvorsen. Hva med SVs troverdighet blant minoritetene. Blir det ikke vel mye festtaler og litt lite realitet?

Alle skal ha samme mulighet til å delta i samfunnslivet. SV vil at personer med etnisk minoritetsbakgrunn skal likestilles med majoriteten når det gjelder levekår, rettigheter og makt.

Men ikke stortingsplass. SV kan bare håpe på fortsatt regjeringsdeltagelse for å unngå det ubehagelige og pinlige søkelyset.

Jeg ser her bort fra de som mener at også bergensere er minoriteter. Eller burde være det.

SV skal ha kredit for nominasjonsprosessen. Her har flere partier mye å lære. Det gir en helt annen legitimitet når prosessen foregår slik at alle medlemmene kan delta. Det er noe annet enn oppgjør i "de lukkede rom".

Katta ute av sekken

Jeg er vel ikke særlig overrasket. De fleste som så pressekonferansen der regjeringen presenterte beslutningen om å kjøpe F-35 JSF, fikk vel en følelse av at det var noe som ikke stemte. En ting er at man fremhever det produktet man har tenkt å kjøpe. Noe annet var den sterke betoningen av at JAS Gripen var et så elendig alternativ, både økonomisk og ytelsesmessig. Det er mye som tyder på at det ikke er helt riktig.

I dagens Aftenposten får vi langt på vei bekreftelsen på det man antok. Ola Borten Moe mer enn antyder at dette var nødvendig for å redde SV ut av ei lei knipe. Hadde ikke regjeringen gått så hardt ut mot Gripen, så hadde SV nok engang stått igjen som tapere. Ved å stille Gripen i et så dårlig lys som regjeringen gjorde, var det ingen grunn for SV til å ta en dissens. Noe som ville stilt deres regjeringsdeltagelse i et enda skarpere søkelys. SV fikk den flytevesten de sårt trengte.

SV er blitt fryktelig glad i statsrådsprivilegier og trives godt i sine fremskutte posisjoner. Kamelsluking på kryss og tvers ødelegger ikke apetitten i nevneverdig grad. Det ser heller ikke ut til å plage SV at regjeringens karakterdrap av Gripen, kanskje ødelegger svenskenes muligheter for salg av løsningen.

"Det blir aldri løyet så mye som før valget, under krigen og etter jakten.", sa Otto von Bismarck. Slik foregår det i politikkens verden.

Amok med dampveivals i regjeringskvartalet

Jeg beklager den tabloide tittelen. Fristelsen til å rappe en fra Dagbladet, ble for stor. Selv om jeg har refset Dagbladet for den. Men jeg synes den er mer dekkende for min sak, enn for Dagbladets.

Jeg er egentlig litt imponert over statsministeren. Først tar han med seg dissenskameratene til Brussel. Først litt hjernevask i EU-hovedkvarteret samtidig som Jens får vist EU-kommisjonen de rare "utenfor-menneskene" fra Norge. Så tar han dem en runde innom alle turistfellene på Grand Place, slik at både Kristin og Liv Signe stiller med innvendig pannebånd neste morgen, før taxfreekvoten fylles. Så er det rett i privatjet`en til en av de flådde rikingene og hjem. Det var i alle fall fri flyt av statsråder mellom Brussel og Oslo.

På et ukristelig tidlig tidspunkt har allerede Jens hatt gruppemøte med stortingsgruppa og sørget for at et solid flertall har sagt ja til tjenestedirektivet. Og han rekker en pressekonferanse før SV og Sp har fått sukk for seg.

Hvis ikke det er en oppvisning i veivalskjøring over regjeringskolleger, så vet ikke jeg. Nesten på kanten til sosial dumping.

Etterpå forsøker alle å vise frem sitt blideste åsyn og forsikre oss om at dissens ikke er så farlig. Bare vi blir vant til det. Heikki Holmås har dagens beste forklaring på hvordan det føles:

- La det være helt klart: Dissens er litt som utroskap. Det er vanskelig første gang, men så blir det lettere og lettere. Dissens er noe vi ikke liker, sa Holmås.

Holmås får snakke for seg selv. Jeg vil kanskje påstå at det er noe galt i et parforhold med gjentatt utroskap.

Jeg har i helgen tilbrakt noen svette timer med direktivet og tilhørende dokumenter. For å finne en bakgrunn for egne meninger. Og jeg forstår lite av oppstyret. Etter å ha lest direktivet og de fleste utredningene som er gjort, forstår jeg at debatten om dette forstummet i Europa for 3-4 år siden.

"Mye ståhei for ingenting", synes jeg er en passende tittel. Ikke kan jeg finne at det blir sosial dumping, heller ikke at det blir dårligere forbrukervern eller at firehundreårsnatten på nytt skal senke seg over landet. Og jeg er tydeligvis ikke alene om å undres.

Så jeg forstår godt at Jens mistet tålmodigheten og hentet den største veivalsen han fant.

Dessuten så forundres jeg litt over Senterpartiets plutselige omsorg for arbeidtagernes rettigheter. Spesielt utenlandske. 1. mai er vel den dagen det er tettest traktordekning på norske jorder. Og landbruket er i følge Arbeidstilsynet sosialdumping-verstingen.

Så det er en underlig sengekamerat SV har funnet seg. Men om man skal tro Holmås, så blir det litt lettere for hver gang.

Men det er ikke lett å være Jens heller. I dagens utgave av DN(ikke på nett) kritiserer SVs Inge Marte Thorkildsen og SPs Erling Sande regjeringen for å somle med å innføre EU-direktiv 2002/91. (som omhandler tekniske krav til bygg, energimerking av bygninger for å redusere energiforbruket i bygningsmassen).

Så kanskje Jens kan trøste seg med litt Peer Gynt: Om jeg hamrer eller hamres, ligefuldt så skal der jamres!

Fornuften seiret

På en pressekonferanse i dag ble det klart at regjeringen går for det omtalte tjenestedirektivet. Senterpartiet tar dissens, mens SV i skrivende stund ikke har gitt lyd fra seg. Det vil de nok, kjenner jeg de rett. Oppdatert: (takk til MortenM): SV tar dissens.

For de som så Dagsrevyen i går, og fulgte debatten på RedaksjonEN, ble det vel ganske klart at dette ikke handlet om Tjenestedirektivet, men EØS-avtalen.

Verken Lundteigen eller Lysbakken gikk av veien for en bløff om hva direktivet handler om. Når Lysbakken dro frem skremselen om at hjemmehjelpstjenester kunne bli overtatt av utenlandsk arbeidskraft, så vet han godt at disse tjenestene ikke omhandles av direktivet.

På Dagsrevyen fikk vi skrekkhistorien om at rumenske trikkeførere kunne overta jobben i Oslo Sporveier. Jeg er litt usikker på om alle oppfattet det som en trussel, men heller ikke dette reguleres av direktivet. Og innslaget gjorde tydeligvis Stoltenberg forbanna. Hvordan NRK i det hele tatt kan produsere ett innslag som til de grader er feil, bør undersøkes nærmere. Enten har man en politisk agenda, eller så har man ikke forstått direktivet. Begge deler er ille.

Senterpartiet er bekymret for lønns- og arbeidsvilkårene til utenlandske arbeidstagere. Navarsete skriver i pressemeldingen:

Senterpartiet er positive til at arbeidsfolk frå andre land skal komme til Noreg og kunne ta seg arbeid her, men det skal skje til norske løns- og arbeidsvilkår. Sikrar vi ikkje dette, bidreg vi til at lønsnivået også for norske arbeidstakarar over tid vert pressa nedover i utsette bransjar.

Dette er tydeligvis ikke en bekymring som alle i landbruket deler i alle fall. I følge Arbeidstilsynet er nettopp primærnæringene verstingene når det gjelder sosial dumping. Noe som også bekymrer Fellesforbundet.

Men nå får vi uansett det riktige vedtaket som både sikrer en sunn konkurranse samtidig som det også gir norske bedrifter enklere adgang til EU-markedet. Arbeidstagernes rettigheter har aldri vært problemet i det Tjenestedirektivet som er vedtatt og debatten rundt dette, gjorde europeisk fagbevegelse seg ferdig med for 3 år siden.

Makta rår

Med stor sannsynlighet kommer Jens Stoltenberg til å få gjennom Tjenestedirektivet i denne stortingsperioden. Selv om det kommer til å ende 10-9 i regjeringen og han må lene seg på opposisjonen i Stortinget.

Stoltenberg har ingen ting å tjene på å utsette vedtaket, med mindre Arbeiderpartiet har en plan B der de tenker å regjere som mindretallsregjering uten SV og SP. Da kunne han utsatt det hele og sluppet unna bråket som kommer. Selv om Arne Strand er uenig i dette og mener at Jens burde utsette vedtaket.

LO har truet med å trekke valgkampstøtte. En trussel som gir dårlige assosiasjoner. Det er sannsynligvis en tom trussel, fordi forbundene nok har kommet til at det vil være en for stor sjanse å ta. Å bidra til i verste fall for LO, å få en borgerlig regjering vil være et dårligere alternativ.

SP og SV vil protestere for all verden for så å bli med på ferden. Men SP ville ikke vært SP uten at hestehandlerne så sin mulighet:

"Flere kommunale Sp-topper har foreslått at Stoltenberg skal betale for en innføring av direktivet i form av økt pengestøtte til landbruk, samferdsel og distrikt. Men en slik hestehandel blir blankt avvist av ledelsen i partiet.

- Tjenestedirektivet er svært viktig for Sp og kan ikke forhandles bort i andre saker, sier partileder Liv Signe Navarsete til Dagsavisen. Hun er forberedt på at EU- og EØS-saker kan bli problematisk for partiet.

- Det er veldig viktig at vi ikke alltid taper i EU-saker, sier hun."

Jeg tror det når jeg ser det, noen milliarder vil i alle fall få kamelen til å gli lettere ned.

I SV tror jeg man bare resignerer og innser at kampen er tapt og Audun Lysbakken gir egentlig en god begrunnelse for hvorfor fagbevegelsen også til slutt kommer til å innse at det er taktisk dumt å ikke støtte regjeringen, selv om de misliker resultatet:

- Kampen mot høyrekreftene er viktig for valget neste år. For fagbevegelsen er det et skjebnevalg. Enten fortsatt rødgrønn kurs, eller nye angrep på arbeidsmiljøloven og videre deregulering av arbeidslivet, avslutter Lysbakken.

Så da blir det som Jens vil.

Muslimer og kommunister vil overta arvesølvet vårt

Politikere har lav tillit i det norske folk. På nivå med bruktbilselgere og journalister. Det kan være grunnen til at forsker og politiker Bent Sofus Tranøy (ja, han med "Markedets makt over sinnene") velger forskerhatten når han kommer med et politisk utspill.

Han kommenterer Høyres og Frps planer for nedsalg av statlige eierandeler som forsker. Men det finnes lite vitenskaplig fundering bak kommentarene hans. Han spiller derimot solid på fremmedfrykt-kortet:

Dersom Frps ønske om å selge statsbedrifter for 300 milliarder kroner blir oppfylt, vil «arvesølvet» havne i hendene på en annen stat.

Det sier førsteamanuensis Bent Sofus Tranøy ved Insitutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

– Det finnes jo ikke privat kapital i Norge til å ta over slike verdier. Og amerikanske kapitalister har sitt eget å stri med om dagen. Skal de finne noen som kan kjøpe slike enorme verdier, må det bli Kinas statlige investeringsfond eller Abu Dhabis oljefond, sier Tranøy til E24.

Enten er de "forferdelige" muslimske araberne eller kommunistene i China som kommer til å overta landets "arvesølv". Det gjelder å spille på fremmedfrykt-kortet for alt det er verdt. Ganske så ufyselig. Jeg trodde dette var noe SV beskyldte andre for å gjøre?

Tranøy glemmer å nevne at 300 milliarder ikke er mer enn at det finnes mange vestlige fond og investorer som kan løfte dette. For det er lite sannsynlig at en og samme eier kjøper alt. 300 milliarder er for å sette det i perspektiv, 1/3-del av aksjeporteføljen i Statens Pensjonsfond Utland.

Dessuten så er det en viktig forutsetning som enten Tranøy bevisst velger å utelate eller som han ikke har fått med seg. Når det gjelder "arvesølvsbedriftene" så vil ikke Frp eller Høyre selge alt. De vil kun selge seg ned til 34% noe som gir negativ kontroll i bedriftene. Dette er nok til å stoppe alle vedtektsendringer som hovedkontor, navn etc. Et viktig poeng når "muslimene" og "kommunistene" tar over.

Også finansminister Kristin Halvorsen spiller "utenlandskortet", riktig nok litt mer avdempet enn partikollega Tranøy, men dog.

Også finansminister Kristin Halvorsen (SV) advarer mot at verdier kan forsvinne ut av landet ved et nedsalg.

– Kjøperne vil i stor grad være utenlandske kapitalister og utenlandske fond, sier Halvorsen til Aftenposten.

Selv kjøper hun aksjer i utenlandske selskap, som aldri før. Og utenlandske kolleger advarer mot den fæle statskapitalisten i det styrtrike, rare landet Norge?

Hvorfor er det mer berettiget at våre "arvesølvsbedrifter" som Hydro, Yara, StatoilHydro, Telenor, Cermaq og Statskraft kjøper opp store utenlandske bedrifter for å vokse. Hva sier man i de ulike landene når det Statens Pensjonsfond Utland, kjøper seg opp i deres arvesølv.

Hvorfor skal staten være majoritetseier av mobiltelefonselskaper i Pakistan, oljeutvinning i Aserbadjan og lakseoppdrett i Chile? Praksis viser at USA øver større innflytelse på StatoilHydro enn vår egen regjering.

Financial Times skriver fredag at beslutningen om ikke å investere mer i Iran kommer som resultat av press fra amerikanske myndigheter, som et ledd i USAs bestrebelser med å isolere Iran både økonomisk og politisk.

Aanestad sier det er en totalvurdering som ligger til grunn for beslutningen om å stanse investeringene i Iran.

I Norge er man mer opptatt av å presse StatoilHydro til å velge riktig navn.

Man kan godt være uenig i en strategi som går på å selge ut eierandeler i statseide bedrifter. Men når må spille på fremmedfrykt for å advare mot det, da driver man ikke forskning, men et simpelt forsøk på å drive med politikk.

Ventelister og ventelister er to forskjellige ting

Offentlige ventelister har ulik verdi. Noen må være 100% oppnådd til enhver tid. Andre er det ikke så farlig med. Det er vanskelig å tolke de forskjellige utspillene de siste dager, annerledes.

Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, vikarierer også som kunnskapsminister om dagen. Det har medført at hun refser kommuner som ikke har oppfylt Kristin Halvorsens løfte. Nå er det slutt på tålmodigheten og gulrøttene. Pisken skal frem. Pisk er tydeligvis et underkjent middel til å få folk til å yte noe.

Jeg trodde Tora Aasland hadde hendene fulle med å skaffe forskningen bedre kår.

Det er selvsagt de borgerlige styrte Oslo og Bergen som får gjennomgå. "Englebarna" Tromsø og Trondheim fremheves. Uten at Aasland klarer å reflektere over at det i perioden 2003-2008 har vært en vekst i antall barn i aldersgruppen 0-5 år på nesten 11% i Oslo. Fra 62 974 i 2003 til 69 761 i 2005. (Kilde SSB).Vi vet at byggemarkedet og tomtearealet i Oslo er sterkt presset og de fleste fornuftige mennesker ser at det er en nærmest umulig oppgave for kommunen å nå målet. Ingen andre kommuner er i nærheten av den vekstraten.

VG henger seg på i lederartikkelen i går og har vanskelig for å forstå at f. eks. Oslo ikke klarer å gi alle barn plass i barnehagen. Nå er det mye VG ikke forstår, så det får ligge.

Men det paradoksale er at regjeringen har en annen venteliste som de har 100% kontroll over. Ventelisten til helseforetakene. Den øker kraftig på de aller fleste sykdomsområder. Hvorfor ikke piske Bjarne Håkon Hansen og gjerne Sylvia Brustad?

Det er altså viktigere for denne regjeringen at det ikke står friske barn i kø til en barnehage enn at det står syke barn i kø for å få en psykologitime. Hva det koster av lidelser og i kroner og ører for samfunnet, er kanskje ikke fullt så viktig? For det er vel like enkelt å ordne opp i denne køen som i barnehagekøen?

Men paradoksene er flere. I sin iver etter å nå 100% barnehagedekning har man ingen skrupler med å overlate barna i privatkapitalismens hender. Men de samme private løsningene er en vederstyggelighet når det kommer til barnevernsinstitusjoner eller som en avlastning av det offentlige helsetilbudet. Da får heller noen vente i lidelse og smert. Noen som vil forklare?

Men en ting er sikker. Du vet at du bor i verdens rikeste land, når statministerens viktigste oppgave er å sørge for at "gullungen" får det rette navnet.

Og ennå strever Martin Kolberg med å knekke Frp-koden.

SV-logikk

Nettleien i utkantstrøk er høyere enn i bymessig bebyggelse. Dette er selvsagt urettferdig. I sin streven etter å nivellere Norge og sørge for likhet, lanserer nå SV forslag om at nettleien i byene skal bli høyere. I følge stortingsrepresentant Lena Jensen:

"- Det er urettferdig at folk i distriktene skal betale mer i nettleie enn andre. SV mener viktig infrastruktur skal koste det samme over hele landet, og da må folk i byene heller belage seg på å betale litt mer enn i dag,"

Men hvorfor ikke ta den helt ut. Folk i byene betaler langt mer for å bo enn de som bor i utkantstrøk. Hvorfor ikke sørge for at alle betaler samme husleie. Ved at de som har valgt å bosette seg i grisgrendte strøk, betaler mer.