Voldsterskler i online-land

Vi har hatt en stygg voldsepisode i vårt nærområde. Flere 15-åringer, der en var utstyrt med ball-tre, tok turen til naboskolen for å banke en annen 15-åring. Fordi det var 2 røslige lærere på inspeksjon den dagen, fikk 15-åringen kun lettere skader. En av lærerne gikk i mellom og tok av for de verste slagene. Men angriperne gikk like godt løs på lærerne, når de ikke fikk banket det opprinnelig offeret.

Slike episoder skremmer. På samme måte som diskusjonen i etterkant kanskje skremmer like mye. Lokalavisa Budstikka la opp til en debatt om temaet, men måtte etter kort tid legge ned debattsiden. Innleggene ble for sterke. Det utartet til ren rasisme. Bakgrunnen for angrepet på 15-åringen skal være meldinger som ble lagt ut på MSN.

Vi hadde fighter i min ungdomstid også. Lunta kunne være svært kort da også. Men vi hadde begrensninger. Det var nesten aldri snakk om å være mange mot èn. Ikke var det spesielt tøft å slå noen som lå nede. For ikke å snakke om å sparke noen. Brøt man noen av disse uskrevne reglene, ble man regnet som en feiging.

Det var i hvert fall helt utenkelig å gå på en voksen, for ikke å snakke om lærere. Den korte veien mellom krangel og rå vold skremmer meg. At det ikke finnes sperrer mot å hente et balltre og reise til naboskolen for å banke en elev.

At ungdom ikke lenger har respekt for autoriteter kan være både og. Voksne får gjøre seg fortjent til autoriteten, ikke påberope seg den fordi de er voksne. Men om den blir totalt fraværende når man er lærer, er det fare på ferde.

Og hva med grunnlaget? Er det den ansiktsløse kommunikasjonen som foregår via SMS/MMS og MSN som gjør at vi ikke takler et oppgjør ansikt-til-ansikt. Som gjør at volden eskalerer. Vi gjemmer oss bak en skjerm og den fysiske avstanden til offeret gjør at budskapet blir sterkere enn om vi skulle fremsatt det samme direkte til motparten. Det skrevne ord oppfattes annerledes enn det sagte. Hvem av oss har ikke opplevd å få mistolket en e-post til en venn eller kollega? Mottager oppfattet budskapet helt motsatt av hva det var ment som.

Som far til en 15- åring opptar dette meg. Sønn og far har stadig noen samtaler rundt temaet og ikke minst i forhold til hvordan de kommuniserer. Spesielt hvordan skriftlig kommunikasjon kan virke, ispedd den slang og de uttrykk som aldersgruppen bruker. Det er en nyttig øvelse for begge parter, der ikke minst den aldrende far, lærer noe hele tiden.

Vi foreldre har en viktig funksjon og kan ikke skyve ansvaret fra oss. Episoder som dette må både foreldre, skole og politiet engasjere seg i. Ikke nødvendigvis for å straffe, men for å forebygge. Men vi har en vei å gå.

Politiet forteller stadig om foreldre som gir blaffen. De reiser bort i helgene, lar 14-15 åringer holde parties og når festene utarter og politiet kommer, så blir politiet truet med advokat fordi de blander seg. Fasaden er viktigere. Blålys i nabolaget er ikke helt comme-il-faut i Bærum. Skyv heller problemet under teppet. La det vokse til vi snubler i det.