Storberget-timen

Storberget og Hanssen har fått en god idè. Storberget kan redusere politibudsjettet og Hanssen helsebudsjettet. Kanskje? Men for å få til det, skal de overkjøre kommunenes rett til å bestemme alkoholpolitikken. Dvs. at kommunene kan godt få bestemme antall skjenkesteder, staten skal bare bestemme når de skal stenge. Derfor foreslår de to statsråder å kutte skjenketiden med 1 time.

Fra pressemeldingen leser vi:

– Vi vet at begrenset tilgjengelighet, herunder begrensede skjenketider, er blant de viktigste virkemidlene for effektivt å forebygge alkoholskader. Videre vet vi at svært mange som oppsøker legevakt etter voldssituasjoner er alkoholpåvirket, uttaler helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. – Gjennom å redusere skjenketidene skal vi begrense skadevirkningene av alkoholbruk. Norge skal ha en alkoholpolitikk som tar forebygging på alvor.

Men finnes det noe godt underlag for påstanden om at en time kortere skjenketid vil redusere volden?

I følge SSB, har antall voldssaker vært meget stabilt. I 2000 var antall voldssaker pr. 1000 innbyggere:5,3. I 2008 var den 5,5.

I samme tidsrom hadde alkoholforbruket økt pr. innbygger fra 5,6 liter til 6,75l. Og antall skjenkesteder hadde økte fra 2000 til 2004 med 7%. Altså har tilgjengeligheten økt, uten at volden øker.

I Østfold rapporterer man om en nedgang i antall voldstilfeller etter at Halden, Fredrikstad og Sarpsborg innførte 1 time skjenkekutt. Men tallene er svært små, så det kan skyldes tilfeldigheter. Noe som vises i Sarpsborg. Der har antallet økt med 50%. Fra 13 til 19 voldstilfeller. I Fredrikstad var gikk det ned fra 36 til 28 tilfeller. Alt for tynt grunnlag til å dra konklusjoner på.

En klar feilkilde som Storberget ikke nevner, forståelig nok, er at mindre tilstedeværelse av politi fører til færre anmeldelser. Erfaringene fra Bergen tyder på det:

I Bergen er skjenketiden redusert med en halvtime, men selv det ser ut til å gi effekt. Morten Ørn, leder for analyse- og registerseksjonen i Hordaland politidistrikt opplyser at anmeldt vold har gått noe ned etter at de nye skjenketidene trådte i kraft. – Det vi ser, er at byen tømmes fortere på helgenettene, og særlig natt til lørdag. Men det er ennå litt tidlig å trekke klare konklusjoner. Den siste måneden av 2008 hadde vi redusert bemanning, og det påvirker antall anmeldte voldssaker.

– Hvordan?

– Nærvær av politi rundt utestedene gir mer anmeldt vold. Det er store mørketall når det gjelder alkoholrelatert vold. At det er politi til stede, øker sjansen for anmeldelser.

Og den siste måneden i året er vel den som gir flest voldstilfeller også?

Så kanskje grunnen til at antall voldsepisoder går ned, er at det rett og slett ikke er nok politifolk til stede og at det ikke har sammenheng med at utestedene stenger tidligere?

I Oslo skjer de fleste voldstilfellene på et konsentrert område. Synlig politi ville sannsynligvis hatt vel så stor effekt på antall voldstilfeller som redusert skjenking. Men så lenge Storberget og Arne Johannessen ligger i krig, så blir det vel ikke noe bedring? Og Storberget vil sikkert skjule sin utilstrekkelighet.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er i alle fall sikker på at volden må bekjempes der den skjer har gode innspill til andre tiltak:

Hun tror ikke skjenketider og andre generelle, forebyggende tiltak har så mye for seg: Vi må inn der volden skjer, med de som utøver den, sier hun og ser for seg et tettere samarbeid mellom skole, barnevern og politi.

Jeg betviler ikke at alkohol er kilde til vold, men jeg vil gjerne se mer fakta på at reduserte skjenketider gir færre voldstilfeller. Der er jeg ikke overbevist.

Og jeg er heller ikke overbevist om at ikke kommunene skal være i stand til å avgjøre dette selv. Det lokale selvstyret prises jo vanligvis i høye toner, men når Storberget vil dekke over et problem, så betyr det ikke så mye.

Interessant å se hva han sa i et møte på Elverum i november i fjor, der han også misjonerte for kortere åpningstider:

Knut Storberget er opptatt av det lokale selvstyret.
– Politikerne i Elverum må selv bestemme hvilken alkoholpolitikk som skal føres i kommunen. Men kommunen har en dyktig politisjef. I andre kommuner lytter politikerne på råd fra politiet. Forebygging handler om å være tøff i politikken., sier justisministeren.

Men det var da, det.

I gapestokken til Bergens Tidende

I Bergen kan man kødde med mye. Men ikke med Brann. Så nå har byens hovedorgan Bergens Tidende lyst casuals i brann. Fordi de sverter lagets rykte med sin oppførsel. Og får støtte fra lagets supportere.

Derfor rykker redaktørsheriff Trine Eilertsen ut. Nå skal uvesenet til livs. Hun har slått opp sin "wantedplakat" i lederspaltene. Overskriften: Trist, pinlig, farlig dekker godt hva jeg føler for denne bergenske selvtekt:

I BT HAR VI diskutert saken, og vi har kommet til at BT ikke skal beskytte pøbler som dere. Vi kommer ikke lenger til å sladde bilder av dere i aksjon. Vi mener det har offentlighetens interesse å se hvem dere er, slik at folk, skikkelige supportere og fotballarrangører kan beskytte seg selv mot dere så godt som mulig. Vi vil løpende vurdere å offentliggjøre navn og bilde på de av dere som gjentatte ganger blir pågrepet og straffeforfulgt for den typen offentlig vold. Det dere driver med kan i verste fall skade uskyldige mennesker, og her finnes vår begrunnelse for å fortelle hvem dere er.

Jeg går ut fra at dette er vurdert nøye i forhold til Vær varsom-plakaten og at det gjennomføres på prinsipielt grunnlag?

"I verste fall skade uskyldige mennesker" kan benyttes på de fleste aktiviteter som er på kanten eller over lovkanten.

"Lommemannen" er i høyeste grad kvalifisert for offentliggjøring. Alle som kjører på rødt lys kan "skade uskyldige mennesker". Det samme kan alle pedofile, råkjørere, fyllekjørere, voldtektsutøvere, voldsmenn. Listen kan gjøres tilnærmet uendelig.

Jeg liker voldsutøvelse som casuals utfører, svært dårlig. Selv om de hovedsaklig går løs på andre lags casuals og ikke "uskyldige". Men i Norge har vi politi som tar seg av lovbrytere. Og når disse er arrestert og eventuelt dømt, har pressen mulighet til å publisere navn og bilde. Før det bør de være tilbakeholden. Det er ikke pressens oppgave å innføre gapestokken igjen. Spesielt på et så tynt grunnlag som Eilertsen anfører.

Det er trist at lederen for Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, støtter identifiseringen.

- Jeg har ingen problemer med å følge argumentasjonen fra BT-redaktøren. Pøbelen er et voksende samfunnsproblem, som er en trussel mot det store og viktige supportermiljøet, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund (NP) til Aftenposten.no.

Den eneste betenkeligheten han ser, er pøbelens alder:

- Den største bekymringen jeg ser i forhold til fotballpøbler er at de ofte kan være svært unge, sier Kokkvold.

Heldigvis har vi Georg Apenes som er en av de få som evner å tenke litt prinsipielt:

- Risikoen for at uskyldige kan bli hengt ut, er absolutt til stede. Kanskje passerte de bare forbi da bildet ble tatt, sier Apenes, som etterlyser et politisk klarsignal før en så radikal endring av prasis gjennomføres:- Dette er jo redaktørens ansvar, men det er ingen tvil om at offentliggjøring av et bilde også er spredning av personopplysninger, sier Apenes.

Det er en farlig linje BT legger seg på. En avis har sterke virkemidler til disposisjon. Å smøre en mulig uskyldig person ut over førstesiden er en skade som er uopprettelig. At man skal innføre "straffeordninger" på områder som redaktøren ikke liker, er et eksempel på dårlig vurderingsevne. Det ligner ikke Trine Eilertsen, som bør komme på bedre tanker.

Andre som blogger om temaet:

Snorre Valen
Filip Rygg

Dagbladets Magasinet har en interessant artikkel om temaet
Nina Reim har skrevet magisteroppgave om Vålerenga-supportere og casuals

P.S.: Liker du innholdet i bloggen, så kan du stemme på den (eller en annen som du liker bedre) i kåringen av Norges beste politiske blogger.

Forby taxikjøring på natta

Kriminalforebyggende råd har i 28 år gitt råd om hvordan kriminalitet skal forebygges. Man kan diskutere hvilken effekt det har hatt. Nå har rådet funnet løsningen på nattevolden. Burger- og kebabsjapper skal forbys å selge mat etter midnatt. Det danner seg køer foran den type gourmetsteder og kø er all volds mor. Problemet løst.

Men rådet har tydeligvis glemt taxikøene. Personlig har jeg opplevd langt mer taxikø-vold enn kebabkø-vold. Derfor bør Rådet få innført forbud mot taxikjøring på natta. Da forsvinner køene og bare tanken på å gå hjem kommer til å dempe de fleste potensielle voldsutøvere.

Eller aller enklest, forby alkoholservering eller innføre portforbud etter midnatt.

Hvor er Balle Klorin?

Voldsterskler i online-land

Vi har hatt en stygg voldsepisode i vårt nærområde. Flere 15-åringer, der en var utstyrt med ball-tre, tok turen til naboskolen for å banke en annen 15-åring. Fordi det var 2 røslige lærere på inspeksjon den dagen, fikk 15-åringen kun lettere skader. En av lærerne gikk i mellom og tok av for de verste slagene. Men angriperne gikk like godt løs på lærerne, når de ikke fikk banket det opprinnelig offeret.

Slike episoder skremmer. På samme måte som diskusjonen i etterkant kanskje skremmer like mye. Lokalavisa Budstikka la opp til en debatt om temaet, men måtte etter kort tid legge ned debattsiden. Innleggene ble for sterke. Det utartet til ren rasisme. Bakgrunnen for angrepet på 15-åringen skal være meldinger som ble lagt ut på MSN.

Vi hadde fighter i min ungdomstid også. Lunta kunne være svært kort da også. Men vi hadde begrensninger. Det var nesten aldri snakk om å være mange mot èn. Ikke var det spesielt tøft å slå noen som lå nede. For ikke å snakke om å sparke noen. Brøt man noen av disse uskrevne reglene, ble man regnet som en feiging.

Det var i hvert fall helt utenkelig å gå på en voksen, for ikke å snakke om lærere. Den korte veien mellom krangel og rå vold skremmer meg. At det ikke finnes sperrer mot å hente et balltre og reise til naboskolen for å banke en elev.

At ungdom ikke lenger har respekt for autoriteter kan være både og. Voksne får gjøre seg fortjent til autoriteten, ikke påberope seg den fordi de er voksne. Men om den blir totalt fraværende når man er lærer, er det fare på ferde.

Og hva med grunnlaget? Er det den ansiktsløse kommunikasjonen som foregår via SMS/MMS og MSN som gjør at vi ikke takler et oppgjør ansikt-til-ansikt. Som gjør at volden eskalerer. Vi gjemmer oss bak en skjerm og den fysiske avstanden til offeret gjør at budskapet blir sterkere enn om vi skulle fremsatt det samme direkte til motparten. Det skrevne ord oppfattes annerledes enn det sagte. Hvem av oss har ikke opplevd å få mistolket en e-post til en venn eller kollega? Mottager oppfattet budskapet helt motsatt av hva det var ment som.

Som far til en 15- åring opptar dette meg. Sønn og far har stadig noen samtaler rundt temaet og ikke minst i forhold til hvordan de kommuniserer. Spesielt hvordan skriftlig kommunikasjon kan virke, ispedd den slang og de uttrykk som aldersgruppen bruker. Det er en nyttig øvelse for begge parter, der ikke minst den aldrende far, lærer noe hele tiden.

Vi foreldre har en viktig funksjon og kan ikke skyve ansvaret fra oss. Episoder som dette må både foreldre, skole og politiet engasjere seg i. Ikke nødvendigvis for å straffe, men for å forebygge. Men vi har en vei å gå.

Politiet forteller stadig om foreldre som gir blaffen. De reiser bort i helgene, lar 14-15 åringer holde parties og når festene utarter og politiet kommer, så blir politiet truet med advokat fordi de blander seg. Fasaden er viktigere. Blålys i nabolaget er ikke helt comme-il-faut i Bærum. Skyv heller problemet under teppet. La det vokse til vi snubler i det.