Jeg har tidligere skrevet om Lysbakkens "historieforfalskninger". Og gjør et nytt forsøk. Man er nødt til å ta en nestleder i SV seriøst. Noen av idèene hans kan jo få gehør hos de rødgrønne.
Lysbakken går en omvei med noen spark til de som ikke forutså krisen like godt som ham og SV. Han starter med Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret:
At den samme Øye, som tituleres eiendomsekspert på sin kommentarplass på den rosa nettavisen E24, i september i fjor slo fast at ”det er ingen boble i boligmarkedet” kan vi la ligge i denne omgang.
Det er kanskje like greitt at det blir liggende. Men det synd å la Lysbakken "dø i synden". For vår finansminister hadde like store problemer å se boligbobla. Ikke i september i fjor, men i oktober i år. For i Stortinget 24. oktober i år hadde hun følgende beroligende ord til nervøse nordmenn:
Så til boligmarkedet. Nei, jeg vil ikke spå en boligboble eller et kraftig fall i boligmarkedet. Men det vi har sett, er jo en forholdsvis forsiktig nedgang, mer forsiktig enn det mange overskrifter har gitt inntrykk av. Boligmarkedet er selvfølgelig veldig utsatt i tider som denne, med først en periode med forholdsvis lavt rentenivå og så en periode med betydelig høyere rentenivå.
Så Øye er i dårlig selskap.
Lysbakken er en tur innom renteutviklingen som et viktig element i finanskrisen og boligboblen:
Men regjeringen Bondevik satset ikke på å få hjulene i gang gjennom motkonjunkturpolitikk drevet av offentlige investeringer. I stedet var svaret lånefinansiert privat forbruk. En kunstig lav rente drev gjeldsveksten og boligprisene i været. Prisen for denne politikken må vi betale i dag.
Selv syntes ikke Lysbakken at den var lav nok i 2004. Kunstig eller ei. I Stortinget 23. mars 2004 sa han:
Og konsekvensen av det høye rentenivået vi hadde før de ti rentesenkningene fra Norges Bank, var tap av tusenvis av arbeidsplasser. Det er selvsagt at det var riktig og viktig å få renten ned, men nå ser vi tydelig at dette ikke har vært nok.
Styringsrenta 23. mars var 1,75%.
Men det var regulering av boligmarkedet som var hovedtemaet. Så jeg ville forsøke å finne ut hvor Lysbakken hadde det faglige grunnlaget for forslaget sitt. Kanskje det var noen av venstresidens økonomer som hadde tenkt dype tanker om regulering av boligmarkedet. Og det er det faktisk.
Gunnar Myrdal f. eks:
“Rent control has in certain Western countries constituted, maybe, the worst example of poor planning by governments lacking courage and vision.”
Ikke det nei, men kanskje hos Assar Lindbeck da:
Assar Lindbeck asserted, “In many cases rent control appears to be the most efficient technique presently known to destroy a city—except for bombing.”
Kan det bli verre? Jeg har med vilje utelatt Milton Friedman.
En person som burde stå Lysbakkens idealer nær, tidligere utenriksminister Nguyen Co Thach i Vietnam sa følgende om reguleringer:
Rent Control: It’s Worse Than Bombing
new delhi—A “romantic conception of socialism” ... destroyed Vietnam’s economy in the years after the Vietnam war, Foreign Minister Nguyen Co Thach said Friday.
Addressing a crowded news conference in the Indian capital, Mr. Thach admitted that controls ... had artificially encouraged demand and discouraged supply.... House rents had ... been kept low ... so all the houses in Hanoi had fallen into disrepair, said Mr. Thach.
“The Americans couldn’t destroy Hanoi, but we have destroyed our city by very low rents. We realized it was stupid and that we must change policy,” he said.
—From a news report in Journal of Commerce, quoted in Dan Seligman, “Keeping Up,” Fortune, February 27, 1989.
Du kan lese enda mer hos The Concise Encyclopedia of Economics
Prisregulering er et dårlig forslag. Selv om Lysbakken avskyr markedet og dets evne til å regulere boligmarkedet, så er jeg enig i at det har sine svakheter. Men i hovedsak er det fordi at politikere forsøker å regulere. Grunnen til høye boligpriser er at det bygges for lite i sentrale strøk. Og SV har ofte vært en bremsekloss i reguleringssaker. Bygges det for lite, blir prisen høy.
På samme måte som kunstig lave priser forslummer boliger og skaper svart marked. Dersom prisen holdes kunstig lav, så forsvinner investorene fra markedet og det skapes liten interesse for å øke antall boliger.
Dette forstod Gunnar Myrdal og Assar Lindbeck, men ikke Audun Lysbakken.
