Radioamatøren

Dette er ikke et angrep på de originale radioamatørene. De er langt proffere en han jeg omtaler. Trond Giske er en amatør. Radioamatør.

Tenke seg til. Man søker om konsesjon til å drive radio. Får innvilget denne av Medietilsynet, setter i gang med å leie lokaler, ansette medarbeidere, selge inn kontrakter m.m. Og tror at man skal starte 1. januar. Den gang ei.

Flere, inkludert noen venner av Trond Giske (APs Rolf Olsø i Trondheim bl.a. ) har klagd på at de mistet konsesjonen de hadde. Og at tildelingen av nye konsesjoner var gjort på feil grunnlag. Kulturminister Giske og hans folk bruker 5 måneder (hurtigarbeidende, med andre ord) på å behandle klagen.

5 uker før de nye radiostasjonene skal starte opp, trekker han teppet bort under dem. Voila! Konsesjonene trekkes tilbake. Ny runde. Mange måneders utsettelse på alt, bortsett fra kostnadene man har påtatt seg.

De som mistet konsesjonen får nå et nytt håp, samtidig som de har fått innsikt i konkurrentenes søknader. De som fikk konsesjon skal leve i måneder i uvisse, uten inntekter, men med alle kostnadene.

Og amatøren selv, Trond Giske, skylder på Medietilsynet. Medietilsynet, ledet av den tidligere AP-politikeren Tom Thoresene, toer sine hender og sier at de har ikke gjort noe galt.

Dette viser bare hvor galt det kan gå når myndighetene skal bestemme hvem som skal få drive med kringkasting. Dessverre har vi ikke nok frekvenser til å slippe det løs, men historien viser at myndighetene har hatt en dårlig hånd med dette. Det er nok å minne om P4/Kanal 24. Det viser hvor galt det kan gå.

Dette lyder som en såpeopera fra Helvete. Amatører bør ikke få lov til å drive med ting de ikke forstår. Men 2009 kommer til å bli et godt år for advokatene. De kommer nok ikke til å bli stående på Bahr bakke.