Merkelapp-debatter

Anti-muslim, leninst, Israel-venn, stymper, antisemitt, jødehater, lobotomert, muslimhater, neo-con, pro-USA, stalinist, muslimvenn, nyttig idiot, forræder, torpedo, silkeramp. Velg en merkelapp, la oss så gå i skyttergravene og fyr løs. Det gir mangfold i den norske debatten. Eller gjør det det?

Noen ønsker "danske tilstander". Konfrontasjonslinjen gir skarpere fronter. Det er oss mot dem. Enten er du med oss eller mot oss. Andre er mer dialogorientert og vil ikke ha konfrontasjon for konfrontasjonens skyld.

Noen vil gjerne involvere flest mulig, andre vil gjøre dette til en litt elitistisk øvelse . Totalt sett gir dette oss et mangfold som jeg synes er interessant å bivåne og delta i.

De siste dagers fokus på Selskapet har jo krydret hverdagen ekstra godt. Nina Witoszek ville åpne sitt møblerte hjem på Frogner for eleverte samtaler i en engere krets, sammen med Shabana Rehman og Hans Rustad. Klassekampen snublet i starten og veltet alle hekkene. Beskyldningene fløy frem og tilbake. Noen var truet, andre var ikke fullt så truet og noen tok på seg martyrrollen.

Nina Witoszek drømte seg tilbake til forna tider i Paris, da adelskapets kvinner inviterte til intellektuell debatt i sine budoarer. En av de mest kjente skikkelsene var Madame Roland eller Viscountesse Jeanne Marie Roland de la Platiere, som var hennes fulle navn. Jeg håper ikke Witoszek vil ta opp arven etter Madame Roland. Hun ble nemlig henrettet i giljotinen i 1793.

Nå ble det ikke noe Salon-møte hos Nina, men i stedet et åpent, kjedelig (i følge Vampus) møte i Humanistenes hus i stedet. Luften hadde gått ut av ballongen og tristessen hadde inntatt forsamlingen. Når Vebjørn Selbekk kunne bli kveldens høydepunkt forteller vel det det meste.

Hans Rustad, invektivenes stormester, ble skikkelig sur og furten da Anders Giæver, brukte litt av Rustads metoder i VG i går. Martyr-rollen kledte ham dårlig. Det er noe usjarmerende over debattanter som går høyt på banen og siden setter seg ned og furter når noen takler dem.

Jeg synes godt debattene kan ha høy temperatur, men jeg er ikke glad i alle merkelappene som deles ut. Det blir så forutsigbart og en så enkel form for demagogi at man etter hvert ikke gidder å delta. Det finnes jo ikke noe fasit på alle spørsmål som reises. Alt er ikke sort/hvitt. Selv om temperaturen blir høy, trenger man jo ikke fortrenge gråtonene.

Etterettlighet er en av mine kjepphester. Spesielt fordi vi så ofte kritiserer mainstream media for nettopp å ikke være etteretlig i sine reportasjer og analyser. Det gjør at vi må stille krav til oss selv om ikke å gå i de samme feller.

Vi har noen bloggere som har gjort det til en livsoppgave å bl. a. finne feil i mediers fremstilling av f. eks. forhold i USA. Jan Erik Snoen er en av disse. Han skriver mye bra og en del dårlig. Som de fleste av oss. Jeg hadde en liten disputt med ham i forrige uke etter at jeg fulgte en link hos Vampus og Liberalist! Ja visst.

I Politisk.no gjøv Snoen løs på NTB, alternativt Aftenposten for en tendensiøs fremstilling av en meningsmåling i Spectator. Jeg tillot meg å stille spørsmål ved hans kildebruk. Da viste det seg at det fantes ikke noe grunnlag for kritikk. NTB hadde ikke dreid på sannheten. Aftenposten hadde publisert hele grunnlaget fra Spectator. Shit happens, men når vi er så opptatt av å finne feil hos andre, bør vi sjekke våre kilder ellers blir grunnlaget for kritikk og debatt helt feil. Snoen skal ha ros for sin raske retrett.

Nå sitter jeg og venter på det neste utspillet fra De Tre Musketerer. Blir det en salon-session hos Nina, der man diskuterer om kjendiser er dumme, om William Nygaard er anti-semitt, norsk selvgodhet eller kanskje bare litt muslimhat i regi av Fritt Ord. Den har lever får se.