Til dere to grådige V75-vinnere har jeg bare en beskjed. Vil dere være så snille å betale tilbake det meste av premien. Hvordan kan dere forsvare at dere skal sitte igjen med 21 mill hver etter å ha brukt noen minutter på en V75-bong. Hvilket signal sender ikke det foran lønnsoppgjøret?Her blir produktive arbeidsfolk avspist med noen lusne kroner i timesbetaling, mens dere kan håve inn millioner på dette tullet på bare noen minutter. Det var jo like tilfeldig som en økning i oljeprisen, hvem som skulle vinne løpene.
Hvor mye burde ikke hestene få? Det var jo de som gjorde jobben, mens dere bare satt godt og trygt på rumpa, satte noen kryss i hytt og pine og håvet inn. At det går an.
Vårt velferdssamfunn er i fare. Dere er i ferd med å skape et klassesamfunn av veddeløpsvinnere. Å spille på hester er et tillitsverv. Da kan man ikke regne med å sope inn millioninntekter.
5 kommentarer:
Her hadde jeg tenkt å markere stor støtte til deg, Vox. Jeg ville skrive omtrent dette:
"Dette er endetidstegn vi her ser, Vox. Godt at noen hever stemmen."
Men så kom jeg til det siste avsnittet og falt helt av.
Jeg hadde tenkt å la den være, men jeg har så dårlig erfaring med ironi.
Jepp, verden er ikke rettferdig. Og det kan nok de fleste av oss være glade for.
Sammenligningen din gir bare mening dersom du har som premiss at kritikk mot "grådighetskulturen" utelukkende handler om ren misunnelse. "Han har mer penger enn meg, og det er urettferdig", liksom. Jeg aner ikke hvor vanlig slike holdninger er, men selv har jeg knapt støtt på dem.
Derimot tror jeg følgende ofte kan trigge folks rettferdighetssans:
* At noen få av de som har vært med på skape verdier tar ut en svært stor del av kaka.
* At det ofte er liten åpenhet omkring de ordninger som finnes for avlønning av næringslivsledere, slik at konsekvensene av dem kommer som en overraskelse på folk.
* At næringslivsledere også innvilges fallskjermer, etterlønn, o.l - ordninger det ofte er vanskelig å se rimeligheten i - slik at man får en generell mistillit også til hvordan andre avtaler inngås.
* At næringslivsledere åpent innrømmer at de ikke ville ha klart å motivere seg til å gjøre en skikkelig jobb dersom de ikke hadde hatt opsjonsordninger i tillegg til millionlønn.
* Syting og tomme trusler om utflagging.
* At de samme lederne som tar ut store gevinster til seg selv, stadig maner vanlige ansatte til moderasjon i lønnsoppgjør.
Jeg tror altså det vanligvis ligger både et resonnement bak, og en oppfattelse av rettferdighet som er noe mer enn bare misunnelse. Man kan være uenig, og man kan peke på mange hensyn som gjør at slike ordninger til en viss grad er nødvendige, men det burde ikke bety at det umulig å forstå reaksjonene.
Jeg greier ikke å se at noen av disse momentene er relevante for spillgevinster. Med mindre du mener at opsjonene kunne ha blitt utbetalt til hvem som helst av de ansatte, etter loddtrekning.
abre har et svært godt poeng. Det dreier seg ikke alltid om ren misunnelse, det dreier seg også om ren rettferdighetssans.
Og det selskaper som Hydro bør spørre seg er; er det "lønnsomt" å ha ordninger som svært mange anser som urettferdige?
Uansett, jeg tror ikke folk flest mener ledere skal ha dårlig betalt. Men akkurat moderasjonslinja i lønnsoppgjørene mister jo troverdighet når ledere får slike enorme tillegg.
Og selv om dette kalles smuler, så hadde beløpene det var snakk om i opsjonssaken vært nok til å gi samtlige ansatte en svært god bonus.
Noe er urimelig her.
Legg inn en kommentar