Jens Stoltenberg mimrer

Alt var mye bedre før. Jeg mistenker Jens Stoltenberg for å tenke i de baner.

Han tenker nok noen ganger tilbake til forrige regjeringsperiode. Da han kunne regjere alene. Da Kristin Halvorsen i verste fall aldri var nærmere enn et vrient spørsmål i Stortinget.

Det var før Jan Bøhler var oppfunnet og LO-lederen het Yngve Hågensen. Det var den gang Jensemann sitt janusansikt var markedsliberalismens. Da alt som var statlig måtte privatiseres og opsjonsavtaler var coolt og kunne forsvares.

For å sette leserne i riktig stemning, så skal jeg servere noen godbiter fra Stortingets spørretime. 29. mars 2000. Så langt har følgende skjedd:

Mongstadskandalen har inntruffet og Harald Norvik, konsernsjef i Statoil har blitt kastet på dør med 2 årslønner og en fet pensjonsavtale, verdsatt til 29 millioner kroner. En av de som satt i styret den gang het Yngve Hågensen og han var LO-leder.

Saken kommer opp i Stortinget og følgende replikkveksling kan formidles:

Kristin Halvorsen (SV) : Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsministeren.

Det er blitt kjent i løpet av de siste dagene at Statoil-sjef Harald Norvik har hatt en hemmelig pensjonsavtale som beløper seg til inntil 29 mill. kr., og at dersom den utbetales som avtalt, vil det overskride det Norvik har mottatt som lønn mens han var direktør i Statoil.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at dette er en anstendig avtale, og mener han at de utallige reforhandlinger fram til Norviks avgang også er en rimelig framgangsmåte?

Til dette svarer så Jens:

Statsminister Jens Stoltenberg : Jeg mener i hvert fall at det er en uklok avtale. Jeg mener at dette og en lang rekke andre eksempler på veldig generøse lederlønninger, pensjonsavtaler og ikke minst de kraftige økningene i lederlønningene det siste året som er dokumentert i ulike sammenhenger, er uheldig og uklokt, ikke minst fordi det bidrar til å undergrave mulighetene for at vi får et ansvarlig inntektsoppgjør.

Og det å få et ansvarlig inntektsoppgjør er avgjørende for at vi lykkes i den økonomiske politikken i forhold til å sikre konkurransekraften til norsk industri, som disse lederne ellers alltid er svært opptatt av, og det er avgjørende for å unngå ledighet på sikt. Så jeg mener at det er uklokt, både dette og lignende eksempler, og mener derfor at det hadde vært best om vi hadde unngått den type avtaler.

Så kommer rosinen i pølsa:(Kristin får forøvrig påtale av presidenten for uparlemtarisk språkbruk

Kristin Halvorsen (SV) : Jeg er helt enig med statsministeren. Dette er både uklokt, sosialt meget uintelligent og « på trynet ». Og det er ikke fordi SV ikke unner en del av de som nå skal forhandle om lønn, et skikkelig lønnsløft. Tvert imot tror vi at det er viktig, særlig for offentlig sektor, at man gjør det som skal til for å rekruttere skikkelig arbeidskraft. Men særlig for dem som prediker moderasjon, må det jo være fryktelig umusikalsk når topplederne går foran på denne måten.

Nå sier statsministeren at den avtalen er uklok og uheldig. Statoil er jo et statlig selskap, og når man har et styre som fatter ukloke og uheldige beslutninger, er det da sånn at statsministeren har tillit til styret, til styreformannen, eller vil han foreta seg noe i den sammenhengen?

Og hør (eller se) her:

Statsminister Jens Stoltenberg : Jeg la merke til at da representanten Halvorsen brukte dette uttrykket vi ikke skal bruke, sa hun at hun var helt enig med meg, så jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til akkurat det ordet. Men jeg nøyer meg med å si at det er umusikalsk, og uttrykker enighet på det punktet.

Når det så gjelder spørsmålet om forholdet til Statoil, vil jeg for det første si at jeg har tillit til styret, og det er ikke snakk om at vi skal gjøre noe med det.

Det er jo ikke slik at man hvis et styre på ett punkt gjør en beslutning eieren mener er uklok, av den grunn skifter styre, for da vil man for det første måtte skifte styre ofte, og det tror jeg er uheldig for selskapet - ethvert selskap.

For det andre ville man totalt undergrave den ansvarsfordelingen som er mellom eier og styre. Når det gjelder norske selskaper, i likhet med andre selskaper der staten er deleier eller heleier, har vi basert oss på at der hvor staten er tung eier, er ansvarsfordelingen klar: Det er styret som har ansvaret for forretningsmessige beslutninger og fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår for ledere.

Og vi vil ikke gripe inn i den ansvarsfordelingen, selv om vi på ett punkt mener at det er en uklok beslutning.

Det var tider det. Da hadde man et styre som tildelte bare 29 millioner i pensjon for ikke å gjøre en dritt. Og man kunne ikke tenke seg å gripe inn i styrets arbeid. Om det hadde betydning for Jens at Yngve Hågensen var et av de gavmilde styremedlemmene, skal være usagt.

Bedre å dele ut 29 mill til en som ikke skal gjøre noe og som var ansvarlig for en milliardoverskridelse enn å dele ut 28 mill til en som har økt verdiene i statskassa med 100 milliarder.

Er det rart om jeg lurer på om ikke Jens egentlig ønsker seg tilbake til gode, gamle dager?