Victors kommuner

Professor Victor Norman er i ferd med å bli de rødgrønnes nye favoritthøyremann. Først var det hans tanker om høyere skatt som ble omfavnet. Det faktum at han også initierte en skattereform der skatt på inntekt ble fjernet til fordel for forbruk, valgte man å overse i taushet.

Nå er det hans kronikk i Dagens Næringsliv 30. oktober  "Kart og kompetanse" (kun på papir foreløbig) som gir noen av de rødgrønne ståpels. Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag skrev denne twittermeldingen:




Selv om Tore O. er en fornuftig fyr, undres jeg på om han virkelig er villig til å ta den medisinen Norman foreskriver i sin kronikk.

Victor Normans oppsummering er grei nok:

"Småkommunene har fem prosent av befolkningen. La oss konsentrere oss om gode løsninger for de 95 prosent, og så finne spesialløsninger for resten"

Umiddelbart lyder jo det fornuftig.  5% av innbyggerne bor i ca. 160 kommuner. Så da har vi 270 igjen. Og Normans poeng (som også Marit Arnstad har målbært) om at avstander kan være vel så viktig å se på som antall innbyggere, har absolutt noe for seg. Det kan godt være at noen av de aller minste kommunene kan bestå, fordi det ikke gir effekt å slå de sammen med noen. Før sistemann reiser og slukker lyset.

Norman bruker mye tid på sin lille eksempelkommune: Modalen. Fordi den er liten i innbyggertall og stor i flatemål.  En mindre representativ småkommune kunne han knapt funnet. Modalen inngår i kommuneadelen som har store inntekter av kraftsalg og er på ingen måte avhengig av hjelp for å klare seg. Det finnes ikke politiske parti i kommunestyret. De tretten representantene er fordelt på 2 bygdelister: Samlingslista for Modalen og Solrenningslista (sic). Kommunen delte allerede i 1993 ut pc'er til alle skole-elever. Slike kommuner vil helst klare seg selv og ikke dele sin velstand med fattige små fettere og kusiner.

Men når Norman mener at vi må finne spesialløsninger for de minste kommunene, så tror jeg man skal spørre ham litt mer inngående om hva han tenker på.

Hvis vi mener at innbyggere får et bedre tilbud om kommunen får større ansvar for barne, økt frihet når det gjelder barnehager, og et mer helhetlig ansvar for helse- og omsorgstjenester, bør vi derfor gi dem det.

Det er nye toner fra Norman. Dette sa han til Bergens Tidende i 2002:

«Vi må gi økonomiske rammer som ikke gjør det mulig for de minste kommunene å være selvforsynte på alle områder»,

Til Nationen sa han dette:

«Det jeg har sagt er at vi skal lage et inntektssystem som er slik at de minste kommunene ikke kan klare seg på egenhånd hvis de fortsatt tar sikte på å være selvforsynt med alle tjenester.»

Dette fikk bekymrede rødgrønne politikere til å spørre kommunalminister Erna Solberg om regjeringens intensjoner var å sultefore småkommunene inn i sammenslåingsprosesser. 

Det kan godt hende at Victor Norman mener det samme i dag når han sier:

Hvis småkommunene ikke kan klare jobben får vi heller finne en spesialordning for disse - for eksempel ved å legge deler av tjenesteansvaret for småkommunene til fylkeskommunen.

Too late, Victor. Fylkeskommunen "avviklet" du allerede i 2000. Har du glemt det. Det var visst noe med et nivå for mye.

Jeg undres også om de rødgrønne også tiltrekkes av hans bonusforslag til småkommunene:

Forskjellsbehandling kan til og med tenkes å gi en bonus: Det gjør at småkommunene må velge mellom å få flere oppgaver eller forbli små. Kanskje det er veien å gå for å få større kommuner?

Det er vel omtrent det samme han sa i 2002 og som fikk både Sp og Ap til å løpe til spørretimen.

Vel, det er mange omveier til større kommuneenheter. Aktiv dødshjelp er ett alternativ.  Play it again, Victor.

Vox leser" fredagslyrikk" - Hjemkomst til havet

Jeg er omtrent født i fjæresteinene. Nesten så langt vest i havet du kan komme. Der Nordsjøen kan være både sjarmerende og forførerisk vakker, men har et Janusansikt. Skremmende og nådeløs når den spiller opp til stormdans. Trygt plassert på landejorda i Bærum savner jeg havet. Av og til. Da passer dette diktet av Kolbein Falkeid.

Hjemkomst til havet

 

Som den fortapte sønn

vender jeg tilbake til deg, hav.

 

Du som skremmer idyllene langt inn

i lunkne fjordbotner, viker og poller

fordi du er altfor kongelig for lystseilere,

påhengsmotorer og festivalfiskere.

 

Uten å blunke svelger du sola

som en rå eggeplomme til kvelds,

og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,

stinne av regn og uvær, en våt klut

mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.

 

Mot horisonten som et diadem om pannen

skriver du dine salte brev til kysten.

Land forvandles,

dyr og mennesker kommer og går.

 

Bare du

lever tilbaketrukket, klodens

blå øyne mot stjernene og evigheten.

 

Hvis jorden har sjel

Svømmer den i deg.

Utsikt mot vest fra Storåsen - Florø. Nordsjøen rett ut                                 

                                       

Klar tale - uklar tanke

Man er sjelden i tvil om hva Carl Ivar mener. Heldigvis dessverre. Og få har vel en tilsvarende evne til å benytte seg av uttrykket  "hva var det jeg sa" for å fremheve sin evne til å ha rett. Bare synd at han ikke oftere konfronteres med at han har tatt feil.

Foreløbig har jeg bare bladd gjennom boka hans og havner nok i kategori 3. De som det ikke er håp for, i følge Elin Ørjasæter. I følge Elin så finnes det 3 måter å forholde seg til Carl Ivar på:

Boka «Klar tale» kan brukes som hjertestarter. En tredel av pasientene vil våkne fordi de blir så sinte. Den neste tredelen vil våkne i ren begeistring. Den siste tredelen er det ikke håp for.
Man må nemlig være helt og ugjenkallelig død for å være likegyldig til Carl I. Hagen.

Selv en nøyere gjennomlesning vil nok plassere meg i avdelingen for de håpløse. Jeg synes Elin har vært litt snill med Carl Ivar og lest boken litt på hans egne premisser. For selv om andre partier har nærmet seg Hagens synspunkter når det gjelder innvandring, så er det nok av andre områder der han har tatt feil. Veldig feil.  Men for all del, Elin skriver morsomt og er selv en man sjelden er likegyldig til.

Jeg synes Jan Arild Snoen har gjort en noe grundigere analyse av Hagens postulater i Minerva. Han kjenner jo både partiet og Hagen godt og var en av de som marsjerte ut under Dolkesjø-slaget og har også vært medforfatter til den uautoriserte biografien: Kong Carl.

Det er faktisk mye man kunne stilt Hagen til veggs i. En liten og mer anekdotisk sak som allikevel illustrerer janusmennesket Hagen er denne:  Mens Hagen er opptatt av at innvandrere må lære seg norsk og ikke ha særfordeler i det norske samfunnet, presterer han følgende kortslutning når det gjelder nordmenn i utlandet:

Spanjoler må lære seg norsk, hvis de vil jobbe med nordmenn i Spania

Tenk deg dette snudd litt på: Nordmenn må lære seg urdu hvis de vil jobbe med pakistanere i Norge?Hva hadde Hagen sagt til det?

Men det er noe annet som ville skapt store problemer for partiet som aldri har for lite penger til noe som helst. Jeg tenker ikke først og fremst på at Carl Ivar ville selge ut norske oljefelt på 80-tallet fordi vi ikke hadde teknisk og økonomisk kompetanse til å nyttiggjøre oss det. Og som får han til å komme med en sjelden innrømmelse av egen utilstrekkelighet, dog unnskyldt med ungdommelig vankunne: (s197)

Jeg er veldig glad for at de ikke hørte på en ung og fremadstormende politiker ved Carl I. Hagen som hadde helt andre synspunkter

Nei, jeg tenker på et Grunnlovsforslag som på en dramatisk måte ville endret Fremskrittspartiets mulighet til å strø petroleumspenger over det norske folk. Deres egen Zareptas krukke. Carl Ivar forutså nemlig at noen uansvarlige politikere kunne komme til å foreslå å bruke av Folketrygd- og oljefondet til helt andre formål enn fremtidige pensjoner. Hm. Lurer på hvem han hadde tankene? Grunnlovsforslagene er så korte at jeg gjengir dem her, men les gjerne begrunnelsen til Carl Ivar i lenken over.

Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende f o r s l a g :
Ny § 110 d skal lyde:
Al t e r n a t i v 1 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets og Petroleumsfondets
Midler er begrænset til dekning af
Folketrygdens Pensionsforpligtelser.

Al t e r n a t i v 2 :
Afkastning og Brug af Petroleumsfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.

Al t e r n a t i v 3 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.

Oslo, den 27. september 2000
Carl I. Hagen

Blant begrunnelsene Hagen bruker for forslaget hans kan nevnes:

Skal fondenes langsiktige sikring av pensjonsforpliktelsene ha en vedvarende troverdighet slik et pensjonsfond har i private forsikringsselskapers fondsordninger må det en grunnlovfesting til.

Da vil de som eventuelt ønsker å bruke av fondene til andre og mer vanlige populære statsutgifter gå veien om grunnlovsendringer som velgerne vil være kjent med ved et stortingsvalg.

Det står skarp kontrast til kapitlet hans om handlingsregelen i "Klar tale". Og han kunne spart 18 sider i boken.  Det hadde vært langt bedre med et mindre oljefond skriver Carl Ivar i dag. Det er bare 10 år siden han ville beskytte fondet i Grunnloven. Jeg antar at han grøsser bare ved å tenke på hva som kunne skjedd med Frp om dette hadde blitt vedtatt. Jeg går ut fra dette forslaget ikke tas med i hans "hva var det jeg sa"-samling.

Vox leser" fredagslyrikk" - Salamos høysang

Kan Gelius, kan jeg. Lese bibelen altså. På jakt etter dampende, frodig erotikk. Og i Salamos høysang finner vi noe som nesten kommer i kategorien. Her i utdrag.

Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet. Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam. Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer. Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen. Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig. Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell! Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals. Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter! Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde. Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder, nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær og alle de beste velluktende urter. En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon. Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme

Vox leser fredagslyrikk - Liu Xiaobo

Jeg gleder meg over Nobelkomitéens tildeling av prisen til Liu Xiaobo og hva er mer naturlig enn å dele noen av hans dikt med leserne på en slik dag. Diktene er oversatt av Jeffrey Yang, Pen American Center. 

One Letter Is Enough

for Xia

one letter is enough
for me to transcend and face
you to speak

as the wind blows past
the night
uses its own blood
to write a secret verse
that reminds me each
word is the last word

the ice in your body
melts into a myth of fire
in the eyes of the executioner
fury turns to stone

two sets of iron rails
unexpectedly overlap
moths flap toward lamp
light, an eternal sign
that traces your shadow

                8. 1. 2000  


Longing to Escape

for my wife

abandon the imagined martyrs
I long to lie at your feet, besides
being tied to death this is
my one duty
when the heart’s mirror-
clear, an enduring happiness

your toes will not break
a cat closes in behind
you, I want to shoo him away
as he turns his head, extends
a sharp claw toward me
deep within his blue eyes
there seems to be a prison
if I blindly step out
of with even the slightest
step I’d turn into a fish

                8. 12. 1999   


A Small Rat in Prison

for Little Xia

a small rat passes through the iron bars
paces back and forth on the window ledge
the peeling walls are watching him
the blood-filled mosquitoes are watching him
he even draws the moon from the sky, silver
shadow casts down
beauty, as if in flight

a very gentryman the rat tonight
doesn’t eat nor drink nor grind his teeth
as he stares with his sly bright eyes
strolling in the moonlight

                5. 26. 1999


Daybreak

for Xia

over the tall ashen wall, between
the sound of vegetables being chopped
daybreak’s bound, severed,
dissipated by a paralysis of spirit

what is the difference
between the light and the darkness
that seems to surface through my eyes’
apertures, from my seat of rust
I can’t tell if it’s the glint of chains
in the cell, or the god of nature
behind the wall
daily dissidence
makes the arrogant
sun stunned to no end

daybreak a vast emptiness
you in a far place
with nights of love stored away

                6. 30. 1997

Fyrbøter i helvete

Den som skal ta uriasposten som leder i Kristelig Folkeparti får ingen lett oppgave. Jeg tror derfor Knut Arild Hareide når han sier han ikke har bestemt seg. Men jeg tror det blir ham. Om han vil være fyrbøter i helvete.

KrF er i utgangspunktet et parti som ikke står meg veldig nær. Men jeg hadde en bestefar som gjerne hadde sett det annerledes. Opprinnelig venstremann som på et eller annet tidspunkt konverterte. Det ble aldri sagt, sunnfjordinger har en omvei til det meste, men jeg har sterke indisier på han hadde store tanker om Krf og sitt eldste barnebarn.

Jeg var knapt begynt på skolen da han sørget for abonnement på kristenfolkets Pravda: Dagen. (I dag bedre kjent som DagenMagazinet) Man kan trygt si jeg fikk min daglige dose med Arthur Berg. Det er mulig det kan benyttes som formildende omstendighet ved gitte anledninger. Det var vel først en del senere, da bestefar oppdaget at jeg foretrakk Dagbladet; Arnulf Øverlands avis, at han gav opp. Dette er bakteppet for min interesse for KrF. Nok om det.

Lederskifter i KrF er en like stygg foreteelse som i andre partier. At partiet er tuftet på nestekjærlighet er ikke sjenerende tilstede ved slike anledninger. Stein Kåre Kristiansen hadde en kommentar på twitter i går kveld om at de siste lederskifter siden Korvald, var med 18årsgrense. Han vet nok det bedre enn mange. Lederbytter inngår ikke i søndagsskolepensumet i KrF heller.

En liten illustrasjon på hvor anstrengt forholdet mellom lederskikkelsene kunne være, er denne episoden fra 1983 et eksempel på. Lars Korvald var sterk motstander av at KrF skulle gå med i Willoch-regj. pga abortsynet. Det skapte en isfront mellom ham og Kåre Kristiansen. Som toppet seg på landsmøtet da Kristiansen og møteleder Per Høybråten (Dagfinns far) nektet Korvald å ta ordet. Men Korvald inviterte til pressekonferanse som tok det meste av oppmerksomheten.

Forholdet til Høyre var også bakteppet for konflikten som førte til at Kristiansen gikk av som leder og byttet jobb med Bondevik i 1983. Bondevik ble partileder, mens Kristiansen ble parlamentarisk leder.

Det måtte en havarikommisjon til da Valgerd Svarstad Haugland måtte gå. Til tross for at hun hadde ledet partiet i en periode med tidenes beste meningsmålinger og valg så hadde slitasjen i Bondevik II-regjeringen sendt partiet ned på meningsmålingene. Det var ikke nok med rødvin og sigar. Nå ville partiet tilbake til KrFs verdigrunnlag. Og Dagfinn Høybråten ble valgt til å lede partiet ut av ørkenen. Det klarte han ikke. Han manglet evnen til å begeistre og få massene med seg.

Så når partiet fikk sin første måling under sperregrensen gikk startskuddet for "Høybråten må gå". Oppskriften er enkel. Man tipser pressen om anonyme partimedlemmer som er blitt dårlig behandlet. Pressen elsker personkonflikter og tar i mot. Så konkretiseres kritikken av et respektert navngitt medlem som ikke har noe å tape (Ingebrigt Sørfonn). De fleste av oss forstod vel hvor alvorlig situasjonen var, da Kjell Magne Bondevik drev brannslukning for Høybråten i Dagsrevyen.  Men denne gangen tok Høybråten over regien og kunngjorde sin avgang og overrumplet både presse og med- og motspillere.

En ting er at meningsmålingene er dårlige, men Høybråten ble valgt for å KrF tilbake til de tradisjonelle verdiene. Da han signaliserte at trosbekjennelsens tid kanskje var over, tror jeg hans støttespillere på høyresiden, forlot ham. 

Og blåste rotteracet i gang.

Det har vært morsomt å følge debatten på twitter. De fleste som ikke er i nærheten av å vurdere KrFs stemmeseddel, heier på den liberale "frøken bibelstripp" Inger Lise Hansen.  Jeg tror ikke Twitter er et representativt termometer for temperaturmåling av KrF. Og det er nok ikke undertøysbildene av Hansen som gjør at hun ikke når opp i partilederdiskusjonen. Jeg tror hun mangler litt av ballasten som en stortingsrepresentant og statsråd har. I tillegg trenger KrF en samling i bånn. Til det er ikke Hansen samlende nok.

Å invitere til en fornyelse av KrF som innebærer omlegging av Israelpolitikken og å tillate borgerlig vielse av homofile faller nok mange tungt for brystet. Og samtidig flørte med FrP gjør nok at mange stiller spm ved hvordan Hansen skal kunne forene partiet i en samling.

Heller ikke Dagrunn Eriksen ser jeg som etterfølger Høybråten. Og det vil nok bli stilt spørsmål om ikke de to nestlederne må dele ansvaret for KrFs nedgang med lederen. De har vært et team, uavhengig av Hansens forsøk på solospill.  De to nestlederne satt musestille da kritikken mot Høybråten var som verst. Det ble nok notert.

Hareide har erfaringsgrunnlaget i orden. Og kan være den som klarer å samle fløyene. Om det blir samlende nok til å ta partiet til gamle høyder er tvilsomt. Men KrF trenger en som kan motivere. Han takler også media bra selv om han ikke har et overskuddslager av karisma. Men Hareide kommer fra Bømlo og  kjenner grunnfjellet godt. Og kan også dra noen mer urbane velgere. Sier han ja til valgkomitèen, tror jeg han blir valgt. Hvis ikke, er det helt åpent.

Hva med partiets skjebne? Jeg tror ikke en dårlig enkeltmåling skal legges for mye vekt på. Det finnes noen positive tegn. Ser vi på valget i 2009 så økte deres velgerlojalitet kraftig. Fra 40% i 2005 til 69% i 2009. De tapte noen velgere til Høyre, men velgerlekkasjen til FrP stoppet opp. Problemet til KrF er at det ikke finnes noe sentrum å lene seg til.

Den nye lederen får derfor en kjempeutfordring i å samle fløyene. Krfs grunnfjell i bibelbeltet fra Agder-fylkene til Trøndelag må man ha med seg, samtidig som man må forsøke å senke gjennomsnittsalderen på velgerne. Krf har de eldste velgerne blant alle partier. Å velge Inger Lise Hansens resept vil nok ikke friskmelde pasienten. Det finnes andre alternativer for de liberale.

KrF kan ikke velge den alt for brede vei. Det står forøvrig i skriften. Matteus 7.13:

13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. 

Jeg tror Krfs potensiale ligger i området 5 til max 8%. I Sverige fikk søsterpartiet KD 5,6% av stemmene, men hver tredje stemme var taktisk og uten disse taktiske stemmer fra bl.a. Moderaterna hadde de ikke passert sperregrensen. I Danmark ligger tilsvarende søsterparti på 0,5%.

Utfordringen for KrF ligger i grensesnittet mellom å være en menighet og et politisk parti.

Det finnes ingen quick fix i form av kontantstøtte eller andre klatrestativ som raskt kan bringe partiet tilbake til gamle høyder. Bare hardt arbeide. Og kanskje et aldri så lite under. Noe KrF er nærmere enn noen andre.

Men først skal vi ha en ny lederkamp. Også denne med 18-årsgrense.

Jeg har imidlertid tatt feil før og gjør det gjerne igjen.

Vox leser fredagslyrikk - Pär Lagerkvist

Fredag ettermiddag. En hektisk arbeidsuke er over og det er tid for avkobling og kanskje litt refleksjon. Det spraker på peisen og innen rekkevidde ett glass god rødvin. Da passer det godt med Per Lagerkvist og

Hjärtats oro

Att hjärtats oro aldrig må vika.
Att jag aldrig må få frid.
Att jag aldrig må försona mig med livet,
inte heller med döden.
Att min väg må vara oändlig, med ett okänt
mål.

God helg!