"Magnhild må si unnskyld" er opposisjonens klare befaling til statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i forbindelse med trafikkkatastrofen i Oslo. Anført av KrFs nye yppersteprest Knut Arild Hareide hamrer de løs. Med de største sleggene de finner. Kleppa kan prise seg lykkelig for at Stortinget har stengt for sommeren. Hvis ikke hadde hun stått fast i spørretime-køen. Og skapt trafikk-kaos i vandrehallen.
Nå burde Hareide riktignok være så orientert i Den Store Bok at han vet at det er den smale vei som fører til evig lykke og ikke en brei E6. Den brede vei fører som kjent rett i fortapelsen.
Men ærlig talt, opposisjonen er i overkant pinglete. En unnskyldning, hva er nå det for noe tull. Kleppa, veidirektøren eller sjefen for Jernbaneverket må gå. Aller helst alle samtidig.
Man kan ikke plage Oslo-trafikantene på denne bestialske måten og så tro at man kommer unna med en unnskyldning. Makan. Når våre ledende aviser finner frem krigstypene og våre skarpeste lederpenner skriver harmdirrende ledere om kaoset, holder det ikke med en unnskyldning.
En ting er at man stenger Oslo S for å ta igjen vedlikeholdsetterslep fra 1. verdenskrig og at man samtidig snevrer inn E6, men man gjør det om sommeren. Og samtidig. Dette burde jo gjøres på vinterstid. Da slapp folk å stå i 20+ å vente på buss for tog.
Men det er ikke det verste. Kleppa klarte nemlig ikke å planlegge at Oslofjordtunellen skulle stenges, eller at ferja Horten-Moss dundra i kaia med et brak. Slik at store deler av tungtransporten må gjennom Oslo. Det er kritikkverdig, det. Snakk om å sove i timen, som en lederskribent ville kalt det.
Kleppa og hennes folk må i alle legge alle små og uviktige saker til sider umiddelbart. Nasjonens interesser står på spill.
Selv vurderer jeg å gå til optikeren. Jeg har ikke funnet noe særlig kaos. Bortsett fra litt is i rubben på mandag. Jeg kjører strekningen Sandvika - Alnabru hver dag. Som vanligvis tar mellom 45 min og 1 time. Under kaos-dagene har jeg ikke klart å bruke mer enn 35 min. I dag morges hadde jeg et ærend forbi E6 der den smalner inn. Ikke kaos der heller. Skandaløst. Jeg vil ha kaos hver dag.
Men hjem fra jobb i går ettermiddag ble det kø. Eller kaos om du vil. Full stopp ved Høvik i utgående på E18. Fordi de som kjørte ut av Oslo måtte stoppe for å se på at politiet drev og ordnet med et kumlokk på motsatt side av midt-deleren. Dette må justisminister Knut Storberget ta på sin kappe og be om unnskyldning for.
onsdag, juni 29, 2011
søndag, juni 26, 2011
Prioritere i forhold til bredt fokus
Vi har aldri hatt så mange rådgivere, spin doctors og taleskrivere i politikken. De er en velutdannet Zareptas krukke for våre folkevalgte. Vi har heller aldri hatt så mange politikere som fører et så ubehjelpelig språk. Det er mye å velge i, men jeg skal begrense meg til 3-4 ord. Det holder lenge til å bli lettere deprimert.
Nå stiller jeg meg laglig til for hogg. Ikke er jeg filolog, ja jeg er knapt noe som helst. En autodidakt på de fleste områder, bortsett fra å ha drevet litt blårusshor på BI i yngre dager. Så vi får se om det er noen hele ruter igjen i glasshuset når jeg er ferdig.
Jeg vet ikke helt når det gikk galt med politikernes språk. Ikke var det Carl J. Hambros skyld, heller ikke Trygve Bratteli, Guttorm Hansen eller Jan Peder Syse heller. Jeg tror det var Gros skyld. Som var en god politiker på mange områder. Men ikke i norsk muntlig.
Legendarisk er vel Niels Chr. Geelmuydens intervju fra 1993. Opprinnelig for Det Nye, men fordi det ble forlangt så mye rettelser, valgte Geelmuyden å trykke det uredigert i Kapital. Knapt noen forstod hva hun hadde sagt. Jeg husker også noen pressekonferanser som heller ikke var av den mest klargjørende sorten, men journalistpudlene turte knapt spørre om hva hun egentlig mente. De nikket stort sett bifallende.
Torbjørn Jagland har jeg også sansen for. Men han har sagt mye rart. Minner kort om det norske hus.
Blant dagens politikere er det mange som utmerker seg. I negativ retning, altså. Og det er taleskrivernes skyld, godt assistert av de som holder talen. For at dette ikke skal bli av en romans lengde, skal jeg begrense meg litt. Overskriften indikerer hvor jeg vil. Jeg vil ta for meg noen av de verste ugressplantene i den norske politikerordfloraen
Fokus
Fokus burde i utgangspunktet være såre enkelt. Selv om det har to betydninger, så er det nok fysikkens fokus vi tenker på. Det betyr brennpunkt. En konveks linse samler lyset i ett punkt: Fokus eller fokuset. Fokus er et ord politikerne (eller taleskriverne) elsker. Og de beviser alle som en at de ikke har skjønt et skvakk av hva det betyr. Det holder nemlig ikke med bare fokus. Nei, det skal være bredt (en fysisk umulighet), høyt ( Ola Borten Moe ifbm presentasjonen av Oljemeldingen på fredag) sterkt, vidt og hovedfokus (som er smør på flesk) etc. etc. Politiske motstandere blir beskyldt for å overfokusere. Som kanskje ikke er så dumt sagt fordi da er man ute av fokus.
Forholdisme
Per Egil Hegge er forholdismens far og er nådeløs på området i sin språkspalte i Aftenposten. I forhold til, hadde egentlig en betydning som har blitt borte på veien til Løvebakken: Det betyr sammenlignet med. Men politikere sier gjerne at de ikke vil uttale seg i forhold til saken. Så neste gang (du trenger ikke vente lenge) en politiker sier "i forhold til", bytt det ut med "sammenlignet med", så vil du se hvor hjelpeløst det er. Jeg orker ikke flere eksempler. Les en hvilken som helst politisk tale.
Prioritere
Prioritere er elsket av politikere. Alle prioriterer. Noen prioriterer hele tiden. Prioritere betyr a) gi fortrinn framfor andre eller b)sette opp i rangordning. Det betyr at når du prioriterer noe, må noe annet komme i bakgrunnen. Men politikere slipper unna fordi det ikke finnes én våken journalist som spør hva man skal legge mindre vekt på. Eller om det følger penger med prioriteringen.
Jeg skal nå henge ut Knut Arild Hareide. Ikke fordi han er en versting på området (tror jeg), men fordi han er den siste jeg husker. I prioritert rekkefølge. For en kort tid siden skulle han prioritere syklistene. På bekostning av hvem eller hva? Etter brannen i Oslofjordtunnelen i forrige uke skulle han prioritere arbeidet med tunneler. Betyr det at han skal prioritere tunneler fremfor syklister, eller skal han bygge smalere veier. Eller?
NB: FrP er unntatt dette temaet. De har alltid penger til alt og kan derfor prioritere alt.
Lista kunne vært lenger. Jeg kunne tatt med forfordele. Men det har de fleste sluttet å bruke. Fordi de brukte de ikke forstod betydningen. Ordet er så vanskelig at NRK satte det på indeks (forbød bruk) allerede i 90-årene.
Forfordele betyr at man blir tildelt mindre enn man har rett på. Man aner hvilke katastrofale følger politikere kan havne i om de bruker det feil. Eller det kan brukes for å lure noen. Hvis Jens Stoltenberg sier at: "Nå er det på tide å forfordele lokalsykehusene" ville det kanskje få noen på Nordfjordeid, i Molde eller i Lærdal, til å juble. Mens de burde gråte. Eller gå i fakkeltog.
Kan det være så fryktelig vanskelig å få luket ut språkugresset? De fleste politikere i dag er jo godt utdannede mennesker og rådgiverne enda bedre. Burde det da ikke være et minimumskrav at de har et mer bevisst forhold til språket. At de forsøker å gjøre seg forstått og at de ikke blir en automatisk talemaskin uten refleksjon.
Kan vi ikke i det minste få et bredt fokus på dette.
Oppdatert mandag 27. juni kl. 1705:
For "moro" skyld har jeg skummet gjennom "En næring for framtida - om petroleumsvirksomheten"som Ola Borten Moe la frem på fredag, på jakt etter "fokus" og "i forhold til". NB: Ikke alle eksemplene som er tatt med viser feil bruk. Rett skal være rett.
Fokus:
Og i "forhold til":
Nå stiller jeg meg laglig til for hogg. Ikke er jeg filolog, ja jeg er knapt noe som helst. En autodidakt på de fleste områder, bortsett fra å ha drevet litt blårusshor på BI i yngre dager. Så vi får se om det er noen hele ruter igjen i glasshuset når jeg er ferdig.
Jeg vet ikke helt når det gikk galt med politikernes språk. Ikke var det Carl J. Hambros skyld, heller ikke Trygve Bratteli, Guttorm Hansen eller Jan Peder Syse heller. Jeg tror det var Gros skyld. Som var en god politiker på mange områder. Men ikke i norsk muntlig.
Legendarisk er vel Niels Chr. Geelmuydens intervju fra 1993. Opprinnelig for Det Nye, men fordi det ble forlangt så mye rettelser, valgte Geelmuyden å trykke det uredigert i Kapital. Knapt noen forstod hva hun hadde sagt. Jeg husker også noen pressekonferanser som heller ikke var av den mest klargjørende sorten, men journalistpudlene turte knapt spørre om hva hun egentlig mente. De nikket stort sett bifallende.
Torbjørn Jagland har jeg også sansen for. Men han har sagt mye rart. Minner kort om det norske hus.
Blant dagens politikere er det mange som utmerker seg. I negativ retning, altså. Og det er taleskrivernes skyld, godt assistert av de som holder talen. For at dette ikke skal bli av en romans lengde, skal jeg begrense meg litt. Overskriften indikerer hvor jeg vil. Jeg vil ta for meg noen av de verste ugressplantene i den norske politikerordfloraen
Fokus
Fokus burde i utgangspunktet være såre enkelt. Selv om det har to betydninger, så er det nok fysikkens fokus vi tenker på. Det betyr brennpunkt. En konveks linse samler lyset i ett punkt: Fokus eller fokuset. Fokus er et ord politikerne (eller taleskriverne) elsker. Og de beviser alle som en at de ikke har skjønt et skvakk av hva det betyr. Det holder nemlig ikke med bare fokus. Nei, det skal være bredt (en fysisk umulighet), høyt ( Ola Borten Moe ifbm presentasjonen av Oljemeldingen på fredag) sterkt, vidt og hovedfokus (som er smør på flesk) etc. etc. Politiske motstandere blir beskyldt for å overfokusere. Som kanskje ikke er så dumt sagt fordi da er man ute av fokus.
Forholdisme
Per Egil Hegge er forholdismens far og er nådeløs på området i sin språkspalte i Aftenposten. I forhold til, hadde egentlig en betydning som har blitt borte på veien til Løvebakken: Det betyr sammenlignet med. Men politikere sier gjerne at de ikke vil uttale seg i forhold til saken. Så neste gang (du trenger ikke vente lenge) en politiker sier "i forhold til", bytt det ut med "sammenlignet med", så vil du se hvor hjelpeløst det er. Jeg orker ikke flere eksempler. Les en hvilken som helst politisk tale.
Prioritere
Prioritere er elsket av politikere. Alle prioriterer. Noen prioriterer hele tiden. Prioritere betyr a) gi fortrinn framfor andre eller b)sette opp i rangordning. Det betyr at når du prioriterer noe, må noe annet komme i bakgrunnen. Men politikere slipper unna fordi det ikke finnes én våken journalist som spør hva man skal legge mindre vekt på. Eller om det følger penger med prioriteringen.
Jeg skal nå henge ut Knut Arild Hareide. Ikke fordi han er en versting på området (tror jeg), men fordi han er den siste jeg husker. I prioritert rekkefølge. For en kort tid siden skulle han prioritere syklistene. På bekostning av hvem eller hva? Etter brannen i Oslofjordtunnelen i forrige uke skulle han prioritere arbeidet med tunneler. Betyr det at han skal prioritere tunneler fremfor syklister, eller skal han bygge smalere veier. Eller?
NB: FrP er unntatt dette temaet. De har alltid penger til alt og kan derfor prioritere alt.
Lista kunne vært lenger. Jeg kunne tatt med forfordele. Men det har de fleste sluttet å bruke. Fordi de brukte de ikke forstod betydningen. Ordet er så vanskelig at NRK satte det på indeks (forbød bruk) allerede i 90-årene.
Forfordele betyr at man blir tildelt mindre enn man har rett på. Man aner hvilke katastrofale følger politikere kan havne i om de bruker det feil. Eller det kan brukes for å lure noen. Hvis Jens Stoltenberg sier at: "Nå er det på tide å forfordele lokalsykehusene" ville det kanskje få noen på Nordfjordeid, i Molde eller i Lærdal, til å juble. Mens de burde gråte. Eller gå i fakkeltog.
Kan det være så fryktelig vanskelig å få luket ut språkugresset? De fleste politikere i dag er jo godt utdannede mennesker og rådgiverne enda bedre. Burde det da ikke være et minimumskrav at de har et mer bevisst forhold til språket. At de forsøker å gjøre seg forstått og at de ikke blir en automatisk talemaskin uten refleksjon.
Kan vi ikke i det minste få et bredt fokus på dette.
Oppdatert mandag 27. juni kl. 1705:
For "moro" skyld har jeg skummet gjennom "En næring for framtida - om petroleumsvirksomheten"som Ola Borten Moe la frem på fredag, på jakt etter "fokus" og "i forhold til". NB: Ikke alle eksemplene som er tatt med viser feil bruk. Rett skal være rett.
Fokus:
5 Finne mer i åpnede...
...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...
7 Det ytre miljø, beredskap...
...enn 40 år med petroleumsvirksomhet og et sterkt fokus på å begrense utslippene hos myndigheter og selskaper...nådd kysten. Selskaper og myndigheter har hver dag fokus på å håndtere risikoen ved virksomheten på en...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...
8 Sysselsetting, ringvirkninger...
...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...
4 Utvinning av påviste...
...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...
1.4.2 Finne mer i åpnede...
...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...
1.4 Tiltak
...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...
1 Mål og sammendrag
...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...
2 Norsk sokkel i endring
...disse feltene. God kontroll på kostnader samt større fokus på nye boremetoder, ny boreteknologi og nye produksjonsløsninger...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...
4.4.2 Skattemessig behandling...
...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...
4.4 Tiltak – aktørbildet...
...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...
7.3.1 Virkemidler for...
...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...både i planleggingsfasen og i driftsfasen av prosjektene. Fokus på reduksjon av utslipp til luft har vært...
7.3 Utslipp til luft
...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...både i planleggingsfasen og i driftsfasen av prosjektene. Fokus på reduksjon av utslipp til luft har vært...
8.4 Store muligheter...
...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...
2.6.1 Den sørlige Nordsjøen
...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...
2.6 Muligheter i de ulike...
...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...
4.2.1 Stemmeregler
...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...
4.2 Tiltak – det rettslige...
...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...
5.3.2 Umodne områder...
...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...
5.3 Letepolitikken
...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...
5.5 Leting er lønnsomt
...er viktig at både næringen og myndighetene har fokus på kostnader og setter inn tiltak for å...
8.4.2 Framtidige utbygginger
...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...
8.4.4 Utfordringer knyttet...
...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...
8.6.3 Vurderinger
...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...
8.7.1 Prioriteringer...
...den offentlige finansierte petroleumsforskningen skal ha et betydelig fokus på klima. Gjennom Klimaforliket er 25 mill. kr...
8.6 Industriell bruk...
...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...
8.7 Teknologi, forskning...
...den offentlige finansierte petroleumsforskningen skal ha et betydelig fokus på klima. Gjennom Klimaforliket er 25 mill. kr...
Og i "forhold til":
4 Utvinning av påviste...
...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...
8 Sysselsetting, ringvirkninger...
...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...
1 Mål og sammendrag
...begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. En gjennomgående forandring av det globale...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...
5 Finne mer i åpnede...
...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...med 65 letebrønner, nesten fire ganger flere letebrønner i forhold til 2004 da forrige petroleumsmelding ble lagt frem, jf...
7 Det ytre miljø, beredskap...
...på leteboring i spesielt sårbare områder, for eksempel i forhold til gyting. Som en del av en utbyggingsplan (PUD...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...
8.4 Store muligheter...
...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...
9 Inntekter til staten
...og økt gassproduksjon og lavere salgsverdi på gass i forhold til olje. Inntektene fra sektoren vil derfor mest sannsynlig...pst. for gass og 87 pst. for olje i forhold til dagens produksjon. På tross av fallende oljeproduksjon, vil...
1.2 Internasjonale rammer
...begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. En gjennomgående forandring av det globale...
1.4.5 Muligheter i nord
...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...
4.1.1 Potensialet ved...
...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...
4.2.1 Stemmeregler
...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...
4.2.2 Forutsigbar forlengelse...
...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...
4.1 Potensial og teknologi...
...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...
4.3.1 Boring og brønn
...til grunn har stor betydning. Brønnenes geografiske plassering i forhold til produksjonsinnretningen er et annet viktig punkt, noe som...
4.3.3 Kost/nyttevurderinger...
...som blir omfattet skal omtales. Konsekvensene skal vurderes i forhold til alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha...
4.2 Tiltak – det rettslige...
...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...
4.3 Tiltak – kostnadsnivå...
...til grunn har stor betydning. Brønnenes geografiske plassering i forhold til produksjonsinnretningen er et annet viktig punkt, noe som...som blir omfattet skal omtales. Konsekvensene skal vurderes i forhold til alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha...
4.6 Infrastruktur – bruk...
...til denne overdragelsen, men stilt krav blant annet i forhold til kjøpers finansiering og organisasjon. Det er viktig for...da dette kan bidra til å sikre attraktiviteten i forhold til nye funn. Regjeringen vil: Regulere adgang til og...
4.7.6 Utbygging av funn...
...det lokale og regionale næringslivets kompetanse og kapasitet i forhold til de behov det er for varer og tjenester...utbyggings- og driftsperioden. Operatøren analyserer ulike typer arbeidskraft i forhold til egne behov i både utbyggings- og driftsfasen og...
4.7 Utbygging av funn
...det lokale og regionale næringslivets kompetanse og kapasitet i forhold til de behov det er for varer og tjenester...utbyggings- og driftsperioden. Operatøren analyserer ulike typer arbeidskraft i forhold til egne behov i både utbyggings- og driftsfasen og...
5.4.1 Krav til selskaper...
...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...
5.5 Leting er lønnsomt
...med 65 letebrønner, nesten fire ganger flere letebrønner i forhold til 2004 da forrige petroleumsmelding ble lagt frem, jf...
5.4 Nye og andre typer...
...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...
7.1 Moderne og omfattende...
...på leteboring i spesielt sårbare områder, for eksempel i forhold til gyting. Som en del av en utbyggingsplan (PUD...
7.3.3 Kraft fra land
...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...
7.3 Utslipp til luft
...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...
8.4.4 Utfordringer knyttet...
...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...
8.6.2 Tørrgass
...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...
8.6.3 Vurderinger
...mangel på eksportalternativ kan gjøre gassprisen mer konkurransedyktig i forhold til andre mer modne områder med utbygde eksportalternativer. Våtgassbasert...
8.6 Industriell bruk...
...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...mangel på eksportalternativ kan gjøre gassprisen mer konkurransedyktig i forhold til andre mer modne områder med utbygde eksportalternativer. Våtgassbasert...
9.5 Statens direkte økonomiske...
...pst. for gass og 87 pst. for olje i forhold til dagens produksjon. På tross av fallende oljeproduksjon, vil...
torsdag, juni 23, 2011
Klovnen Trond
Dagbladet manglet en "kritisk" motvekt mot den kollektivt panegyriske hyllesten av "Hurtigruten - minutt for minutt". Det gjaldt å finne en som alltid leverer. Trond Blindheim leverer alltid. Når media ringer, snakker han bare i store bokstaver og headingene kommer fortere enn journalisten klarer å henge med. Han er en overskriftsmitraljøse. Og får han ikke oppmerksomhet som Trond Blindheim, kan han godt få det som en annen. "Try harder" passer godt på ham.
Og man får alltid et annet syn enn mainstream. Merkelig nok. Så også om suksessen med Hurtigruten
I dag er det nemlig "offeret" Trond Blindheim som står frem i Dagbladet fordi han har fått så mye pes og hatreaksjoner. Uten at det plager ham nevneverdig eller legger noen demper på utspillene:
Dette kvalifiserer selvsagt minst til opptreden i Lysløypa: - Dagsnytt 18, Tabloid, Dagsrevyen etc....
By og land, mann mot mann, er glimrende konfliktstoff. Spesielt når det fremføres av en bergenser, med passe pompøsarrogant fremføring.
Faren med medieklovner som Trond B. er at de blir sin egen karikatur. Vi slutter å ta de alvorlig. Dessuten er jeg passelig interessert i hva privatpersonen Trond Blindheim mener. Jeg er langt mer interessert i hva eksperten på forbrukeradferd, sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen kan fortelle meg om fenomenet "Hurtigruten - minutt for minutt." Men det blir det jo ikke godt stoff av. Og høyskolerektoren har jo et image å ivareta.
Jeg tror ikke Trond B.har de meningene han forfekter. Jeg tror ikke hans analyser av Hurtigrutestuntet spesielt og nordmenn generelt, er så grunne som han gir media et inntrykk av. Jeg tror at under klovnedrakten er han langt mer reflektert. Eller for å si det sånn: Jeg håper det. Hvis ikke bør hans studenter bli redde for sitt omdømme.
Det er noe trist over klovner som ikke er morsomme lenger. Trond B. er der nå, i mine øyne. Men om han skulle velge å abdisere (hvilket jeg tviler på) står det arvtagere i kø.
Og man får alltid et annet syn enn mainstream. Merkelig nok. Så også om suksessen med Hurtigruten
- «Hurtigruten - minutt for minutt» er valium-tv. Det er ikke redigert, ikke klippet og det er ingen ordentlig journalistikk. Det er like kjedelig som de gammeldagse pausefiskene. Hvor er høydepunktene? Det er platt og intetsigende, sier Blindheim til Dagbladet.
I en debatt på Her og Nå, P1 i går med Petter Stordalen gjentok og forsterket han budskapet. Nordmenn var en gjeng med bondeknøler og bygdetullinger. Og vi går i fella hans så det synger.
I dag er det nemlig "offeret" Trond Blindheim som står frem i Dagbladet fordi han har fått så mye pes og hatreaksjoner. Uten at det plager ham nevneverdig eller legger noen demper på utspillene:
- Jeg har litt småforakt for bygdenorge. Det er låvevegger med «pornopanner» (parabolantenne, journ.anm.), det er Twin Peaks-aktig, innavl og det skjer absolutt ingenting. Det verste som kan skje er at katta blir overkjørt og så kommer du i lokalavisa. De intellektuelle jobber på sykehus eller i kommunen og de har tre slike jobber. Det blir akkurat som de har fordommer mot folk som bor på Østlandet.
Dette kvalifiserer selvsagt minst til opptreden i Lysløypa: - Dagsnytt 18, Tabloid, Dagsrevyen etc....
By og land, mann mot mann, er glimrende konfliktstoff. Spesielt når det fremføres av en bergenser, med passe pompøsarrogant fremføring.
Faren med medieklovner som Trond B. er at de blir sin egen karikatur. Vi slutter å ta de alvorlig. Dessuten er jeg passelig interessert i hva privatpersonen Trond Blindheim mener. Jeg er langt mer interessert i hva eksperten på forbrukeradferd, sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen kan fortelle meg om fenomenet "Hurtigruten - minutt for minutt." Men det blir det jo ikke godt stoff av. Og høyskolerektoren har jo et image å ivareta.
Jeg tror ikke Trond B.har de meningene han forfekter. Jeg tror ikke hans analyser av Hurtigrutestuntet spesielt og nordmenn generelt, er så grunne som han gir media et inntrykk av. Jeg tror at under klovnedrakten er han langt mer reflektert. Eller for å si det sånn: Jeg håper det. Hvis ikke bør hans studenter bli redde for sitt omdømme.
Det er noe trist over klovner som ikke er morsomme lenger. Trond B. er der nå, i mine øyne. Men om han skulle velge å abdisere (hvilket jeg tviler på) står det arvtagere i kø.
Abonner på:
Innlegg (Atom)