Viser innlegg med etiketten politikere. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten politikere. Vis alle innlegg

torsdag, juli 14, 2011

Aldri så galt at det ikke kan brukes til noe

Flere tragiske ulykker har i løpet av noen få dager rammet mange mennesker. Vi som opplever dette gjennom medier kan bare ane hva pårørende, venner og kjente går gjennom. Siden en av de involverte er en svært profilert forretningsmann ble også medietrykket ekstra sterkt. Bortsett fra VGs bildetabbe, synes jeg media har oppført seg anstendig.

Det samme kan jeg ikke si om noen av våre politikere. Selv om vi ikke kjenner årsakene til ulykkene, har de fasiten klar. Påbud om redningsvest, lavere promillegrenser, fartsgrenser, synlig politi var løsningene. Toppen eller heller bunnen, nådde Elisabeth Aspaker og Bård Hoksrud på TV2-nyhetene i går.
 
Da ville de detaljstyre politiet. Spesielt når det gjaldt politiets båtbruk.


Opposisjonen reagerer kraftig på den dårlige sikkerheten på sjøen.
– Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse fra Storberget. Han er selv ansvarlig for at politiet har de nødvendige ressursene til å drive et skikkelig politiarbeid, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre til TV 2 Nyhetene.
– Han må sørge for å bevilge penger, og samtidig gi en klar beskjed til politimestrene om å prioritere dette, sier Bård Hoksrud (Frp)

Det var ekstremt pinlig. Mens noen var opptatt av å lete og de pårørende var i tung sorg, løp disse to så fort som mulig til nærmeste mikrofon. Populisme er nesten et for svakt uttrykk. Ulykkene skjedde om natten og det er helt illusorisk å tro at politiets båter kan være så mye tilstede at de kunne forhindret disse ulykkene. Det er også verdt å merke seg at en av de involverte fikk bot for å kjøre for fort i forrige uke. Politiet var tilstede.

Hvor troverdig FrP er i sitt rop om mer politi til sjøs for å forebygge ulykker, kan man jo lure på. Det skjer flere ulykker i trafikken, men der syntes Siv Jensen at UP skulle slutte å plage bilistene med kontrollene sine.

– Vi skal frigjøre UPs personell, så kan de slutte å stå med fartsmålerne sine, og heller bekjempe de rumenske kriminelle bander som reiser fra by til by og raner folk, sier Jensen.
Men på sjøen fungerer det visst?

I stedet for all verdens forbud og påbud til sjøs, synes jeg heller vi skal vurdere et forbud mot at politikere utnytter andres ulykke til egen vinning. At de minst venter med alle sine inn- og utspill til man har funnet årsak til ulykkene. Da kan man i ro og mak diskutere forslag til tiltak.

Kanskje ordet "finfølelse" er utgått på dato? Det Aspaker og Hoksrud utviste i går, er ikke i nærheten av det. Om ikke i respekt for sine velgere, så kanskje i respekt for de pårørende. Men Aspaker og Hoksrud er ikke de eneste skyldige. I går var det de, men dette skjer i de fleste partier.

Dessverre er det nok snart en ny ulykke som kan utnyttes. Det er jo valgår.

Denne posten har en viss sammenheng med denne: "Personlig ansvar"

søndag, juni 26, 2011

Prioritere i forhold til bredt fokus

Vi har aldri hatt så mange rådgivere, spin doctors og taleskrivere i politikken. De er en velutdannet Zareptas krukke for våre folkevalgte. Vi har heller aldri hatt så mange politikere som fører et så ubehjelpelig språk. Det er mye å velge i, men jeg skal begrense meg til 3-4 ord. Det holder lenge til å bli lettere deprimert.

Nå stiller jeg meg laglig til for hogg. Ikke er jeg filolog, ja jeg er knapt noe som helst. En autodidakt på de fleste områder, bortsett fra å ha drevet litt blårusshor på BI i yngre dager. Så vi får se om det er noen hele ruter igjen i glasshuset når jeg er ferdig.

Jeg vet ikke helt når det gikk galt med politikernes språk. Ikke var det Carl J. Hambros skyld, heller ikke Trygve Bratteli, Guttorm Hansen eller Jan Peder Syse heller. Jeg tror det var Gros skyld. Som var en god politiker på mange områder. Men ikke i norsk muntlig.

Legendarisk er vel Niels Chr. Geelmuydens intervju fra 1993. Opprinnelig for Det Nye, men fordi det ble forlangt så mye rettelser, valgte Geelmuyden å trykke det uredigert i Kapital. Knapt noen forstod hva hun hadde sagt. Jeg husker også noen pressekonferanser som heller ikke var av den mest klargjørende sorten, men journalistpudlene turte knapt spørre om hva hun egentlig mente. De nikket stort sett bifallende.

Torbjørn Jagland har jeg også sansen for. Men han har sagt mye rart. Minner kort om det norske hus.

Blant dagens politikere er det mange som utmerker seg. I negativ retning, altså. Og det er taleskrivernes skyld, godt assistert av de som holder talen. For at dette ikke skal bli av en romans lengde, skal jeg begrense meg litt. Overskriften indikerer hvor jeg vil. Jeg vil ta for meg noen av de verste ugressplantene i den norske politikerordfloraen

Fokus
Fokus burde i utgangspunktet være såre enkelt. Selv om det har to betydninger, så er det nok fysikkens fokus vi tenker på. Det betyr brennpunkt. En konveks linse samler lyset i ett punkt: Fokus eller fokuset. Fokus er et ord politikerne (eller taleskriverne) elsker. Og de beviser alle som en at de ikke har skjønt et skvakk av hva det betyr. Det holder nemlig ikke med bare fokus. Nei, det skal være bredt (en fysisk umulighet), høyt ( Ola Borten Moe ifbm presentasjonen av Oljemeldingen på fredag) sterkt, vidt og hovedfokus (som er smør på flesk) etc. etc. Politiske motstandere blir beskyldt for å overfokusere. Som kanskje ikke er så dumt sagt fordi da er man ute av fokus.

Forholdisme
Per Egil Hegge er forholdismens far og er nådeløs på området i sin språkspalte i Aftenposten. I forhold til,  hadde egentlig en betydning som har blitt borte på veien til Løvebakken: Det betyr sammenlignet med. Men politikere sier gjerne at de ikke vil uttale seg i forhold til saken. Så neste gang (du trenger ikke vente lenge) en politiker sier "i forhold til", bytt det ut med "sammenlignet med", så vil du se hvor hjelpeløst det er. Jeg orker ikke flere eksempler. Les en hvilken som helst politisk tale.

Prioritere
Prioritere er elsket av politikere. Alle prioriterer. Noen prioriterer hele tiden. Prioritere betyr a) gi fortrinn framfor andre eller b)sette opp i rangordning. Det betyr at når du prioriterer noe, må noe annet komme i bakgrunnen. Men politikere slipper unna fordi det ikke finnes én våken journalist som spør hva man skal legge mindre vekt på. Eller om det følger penger med prioriteringen.

Jeg skal nå henge ut Knut Arild Hareide. Ikke fordi han er en versting på området (tror jeg), men fordi han er den siste jeg husker. I prioritert rekkefølge. For en kort tid siden skulle han prioritere syklistene. På bekostning av hvem eller hva? Etter brannen i Oslofjordtunnelen i forrige uke skulle han prioritere arbeidet med tunneler. Betyr det at han skal prioritere tunneler fremfor syklister, eller skal han bygge smalere veier. Eller?
NB: FrP er unntatt dette temaet. De har alltid penger til alt og kan derfor prioritere alt.

Lista kunne vært lenger. Jeg kunne tatt med forfordele. Men det har de fleste sluttet å bruke. Fordi de brukte de ikke forstod betydningen. Ordet er så vanskelig at NRK satte det på indeks (forbød bruk) allerede i 90-årene.

Forfordele betyr at man blir tildelt mindre enn man har rett på. Man aner hvilke katastrofale følger politikere kan havne i om de bruker det feil. Eller det kan brukes for å lure noen. Hvis Jens Stoltenberg sier at: "Nå er det på tide å forfordele lokalsykehusene" ville det kanskje få noen på Nordfjordeid, i Molde eller i Lærdal, til å juble. Mens de burde gråte. Eller gå i fakkeltog.

Kan det være så fryktelig vanskelig å få luket ut språkugresset? De fleste politikere i dag er jo godt utdannede mennesker og rådgiverne enda bedre. Burde det da ikke være et minimumskrav at de har et mer bevisst forhold til språket. At de forsøker å gjøre seg forstått og at de ikke blir en automatisk talemaskin uten refleksjon.

Kan vi ikke i det minste få et bredt fokus på dette.

Oppdatert mandag 27. juni kl. 1705:
For "moro" skyld har jeg skummet gjennom "En næring for framtida - om petroleumsvirksomheten"som Ola Borten Moe la frem på fredag, på jakt etter "fokus" og "i forhold til". NB: Ikke alle eksemplene som er tatt med viser feil bruk. Rett skal være rett.

Fokus:

5 Finne mer i åpnede...

...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...


7 Det ytre miljø, beredskap...

...enn 40 år med petroleumsvirksomhet og et sterkt fokus på å begrense utslippene hos myndigheter og selskaper...nådd kysten. Selskaper og myndigheter har hver dag fokus på å håndtere risikoen ved virksomheten på en...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...


8 Sysselsetting, ringvirkninger...

...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...


4 Utvinning av påviste...

...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...


1.4.2 Finne mer i åpnede...

...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...


1.4 Tiltak

...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...


1 Mål og sammendrag

...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...


2 Norsk sokkel i endring

...disse feltene. God kontroll på kostnader samt større fokus på nye boremetoder, ny boreteknologi og nye produksjonsløsninger...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...


4.4.2 Skattemessig behandling...

...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...


4.4 Tiltak – aktørbildet...

...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...


7.3.1 Virkemidler for...

...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...både i planleggingsfasen og i driftsfasen av prosjektene. Fokus på reduksjon av utslipp til luft har vært...


7.3 Utslipp til luft

...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...både i planleggingsfasen og i driftsfasen av prosjektene. Fokus på reduksjon av utslipp til luft har vært...


8.4 Store muligheter...

...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...


2.6.1 Den sørlige Nordsjøen

...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...


2.6 Muligheter i de ulike...

...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...


4.2.1 Stemmeregler

...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...


4.2 Tiltak – det rettslige...

...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...


5.3.2 Umodne områder...

...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...


5.3 Letepolitikken

...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...


5.5 Leting er lønnsomt

...er viktig at både næringen og myndighetene har fokus på kostnader og setter inn tiltak for å...


8.4.2 Framtidige utbygginger

...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...


8.4.4 Utfordringer knyttet...

...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...


8.6.3 Vurderinger

...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...


8.7.1 Prioriteringer...

...den offentlige finansierte petroleumsforskningen skal ha et betydelig fokus på klima. Gjennom Klimaforliket er 25 mill. kr...


8.6 Industriell bruk...

...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...


8.7 Teknologi, forskning...


...den offentlige finansierte petroleumsforskningen skal ha et betydelig fokus på klima. Gjennom Klimaforliket er 25 mill. kr...


Og i "forhold til":

4 Utvinning av påviste...

...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...


8 Sysselsetting, ringvirkninger...

...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...


1 Mål og sammendrag

...begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. En gjennomgående forandring av det globale...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...


5 Finne mer i åpnede...

...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...med 65 letebrønner, nesten fire ganger flere letebrønner i forhold til 2004 da forrige petroleumsmelding ble lagt frem, jf...


7 Det ytre miljø, beredskap...

...på leteboring i spesielt sårbare områder, for eksempel i forhold til gyting. Som en del av en utbyggingsplan (PUD...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...


8.4 Store muligheter...

...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...


9 Inntekter til staten

...og økt gassproduksjon og lavere salgsverdi på gass i forhold til olje. Inntektene fra sektoren vil derfor mest sannsynlig...pst. for gass og 87 pst. for olje i forhold til dagens produksjon. På tross av fallende oljeproduksjon, vil...


1.2 Internasjonale rammer

...begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. En gjennomgående forandring av det globale...


1.4.5 Muligheter i nord

...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...


4.1.1 Potensialet ved...

...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...


4.2.1 Stemmeregler

...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...


4.2.2 Forutsigbar forlengelse...

...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...


4.1 Potensial og teknologi...

...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...


4.3.1 Boring og brønn

...til grunn har stor betydning. Brønnenes geografiske plassering i forhold til produksjonsinnretningen er et annet viktig punkt, noe som...


4.3.3 Kost/nyttevurderinger...

...som blir omfattet skal omtales. Konsekvensene skal vurderes i forhold til alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha...


4.2 Tiltak – det rettslige...

...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...


4.3 Tiltak – kostnadsnivå...

...til grunn har stor betydning. Brønnenes geografiske plassering i forhold til produksjonsinnretningen er et annet viktig punkt, noe som...som blir omfattet skal omtales. Konsekvensene skal vurderes i forhold til alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha...



4.6 Infrastruktur – bruk...

...til denne overdragelsen, men stilt krav blant annet i forhold til kjøpers finansiering og organisasjon. Det er viktig for...da dette kan bidra til å sikre attraktiviteten i forhold til nye funn. Regjeringen vil: Regulere adgang til og...


4.7.6 Utbygging av funn...

...det lokale og regionale næringslivets kompetanse og kapasitet i forhold til de behov det er for varer og tjenester...utbyggings- og driftsperioden. Operatøren analyserer ulike typer arbeidskraft i forhold til egne behov i både utbyggings- og driftsfasen og...


4.7 Utbygging av funn

...det lokale og regionale næringslivets kompetanse og kapasitet i forhold til de behov det er for varer og tjenester...utbyggings- og driftsperioden. Operatøren analyserer ulike typer arbeidskraft i forhold til egne behov i både utbyggings- og driftsfasen og...


5.4.1 Krav til selskaper...

...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...


5.5 Leting er lønnsomt

...med 65 letebrønner, nesten fire ganger flere letebrønner i forhold til 2004 da forrige petroleumsmelding ble lagt frem, jf...


5.4 Nye og andre typer...

...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...


7.1 Moderne og omfattende...

...på leteboring i spesielt sårbare områder, for eksempel i forhold til gyting. Som en del av en utbyggingsplan (PUD...


7.3.3 Kraft fra land

...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...


7.3 Utslipp til luft

...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...


8.4.4 Utfordringer knyttet...

...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...


8.6.2 Tørrgass

...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...


8.6.3 Vurderinger

...mangel på eksportalternativ kan gjøre gassprisen mer konkurransedyktig i forhold til andre mer modne områder med utbygde eksportalternativer. Våtgassbasert...


8.6 Industriell bruk...

...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...mangel på eksportalternativ kan gjøre gassprisen mer konkurransedyktig i forhold til andre mer modne områder med utbygde eksportalternativer. Våtgassbasert...


9.5 Statens direkte økonomiske...


...pst. for gass og 87 pst. for olje i forhold til dagens produksjon. På tross av fallende oljeproduksjon, vil...






søndag, mars 14, 2010

Fireårs-kapitalistene

Kvartalskapitalister er ett hyppig brukt skjellsord blant mange politikere. Som for de uinvidde betyr at man har fokus på kortsiktig profitt versus langsiktighet. 

Men politikere har mange av de samme karakteristika. Men i stedet for en horisont på 3 måneder, er deres 4 år. Først velges man, så gjør man alt for å gjenvelges. Da får langsiktiheten heller være. Det kan selvsagt ha en sammenheng med Celius: "Her er det godt at sitte, Lavinia"  Vel, til en viss grad gjelder vel dette for kommunestyrerepresentanter også.

Det er denne fireårshorisonten som gjør at vi er en katastrofe i vedlikehold. Det offentlige Norge er i ferd med å rotne på rot.

Som gjør at togene står, kloakkrørene sprekker og veiene rister biler og mennesker i stykker. Som gjør at vi med vitende og vilje sender våre skolebarn inn i bygninger som sannsynligvis ville blitt stengt for dyrehold. Der vi påfører dem luftveissykdommer. Der de minste ikke orker å gå på toalettet fordi det er ufyselig. Alt dette avslørt i rapporten "The state of the Nation" (En horribel tittel, men god rapport) Ironisk nok skal Rådgivende Ingeniørers Forening utgi denne rapporten; hvert 4. år. 

Eller at vi klatter investeringene utover i form av budsjettperioder i stedet for å fullfinansiere med en gang. 

Så får det heller våge seg at Anders Heger ser Frp-spøkelser på høylys dag.  Noe må han jo mene.

I stedet for de store perspektiver er stortings/kommunestyre-representanten opptatt av å karre til seg et veistykke, en bro, et nytt kulturhus eller en stadion til fotballfolket. Da kan man sole seg i glansen av en snorklipper. Kanskje kommer kongen.

At mer pengene heller burde blitt brukt til å vedlikeholde det man har, vet man, men fortrenger det.  Det gir ikke gjenvalg.

Det merkelige er vi som velgere har en helt annen innstilling. De aller fleste av oss. Vi pusser opp og vedlikeholder hus, leiligheter og hytter. Vi pusser og gnikker på båt og bil. Fordi vi ønsker å ta vare på verdiene våre og fordi mange føler at det er flaut med et ustelt hus eller en rufsete hage. Men når man biir politiker er det ikke like flaut. Merkelig nok.

Det er den gode arven fra bondestanden vi har tatt vare på på privat basis. Det at man jobber for å overlate bruket i bedre stand enn da man overtok det. Hvis ikke er man ikke særlig til bonde.

Men må det være slik? Har vi ikke stått nok og frosset og ventet på et tog som ikke kom?  Har ikke barna våre stupt i et tomt svømmebasseng for mye? Det virker ikke slik. Når det nærmer seg valg, lar vi oss forføre av den nye veistubben eller det nye fotballstadionet, eller at vi blir lovet vann i bassenget.

Same procedure as last year? Same procedure as every year, Jens. 

søndag, februar 14, 2010

En totalt mislykket strategi

Det var kuldegrader da jeg tuslet til postkassen i dag tidlig for å hente Aftenposten. Det tok ikke lang tid før varmen spredte seg i kroppen. Grunnen var en pensjonert høyesterettsdommer og hans bekjennelser.

"Det har vært rystende å erkjenne hva jeg egentlig har vært med på i kampen mot narkotika"

Og konkluderer med at det har vært en totalt mislykket strategi. Jeg anbefaler alle å lese intervjuet med Ketil Lund. Det inneholder også en historisk gjennomgang av hva krigen mot narkotika har kostet av lidelse og penger og hvor mislykket den har vært.  Men det er ikke første gangen at paragrafenes voktere har gått inn for avkriminalisering. Strafferettens orakel: Johs Andenæs gjorde det i 1995. Da sa han til Klassekampen:

"Det er ikke all uønsket atferd som egner seg til å bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff".

Straffelovskommisjonen foreslo også avkriminalisering av eget bruk i 2002. Men politikerne takket nei. Det gjør de også oppskriftsmessig til Ketil Lunds utspill:

Å legalisere flere rusmidler vil føre til økt forbruk og dermed økte skader. Vår forbudslinje er vellykket med tanke på hvor liten andel av ungdom som bruker cannabis, sier Bernt Høie (H) leder i helse og omsorgskomiteen på Stortinget.

Det forklarer sikkert også hvorfor vi er på europatoppen i narkorelaterte dødsfall. Men det hadde vært interessant å vite hvor Høie har sitt faktagrunnlag fra. Å hevde at 40 års krig mot narkotika har vært vellykket må man nesten være politiker for å kunne hevde.

Men politikere skal gjenvelges. Og å gå inn for avkriminalisering er sannsynligvis ikke noen stor velgermagnet. Uansett hvor fornuftig det ville vært. Men man kunne f. eks. kikket litt på erfaringer fra Portugal.

Itillegg til politikere med hodet i sanden, så ligger også noe av forklaringen i en sterk departementsråd. Som har vært med å prege narkotikapolitikken helt siden Evangs dager som helsedirektør. Jeg har skrevet litt om henne tidligere.

Mitt håp er at Ketil Lunds ærlige selvranskakelse kan bidra til en debatt som utfordrer politikernes sementerte synspunkter. Narkotikapolitikken er for viktig til å overlates til våre folkevalgte alene. Det er på tide at vi innser at vi må endre kursen. Drømmen er at vi kan få til et bredt politisk forlik om en ny narkotikapolitikk mer basert på fakta enn følelser. Men forhåpningene er ikke store.

For ordens skyld. Avkriminalisering gjelder for eget bruk. Langere og bakmenn skal fortsatt straffes. Hardt.

Jeg har skrevet om temaet tidligere i disse postene:

40 års feilgrep
Kan spare 140 mrd på å legalisere narkotika
Under teppet

Det er også på sin plass å minne om at i morgen starter våre danske naboer med legeassistert heroinutdeling. Her snudde politikerne etter denne artikkelen i Berlingske Tidende. Det er i alle fall et forsøk på å gi de tyngste brukerne et mer verdig liv. Og jeg er sikker på at det finnes en "Linda" i Norge også.

søndag, januar 17, 2010

Den foreldreløse fiaskoen

Å omtale NAV-reformen som en fiasko er kanskje en smule overdrevet. Men den bærer en del tegn på at den kandiderer til betegnelsen. Spesielt fordi de som bar barnet til dåpen, satte fosterforeldrene på tiltalebenken i forrige uke. Høringen var som høringer flest. Skuebrød.

Kritikken fra opposisjonen kunne ikke være for sterk. De hadde jo selv vært med legge premissene for oppdragelsen. Derfor måtte regjeringen finne seg i en passe dose kritikk, samtidig som man kunne begynne syndebukkletingen. Akkurat nå heter han Tore Saglie. Tor Saglie. Og lever et utrygt liv som direktør i Nav. Urettferdig eller rettferdig? Spiller ingen rolle.

Problemet er at det var feil folk som satt på "tiltalebenken". Og feil folk som var "anklagere".Samtlige politiske partier burde svart for seg. Og utspørrere burde vært ansatte og brukere. Da hadde det kanskje kommet noe fornuftig ut av det. Selv om jeg tviler.

Da kunne de f. eks. spurt om hvorfor et samlet storting mot to utvalgs klare råd valgte å slå sammen Aetat, Trygdeetaten og sosiale tjenester. Det skulle bli så mye enklere med bare én dør. Selv om det bare var 15% av klientene som brukte alle tre dørene. Politikerne i 2005 var manisk opptatt av supergeneralisten som skulle løse alle problemene. Men som pga politikerenes feilgrep skaper flere nye.

Det ble gjennomført pilotprosjekt i 15 kommuner og erfaringen var entydig i følge en av forskerne, Geir Møller:

- De kommunene som testet modellen som var slik Nav er i dag, måtte bare legge tanken fra seg. Den ble altfor stor og krevende, sier Møller.
Han ledet evalueringen av pilotprosjektene.
- Det var dårlige erfaringer med modellen. De viste at den er veldig ressurskrevende, og kompetansemessig er det vanskelig for de ansatte å strekke seg over alle fagfeltene de sammenslåtte etatene representerer, sier Møller
De dårlige erfaringene man hadde med testene da, er opp av dage de problemene vi ser i Nav i dag.

Møller og hans forsker-kolleger var en smule overrasket over politikernes neglisjering av resultatene:

- Rart de ikke tor mer hensyn til advarslene.
Et enstemmig Storting vedtok - til tross for advarslene - Nav-reformen i 2005, som innebar en sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenestene. Dette overrasket Møller.
- Jeg ble veldig overrasket over at Stortinget valgte denne modellen og synes det er rart at det ikke ble tatt mer hensyn til advarslene.


Møller forteller om en adskillig enklere modell som ga de beste resultatene.
- Den største effekten kom av at de ansatte fra de ulike etatene bare satt ved siden av hverandre. En samlokalisering kunne altså ha gjort mye, men en total sammenslåing er å gå for langt, mener han.

Men politikerene hadde ikke fått med seg at universalgeniet døde med Leonardo Da Vinci. Men de husker selvsagt ikke noe av dette i dag. Symptomatisk er følgende uttalelser:

Dette stiller Eva Kristin Hansen (Ap), som var saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen da reformen ble vedtatt, seg uforstående til.
- Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av situasjonen, jeg kan ikke huske at noen advarte oss, sier hun og legger til at Stortinget forholdt seg til den informasjonen som regjeringen la frem.


Og at Nav-reformen er for ekstrem, er hun ikke enig i. - Jeg synes egentlig ikke at vi har gått så veldig langt, mener Hansen

Når hun får hodet opp av sanden, så ser hun kanskje det samme som de fleste andre.

Professor og fastlege Steinar Westin, som var en av de som advarte mot reformen, har et godt bilde på situasjonen. Som han har hentet fra en kinesisk legende: At når du ser et økende antall druknende komme seilende nedover langs elva, kan du få fatt i flere livreddere. Men det kunne være en bedre idé å sende noen oppover langs elva for å se hvem som puffer dem uti.

Det er tid for våre politikere å gå oppover elven. Situasjonen er alvorlig. 1. mars skal en ny delreform på plass: Arbeidsavklaringspenger. De ansatte er redde for at det går til helvete. De mangler bl.a. datasystemer for å håndtere dette. I dag sliter man med 3 system. Det eldste visstnok tilbake til 70-tallet. Jeg hadde nesten glemt at man hadde dataløsninger da.

Siden 2007 har etaten utbetalt 980 millioner feil. Og det er bare 0,1% av pengene de har forvaltet. Da skjønner vi at fallhøyden er stor.

Og vi kan takke høyere makter for at vi har Nordsjøen full av muligheter til å glatte over fadesene. Tenk dere en arbeidsledighet på linje med Sverige behandlet av NAV. Nei, la oss glemme det. 

Etter å hørt noen av forklaringene fra høringen er jeg i tvil om våre folkevalgte forstår alvoret. Dersom NAV svikter ytterligere er hele velferdsmodellen vår i fare. Men først skal våre folkevalgte vise handlekraft og sparke en NAV-sjef og kanskje en statsråd. Det løser jo alt.

Jeg beundrer de ansatte i NAV og håper de holder ut slik at vi på tross av våre folkevalgte kan få reformen til å fungere. Noe annet vil være en katastrofe. 

Men det farligste er at mens det brenner i førsteetasjen, så skal en ny reform flytte inn i toppetasjen. Samhandlingsreformen. Den har alle elementer i seg til å bli en ny fiasko.

Snart kommer det nok en høring om NSB og jernbanetilbudet vårt. Som også skyldes årelange unnlatelsessynder. Ikke fra de ansatte, men fra våre politikere som ikke har fulgt opp ord med handling.

"Money talks - bullshit walks"

Men jeg tror det må litt galgenhumor til nå, så jeg leser litt om løsningen på 5080.no:
 "Regjeringen leier inn frisører til NAV. - Folk må klippe seg og komme i arbeid."

For de som er interessert i mer dybdekunnskap om reformen kan jeg anbefale nettsiden til Rokkansenteret som evaluterer reformen. Legg bort Stephen King. Her er grøss nok til alle.

Og vil man lære litt om unnfangelsen, kan masteroppgaven til Kaja Reegaard være interessant.

tirsdag, januar 06, 2009

En norsk nett-Obama?

Geelmuyden & Kiese har på bloggen sin, GKforum.no hatt flere interessante poster om sosiale medier og politikk med fokus på det kommende valget.

I den siste posten: Hvem blir den norske Nett-Obama? problematiseres om vi får se en eller flere politikere som den norske Barak Obama. Nå tror ikke jeg at Obama vant valget på grunn av internett eller sosiale medier. Obama vant fordi han var den beste kandidaten som hadde det beste budskapet og den beste organiseringen av en grasrotbevegelse som med stor entusiasme banket dører. Nettet og sosiale medier var bare et verktøy som understreket dette.

Would Obama be the President without the Internet? Yes, he would.”

That’s Peter Daou, internet strategist for Hillary Clinton. His perspective is more or less the mainstream opinion at a conference held by the Berkman Center in Cambridge today.
(The changing relationship between internet and politics)

Zack Exley som bl. a. var ansvarlig for onlinedelen av kampanjene for Edwards-Kerry i 2004 og Labours gjenvalg i 2005 har en interessant artikkel i Huffington Post om organiseringen av Obamas kampanje.

The "New Organizers" have succeeded in building what many netroots-oriented campaigners have been dreaming about for a decade. Other recent attempts have failed because they were either so "top-down" and/or poorly-managed that they choked volunteer leadership and enthusiasm; or because they were so dogmatically fixated on pure peer-to-peer or "bottom-up" organizing that they rejected basic management, accountability and planning. The architects and builders of the Obama field campaign, on the other hand, have undogmatically mixed timeless traditions and discipline of good organizing with new technologies of decentralization and self-organization.

Jeg vil tro at finanskrisen har bidratt til at det står en kø med it-konsulenter i kø utenfor partikontorene for å overbevise partiene om å satse store summer på "nettet" foran valgkampen. I følge Digi.no så er det "nettet som avgjør valget i 2009" De tar feil. Veldig feil.

Men selvsagt må partiene bruke sosiale medier som en del av verktøykassen sin. Og de forbereder seg. Selv var jeg deltager på et møte mandag, der Høyre hadde invitert bloggere for å fortelle mer om sin satsing på sosiale medier, inklusiv blogging. I hovedsak var det Høyres egne bloggere som møtte opp, mens Hablog (Halvor Sevatdal) og undertegnede var de eneste uavhengige. Jan Tore Sanner tok for seg den politiske delen, mens Hanne Bjerknes informerte om Høyres inntog i sosiale medier. Det var betryggende å høre at vi deler oppfatning av at det politikken som er det viktigste og at bruken av sosiale medier skal understøtte dette og ikke omvendt.

Bente Kalsnes holdt et engasjert foredrag om politikere og internett. En gjennomgang av norske og utenlandske politikere sett fra Bentes utsiktspunkt i Bryssel. Interessant. Andre har skrevet mer om dette møtet.

Nå tror jeg ikke noen bloggere, spesielt de som blogger om politikk, overdriver sin betydning. Vi gjør en marginal påvirkning, men har sett eksempler fra Sverige på at bloggere både kan avsette en minister og påvirke den politiske dagsordenen. Det tar tid for en dråpe å hule ut en sten, men det går.

Det viktigste som jeg har prediket tidligere og som Espen Skoland siterer meg på i bloggen, er at politikere uansett farge og parti må ta velgerne på alvor når de beveger set ut i nettsamfunnet. Og med å ta velgerne på alvor er å innse at nettmedier i hovedsak er dialog og ikke monolog. Inviterer man til dialog må man respondere på innspill. Om man ikke har tid selv, må noen i organisasjonen sørge for tilbakemelding. Hvis man ikke har en strategi for dèt, så skal man holde seg unna.

De som vinner valget i 2009 har de beste politiske sakene kommunisert på en måte som folk forstår. Om de klarer å innlemme sosiale medier i kommunikasjonsstrategien er det ingen ulempe. Men det er ikke i sosiale medier det blir avgjort. Og jeg tror ikke vi får se noen norsk nett-Obama.

lørdag, november 15, 2008

En som bryr seg

Vi bør være takknemlig for at det finnes politimenn som Kåre Stølen. Vi kan godt være uenige om virkemidlene. Kanskje var ikke forslaget om å be de narkomane flytte til Stortinget, lurt. Men heldigvis er Kåre Stølen mer opptatt av de narkomanes sak, enn å være taktisk på egne vegne. Det er noe som er reservert våre politikere.

Stølen har i lengre tid vært oppgitt over hvordan vi behandler noen av våre mest utstøtte:

"Narkomane er syke mennesker som ikke bør være i fengsel, men få et tilbud om behandling», sier Kåre Stølen, som har 30 års bakgrunn fra arbeid med narkotikabekjempelse i Norge. Han opplever at politiet i dag er de viktigste sosialarbeiderne i de åpne narkotikamiljøene i Oslo, en rolle politiet verken kan eller skal fylle."
Stølen har ropt på hjelp fra politikere som har toet sine hender og vendt det døve øret til. Vi høster fruktene av en 40 års krig mot narkotika. Et monument over en blind tro på at null-toleranse og straff skal lege syke mennesker. Med få unntak har dette vært applaudert av et samlet Storting i hele perioden.

Derfor valgte Stølen et riktig symbol for sin kritikk. At så "noen snakket sammen" og ringte Oslos politimester for å få satt en stopper for Stølens engasjement, var forutsigbart. Det er ubehagelig nok å lese om resultatene av 40 år med feil medisin. Enda verre ville det være få det i trynet hver dag. Så Stølen måtte stoppes. End of story? Problemet løst? Neppe.

Kåre Stølen har min største respekt i denne saken, respekten for våre folkevalgte er betydelig mindre.

fredag, november 07, 2008

VGs moral

VG har i dag reservert forsiden til en stortingspolitiker som angivelig skal ha kjøpt sex. Avisen anonymiserer personen, men gir mer enn nok informasjon til å sette i gang en formidalbel rykteflom. Spesielt i nettdebatter.

Det finnes flere synspunkt på sexkjøp. Det er helt sikkert mange som reagerer med fordømmelse og moralisme. Det er greitt nok. Men det politikeren skal ha gjort er inntil nyttår ikke ulovlig. Ikke la oss glemme det. Og representanten det er snakk om, nekter.

VG blir selvsagt ikke alene om en slik nyhet. Dagbladet kastet seg på og Dagsavisen går så langt at de identifiserer partiet. Dermed er det enklere sak å avsløre vedkommende.

Jeg mistenker VG med sin grisete forside å ha en skjult agenda i måten å håndtere saken.

De har nå fått i gang den "offentlige søppelkassen" og kan på et gitt tidspunkt finne på å offentliggjøre navnet. Og begrunnelsen kan godt tenkes å være at de vil komme rykteflommen på nettet til livs for å unngå at "uskyldige" blir hengt ut. Så kan man etterpå hive seg på hylekoret mot de forferdelige uredigerte nettdebattantene som mangler både folkeskikk og andre normer. Mens de som redigerer dritten sin, vasker sine hender i trykksverte.

Forskjellen på rettsvesenets og medias saksbehandlinger er at man i første instans er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er ikke så lett å fjerne uskyldsstemplet når man er smurt ut over førstesiden til landets største avis. Anonym eller ei.

Oppdatert, lørdag 8. november kl. 1330:

Etter å hørt debatten mellom redaktør Bernt Olufsen og Inge Lønning på Ukeslutt, er det ikke vanskelig å forstå at analysen jeg har gjort over, stemmer ganske bra.

Olufsen anklager debattforum som Hegnar Online for å navngi mannen. Etter at VG har servert det på ett fat. I dag bringer de tilleggsopplysningen om at vedkommende er i justiskomitèen. Sammenholdt med andre opplysninger har da VG i realiteten sagt hvem det er. Det var patetisk å høre Olufsens forsvar mot at de selv omtalte saken.

Min spådom er at i løpet av weekenden har vi navnet på nettavisene. Og redaksjonene kommer til å skylde på nettdebattantene. Men vi er ikke lettlurte, Olufsen.

torsdag, februar 14, 2008

Politikk, løgn og forbannet dikt

Dette handler egentlig ikke om Manuela Ramin-Osmundsen. Men det handler om løgn og lureri. Derfor bruker jeg saken hennes som bakteppe. Om løgn, bedrag og svik.

Spesielt har noen av våre seniorpolitikere vært høyt oppe på banen for å score både billige og dyre poeng. The Old Boys anført av Carl Ivar Hagen, Lars Sponheim og Per Kristian Foss, supplert av et fulltallig politisk kommentatorkorps har gått fra mikrofon til mikrofon. Fra kamera til kamera. De forteller oss om løgn, svik og manglende tillit.

De sitter på sin høye moralske hest og forteller oss at vi ikke kan ha tillit til politikere som lyver. Interessant. Så en politiker som lyver er uskikket til å inneha et viktig embete som f. eks statsråd, om jeg forstår dem rett.

Hvert 2. år er det valg i Norge. Er det å bryte et valgløfte løgn? Eller er det bare noe som skjer?

Når Kristin Halvorsen sier at hun skal gå av om det ikke blir full barnehavedekning, har hun da løyet? Kan man stole på henne som statsråd? Har hun løyet om noe mer?

Siv Jensen løy for åpent kamera om Søviknessaken. Noe Carl I. Hagen også bekrefter i sin biografi. Er hun da til å stole på i andre sammenhenger. Siden hun ble presset til å lyve den gang, kan hun lyve igjen? Er hun dermed diskvalifisert fra å bli statsråd eller endog statsminister?

Frps avdøde nestor John Alvheim mente at de fleste politikere lyver:

Usannheter
Alvheim hevder at løgner og halvsannheter er svært utbredt i det politiske livet, og at det ikke hefter ved Frps kommende partileder i dag at hun er tatt i å ha løyet bevisst overfor velgerne.


Listen over politiske løgner kunne nok fylt et bibliotek. Men det er bare noen av dem som feller en statsråd. Det store spørsmålet er: Hadde John Alvheim rett? Hvorfor da denne moralske patos hos våre politiske menn. Hva skiller Kristin Halvorsens, Siv Jensens, eller for den saks skyld, en hvilken som helst politikers løgn fra Manuela Ramin-Osmundsens?

Og for ordens skyld. Manuela Ramin-Osmundsen hadde ikke valg. Hun måtte gå.

tirsdag, februar 12, 2008

Må man være politiker for å overleve som statsråd?

Vi ser det igjen. En ny statsråd uten politisk erfaring høster storm. Det er i ferd med å bli et mønster. Statsråder uten erfaring fra partipolitisk erfaring tråkker i salaten. Det gjør selvsagt også statsråder med politisk erfaring. Den store forskjellen er at de sistnevnte står stille i salatbollen når de gjør feil. De uten erfaring tramper rundt i salatbollen så dressingen skvetter til alle kanter.

Vi husker Torbjørn Jaglands mannskap. Først kom wonderboy og visestatsminister Terje Røed-Larsen. Han fikk 14 dager statsrådserfaring. Han ble etterfulgt av Bendik Rugaas. Totalt ukjent politisk blad. Han skulle bli Torbjørn Jaglands politiske byggmester for Det Norske Hus. Han varte i en måned.

I Bondevik I var det Victor Norman som bokstavelig talt spilte ureint og fikk fyken. I Stoltenberg II måtte Helen Bjørnøy gå, fordi hun ikke fikk tak på arbeidet i miljøverndept. Nå er en ny minister uten partipolitisk erfaring i politisk storm.

Jeg er av den formening at politikk er for viktig til å overlates til politikere alene. Men det ser ut til å være vanskelig. Det finnes så mange snubletråder og skrevne og uskrevne regler at uerfarne statsråder lettere går seg vill. Det er en trist utvikling om vi ikke kan få inn mennesker med annen livserfaring enn å ha spist høye rekesmørbrød i stortingskantinen.

Det som forundrer meg er at det ikke kollegiet tar seg bedre av sine uerfarne statsråder. Når man ordner partiboka på vei inn i regjeringsbygget, bør man sørge for at de også får opplæring i kart og kompassbruk i det politiske landskap. Det forundrer også at ikke Manuela Ramin-Osmundsen har fått bedre råd underveis. Er det embetsverket hennes som har latt henne gå i fella fordi de vil ha henne ut?

Hun er i ferd med å gjøre alle de feil en statsråd ikke kan eller skal gjøre. Timeglasset hennes er i ferd med å gå tomt. Kommer det en liten unøyaktighet til, er hun historie. I VG har Elisabeth Skarsbø Moen satt i gang hele gravelaget sitt. Her væres det statsrådsblod. Spørsmålet er hvem som går først. Statsråden eller barneombudet.

onsdag, desember 12, 2007

Ser ikke skogen for bare trær

Ledelsen i Norske Skog har lært èn ting. Ikke snakk om nedleggelse i et valgår. Derfor kommer det ikke til å være kolonnekjøring av politikere til Hønefoss og Skogn for å late som om de redder arbeidsplassene. Om nedleggelse skulle bli resultatet.

De som blålys-kjørte til Union og Skien for å redde bedriften, kommer til å sitte hjemme og se sørgmodige ut og si noen velvalgte ord om "en trist dag for norsk industri", "vi skal ha fullt fokus på å tilrettelegge for industrien" og Lundteigen kommer til å si at det er skam for nasjonen at vi ikke er i stand til å opprettholde en treforedlingsindustri i Norge.

Union-nedleggelsen ble vellykket. Alle fikk seg jobb eller gikk over i pensjon. Mange gikk til det langt mer fremtidsrettede REC for å produsere solcellepaneler, noen fikk puffet til å starte egne bedrifter og krisen ble avblåst. Fordi politikerne holdt fingrene av fatet. Det finnes ikke den sak som inkompetente politikere kan forverre.

Dette har nok mange av arten forstått. Og siden det ikke er valgår, kommer de ikke til å engasjere seg noe særlig. Det er ikke noe å vinne. Folk glemmer det gode du gjorde i 2007.

Næringsvirksomhet som ikke klarer å konkurrere uten en eller form for statsstøtte, enten det er rede penger, billig strøm eller andre fordeler, har ikke livets rett. Det er faktisk ikke godt samfunnsansvar å holde disse kunstig i live.

Det er viktigere at det skjer en omstilling. At nye bedrifter kan ansette de som mister jobben og så får samfunnet ta seg av de som ikke klarer omstillingen.

Vi har så mange gode eksempler på at det har reist seg nye og livskraftige bedrifter etter kriser. Kongsbergsamfunnet er kanskje det beste eksemplet. Men det finnes flere. Dess lenger unna politikere befinner seg, dess bedre går omstillingen.

Og for de som tror Stordalen, Spetalen og Gusevik skal redde Norske Skog har jeg en anbefaling. Gå i bokhylla og hent Asbjørnsen og Moe. Eventyr kalles det.

torsdag, november 15, 2007

Husker du Per Hovda?



Noen som husker Per Hovda? Vel, vi som har levd en stund og nesten fikk være med på å bygge landet; vi husker ham. Han stod frem i 1990 som det personifiserte eldreopprør.

Det var den høyreiste Hovda som slo hånda i bordet og sa harmdirrende på beste Dagsrevytid:

”Gud! Tilgje dei ikkje, for dei veit kva dei gjer. ”
Og skremte politikerne rett ned i statskassa for å hente penger. Og etter 2 måneders kamp mellom opposisjon og regjering dukket man opp med en milliard. Som når den nådde de eldre, ikke lenger var en milliard, fordi noen kommuner måtte bygge en skole, eller et kulturhus eller et vannverk først.

Foranledningen til at Per Hovda ble et ansikt utad for eldreopprøret i 1990, var manglende sykehjemsplasser i en bydel i Oslo, der kona til Per Hovda var pleietrengende.

Opprøret fikk politikere uansett farge til å bevilge 1 milliard til den skakk-kjørte eldreomsorgen. For etter at Per Hovda sto frem, dukket selvsagt den ene skrekkhistorien etter den andre opp. Det blir ofte slik når noen først løfter på lokket til en trykk-koker.

Ressurssterke gamle mennesker feide stortingspolitikerne av bane i torsdagens ”Antenne Ti” på TV. Beskjeden var tindrende klar: Vi finner oss ikke i å høre på vrøvlete partikrangler lenger. Det haster med løsningen. Penga på bordet…………… (Dagbladet 8.februar 1990)

Historien gjentar seg. Igjen ruller den ene historien opp verre enn den andre. En dag er bestemor på lager, en annen er det et trimrom eller et bad som er bostedsadressen.

Eldresomsorgen fremstår i dag som et gedigent Hallowen-party med mer trick enn treat. Og som kan skremme vannet av de fleste. I hvertfall lettskremte politikere.

Men i dag mangler de eldre en skikkelig opprører. Som Per Hovda. Det blir ikke samme schwungen over Vidar Lønn-Ti-i-skuddet-Arnesen. En pensjonist som går rundt og gliser hele dagen og spiller pop-plater i radioen har ikke samme virkning, liksom.

For den som lever lykkelig i troen om at det går sånn ca. 20 år mellom hvert opprør kan jo lese dette. Det lyder kjent?

Og snart inntar 68-generasjonen sykehjemmet og eldresenteret. Det kommer ikke til å skje lydløst. Politikerne kommer lenge til å lure på hva som traff dem.

Så får de eldre håpe at det melder seg en skikkelig opprører denne gangen også. En Ny Per Hovda. Kanskje Håkon Lie er ledig? Sinna kan han være og alderen har han inne.

fredag, august 31, 2007

Vox populis politikerdefinisjon

En politiker er en person som i løpet av 30 dagers valgkamp løser alle de problemene han/hun ikke har klart å løse på 4 år.

onsdag, august 29, 2007

Frustrerte pendlere er frustrerte velgere?

Det er et mål at flest mulig skal reise kollektivt. Det er en riktig og viktig målsetning. Dersom vi ikke oppnår dette, truer politikere med rushtidsavgift. Men for å få til dette må vi ha fungerende kollektivtilbud.

Jeg tror ikke flertallet av de som står og stanger i timesvis i kø på E-18 og Mosseveien gjør det fordi de har en spesielt masochistisk legning. I hvert fall ikke alle.

Sannsynligvis er det mange flere i Oslo-området som ønsker å reise kollektivt. Men hvordan skal man få til det, når NSB pga lokførermangel innstiller en rekke tog i rushtiden? Og når bussreisende fra f. eks. Drøbak opplever å få et langt dårligere busstilbud enn før. Ja, noen må sågar bestille buss-stopp dagen i forveien!

Dette er hva man byr de som har sin arbeidsreise til/fra Oslo i 2007. Er det rart at folk benytter privatbilen? Er det rart at folk blir forbanna når de risikerer rushtidsavgift, fordi kollektivtilbudet er for dårlig? Og er det rart om man lurer på hva politikerne driver med?

torsdag, juli 12, 2007

Å seile under falskt flagg

Er det uproblematisk at politikere har forskjellig identitet avhengig av hvilket fora de deltar i? Debatten har tatt av siden det ble kjent at ordfører og varaordfører i Drammen deltar i nettdebatter under nickname.


-Jeg har ikke tenkt så mye gjennom det, men deltar som de fleste andre. Det viktigste er at meningene kommer fram, og ikke hvem som skriver, påpeker Tore Opdal Hansen. Han bekrefter å stå bak i alt seks-syv debattinnlegg på dt.no, hvor av fire-fem innlegg ikke er signert med fullt navn.
-Er det uvesentlig for leserne å vite hvem som deltar i debattene?
-Nei, dette gidder jeg ikke å lage noe stort ut av, avslutter Opdal Hansen.

Personlig synes jeg det er en meget tvilsom praksis. At Høyres ordfører i Drammen ikke forstår at dette kan være problematisk, er skremmende. I så fall bør Høyre sentralt gi noen velvalgte råd.

Er du folkevalgt så bør velgere vite hvilke meninger du står for. Det kan ikke være slik at du har en mening som du står frem med som ordfører og kanskje en annen som du kamuflerer i en nettdebatt. Det er en grisete måte å delta i debatter på.

En annen ting som er problematisk når man skjuler sin identitet er at man ikke vet om det er en skinndebatt som føres eller om man går ut med ekstreme synspunkter for å skade en politisk konkurrent.

Jeg hadde senest forrige uke en anonym kommentar i et innlegg om kjønnslemlestelse som meget lett lot seg spore til Stortinget. Dersom stortingsrepresentanter ikke kan stå frem med sine standpunkt, bør de seriøst vurdere om politiker-rollen passer for dem.

Selv om jeg generelt mener at debattanter på nettet ikke bør være anonyme, så finnes det ingen god begrunnelse for at folkevalgte skal kunne seile under falskt flagg.