På tross av min republikanske overbevisning, synes jeg at Kong Harald holdt en langt bedre tale.
Bruken av dugnadsbegrepet hos Stoltenberg er interessant:
- Det gode ordet dugnad er ganske enestående for det norske språk. Denne evnen til å samarbeide er verdifull. Og vi trenger den nå; mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, mellom borgerne og myndighetene og mellom enkeltmennesker og fellesskapet, sa han.
Dugnader er slik jeg oppfatter det, basert på frivillighet og at man ikke betales for det arbeidet som utføres. Jeg tviler på om det vil skje i denne sammenhengen. Ikke hos arbeidstakere. Ikke hos arbeidsgivere. Ei heller mellom borgere og myndigheter. Da er det større håp for dugnadsånd mellom enkeltmennesker og felleskapet, selv om dette begrepet nok har hatt sin storhetstid.
Men jeg synes det er direkte trist at ikke hans taleskrivere eller han selv klarer å sitere Vaclav Havel korrekt:
I statsministerens versjon:
Det ligger mye menneskelig innsikt og framtidsoptimisme i de kloke ordene fra den tsjekkiske dikteren og politikeren Václav Havel: "Jeg er ikke optimist. Men jeg er heller ikke pessimist. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål".
At statsministeren er en smule omtrentlig er jo ikke noe nytt. Heller ikke når det gjelder hans nyttårstaler.
Vår konge brukte det samme sitatet i sin nyttårstale i 2001, men i hans versjon er sitatet:
Kanskje skal jeg heller i dag gjøre Vaclav Havels ord til mine: ”Jeg er ikke optimist. For jeg tror ikke alt vil gå bra. Men jeg er heller ikke pessimist, og jeg tror ikke alt vil gå galt. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål”.
Selv statsministerens far, Thorvald Stoltenberg klarte det bedre enn sin sønn, da han brukte sitatet i en tale i 2002.
Kanskje vi skal bringe sitat i engelsk versjon også, ikke minst fordi det er et meget godt sitat som blir til dels radbrukket i de norske oversettelsene. Spesielt i statsministerens:
" I am not an optimist, because I am not sure that everything ends well. Nor am I a pessimist, because I am not sure that everything ends badly. I just carry hope in my heart.
Hope is the feeling that life and work have a meaning. You either have it or you don't, regardless of the state of the world that surrounds you.
Life without hope is an empty, boring, and useless life. I cannot imagine that I could strive for something if I did not carry hope in me.
I am thankful to God for this gift. It is as big as life itself.--Vaclav Havel
