Viser innlegg med etiketten nyttårstale. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten nyttårstale. Vis alle innlegg

torsdag, januar 01, 2009

Jens taler til folket

Jens Stoltenbergs nyttårstale blir nok ikke hugget i stein når historien skrives. En lite kontroversiell, kjedelig og uengasjert tale, etter min oppfatning. Det han sa om konflikten i Midt-Østen kan nok aksepteres av de aller fleste, unntatt SV. Hans egen regjeringspartner er mer opptatt av å fremme sine særstandpunkter, noe som har blitt en vane etter hvert.

På tross av min republikanske overbevisning, synes jeg at Kong Harald holdt en langt bedre tale.

Bruken av dugnadsbegrepet hos Stoltenberg er interessant:

- Det gode ordet dugnad er ganske enestående for det norske språk. Denne evnen til å samarbeide er verdifull. Og vi trenger den nå; mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, mellom borgerne og myndighetene og mellom enkeltmennesker og fellesskapet, sa han.

Dugnader er slik jeg oppfatter det, basert på frivillighet og at man ikke betales for det arbeidet som utføres. Jeg tviler på om det vil skje i denne sammenhengen. Ikke hos arbeidstakere. Ikke hos arbeidsgivere. Ei heller mellom borgere og myndigheter. Da er det større håp for dugnadsånd mellom enkeltmennesker og felleskapet, selv om dette begrepet nok har hatt sin storhetstid.

Men jeg synes det er direkte trist at ikke hans taleskrivere eller han selv klarer å sitere Vaclav Havel korrekt:

I statsministerens versjon:

Det ligger mye menneskelig innsikt og framtidsoptimisme i de kloke ordene fra den tsjekkiske dikteren og politikeren Václav Havel: "Jeg er ikke optimist. Men jeg er heller ikke pessimist. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål".

At statsministeren er en smule omtrentlig er jo ikke noe nytt. Heller ikke når det gjelder hans nyttårstaler.

Vår konge brukte det samme sitatet i sin nyttårstale i 2001, men i hans versjon er sitatet:

Kanskje skal jeg heller i dag gjøre Vaclav Havels ord til mine: ”Jeg er ikke optimist. For jeg tror ikke alt vil gå bra. Men jeg er heller ikke pessimist, og jeg tror ikke alt vil gå galt. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål”.

Selv statsministerens far, Thorvald Stoltenberg klarte det bedre enn sin sønn, da han brukte sitatet i en tale i 2002.

Kanskje vi skal bringe sitat i engelsk versjon også, ikke minst fordi det er et meget godt sitat som blir til dels radbrukket i de norske oversettelsene. Spesielt i statsministerens:

" I am not an optimist, because I am not sure that everything ends well. Nor am I a pessimist, because I am not sure that everything ends badly. I just carry hope in my heart.
Hope is the feeling that life and work have a meaning. You either have it or you don't, regardless of the state of the world that surrounds you.
Life without hope is an empty, boring, and useless life. I cannot imagine that I could strive for something if I did not carry hope in me.
I am thankful to God for this gift. It is as big as life itself.--Vaclav Havel

onsdag, januar 02, 2008

Ble du glemt i nyttårstalen?

De eldre i samfunnet er bitre på statsministeren. Seniorsakens pressetalsmann, Vidar Lønn-Andersen er djupt såra og vonbråten. Ikke med et ord ble de som bygde landet, nevnt. Det har sannsynligvis ikke skjedd siden radioen ble funnet opp. Eller siden 2005. De husker jo ikke så godt de folka der.

Ved statsministerens kontor er man selvsagt lei seg og ønsker selvsagt ikke å støte noen. Man har derfor besluttet at Statsministeren vil starte nyttårstalen for 2009, mandag 5. januar. Han vil da lese opp navnene til samtlige norske statsborgere for å avslutte 1. januar 2009 med å ønske alle oppleste godt nytt år.

Siden jeg gikk på skolen før PISA, og mens Jens Stoltenberg var et glimt i sin fars øye, så fant jeg via enkel hoderegning ut at han skal lese ca. 18-19 navn i minuttet, 12 timer i døgnet, 360 dager. Alle nevnt, ingen glemt.

I tillegg driver han jo med noe nyttig mens han leser. Han kan eventuelt dele på oppgaven med Kristin Halvorsen. Hun har jo gått av, så vidt jeg har forstått.

Det som gjorde meg aller mest nedstemt var følgende formulering i pressemeldingen fra Seniorsaken:
"Etter at Seniorsaken har avdekket tallrike skandaler i eldreomsorgen blant annet gjennom vår SOS-telefon, er det utrolig at statsministeren holder en tale til folket og unnlater å si et hyggelig ord til tredjeparten av landets borgere – det vil si alle over 50."

De vil si alle over 50? Ikke f...

Jeg vil ikke være innblandet i en forening som har Vidar Lønn Arnesen som pressetalsmann.

Så Jens, du kan utelate meg. Jeg skal ikke bråke.