Kjedebrevet

De fleste av landets avisredaksjoner har i dag mottatt et kjedebrev fra statsministerens kontor:

Hei, Jens heter jeg og er statsminister.  Jeg skriver til deg fordi jeg liker avisen din kjempegodt og tror du kan hjelpe meg. 

Ap har en kjempeflink ordførerkandidat i byen din. Hun/han (stryk det som ikke passer) kommer til å bli en helt fantastisk ordfører. Men vi t renger litt hjelp fra deg fordi han/hun ligger litt etter på meningsmålingene. Han/hun jobber hardt, er kjekk og grei og lett å holde ren.  Så hvis du kan rydde litt plass på forsiden til å markedsføre kandidaten vår før valget, hadde det vært toppers altså. 

Hvi du kopierer dette brevet og sender det til 10 av dine kolleger vil du kunne bli en av de utvalgte som får bli statssekretær på mitt kontor. Og kommunen din vil få noen ekstra millioner i statsbudsjett. 

Skulle du bryte denne kjeden vil det gå deg ille, så det bør du ikke tenke på en gang. Da kommer Schjøtten til å ringe deg og ta det derfra. Så ikke gjør det, er du snill. Vi kjenner til eksempler der statsstøtten plutselig har blitt borte og/eller opplaget plutselig har falt. I tillegg vil de ansatte være lite motivert til overtidsarbeide. 

Hilsen Jens

P.S: Dette brevet gjelder ikke Rune Gerhardsen. Vi har ingen anelse om hvor han er eller om han i det hele tatt vil stemme på Ap, så han kan dere glemme.

 Og de første har tydeligvis latt seg sjarmere av Jens og kanskje til utsiktene til å bli statssekretær

Godt valg

En andedamdrøm

Jeg pleier sjelden å blogge om drømmer fordi de ofte er svært private. Denne er det ikke. Om noen skulle finne likhetstrekk med virkelighetens verden, så er det fortsatt bare en drøm.

Jeg drømte nemlig at jeg fikk være flue på veggen på statministerens kontor (SMK) noen dager. Jeg kan derfor avsløre hvordan Veranda havnet utenfor statsministerboligen. Det skjedde mye, så jeg skal forsøke å bare ta med hovedsakene.

-----------------------------
Det var krisestemning på SMK. Stikkord: Frigjøringsdag, veterandag og Kong Harald. Jens hadde lånt øre til Forsvarsdep som hadde ment at det var på tide at regjeringen fikk et bedre tak på behandlingen av veteranene. Nå skulle man slå på stortromma: Lansere Veteranmelding, gjøre frigjøringsdagen til veterandag og dele ut Krigskorset til soldater som ikke hadde vært i krig, men som hadde utvist ekstraordinært mot i krigslignende operasjoner. Og forsvarsdept insisterte på at Kong Harald ikke skulle være tilstede. Det skulle skinne på regjeringen denne dagen. Jens skulle slippe å stå i skyggen av kongeglansen.

Jens kommer aldri til å glemme hvor muggen kongen ble da han informerte ham om opplegget. Og han hørte Sonjas utbrudd langt ned i slottstrappen. Men endelig hadde han satt ned foten. Og den skulle han stå på. Det eneste han hadde lært av Torbjørn.

Men Harald var ikke tapt bak en kongekrone. Han kontaktet sine republikanske venner i Dagbladet. Folket fikk vite at Jens hadde gitt kongen husarrest 8. mai. Helvete brøt løs. Jens skjønner når han har tapt og resten av historien er kjent.

Derfor var alt som kunne krype og gå av rådgivere og spinndoktorer kalt inn til krisemøte. Den tildels hatske stemningen i folket måtte snus. Et tapt kommunevalg var i sikte.

Forslagene var mange. Besøk på sykehjem med innlagt klapp på de gamles kinn. Barnehagebesøk med små søte. siklende på Armanidressen. Alle ble avvist.

Så nevnte noen at dyr er en sikker vinner hos folket.  Hunder kan være søte, men ble fort avvist. Det fikk holde med "Kongepudler" for en stund. Jens er allergisk mot katter, noe han fant ut da Pusekatt Valla herjet som verst.Man gikk etterhvert tom for idéer som rant ut i sanden.

Eureka, ropte Jens plutselig. Han hadde løsningen. Jens er nemlig en Sopranosentusiast som få. Han har sett alle episodene flere ganger. Ja, han hadde i et svakt øyeblikk fortalt VG at han og Tony Sopranos hadde en del felles trekk. 

Nå husket Jens en episode fra serien som kanskje kunne brukes:



Alle var i fyr og flamme. Jens sammen med en and og en haug med små søte andenøster ville være det man trengte for å komme på offensiven. Minst en av tabloidene, sannsynligvis begge ville hoppe på storyen. Pressefolk er egentlig ganske enkle, men vet at søte dyrehistorier selger godt. Det var i alle fall det rådgiverkorpset trodde.

Som sagt så gjort. Er man statsminister med stort hoff, trenger man ikke Try Hard for å skaffe en drektig and. Allerede neste dag fant en overrasket statsminister en and på terrassen. Noe som ble lekket etter alle kunstens regler til media. I tillegg til Facebook og Twitter.

Det ble akkurat den solskinnshistorien SMK hadde drømt om få. Alle media fulgte anda fra time til time. Også når Jens inviterte til navnekonkurranse. Som ble "vunnet" av en blogger/tvitrer som liker å leke seg med ord. Og som slengte avgårde et forslag en kveldstime.  "Veranda" ble navnet. Stemt frem av tusener av besøkende på Facebooksiden til Jens.

Og snart lå det 9 søte små i reiret til Veranda. Godt passet på av sikkerhetsvakter, men i et ubevoktet øyeblikk forsvant nabokatten med en av de håpefulle. Sympatien for de gjenværende ble ikke mindre hos folket. Regien var av Oscarklasse.

Hvem husket 8. mai og kongens sutring over husarresten da Jens som den stolte andefar ledet sine nye familiemedlemmer trygt over Parkveien. Ingen. Absolutt ingen. Selv Carl-Erik Grimstad var taus. Noe som i seg selv er imponerende nok. Jens sto frem som den trygge (l)andsfaderen med det store hjerte for de svakeste i samfunnet. Game. Set. Match.
----------------------------------
Men dette var altså bare en drøm.

Regelrett

"Jeg fulgte bare reglene". Denne setningen er blitt et mantra for våre folkevalgte tillitsmenn- og kvinner. Selv når de blir tatt med buksa på vei ned, på et av de vakre teppene.

Bjarne Håkon Hanssen fulgte bare reglene. Til punkt og prikke. Men når han gjorde det, kom det et hyl fra politikerstammen: "Vi må endre reglene" Ingen hadde tenkt på muligheten av at han skulle glemme sin sosialdemokratiske morsmelkerstatning og jobbe mot regjeringens standpunkt. Fysj!

Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Anne Grethe Strøm-Erichsen fulgte også bare reglene. Reglene om at det er ikke noe i veien for at statsråder kan ta i mot gaver. Deres embetsverk derimot, er ikke helt til å "stole" på, så der må man ha så strenge regler at de ikke får ta i mot gaver. Det er da forskjell på folk.

Merkelig egentlig. Det norske embetsverket med sine stolte tradisjoner. I hine hårde dager da man skrev brev med penn og blekk, sørget alltid den gode embestsmann for å ha to stykker på pulten. Ett til embedet og ett til private brev. Statsminister og statsråder i dag skiller tydeligvis ikke mellom offisielle og private gaver. Og gavene er mange. Noe som fremgår av gavelista til Jens.

Men Jonas og de andre fulgte bare reglene og ble derfor rimelig forbannet da TV2s Geir Solaas Moen stilte spørsmål om det var slik at embetsmennene hans var mer korrupt enn han siden de måtte ha strengere regler. Et relativt logisk spørsmål gitt forskjellen i reglement.

Som i saken til Bjarne Håkon Hanssen så tålte ikke dagens regelverk en forside i VG. En ikke ueffen syretest på om man har opptrådt sånn nogenlunde fornuftig. (Nå finnes det mange unntak fra denne regelen, men la det ligge). Derfor måtte regjeringens hjulvisp, minister uten portefølje: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, vispe i gang regelendringer umiddelbart. Nå antar man at politikere er like "korrupte" som embetsverket. Reglene blir like. Og er på plass i Håndbok for politisk ledelse

Nettopp den plutselige regelendringen tyder på at det ikke alltid er godt nok å unnskylde seg med "jeg fulgte bare reglene" Det er ikke mulig å lage vanntette regler for alt mulig eller som dekker alle hvis, hva, hvem etc.

Derfor stiller vi krav til våre topp-politikere om at de kan utøve et sunt skjønn i sin regelbruk. Hadde de gjort det, hadde ikke Schjøtt-Pedersen fått det så travelt. Selv om noe skal vel han også fylle dagen sin med. Dessverre sviktet omdømmet i gavesakene.

Det blir for enkelt å avfeie kritikk mot våre topp-politikere som småligheter. Det er ikke nødvendigvis verdien som setter grenser. Vi må og skal stille strenge krav til våre tillitsmenn og kvinner. Og når regelverket må endres "aber plötslich", er det i seg en innrømmelse av at dette er kritikkverdig og dårlig politisk håndtverk. Ikke minst fra klassens duks, Jonas,  var det nok ventet en bedre håndtering.

Først når politikerne kan forsvare sine handlinger uten å vise til at "vi fulgte reglene", fungerer reglene som de skal.

Nei, jeg har ikke glemt Liv Signe Navarsete. Men i motsetning til de andre fulgte hun ikke reglene.  Det er enda verre.

En garanti er en garanti helt til den møter en politiker

En garanti er en garanti. Helt til den møter en politiker. Da blir den noe helt annet. Den ender ofte opp som en god bortforklaring.

Store Norske Leksikon definerer bl. a. garanti slik:

garanti – kausjon. I alminnelig språkbruk og i handelslivet har ordet oftest samme betydning som kausjon; også i lovspråket, særlig på forvaltningsrettens område, ser man ikke sjelden garanti brukt på denne måten (kommunalgaranti, statsgaranterte banker osv.)

garanti – jus. I formueretten taler man om garanti når en av partene i et kontraktsforhold står inne for visse omstendigheter som har betydning for kontraktens oppfyllelse, slik at han må betale erstatning, finne seg i at kontrakten blir hevet osv. dersom de nevnte omstendigheter ikke foreligger. En selger står inne for at han eier salgsgjenstanden, eller at den ikke har skjulte feil eller mangler. Ved salg av maskiner avgis ofte garanti for et visst antall år, dvs. et løfte om at salgsgjenstanden skal repareres eller erstattes med en ny, hvis den går i stykker i dette tidsrommet, uten at det skyldes uforsvarlig bruk

Man taler i kontraktsretten undertiden om stilltiende garanti, skjønt forholdet egentlig er at rettsvirkningen av en slik «garanti» følger direkte av den objektive rett. I forsikringsretten brukes garanti særlig om forsikring mot tap ved underslag av betrodde midler, men undertiden også om det som vanligvis kalles kredittforsikring, dvs. kausjon i form av forsikring.
Garanti brukes i statsretten dels om de bestemmelser i et lands forfatning som tar sikte på å verne individet mot overgrep fra statsmakten, f.eks. Grunnlovens §§ 96, 97 og 105; dels brukes uttrykket om det strafferettslige ansvar som kan gjøres gjeldende for Riksretten overfor personer i de høyeste statsstillinger (konstitusjonelle garantier). Ellers har man under parlamentarisk styresett politiske garantier i form av spørsmål, interpellasjoner og mistillitsvota.

garanti – handel med varer/tjenester. Garanti benyttes i betydningen «sikkerhet for at varen fungerer i en angitt tid fra den blir anskaffet», for eksempel kjøp av bil med tre års garanti, hvilket medfører at selger/produsent dekker eventuelle reparasjonskostnader innenfor det angitte tidsrommet. Garantibestemmelsene fastsettes av vareprodusent, eventuelt selger og kan ikke gi kjøper dårligere betingelser enn hva forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 tilsier (se forbrukerkjøp).

En jurist kunne sikkert rota til det bildet ytterligere. Derfor gidder jeg ikke å spørre noen.

Jeg er vant til at en garanti betyr noe. Som regel har jeg møtt på garantier i juridisk forstand. Noen ganger i forbindelse med firmaet. Men også privat. Det har lært meg at garanti forplikter og at det har konsekvenser å om man ikke oppfyller en garanti. Ofte store konsekvenser. For en del år siden måtte vi innfri en bankgaranti med en del nuller på. Det var tøft. Men en garanti er en garanti. Alternativet til å innfri var verre.

Når jeg har garantert levering forventer kunden at jeg leverer som garantert. Hvis ikke kan det i verste fall koste meg et kundeforhold. Eller dagbøter. Uansett, det får konsekvenser.

For politikere har tydeligvis ikke garanti samme betydning. Det får i alle fall sjelden konsekvenser. Fordi det er alltid noe med liten skrift. En garanti med forbehold. Hvis, så fremt, i fall..... Du milde måne for en gjeng.

Hvorfor bruker de garantier når de ikke mener det? Er det fordi de vet at de bløffer når de lover noe. Derfor må de ta litt ekstra i. "Nå mener vi det i alle fall, det garanterer vi". Dessverre devaluerer våre politikere betydningen av en garanti. Men ikke la deg lure av det. Det er bare politikere det ikke får konsekvenser for å bryte en garanti. Det gjelder ikke deg.

Kan de ikke kalle det noe annet. Målsetning. Ambisjon. Whatever. Vi tror ikke så veldig på det allikevel. 

Dugnadsånd i sosiale medier

Jeg har tidligere blogget om invitasjonen fra Jens Stoltenberg om å gi blogg-råd til regjeringen i forbindelse med Samarbeid for arbeid. Det ble et godt møte.

Når en har blogget i flere år om samfunnsrelaterte saker med ønske om å blir hørt, så er det faktisk en spesiell opplevelse når regjeringen ønsker å lytte til deg. Og for en enkel sjel fra Vestlandet er det stort å sitte ved siden av statsministeren. Selv om jeg kanskje ikke er de rødgrønnes største beundrer. (Desto mer morsomt er det at jeg har begrunnet mistanke om at mitt navn ble spilt inn fra de rødgrønnes rekker)

Det er ikke vanlig møte i 16. etg. hos SMK, kan man bli så preget at det ikke er alle tanker som kommer til skudd. Derfor en liten oppfølger til møtet.

Jeg tror regjeringen har gjort noe klokt i å invitere befolkningen til å komme med innspill. Spesielt i sosiale media.

Jeg ser på dette som en form for dugnad. Dugnad er jeg vokst opp med i Florø. Det var dugnad enten når vi skulle løfte sammen i skole-korpset eller fotball-laget. Eller i andre lag og organisasjoner. Det som kjennetegner dugnad er at man bidrar med det man kan best, men ikke minst med hardt arbeid. Og når mange blir med, kan dugnadsgjengen være et miniatyrsamfunn både i arbeidsinnsats og kompetanse. Og man kan utrette store ting.

Derfor kan Samarbeid for arbeid ha glede av et slikt dugnadsprosjekt. Det finnes så uendelig mange dyktige, kompetente mennesker som kan gi kloke innspill til regjeringen. Og mange har lyst til å delta.

Ett av mine råd til statsministeren var derfor: Å ta godt vare på de beste innspillene. Folk har et behov for å bli sett og hørt. Og få anerkjennelse når det er fortjent. Derfor vil det være en stimulans om regjeringen (og gjerne statsministeren) tar seg tid til å gjøre litt stas på borgere som bidrar. Ikke bare som en symbolhandling (selv om den er viktig nok), men når det kommer spesielt gode innspill som regjeringen vil kikke nærmere på.

Jeg synes prosjektet er spennende og kan danne grunnlag for andre samarbeidsprosjekter. Vi har sett at Samferdselsesdept. opprettet blogg i forbindelse med høringen om Datalagringsdirektivet. Som de får innspill på.  

Mye kan selvsagt forbedres og statsministeren fikk gode råd fra de andre bloggene rundt bordet, men det er bedre å sette igang for så å justere, istedet for å vente på det perfekte. Det beste er ofte det godes fiende. Jeg synes det er positivt at myndighetene går nye veier og så får man heller gjøre som Ferdinand Finne og la veien bli til mens man går. 

Det var også hyggelig at Jens la inn en kommentar fra møtet på bloggen i dag. Uansett om det var en av hans rådgivere som har forfattet det.

Jeg kommer til å bidra med flere bloggposter på Samarbeid for arbeid. Det er ikke sikkert at de blir oppfattet som like hyggelige og positive som møtet på fredag. Men konstruktiv skal jeg forsøke å være.

Samråd med Jens

Blogging kan føre til så mangt. Som til et møte med landets statsminister. Siden det ikke er dagligdags for meg, så man skvetter en smule når det plutselig dukker opp en mail med tittel: "Møte med statsministeren?" Og der meldingen er at man skal ringe en av hans medarbeidere så fort som mulig. Det tar noen timer før det oppnås kontakt og man tenker på så mangt.

Siden jeg ikke har fremstått som spesielt vennlig innstilt til den rødgrønne regjeringen, regnet jeg ikke med at at Jens hadde sparket Giske og ville tilby meg jobben som næringsminister. Nei da, men han ville ha råd av meg. Og 4 andre bloggere.

I det 45 min. lange møtet som er planlagt er det satt av 5 min til hver av oss der vi skal fortelle om bloggen, engasjementet og erfaringer som blogger. Og ikke minst hvilke saker vi erfarer skaper engasjement hos andre. I tillegg er vi oppfordret til å si noe om temaene under samarbeid for arbeid. Vår vurdering av hva folk er opptatt av. Og generelt vil statsministeren gjerne ha råd om hvordan staten kan bli mer aktiv i nettkommunikasjonen.

Så dersom noen av mine faste lesere har gode innspill som jeg kan ta med meg, er jeg takknemlig for det. 

De siste dagers skinnhellige

Symboler er viktige i Norge. Ofte viktigere enn realpolitikk. Bare du gjør de riktige, små tingene til rett tid, så kan du slippe unna med det meste. Jeg tror jeg knapt kjenner til andre land der symboler blir brukt eller misbrukt mer enn her til lands.

En som forstod hvor viktig symboler var for Ola Nordmann, var Kong Olav. Derfor satte han seg på trikken en søndag under oljekrisen i 1973. Men mandagen brukte han nok den bensinslukende Buicken han likte godt. Men det var det ingen som tok bilder av.

Derfor er vår statsminister et takknemlig bytte for VG i dag. Avisen liker dårlig at ikke Jens bruker symbolikken når han skal reise til København. Jens har tenkt praktisk. Han har mye på tapetet om dagen. Å lede landet er krevende. Og møtene i Kongens By virker så utstrukturerte at de er vanskelige å planlegge. Derfor valgte han å bruke privat jetfly. Feil svar. Privat jetfly kan Jens bruke hvor som helst og når som helst ellers. Men ikke til klimamøte i Kø-benhavn.

Vi er enkle mennesker. Vi må ha disse symbolene for å forstå at vi står overfor en klimakrise. Nå har Jens ødelagt alt. I morgen dropper vi bussen eller toget og tar bilen til jobben. Vi driter i kildesorteringen og kommer til å dusje ekstra lenge. Fortsette som før altså. Selv har jeg skrudd opp temperaturen noen grader i protest. Kan Jens så kan også jeg.

Vi er de siste dagers skinnhellige. Dette var det vi trengte for å få bekreftet at vi ikke trenger å endre våre vaner/uvaner. Så vi de fleste av oss bør sende Jens en vennlig tanke. Og ikke minst de 3 journalistene og redaksjonen i VG. Det er ingen som forstår hvor mye arbeid som ligger bak en slik story.

Selv har jeg en mistanke om at Danmarks nye utenriksminister Jonas Gahr Støre (Det har ikke rablet for meg, bare se her) og hans gode venn Al Gore har bidratt mer til å fyre opp klimaskeptikere. Med sin omtrentlige tallbruk i sin felles rapport har de kanskje ødelagt mer enn statsministerens privatflybruk. At ikke Al Gore klarer å plassere Støre i rett land, viser vel hvor tett sammen de har jobbet. Men Jonas og Al fløy rutefly. Så da så.

Skatt og voodoo

Jens har sagt det flere ganger. Han kommer sikkert til å gjenta det i partilederdebatten i kveld også.

Den «dynamiske skattepolitikken» er utprøvd forlengst, og med dårlig resultat. USAs president Ronald Reagan prøvde ut dette på 80-tallet, og det gikk veldig, veldig galt.

I tillegg kommer han ganske sikkert til å si noe sånt som :

Vi vil bruke de store pengene til velferdsoppgaver og ikke usosial skattelette

Og han kommer helt sikkert til å snakke om voodoo-økonomi. Det er god retorikk og går spesielt godt hjem hos kommentatoriatet. De tror det er økonomen Jens som snakker. De tar feil. Det er politikeren som er redd for ikke å bli gjenvalgt. Sammen med de andre rødgrønne. Økonomen Jens vet nok at dette er tull.

Dynamisk skattepolitikk
Det kan sies mye om Reagan og hans politikk. Når det gjelder skattepolitikken er det ikke en opplest og vedtatt sannhet at det var den som bidro til underskuddene.

Lawrence Lindsey, Harvardprofessor, styremedlem i sentralbanken og sist kjent som rådgiver for President Bush som fikk sparken fordi han i 2002 anslo kostnadene ved en Irak-invasjon til å bli mer enn 200 milliarder dollar. "Balloney" sa Rumsfeld om det. Vel, vel. Lindsey studerte Reagans skattepolitikk i boken "The Growt Experience, How the New Tax Policy is Transforming the U.S. Economy" Etter hans oppfatning fungerte den dynamiske skattemodellen. Det økning i statens utgifter som bidro til underskuddet. (Se også "Ronald Reagan rir igjen." Jan Arild Snoen)

Danmark: Det danske finansdepartementet har beregnet at skattelette på 23 milliarder danske kroner gir en samfunnsøkonomisk gevinst på 35 millarder. Les deres begrunnelse her.

Norge: SSB har i en rapport beregnet at en dynamisk skattepolitikk kan gi 56 øre tilbake for hver kroner som gis i skattelette. Undersøkelsen viser altså at skattereduksjoner bidrar til å øke veksten i økonomien og dermed grunnlaget for økt velferd. Da Høyre brukte denne undersøkelsen i et dokument 8-forslag for å få satt ned et faglig utvalg for å gjøre en grundigere undersøkelse av dynamisk skattepolitikk, stemte de rødgrønne nei. Fakta er farlig.

Ap og rødgrønnes egne skattereduksjoner
"Vi bruker de store pengene på velferd, ikke på usosiale skattereduksjoner". Vel det er en sannhet med diverse modifikasjoner. I budsjettet for 2002 foreslo Stoltenberg I, skattelette på 7,2 milliarder kroner. Omregnet til 2009-kroner: ca 9 milliarder. Pussig at ikke velferden ble "rasert" da.

I perioden 2002 til 2004 reduserte Bondevik II skattene med 19,4 milliarder. ((St.meld. nr. 29 (2003-2004). Ca 2/3 av skattereduksjonen vedtatt med Aps stemmer til alt overmål. 19,4 milliarder i 2004 burde jo ha utslettet alle velferdstiltak?

Det morsomme er at det er 2004-nivået som skal finansiere velferden. Helt frem til 2013. For Jens har bekreftet at skattene skal være på 2004-nivå frem til 2013. Altså etter at man da hadde gitt nesten 20 mrd i reduksjon. Er det noe som ikke stemmer her?

Det merkelige er at skatteinngangen økte hvert år i Bondevik IIs regjeringstid. Og oppgang i konjunkturene var det Stoltenberg II som fikk glede av.

Men hvor mye er 20 milliarder i skattelette? Det er ca 8 promille av BNP og det er ca. 2 prosent av offentlige utgifter. Men allikevel nok til at det blir for lite velferd. I følge Jens og de rødgrønne. Og for ordens skyld: Alle 900 milliarder i offentlige kroner brukes ikke på velferd.

Spørsmålet som ikke blir stilt i debattene er: Hvis vi skal få mer velferd, hvorfor økes ikke skattene? Kanskje fordi økonomen Jens vet at sammenhengen ikke er så opplagt. Derfor holder 2004-skattene til å finansiere velferden i 2013. Mens 20 milliarder i skattelette gjør at vi ikke kan levere den velferden vi ønsker. Beklager, det er ikke troverdig, Jens.

Om noen av leserne mener det er faktafeil her, er jeg takknemlig for tilbakespill. Det utelukkes ikke og de skal bli rettet om noen har annen dokumentasjon.

Gir de store pengene bedre velferd?

"Vi bruker de store pengene til mer velferd istedet for skattelette" Dette er mantraet Jens Stoltenberg gjentar om og om igjen. Han har også forelsket seg i uttrykket voodoo-økonomi. Et uttrykk som misbrukes nesten like ofte som det brukes. I debatten på onsdag gjorde han følgende "tankespinn":

Det er en fabelaktig meningsløs utrolig økonomisk teori. George Bush Senior kalte Ronald Reagan sin økonomiske politikk, som argumenterte akkurat som deg, at det var «voodoo-økonomi». Det er en slags fantasiøkonomi. Om det blir høyere skatteinntekter av å redusere skattene, hvorfor stopper du da ved 20 milliarder. Hvorfor ikke da gi 40–50 eller 60 milliarder, spurte Stoltenberg.

Cand oecon Jens Stoltenberg vet nok svaret.

Men vi kan jo snu Stoltenbergs argumentasjon. Hvis det er slik at de store pengene gir mer velferd, hvorfor holder han da skattenivået på 2004-nivå? (etter store skattekutt fra Bondevik II der Stoltenberg stemte for 2/3 av dem.) Da burde han heve jo heve skattenivået slik at han får 20-40-50 eller 60 milliarder ekstra til mer velferd.

Men Jens vet nok at det ikke nødvendigvis blir bedre velferd av mer penger. Du kan lese litt mer om det her.

Skole og helse er jo gode eksempler på dette. Vi er i verdenstoppen når det gjelder per capita-kroner både til skole og til helsesektoren. for å ta to aktuelle områder.

Problemet er at vi er langt unna verdenstoppen når det gjelder resultater. Vi ser det på PISA-prøvene og i helsesektoren er vi ikke på Norden-toppen en gang. Så kanskje det er vel så viktig å stille spørsmål ved hva vi får for de "store pengene". Hvorfor gir de ikke enda bedre resultater. Brukes de effektivt nok? Staten har jo selv funnet ut at man med enkle midler kan spare milliardbeløp. Men somler.

Så neste gang Jens snakker om de store pengene kontra skattelette, eller at de borgerlige vil rasere velferden, bør vi kanskje være litt mer skeptiske. Kanskje vi kan få like god velferd for litt mindre penger?

Farlig, farlig

Det er viktig for Jens Stoltenberg å polarisere valgkampen. Ap mot Frp holder trykket oppe og de andre partiene ute av søkelyset. Derfor gikk han til frontalangrep på Frps eldreomsorg i Oslo i går.

Han brukte Håkon Lies notat om sine opplevelser på Midtstuen sykehjem som sannhetsvitne på hvor elendig det står til. Og selvsagt vil Frp rasere eldreomsorgen om de får regjeringsmakt.

Nå er eldreomsorgen et kommunalt ansvar og handler vel så mye om kommunenes prioriteringer enn regjeringens. Men det er en sannhet i Gros ord om at "alt henger sammen med alt".

Men Jens tar en stor sjanse ved å bruke Håkon Lies notat til diskreditering av Frp, selv om det inneholder avsnitt som passer Ap som hånd i hanske:

Ofte opplever personalet at mange må vente lenge på å få hjelp. Særlig om natta. Brukere kan ligge og vente i urin og avføring uten at noen kan komme med en gang», skrev Lie i notatet som ble publisert i VG 3. august.

Håkon Lie var klok nok til å innse at når han beskrev sine opplevelser ved Midtstuen, så var ikke de enestående. Og de kunne like gjerne skje i en Ap-styrt kommune. Derfor gav han mottageren; Jan Bøhler klar melding.

Bøhler understreker at Lies notat ikke er en politisk kritikk av dem som styrer i Oslo og at forholdene ved Midtåsen ikke skiller seg fra det som er vanlig ved andre sykehjem.

-Ingen har grunn til å slå seg på brystet over norsk eldreomsorg. Dette er en beskjed til alle oss politikere om å ta kvaliteten ved sykehjemmene mer på alvor, sier Bøhler”

Derfor er det en farlig vei Jens Stoltenberg har begitt seg inn på når han bruker enkelteksempler fra Oslo til å frakjenne Frp evner. Det tar ikke lang tid å finne tilsvarende fra rødgrønnne kommuner.

Det hører med til historien at Håkon Lie helst ville få plass på Bekkelagshjemmet. Et av sykehjemmene som er privatisert. Men der var dessverre ventelistene for lange.

Og til de som tror at Aps eldreplan inneholder konkrete løfter om 12 000 årsverk i tillegg til andre gode løfter, bør lese forbeholdene like godt som Aslak Bonde i Morgenbladet har gjort (tilgj. bare for abb.)

"På slutten av Arbeiderpartiets tre sider lange «eldreplan 2015» står følgende avsnitt: «Denne planen inneholder våre målsettinger (…). Hvor langt vi kommer i å gjennomføre … dem … avhenger både av den økonomiske situasjonen og av hvordan Stortinget blir sammensatt i perioden.»

Løftet om 12 000 flere årsverk i pleie- og omsorgstjenesten innen 2015 er altså ikke et løfte, det er bare en ambisjon. Velgerne får bare vite at statsminister Jens Stoltenberg vil forsøke å skaffe så mange nye årsverk. Dersom den økonomiske situasjonen gjør det umulig, så vil han gi opp.

Så når Jens slår fast at:

- Alle som trenger det skal få sykehjemsplass, lovet en offensiv Jens Stoltenberg.

Så mangler den lille skriften.

Som LO roper i skogen

Jens Stoltenberg liker dårlig at de rike gir penger til Frp. Han drar det moralske kortet opp av lommen.

Statsminister Jens Stoltenberg mener finanstoppene som gir millioner til Frp burde vist større ydmykhet og takknemlighet for den norske velferdsstaten,

skriver Dagens Næringsliv.

Nå trodde jeg velferdsstaten var et spleiselag der også rike mennesker har bidratt. Både med skattekroner og bygging av arbeidsplasser. Den er i alle fall ikke en fortjeneste som bare skal krediteres Arbeiderpartiet.

Forsvinner formueskatten, slik flere av Frp-giverne ønsker seg, mener Stoltenberg det vil gavne dem, men ikke samfunnet.

- De 100 rikeste menneskene i Norge vil få opp mot fem millioner kroner hver i skattelette hvis man fjerner formuesskatten. Fellesskapet vil få 12 milliarder mindre til sykehus, veier og skole. Det er et uttrykk for at Frp står for politikk der de som har mest fra før, skal få mye mer.

Det gjøres stadige forsøk på å fremstille frafall av formuesskatt som om det vil rasere velferdsstaten. Den utgjør 1,4% av totalt skatteproveny. I tillegg gikk den norske stat med 400 mrd. kr i overskudd i 2008. Men det er mulig Jens tror på dette selv. Jeg tviler.

Jens fremstiller det som om å gi pengestøtte til Frp fordi det gavner giverens interesser, er mer suspekt enn når LO gir støtte til Ap og de andre rødgrønne. Dagsavisen har et merkelig forsøk på å forsvare det samme.

Penger lukter ikke. Men pengegaver fra rikfolk stinker. Pengefolkets motiv for å gi til partier er kjøpe seg politisk innflytelse. Det er forkastelig i et demokrati at privat rikdom skal gi politiske fordeler. Støtten fra fagbevegelsen til de rødgrønne partiene, og til Ap spesielt, er ikke sammenlignbart med dette. Fagbevegelsen gir bidrag etter en åpen og demokratisk prosess i organisasjonene.

Altså, det er ok å kjøpe seg politisk innflytelse dersom det skjer etter en åpen og demokratisk prosess i LO, mens det er forkastelig når andre gjør det. Av allerede beskattede penger. Åpent.

Men selv om LO har 800 000 medlemmer, så det fortsatt ikke flertallet av landets velgere. Kanskje de rike bør etablere en fagforening. Og bevilge penger etter samme retningslinjer. Da kan de kjøpe så mye innflytelse de vil. Om man skal følge Dagsavisens logikk.

En som har skjønt hvordan LO/Ap tenker er Kjell Inge Røkke. Derfor slipper han unna der Stein Erik Hagen korsfestes. For å få et glimt bak kulissene, anbefaler jeg denne artikkelen i Dagens Næringsliv: Klubbkameratene.

Jon Michelet hadde også en skarp kommentar i Klassekampen i 2003. På Røkkes fang

For det er dette Hågensen gjør i Dagbladets intervju når han blir spurt om han er i lomma på Røkke siden han aldri uttaler seg kritisk om ham: «Jeg skal være kritisk når det er behov for det, men da går det i så fall på den jobben han gjør som industrileder, og ikke hva folk mener om hytta, bilene, båtene og kvinnfolka han omgir seg med. Hvis det er det det dreier seg om sitter jeg gjerne på fanget hans, jeg. Ok?»

Symbolfigur

Nei, svarer jeg, dette er for faen i hælvete (for å bruke Hågensen-sjargong) ikke ok. At det ikke er ok, burde også tillitsvalgte og organiserte i LO signalisere.

Det er når slik konstellasjoner oppstår at det er viktig å være på vakt. Når LOs betalte innflytelse i Aps indre gemakker kombineres med kapitalistens. Og i år gir LO de rødgrønne mer penger enn noensinne. Og om 4 år skal kanskje regnskapet gjøres opp. Igjen.

Det er også helt utrolig og udemokratisk at fagbevegelsen kan få gjennomført en AFP-ordning der alle skal betale, men som bare de fagorganiserte skal motta.

Oppdatert 10.08.0929: NRK har laget en oversikt over hvor lønnsom LOs investering i de rødgrønne er for organisasjonen.

Jeg mener av prinsipp at det skal være begrensninger i hvor mye enkeltpersoner og organisasjoner/forbund skal kunne gi i støtte.

Meningsmåling
Men LO-systemet nøyer seg ikke bare med penger. De lager også meningsmålinger. Og jeg har en liten "avsløring" i dag.

I motsetning til de månedlige partimålingene, har oppdragsmålinger to skjebner. Dersom de viser et resultat som tjener oppdragsgiver så blir de publisert. Hvis ikke blir de makulert. Og med en meningsmålingsbransje i nedgang, er det utrolig hva man kan akseptere av spørsmålsstillinger.

Så enten kommer LO til å presentere en meningsmåling om noen dager/uker. Eller dette er målingen som ikke ga det ønskede resultat Og dere vil ikke få vite resultatet. Men her er det LO spør sine medlemmer om:

-Bør midlertidige ansettelser være tillatt.

-Bør utenlandske arbeidstakere ha samme lønn som norske.

-Bør butikker i hovedsak være stengt på søndager.

-Bør alle som jobber deltid ha lovfestet rett til
heltidsstilling.

-Hvilket regjeringsalternativ ønsker du?
En rødgrønn regjeringen med AP, SV og SP
En borgerlig regjering der FrP ikke er med (for eksempel Høyre, Venstre og Krf)
En borgerlig regjering der FrP er med (For eksempel Høyre og
Frp)
Ingen av disse
Vet ikke

-Hvilket regjeringsalternativ vil best sikre arbeidsplasser
til sjøs.

-Bør skip som går mellom norske havner ha norske lønns- og
arbeidsvilkår.

-Hvilken betydning har det for fagbevegelsen hvem som sitter
i regjering.

-Hvor viktig er jobbsikkerhet og sysselsetting for ditt
partivalg.

Stortingsvalgets betydning ift fattigdom.

Er sosiale tjenester som barnevern, sosialhjelp etc viktig
for ditt partivalg.

Bør stat og kommune kunne bruke private til å utføre
tjenester (eks sykehjem og rusbehandling).

Bør private selskaper kunne kjøpe opp naturressurser som
vannkraft.

Hvor viktig er det at Arbeidstilsynet kontrollerer lønns- og
arbeidsvilkår for utenlandsk arbeidskraft.

Og rosinen i pølsa:
Hvor positiv eller negativ vil du være til å betale noe høyere skatt hvis det var nødvendig for å sikre at dagens velferdsordninger kan opprettholdes i framtiden?

Hvilke offentlige tjenester bør kunne konkurranseutsettes
(liste med alle aktuelle som skole, fengel, sykehus, omsorg).

Syn på likelønnspott.

Bare for ordens skyld. Det er overhodet ikke noe suspekt i at LO utfører en meningsmåling. Men jeg undres på hvilket profesjonelt meningsmålingsinstitutt som aksepterer et spørsmål som det om skatt?

Som sagt: Nå vet du at de gjennomfører en meningsmåling. Og om den ikke publiseres så gav den feil svar. Om den publiseres, så er det dette det er spurt om. Kan jo være greitt å vite.

Som LO roper i skogen får de, og gir de svar.

Kommentariatets klarsyn

De politiske kommentatorene skal være våre tolker i det politiske landskap. De hentes inn av media for å fortelle Ola og Kari Nordmann hva politikerene egentlig mener.

Som når Sylvia Brustad sier "etter en samlet vurdering", så betyr det at

"Det er 4 måneder igjen til valget. Vi tåler ikke at denne saken ruller lengre. Regjeringen har en dårlig sak, så vi velger å legge oss flate. Og satser på at folket har glemt saken om noen måneder"

Eksemplene kunne vært mange flere.

Torbjørn Røe-Isaksen og Audun Lysbakken gikk til frontalangrep på det de kalte Kommentariatets diktatur:

Kommentariatets diktatur oppstår når kommentatorene skal tolke stadig flere innslag på TV og radio, og til slutt komme med innslagets fasit. Spørsmålene de får er gjerne av typen: «Politisk redaktør Kyrre Nakkim, hva er det Lars Sponheim ønsker å oppnå med dette utspillet?». Og Mini svarer villig vekk, slik at ingen er i tvil om at han har fri tilgang til Lars Sponheims innerste tanker.

Og kommentariatet slo tilbake. Liktærne var mange og ømme. Blant andre hos Arne Strand som kalte det Gammelt oppgulp.

Etter hvert har kommentaren fått en bred plass i avisene og i etermediene. Reportasjens oppgave er å beskrive. Kommentarens jobb er å analysere, forklare og konkludere. Hvem påvirker hva? Hvorfor skjer det som skjer? Hva blir konsekvensene? I en stadig mer uoversiktlig politisk virkelighet er det avgjørende at kompetente kommentatorer stiller slike spørsmål og gir svar.

Dette er interessant. Man forutsetter at det store gross av folket ikke er i stand til å vurdere det de ser og reflektere over det. Kanskje han har rett? Men det gav meg inspirasjon til å ettergå Arne Strand i hans analyser og konklusjoner. Fordi det er så mye å velge i, skal jeg konsentrere det til Aker-saken. Og for all del. Dette er ikke et forsøk på å dukke Arne Strand spesielt. Det kunne vært nesten hvilken som helst kommentator.

Jeg leser Strand med stor interesse. Hans bakgrunn fra både presse og regjering er interessant. Som veskebærer (statssekretær) for Gro på 80-tallet har han gode kontakter og innsikt.

Noen ganger blir jeg forbanna, andre ganger oppgitt, ofte lattermild, men av og til nikkende til en god analyse. I stilen ligner han på en gammel krafthopper. Han som gikk knallhardt ut, høyt over kulen, gikk langt ned i bakken, men landet ikke alltid når han skulle og gikk på trynet.

Vi kan ta det kronologisk:

7. april: Staten lurt trill rundt

Kjell Inge Røkke ble sittende igjen med en pen gevinst. Næringsminister Sylvia Brustad ble sittende med skjegget i postkassa. Slik kunne hun ikke bli sittende lenge. I går gikk det opp for henne at granskningen av affæren ikke kunne overlates til Røkke-folkene. Da risikerte hun å bli rundlurt på nytt. Nå skal et uavhengig utvalg granske saken. Brustad vil til bunns i Røkke-saken før saken trekker henne til bunns.

8. april: Kan ha lurt seg selv

Sylvia Brustad lover at påsken ikke skal stanse granskningen av salget mellom Røkkes Aker og Aker Solutions. Det lover ikke godt for Kjell Inge Røkke. Salget hans henger i en tynn tråd. Har han svin på skogen, vil granskerne fange dem i løpet av kort tid. Næringsministeren er ute etter å nullstille salget og eventuelt inngå en ny avtale. Brustad føler seg lurt. Hvis Røkke er politisk klok, finner han en ordning med staten. Den politiske gjengen han har samlet rundt seg, bør kunne fortelle ham at en næringslivstopp aldri kan vinne en krig med regjeringen.

14. april: Røkkegate:

Denne gangen har Kjell Inge Røkke tatt seg vann over hodet. Salget av fem selskaper fra Aker som Røkke eier, til Aker Solutions som han eier sammen med staten og Wallenberg-sfæren, kan bli hans «Røkkegate». En kamp mot Stoltenberg, Stortinget og Wallenberg kommer Røkke til å tape. Han må bli enig med staten og svenskene om en ny avtale hvis han skal overleve denne krigen.

15. april: Imperiet slår tilbake:

Røkkes krig mot regjeringen er uvirkelig som en science fiction-film. Men i motsetning til «Star Wars» fra 1980-tallet – «Imperiet slår tilbake» – er denne krigen barsk norsk virkelighet med Røkke i rollen som den onde Darth Vader. I filmserien gikk det bra til slutt. Darth Vader måtte bite i gresset. Det tror jeg også Røkke gjør til slutt, men først skal kampen kjempes til the bitter end.

17. april: Kamp på liv og død

Røkkes vei mot Aker-toppen er ikke som Askeladdens vei mot Soria Moria. Veien er strødd med overkjørte næringslivstopper og rasende aksjonærer. Røkke er en mester i å snu seg slik at han selv kommer best ut. Denne gangen kan han ha møtt sin overmann i Jens Stoltenberg. Det vil svi. Ikke bare økonomisk, men også for Røkkes ettermæle.

18. april. Sikter mot høstens valg:

En langvarig krig med Røkke vil bli sett på av velgerne som en svakhet og mangel på handlekraft. Statsminister Stoltenberg bør derfor riste av seg Røkke på en måte som ikke etterlater noen tvil om at staten har fått viljen sin. Det vil være en skandale hvis landets regjering, som står ansvarlig overfor Stortinget, taper en kamp med en privatperson om forvaltningen av folks skattepenger.

23. april. Bøllete oppgjør med Brustad

Dette har nå utviklet seg til et oppgjør mellom Røkke og Brustad. Hvis den kommende uavhengige gjennomgangen viser at Røkke har rett, at han og Aker ikke har gjort noe galt, at salgsprisen er riktig og prosessen juridisk vanntett, går regjeringen på et dramatisk nederlag. Næringsministerens jobb henger da i en tynn tråd.

25. april. Brustad på vikende front:

De fleste trodde at regjeringen og næringsminister Sylvia Brustad ikke kunne tape en krig med en privatperson. Kjell Inge Røkke er riktignok mektig, ja, en av de mektigste i landet, men at han skulle gå seirende ut av det tøffeste oppgjøret mellom politikk og næringsliv på lange tider, det hadde i alle fall ikke jeg trodd. Men det er i ferd med å skje. Salget vil ikke bli nullstilt, slik regjeringen krevde, men prisen blir trolig justert.

12. mai. Røkke seiret på alle fronter:

Vi som av og til kritiserer Røkke for hans tøffe forretningsmetoder – som hovedregel overkjører Røkke sine minoritetsaksjonærer – og som trodde at statsråden hadde noe å fare med, må kanskje tro om igjen i denne saken.

Nå vet jeg av erfaring at det er en risikosport å stole fullt og fast på statsråder og regjeringer. Men at en statsråd til de grader skulle gå seg vill som Brustad gjorde her, er likevel oppsiktsvekkende.

Dette var bare et utvalg sitater. De kunne vært flere og med litt andre vinkler. Men dette er altså en kommentator som daglig i sin spalte i Dagsavisen og ukentlig i radio og TV forteller oss hvordan vi skal tolke og forstå politikken. Strand gikk høyt ut over kulen, men jeg litt usikker på om han har landet ennå. Jeg er vel ikke direkte imponert over svevet.



Bloggposter realtert til Aker-saken:

Julaften kom tidlig i år
Gutteklubben Ugrei
Krim og quiz
Hallo i Aker - i alle kanaler
Total ydmykelse
Som bestilt

Total ydmykelse

Regjeringens spin-doctors har brukt helgen til å forsøke å få Sylvia Brustad til å fremstå som en vinner i Aker-saken. Det er sannsynligvis enklere å gå på vannet.

Aller helst skulle det se ut som om både Kjell Inge Røkke og regjeringen har vunnet. Snøballer i helvete har bedre odds.

Men de som evner å se gjennom retorikken fra regjeringen ser det opplagte. Kjell Inge Røkke fikk det som han planla. Ingen diskusjon om transaksjonene eller prisen. Set, game and match.

Vi husker alle bakteppet. En egenrådig Aker-eier. En statsminister som hyllet Røkke og hans gründerånd, en minister som var frustert og irritert og ville reverse hele saken. Det toppet seg med en Røkke i kamphumør som regelrett mobba næringsministeren. Uten at sjefen hennes løfta en finger.

Røkke fikk det som han ville. Men for at regjeringen ikke skulle fremstå som mer bortreist enn de er, så fikk de sin generalforsamling. Men først hadde de store eierne allerede blitt enige om at de skulle akseptere både transaksjon og pris. Denne gesten er kun rent skuebrød for at ikke ydmykelsen for Brustad skal bli helt total. Ren sandpåstrøing, med andre ord.

Det er verdt å merke seg at regjeringens prisanalytiker: Pareto mente at prisen var 500 mill for høy. Men nå vet ikke Brustad om prisen er riktig eller "gæli" som Dagbladet beskriver det.

Men ett poeng som er vel så viktig. Dag Terje Andersen gjorde en elendig jobb med å kvalitetssikre aksjonæravtalen. Den blir nå endret slik at man tar hensyn til transaksjoner i datterselskap. Slik går det når amatører går i møte med proffer.

Dagens mediarunde har vært morsom:

Regjeringsorganet Dagsavisen skrev først:

"Brustad fikk viljen sin." Men så våknet sannsynligvis noen i redaksjonen og endret den til: "Brustad og Røkke fikk viljen sin." For så å endre den til "Brustad tar ikke selvkritikk" Vi venter fortsatt på den riktige versjonen.

nrk.no
Er enda bedre. Stor overskrift: "Brustad fikk viljen sin" ,under med 10 pkt. brødtekst "Men Røkke vant" For så å rette den til "Røkke tok siste stikk".

Dagbladet:
"Røkke og Brustad enige" (Røkke er ikke vanskelig bare han får det som han vil)
"Ingen grunn til å si om prisen er riktig eller gæli" (Men vi aksepterer den åkke som)

VG:"Nederlag for Brustad"

BT:"Røkke får viljen sin"

Nettavisen: "Full seier til Røkke"


Og Jens lar som vanlig statsrådene sole seg i glansen av sine seire.


Følg saken på Aker-saken på Twitter

Gratulerer med dagen

På en dag som denne får man se litt stort på det og gratulere sine meningsmotstandere. Arbeidernes kampdag skinner ikke like rød og klar som før. De fleste "arbeiderne" har tatt fri fra tog og paroler. De er på hytta, i hagen eller pusser snekka.

Man skjønner at dagen ikke lenger har noe sprengkraft i Norge, når Aftenposten har egen 1. mai-seksjon. Også det andre "arbeiderpartiet" feirer i dag. Selv skal jeg lese litt og kose meg i sola.

Men som en gest til dere på venstresida skal jeg også denne fredagen bringe dere litt "lyrikk". I form av Internasjonalen. Når dere leser denne, forstår alle hvorfor det alltid bare synges max 2 vers.

Internasjonalen

Tekst: Eugéne Pottier
Oversettelse: Olav Kringen

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

refr.: Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.

refr.: Så samles vi på ...

I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

refr.: Så samles vi på ...

De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekke brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.

refr.: Så samles vi ....

Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.

refr.: Så samles vi

Siden det er 1. mai så har jeg også fått vår statsminister og vinner av Aps talentkonkurranse: Jens Stoltenberg til å synge den for dere. I hvert fall de delene han husket.

Jens Stoltenberg og Trond Giskes mentale diagnose

I et intervju med Adressa, gir Trond Giske et ganske ærlig og avslørende svar på egen og Jens Stoltenbergs mentale tilstand:

– Er du klar til å ta over etter Jens når han en gang går?

– Det der har jeg et veldig avslappet forhold til. Jens Stoltenberg skal sitte veldig lenge.

– Men er det en jobb du kan tenke deg?

– Når man ser statsministerjobben på nært hold er det ingen med vett og forstand som kan gå rundt og ønske seg jobben. Jeg tror det er den mest krevende jobben du kan ha i Norge.

Men Trond Giske ønsker den altså. Vi er nok flere som har hatt våre mistanker.

Hallo i Aker - i alle kanaler

"Hallo i uken" sender hermetikk i dag. Men for en gangs skyld er jeg i tvil om savnet av fersk og aktuell satire. "Hallo i Aker" har tatt over. Den er mer ellevill enn Else Michelet og Are Kalvø kunne klart å prestere. Man får de herligste parodier på kapitalister, statsråder og styremedlemmer. Problemet er at de ikke er parodier. De er bare sånn.

Farsen nådde nye høyder i går kveld. Da sendte Røkke unnskyldning til statsministeren. Det er den merkeligste unnskyldningen jeg har sett på lang tid. Omtrent som om en innbruddstyv ber huseieren om unnskyldning, ikke for at han tømte huset, men for at huseieren måtte kommentere det i avisen.

Oppdatert: Jens er ikke fornøyd med "unnskyldningen".

Så nå må regjeringen finne en ny statsautorisert kapitalist. Det blir ikke lett, men ryktene sier at Petter Stordealen har meldt seg til tjeneste. Han har allerede holdt en 1. mai-tale, så da er han kvalifisert. Og har en passe mengde a-endelser. Når det passer.

Til statsministerens forsvar, så er det ikke alltid så lett å holde oversikt over alle avtaler som inngås. Enten det er sykelønnsordninger, blasfemi eller hijab. At han er i godt selskap viser denne snutten med en kollega av ham. Det var nok akkurat slik embetsverket forklarte Jens at de var blitt eiere av noen nye Aker-selskaper.

Krim og quiz

Jeg trodde det skulle bli en stille og rolig påske. Men så har Aker og staten barka sammen. Og en nyhetsjunkie må følge med. Det er omtrent som å bivåne en tennismatch. Ballene går i stort tempo over nettet. Ballvekslinger omtrent som på Borg og McEnros tid. Like harde.

Men det er en underlig blanding av påskekrim og og påskequiz Aker og statens styremedlem, Berit Kjøll har startet på. Først sender Aker 5 spørsmål til Berit, så svarer hun og sender 4 tilbake. I form av pressemeldinger, slik at hele landet kan være med i skittkastingen, med mindre man befinner seg på en hytte uten avis, radio eller tv. Påsken blir lang, så vi kan sikkert glede oss til flere runder. Problemet er at en av partene jukser. Men hvem? Kjøll skylder på Aker som skylder på Kjøll. Men om Røkke har lurt staten, så har hun kanskje ikke vært dyktig nok?

En person burde forlengt vært på banen og stoppet skittkastingen. Vår statsminister. Men han skyr konflikter helt til de vokser ut av departementene og inn på statsministerens kontor. Det kommer til å skje med denne også. Det tegner seg et mønster.

Blasfemidebatten fikk utvikle seg uten at han grep inn og når han først gjorde det, var det på en usedvanlig pinlig måte. Når Arne Strand skriver at "gårsdagens pressekonferanse ikke var Stoltenbergs beste", så betyr det på vanlig norsk at han dummet seg ut.

Og vi gikk rett fra blasfemi til hijab (eller tøystykke for å dekke håret, som det heter på rødgrøntsk) Om du har glemt den, så kan du se en særdeles kryssklippet og partisk video her.
Mens Jens gikk fra skanse til skanse.

Igjen har prosess blitt et gjengangerord for regjeringen og det måtte press fra media og opposisjon før regjeringen kom på banen. Og nå frykter de ansatte for at regjeringen gir etter for presset.

I Aker-saken har også Jens vært delaktig i å rote det til. På Aker-dagen sto han og hyllet Kjell Inge Røkke som en pioner og gründer. (se video 0,44 sek uti) På dette tidspunktet var Stoltenberg orientert om det som hadde skjedd mellom Aker og Aker Solutions. Men ingen bjeller ringte. Da heller. Tvert i mot står Jens og nikker når Kjell Inge forteller om hvor god denne dealen er for Aker Solutions (og ham selv.) Igjen viser vår statsminister dårlig dømmekraft. Det begynner å bli en vane

Han burde nå ta en telefon til "pioneren" og "gründeren" og sørget for at uenigheten blir luftet alle andre steder enn i full offentlighet. Vi vil tidsnok få vite hvem som har gjort hva. I stedet er han på ferie og lar statsråd Brustad fronte saken. Og hun viser tilsynelatende handlekraft. Men problemet er at når man kombinerer stor handlekraft med inkompetanse, blir resultatet fryktelig.

Uansett hvem som har gjort hva, så har regjeringen utvist amatørskap og naivitet. Og bevist at aktivt eierskap bør vurderes på nytt. Eller er det samrøret med en av sine egne kapitalister som har blendet regjeringen?

Som en liten parallell, så leser jeg biografien om Jens Christian Hauge. Og gjør meg noen refleksjoner. Om ham kan det sies mye, men hadde han vært statens styrerepresentant hadde ikke dette skjedd.

Og ennå er det bare skjærtorsdag.

Jens Stoltenberg hyller Røkke: Kanskje han mente pirat og ikke pionèr? (44 sek ut i opptaket)

Gutteklubben Ugrei

Aker-saken kan utvikle seg til å bli en lei sak for Arbeiderpartiet. En ting var det hodeløse kjøpet i 2007, men om man nå finner ut at Røkke har spilt staten et puss og dumpet påskesøpla si i næringsdept., blir det langt verre.

Høyre har endelig kommet seg ut av skyggenes dal og for en stakket stund har man glemt begredelige meningsmålinger og den tilsynelatende manglende lederstriden. Torbjørn Hansen er i overkant tøff i trynet. Når man begynner å bruke ord som "politisk korrupsjon", bør kruttet vise seg å være tørt.

Det som kan bli ekstra problematisk er at Jens Stoltenberg på tross av at han visste om transaksjonen, kastet glansen sin over Aker-dagen sist torsdag. Det var en uklok tilstedeværelse. Å gi ros og politisk legitimitet til en aktør som i neste omgang kan vise seg å ha "lurt" staten, gir ikke noe godt inntrykk.

For meg ble det i overkant klissete da Røkke presenterte sitt forbilde; Einar Gerhardsen. Mer politisk korrekt kan en kapitalist knapt bli. Men det er i sannhet et hav av avstand mellom "Kristi Rolighet" i Bærumsmarka og "Røkkebo" på Oppdal.

Jeg synes forøvrig Røkkes reaksjon da en journalist ringte ham om saken, er helt konge:

- Det er ingen som skal ringe meg på dette nummeret, selv ikke Kongen skal ringe meg på dette nummeret, sier Røkke til Aftenposten.

Jeg er ikke sikker på om man finner noe galt i granskningen. Røkkes tidligere juridiske leiesoldat, Øyvind Eriksen, som nå er konsernsjef i Aker, har nok sørget for at paragrafene er ridd uten urent trav. Han tråkket riktignok feil i Tønnesaken og fikk en bot på 50 000 kr. En sak som i følge varsleren Kari Breirem i stedet burde hatt navnet Røkkesaken:

1,5 millioner kroner skulle utbetales til tidligere helseminister Tore Tønne. Pengene var et oppgjør fra Kjell Inge Røkkes selskap Aker RGI, men skulle betales via BA-HR for å skjule at Tønne hadde mottatt honoraret samtidig som han fikk etterlønn som statsråd.

Forfatteren av boken «På BA-HR bakke» mener Røkkes rolle i saken er blitt undervurdert.

- Dette var ikke en Tønne-sak, men en Røkke-sak, sier Breirem.

Tønne var forøvrig den første som gikk fra Røkke til politikken, vanligvis er det omvendt. Den siste som har funnet seg en arbeidsplass hos oligarken, er Liv Monika Stubholt som går fra statssekretærjobben i Olje og Energi, til Aker. Det blir nesten i familien, med andre ord.

Frp er uvanlig stille om saken. Noe som kan ha sammenheng med at de stemte for statens kjøp av aksjeposten i 2007. Riktignok med et forslag om at staten skulle selge seg ned med samme beløp i andre selskap.

Det skal bli spennende å følge utgangen. Uansett er samrøre-snakket lite gunstig for Ap siden vi nærmer oss valg. Skulle en uavhengig granskning vise at Aker Solutions har betalt overpris, kan dette få konsekvenser.

Røkke er og blir en rendyrket kapitalist. Hvorfor Ap og Jens Stoltenberg har behov for så tette omfavnelser med en spesiell kapitalist, er ufattelig. Tidligere drakk slike pjoltere i Høires Hus. Men der er ikke makta. Nå møtes de i gutteklubben Ugrei.

Mens Stein Erik Hagen ble mobbet og latterliggjort av Jens Stoltenberg, drev "Askeladden" og planla hvordan han skulle få mest mulig ut av sengehyggen med regjeringen. Det kan hende det blir en sur svie av.

Oppdatert: Eva Joly vil ha politiet på banen.

Utfordringen er at det sannsynligvis ikke har foregått noe ulovlig, men at statens representanter enten har sovet i timen eller ikke har forstått konsekvensene av sine handlinger. Det er dumt, men ikke ulovlig.

Oppdatert 2: Brustad mener at avtalen ikke er bindende.

Regjeringen har hatt juridiske vurderinger i departementet, med hjelp fra advokatselskapet Selmer og Simonsen.

- Deres konklusjoner viser at det er stor tvil om saken er behandlet på riktig måte, sa Brustad.

Så får vi se hvor klokt Røkke takler dette. En kamp mot staten er vanskelig å vinne. Men ikke umulig. Er det noen som kan gjøre det, er det Røkke

Vi er ikke ferdig med denne saken. Over påske kommer det garantert mer. Og det gjenstår å se reaksjonen fra Aker.

En rørlegger til statsministerens kontor - snarest

Jens Stoltenberg kan kalles mye, men dum er han nok ikke. Han satser heller på at alle vi andre er det. Det er ikke så mange andre måter å tolke dagens pressemelding på:

"Det er ikke riktig at regjeringen konkluderte med å si ja til hijab i politiet, slik VG skriver. Saken ble drøftet i regjeringen, men det ble ikke trukket noen konklusjon om å si ja til hijab.

Det ble åpnet for å endre uniformsreglementet for å ta religiøse hensyn, men på hvilken måte det kunne skje skulle utredes videre i de berørte departementer."

Snakk om å kløyve ord. Imponerende. Bløff er et ord som ligger nært.

Egentlig så burde jo saken vært død og begravet. Regjeringen konkluderte jo 20. februar etter det statsministeren 2 dager før i Stortinget, kalte en grundig og ordentlig saksbehandling:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.

Så kan man jo lure på om dette er prinsippet for "grundig og ordentlig" saksbehandling i regjeringen.

Med det vi vet i dag, så føler vel mange at statsministeren stikker en kniv i ryggen på sin justisminister. Bakfra. Men fordi regjeringen har klart å kløne det til så forferdelig, lever saken videre. Og den er ikke helt begravet ennå.

Alle forsøker å vri og vrenge på ord og utrykk og hvem gjorde og sa hva og hvem som ikke gjorde noe eller sa noe.

Jeg synes faktisk det mest interessante i dag er: Hvorfor lekket noen interne og konfidensielle notater til VG?

Det kan være at det er noen som synes saksbehandlingen har vært hårreisende dårlig. Eller som synes (i likhet med meg) at Jens Stoltenberg har falt sin justisminister i ryggen. Men det kan også være at samholdet i regjeringen knirker såpass at noen fant det opportunt å sende noen røyksignaler. Trond Giske fortalte i DagsnyttAtten at det hadde vært en opphetet debatt i regjeringen. There is something rotten in the Government of Norway.

Jens er tilbake i et bilde vi kjenner ham fra. Fra den tiden da Gerd Liv Valla drev ham fra skanse til skanse. Han viste dårlig lederskap da. Og han gjør det nå.

I stedet for flere statssekretærer og politiske rådgivere, trenger Jens Stoltenberg heller en rørlegger. Slik at igjen blir tett i 15. etasje.

Oppdatert kl. 2310: For de som vil ha en komprimert presentasjon kan vi anbefale denne: (Via Eirik Løkke/Kapitalismus)

Noen av oss har snakka sammen

Dårlige vaner i Arbeiderpartiet sitter tydeligvis godt fast i veggene på Youngstorget. På et møte i Oslo Journalistlag i går, kunne partileder Jens Stoltenberg fortelle at Haakon Lie hadde utpekt den nye partisekretæren.

- Og det blir den personen Haakon vil at det skal bli, avslørte Stoltenberg.

Haakon Lie selv vil jo for alt i verden ikke røpe hvem han har i tankene og for å gjøre det ekstra vanskelig å forstå hvem han mener, sier han bare:

- Det er etter min mening én person som skiller seg helt klart ut. Jeg vil ikke si hva han heter, men kan avsløre at første gang jeg møtte denne karen — da var han rørlegger, sier Haakon Lie til Dagbladet.

Siden Raymond Johansen er den eneste aktuelle kandidaten som er rørlegger, så blir det vel han da. Selv om det er landsmøtet i partiet som velger generalsekretær. Raymond Johansen var en ihuga SV-er til han forstod hvor makta befant seg. Sikkert godt assistert av sine onkler: Torbjørn Berntsen og Reiulf Steen.

Og når makta har snakka sammen, så blir det vel slik da.

Både Fredrik Mellem og Tore O. Sandvik er en smule sure for at partiledelsen foregriper landsmøtets beslutning. Det forstår jeg, men de bør også ha forståelse for at vaner som er innarbeidet over mange år, ikke er så lette å endre. Så får landsmøtet heller få lov til å strø litt sand.