Ut med badevannet

Det er en smått utrolig historie. Boligbyggelag er diskvalifisert fra å bygge omsorsgsboliger for den rødgrønne regjeringen. Fordi de ikke er en non profit-aktør. Boligbyggelag, boligsamvirke eller boligkooperasjon. Kjært barn har mange navn. Men det er uten tvil arbeiderbevegelsens ektefødte barn. vi snakker om. Og som nå slås ut med badevannet.

At de har problem med å forstå at de skal stenges ute,  er ikke rart. Ikke minst fordi det er flere kommuner som ønsker at boligbyggelag skal stå for utbygging av omsorgsboliger.

Profitt er tydeligvis et skjellsord i eldreomsorg, men akseptabelt når det gjelder barnehageutbygging. Der får private tjene penger både på å bygge og drifte barnehagene.

Profitt kommer av det latinske profectus som betyr fremgang. Og det "fremgang" eller profitt fra bedrifter, både privateide og statlige som har bidratt til å bygge velferdsstaten. Hadde Statoil vært et non profit-selskap eller hadde Statens pensjonsfond utland investert i non profit-selskaper, hadde det ikke vært mye å hente. Til eldreomsorgen.

Derfor er det ideologiske aspektet når det gjelder tilskudd til omsorgsboliger, vanskelig å forstå. Entreprenøren, snekkeren, mureren, maleren og elektrikeren kan alle regne med profitt på utbyggingen. Men ikke utbyggeren. Og hva er det som gjør Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors eller Sanitetskvinnene til de beste utbyggere av eldreomsorgsboliger? At de ikke skal tjene penger på det?

Hvis det er et så stort problem for regjeringen, så kan man f. eks.skille mellom drift og utbygging, selv om jeg har store problemer med å se den prinsipielle eller ideologiske forskjellen i å tjene penger på bestemor kontra barnebarnet. Men når realitetetene inntar Helse og omsorgsdept. og mangelen på omsorgsboliger øker, vil nok ideologien vike for fornuften.

Akkurat nå minner departmentet mer om hvordan Einar Førde beskrev oss sunnfjordinger:

Vi burde gjere han til folkehelt, han sunnfjordingen som vi kan møte i dei rette strøk av landet. Det er han som seier: "Eg er heilt uenig i alt du seier. Kva var det du sa forresten?"

Heldigvis finnes det private "profitører" som tar saken i egne hender. Uten profitt. 

Oppdatert 26. januar 2011 kl. 1145
Vel så gikk det som det måtte gå. Ap bøyer av og sørger for at boligbyggelag og andre private aktører får bygge omsorgsboliger. Endelig innser man at et tett samarbeid mellom det offentlige og private er nødvendig for å få til mange av de velferdsordninger som samfunnet har påtatt seg å levere. Bare synd at det tok så lang tid å få av de ideologiske brillene. Helsevesenet står for tur.

Nei, minister

Thor Erik Forsberg forstod sannsynligvis ikke hvilke mektige krefter han utfordret da han foreslo å avkriminalisere besittelse og og eget bruk av narkotika. Og da tenker jeg ikke på politikere. De er skremmende forutsigbare.

- Det er et totalt uansvarlig forslag som, hvis det blir gjennomført, vil eksponere en større del av ungdomskullene for narkotiske stoffer, og det vil føre til at det blir flere narkomane i Norge, sier Høyres Bent Høie.

"Forandre for å bevare" er Edmund Burkes kvintessens av konservatismen. Bevare meg vel for slike politikere som Høie, er mitt utgangspunkt. Hvor har Høie sin kunnskap fra. Hvor er empirien hans? Er det ryggmargsrefleksen som slår inn før hjernen?

Han kan f. eks. se til en amerikansk tenketank som vanligvis ikke står så langt fra Høyre: Cato Institute. De hadde tidligere i år en evaluering av det landet som har gått lengst i avkriminalisering av narkotikabruk, Portugal. "Lessons for creating fair and successful drug policies"

Fra rapporten:

The data show that, judged by virtually every metric, the Portuguese decriminalization framework has been a resounding success. Within this success lie self-evident lessons that should guide drug policy debates around the world.

Også BBCs reporter Claudia Hammond reiste tilbake til Lisboa i år. For å se hva 8 år med avkriminaliering hadde bidratt til. Du kan lese reportasjen hennes her.  Blant annet:

The secretary of state for health told me it has been a great success, with police figures suggesting that the use of every drug has either gone down or remained stable, apart from cocaine which has recently become fashionable.
In Portugal just 8.2% of people have tried cannabis at least once, compared with 42% in the U.S. But some argue that not enough figures are available to get the whole picture.

I Norge erklærte vi krig mot narkotika for 40 år siden. Karl Evang sto for utformingen av den første narkotikapolitikken. Karl Evang sa at hvis narkotika ble like utbredt som alkohol, ville vanlig samfunnsliv opphøre. De var rett og slett redde for samfunnsstrukturen. På den annen side. Dersom noen hadde introdusert alkohol i dag, hadde det blitt også blitt forbudt. I dag er det sosialt akseptert.

Hege Ulstein har en glimrende kommentar i lørdagens Dagsavisen: Null visjoner. Den anbefales. Men Ulstein tar feil på et viktig punkt når hun etterlyser helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsens engasjement. Hun roper på feil kvinne. I dette tilfellet tror jeg det er en mektig byråkrat bak ministeren som sier: Nei, minister. 

Det går en rett linje fra Karl Evangs straff og moral-linje direkte til topps i Helsedepartementet. Anne Karin Lande Hasle er departementsråd og øverste administrative leder. Hun var med og etablerte utekontakten i Oslo i 1970, men allerede året etter var hun på plass i Helsedirektoratet. Karl Evang ble hennes mentor.

Hun fortsatte under Torbjørn Mork som videreførte Evangs narkotikapolitiske linje og ble regjeringesn spesialrådgiver i narkotikaspørsmål i 82-83. Men da hadde hun allerede vært en viktig premissgiver for Stortingsprop 138 (78-79) om plan for økt innsats mot narkotikaproblemer, som hun utformet sammen med Ketil Bentzen.Etter opphold i FAD og Barne/Familiedept. var hun i 96-99 direktør for NOVA. I 1999 var hun tilbake som dept. råd i Sosial- og helsedept. (som senere ble delt).

Her ligger noe av nøkkelen til makten en deptråd kan ha. Fra 1999 til i dag har vi hatt følgende helseministre:
Dagfinn Høybråten
Tore Tønne
Ansgar Gabrielsen
Sylvia Brustad
Bjarne Håkon Hanssen (hvordan har det gått med gratis heroin?)
Anne-Grete Strøm-Erichsen
Oppdatert: Strøm-Erichsen sier nei til utdeling av heroin. Ikke overraskende.

Og ministere kommer og går. Lande Hasle består. For all del. Hun er helt sikkert faglig dyktig. Men helseministre som kommer og går nærmest gjennom en svingdør får nok problemer når de kommer opp med forslag som ikke er i tråd med byråkratens og som den samme byråkrat har jobbet med i 40 år. Man blir en mektig premissleverandør.

Mektigere personer enn Thor Erik Forsberg har fått merke at vår narkotikapolitikk går ut på å straffe syke mennesker. Vårt juridiske tuntre, professor dr. juris Johs Andenæs  sa det slik til Klassekampen (30/1-95) :

"Det er ikke all uønsket atferd som egner seg til å bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff".

I 2002 gikk straffelovkommisjonens flertall inn for å avkriminalisere eget narkotikabruk. 

Det fikk Bernt Høies tankemessige tvillingbror, daværende justiminister Odd Einar Dørum til å fastslå:

Avkriminalisering av narkotika er helt uaktuelt for denne regjering.

Og slik har det blitt. Nullvisjonen er helt riktig blitt til null visjoner som Hege Ulstein så dekkende beskriver det.Vi forsetter. Steady as we go. 40 års erfaring ser ut til å være ett års erfaring 40 ganger. Så spørs det om vi har en "Herse- og sorgbyråkrat" som overstyrer ministeren.

Debatten som har rast i Morgenbladet om legalisering av cannabis er også interessant i denne sammenhengeng:

Cannabis bør legaliseres
Tja til budskapet
Hva er verst
Vi trenger en ny narkotikapolitikk
Forførende forskningsformidling
Ja til nyanser
Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel
Misforstått budskap.

Egne bloggposter om temaet:

40 års feilgrep
Kan spare 140 mrd på å legalisere narkotika
Look to Portugal
Under teppet