A dream came true

Dette er dagen for alle klisjeene. For de store ord. Men det får så være. Det er en dag som garantert blir et nytt kapitel i historiebøkene. Det var umulig å ikke tenke på det, etter hvert som natten skred frem.

Jeg er i ferd med å bli en "gammel" mann. Det innser jeg når jeg husker Martin Luther Kings " I have a dream". 28. august 1963 var jeg 7 år og jeg forstod på stemningen og de voknes oppførsel, at dette var noe viktig. (Nå ble det vel ikke vist direkte på norsk tv, så den eksakte datoen er noe uklar)



Jeg må innrømme at jeg ble rørt da Barak Obama talte i natt. Det var nok mange som tenkte at drømmen var gått i oppfyllelse. Men at Barak Obama skulle bli USAs 44 president, viser noe av storheten i dette landet. At man nesten uansett bakgrunn og oppvekst, så kan du nå så langt du vil. Klisjeen om den amerikanske drømmen viste seg å være konkret og håndfast.




Jeg synes også George W. Bush bør få litt fortjent ros i denne sammenhengen. Det har utvilsomt hatt betydning at han har valgt 2 svarte som utenriksministre. Det har kanskje bidratt til å la tanken om en svart president, har blitt modnet.

Men i tapets stund, fikk jeg stor respekt for McCains "tapstale". Den var verdig og samlende, med en utstrakt hånd til samarbeide. Det var en flott tale som tjener McCain til ære:




Men når alle de store ordene er brukt og klisjeene har stått lenge nok i kø, så kommer hverdagen. Obama kan ikke gå på vannet og han er heller ingen Messias, selv om det ser slik ut. Det er mye valgflesk som skal fordøyes. Det kan fort bli misnøyens tyranni.