Viser innlegg med etiketten Olav H. Hauge. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Olav H. Hauge. Vis alle innlegg

fredag, august 13, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Bortafor Grorud

Noen har kommet på den formastelige tanke om at Olav H. Hauge ville skrevet "monsterdikt" i forbindelse med utbyggingen i Hardanger. Det tviler jeg sterkt på. En som har skriver om og til Hauge er lyrikeren Rolf Jacobsen. Til Hauges 70 årsdag skrev han:

Bortafor Grorud -
            
Det er ikke nødvendig
å bo i slike digre byer.
Det er ikke nødvendig
å rope høyt fra talerstolene for å bli hørt.
Det er ikke nødvendig
stadig å tenke andres tanker
eller å snakke med andres munn.
Rart land det her,
bortafor Grorud.
Nordlys og nymåne istedenfor gatelys.
Myrsørpe istedenfor fortauer.
Svupp - svupp sier det når du går
inn i de nye tidene, foran de fleste
som ikke kan se eller høre for motorbrølet,
neonflammene eller de skingrende stemmene.
Jeg er litt småsvak for for de svære fjellene
der vest, islyset fra fonnene, og havet
som stikker fingrene inn for å kjenne
om vi ennå er blant de levende,
- og for de store stillhetene -
(du får god hørsel av dem
og våre nerver). Du hører tingene
nesten før det er skjedd
- bortafor Grorud
eller Hakadal eller Sokna. Lese og lytte
og skrive ned. Slippe
å tenke andres tanker,
eller snakke med andres munn.

fredag, juli 02, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Olav H. Hauge

Ikke helt unaturlig å velge seg Olav H. Hauge i dag. Med en liten, vennlig tanke til Hardanger. Hardingane fikk seg en skikkelig nedtur i dag. Terje Riis-Johansen passet på å bruke fredag og feriestart til den dårlige nyheten for Hardanger og omegn: Monsterlinja skal bygges. Og en ny kamel skled medhårs inn i SVs svelg. Til dessert kan de jo lese:

Havet PDF Skriv ut
Dette var havet.
Sjølve ålvoret,
veldigt og grått.
Men liksom hugen
i einslege stunder
brått opnar
glidande spegelsyn
mot gåtefulle djup –
soleis kan óg havet
ein blå morgontime
opna seg
mot himmel og einsemd.
Sjå, blenkjer havet,
eg har óg stjernor
og blåe djup.

fredag, september 25, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Olav H. Hauge

Olav H. Hauge er en av favorittene og i kveld blir det: Din veg fra diktsamlingen "Under bergfallet" . Har vi ikke alle et ulevd liv?
Din veg

Ingen har varda den vegen

du skal gå

ut i det ukjende,

ut i det blå.

Dette er din veg.

Berre du

skal gå han. Og det er

uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen,

du hell.

Og vinden stryk ut ditt far

i aude fjell.

fredag, oktober 17, 2008

Vox leser fredagslyrikk - Olav H.

Det er to grunner til at det kanskje kan bli litt mye Olav H. Hauge. 100 år er vel verdt å feire, men jeg leser ham ofte uansett. Selv om det er natursymbolikken og metoforene jeg lytter mest til, så fant jeg dette som kan være noe å tenke på for oss alle. Er vi et lodd?

Lodd

Er du med på romferdi
eller er du
eitt av desse loddi
som stend att på bakken og segjer
dette gjeng aldri i verdi?

Det er ingen ting å gjera med lodd
Dei stend der.
Ein kan vega dei upp, dei
seigjer ingen ting um det.
Men dei stend der
like urikkelige, like kalde.

Det er dei som veit
kva tingi veg.

lørdag, oktober 04, 2008

Du skal ikkje tru

I mange sammenhenger kan det være en lur læresetning å ikke tro alt man leser. Det er ikke sikkert det er det riktige bildet man ser. I min lørdagslesning kom jeg over dette diktet av Olav H. Hauge, som både bloggere og andre kan legge seg på minnet.

Du skal ikkje tru

Du skal ikkje tru det skrivne
og ikkje alt som er sagt.
Dåren har ofte tala,
og mang ein vismann har tagt.

Ingen ting skal du godtaka
utan rimelig grunn,
for ovtru veks å nyo
av sinrothogde runn.

Verdi er myrk, og livet
er fullt av lygn og rot.
Tanken er blakrande ljoset
for vår snåvande fot.

fredag, mars 28, 2008

Vox leser fredagslyrikk - "Under bergfallet" - Olav H. Hauge

I diktet "Under bergfallet" skildrer Olav H. Hauge vårt forhold til å bo i områder som er utsatt for naturens krefter. Ikke minst klarer han på noen linjer å skildre vestlendingens flegma. Mesterlig, men dessverre mer aktuelt enn man skulle ønske i disse dager.

UNDER BERGFALLET

Du bur under bergfall.

Og du veit det.

Men sår din åker

og trør trygt ditt tun

og lèt dine born leika

og legg deg

som inkje var.


Det hender,

når du stør deg til ljåen

ein sumarkveld,

at augo sviv som snarast

yver bergsida

der dei segjer

sprekken

skal vera,

og det hender

du vert liggjande vaken

og lyda etter

steinsprang

ei natt.



Og kjem raset,

kjem det ikkje uventa.

Men du tek til å rydja

den grøne boti

under berget

- um du då har livet.

fredag, oktober 05, 2007

Vox leser dikt - Olav H. Hauge

Jeg hadde tenkt å trøste alle innen høyere utdanning og forskning som nå depper etter nok et hvileskjær i statsbudsjettet, innenfor deres område. Med å tilegne fredagsdiktet til dem. Jeg mente Olav H. Hauge og "Det er den draumen" var passende.

Helt tilfeldig oppdaget jeg at det samme diktet var brukt som innledning til Mjøsutvalgets rapport om høyere utdanning og forskning i 2000. Så da så.

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje -

at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at berget skal opna seg,

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge