Det paradoksale er at det er et mikroparti som har sørget for at saken havnet der. Mens Giske "frykter" at det er de store som vil overkjøre de små, så er det altså denne reklamesnutten fra det lille Rogaland pensjonistparti som banet vei for reklame på tv. Det er ikke et parti med store ressurser, men de slapp ikke til i media, så derfor benyttet de denne anledningen.
Det bør være et aldri så lite tankekors for Giske når han frykter at tykkelsen på lommeboka skal avgjøre. Den frykten mangler i alle andre sammenhenger når det gjelder politisk reklame.
- Åpner vi for fri politisk reklame vil sterke pengeinteresser vinne fram. Vi ønsker ikke et pengestyrt demokrati, sa Giske på en pressekonferanse i Stortingets vandrehall i formiddag.i følge Dagbladet.
Hvilken planet befinner Giske seg på. Det er altså fritt frem for pengesterke interesser både på venstre og høyre side å kjøpe seg gedigne lobbypakker, der man i dølgsmål forsøker å gehør for sine interesser. Og har vi ikke langt på vei et pengestyrt demokrati når LO pøser inn millioner på millioner til et parti der de både stiller krav til innflytelse på politikk og får direkte påvirkning gjennom posisjoner i partiet. Spar oss for krokodilletårene dine, Giske.
Og selvsagt er det USA som må brukes som eksempel på hvordan det ikke skal være. Uten at jeg tror det skremmer så veldig mange. Men Giske er langsynt. Hvorfor ikke se til Finland. De har hatt politisk tv-reklame siden 1991. Er Finland mindre demokratisk enn Norge? Neppe.
Poenget som ser ut til å ha unngått de fleste, både politikere og journalister, er at man kan styre denne reklamen ganske sterkt. Våre folkevalgte kan selv sette grenser for store beløp hver aktør kan bruke, hvor mye total sendetid man kan benytte, hvor ofte etc. etc.
Dessuten så har vi hatt politisk reklame-tv lenge. På nett-tv. Giske & co har hatt sitt Ark, må ikke forveksles med det andre Ark, Nrk. Og youtube.com kommer sannsynlig vis til å bli en vel så viktig distribusjonskanal som betalte sendinger.
Så bruk tiden på noe mer fornuftig enn å anke. Saken er tapt uansett. Vi gleder oss til å se mer god "politisk reklame" som dette:
