Ingen grenser for Ørnhøi

I helga leste jeg et innlegg i Dagsavisen. Som jeg måtte lese flere ganger. Fordi jeg trodde avisen hadde byttet byline. Det sto nemlig et bilde av Stein Ørnhøi der. Men innholdet var av en slik valør at jeg trodde det var en person med helt annet fargekode enn Ørnhøis røde.

At Ørnhøi er motstander av Schengen kom ikke som noen overraskelse. Men mer overraskende er hvilke midler han bruker for å rettferdiggjøre sitt standpunkt.

Det er et samfunnsproblem at vi oppsøkes av kriminelle bander fra Øst-Europa. Dessuten liker ikke folk falske asylsøkere og busslastene med rumenske sigøynere som bringes inn i landet for å sitte på gatehjørner for å tigge. Og alle forstår at norske arbeidere er gammeldags forbanna når baltiske og polske arbeidere fritt reiser inn i Norge og jobber svart for halv tarifflønn. Og politikere og presse er naturligvis rystende enige om at alt dette er forferdelig. Men ingen setter navn på hovedårsaken til at det har blitt slik. Ingen sier Schengen-avtalen.

"Rumenske sigøynere"? Jeg trodde SV hadde forlatt sigøynerbetegelsen. Eller hentes den frem når grensene trues? Og hvem er det som bidrar til at baltiske og polske arbeidere jobber svart for halv tarifflønn. Skulle ikke forundre meg om noen av disse hadde medlemskort i fagbevegelsen. Et medlemskap sponset av norske skattebetalere.

SV er raskt ute med fordømmelser når andre generaliserer og stigmatiserer. Men en sentral SVer som Stein Ørnhøi nekter seg intet i "sin gode saks" tjeneste.

Schengen er for meg motsetningen til et system som Ørnhøi i tidligere år var en varm tilhenger av. Der jerntepper og geværkuler hindret menneskene i å reise hvor de ville. Både med og uten pass. Der selv meningsfrihet var fraværende. Det er bare 20 år siden.

Den frie flyten av mennesker mellom land i Europa hadde vi faktisk før 1. verdenskrig. Da kunne man reise passfritt fra Paris til Moskva. Og det er fraværet av krig i Europa som gjør at vi nærmer oss denne tilstanden i dag. Et fravær som EU bidrar til. Like det eller ikke.

Og når de mennesker som var knuget av Ceauşescu og Jaruzelski nå ser mot Edens hage i nord. Der oljen blir omskapt til melk og honning. Men Ørnhøi vil altså ikke slippe dem inn. Uten pass. Som om småkjeltringer er uten pass.

Dette er et av de kompromisser vi må leve med. Og er en del av prisen vi må betale for friheten. Og som ble diskutert den gang Schengen ble etablert. Derfor fikk man også grenseoverskridende politisamarbeid blant Schengen-landene. For å hindre alvorlig kriminalitet.

Jeg forstår at det reageres når kriminelle bander rundstjeler oss. Det er like ille uansett hvor de kommer fra. Kriminalitet skal bekjempes av politiet og med straff før det blir et samfunnsproblem. Og utenlandske forbrytere skal sendes ut av landet.

Jeg har også vært utsatt for drittsekker. I form av tyver . Men de to gangene med kjent gjerningsmann var det etniske nordmenn. Min forbannelse går på gjerningsmannen. Ikke hvilket land han er født i.

Vi bør også tenke gjennom konsekvensene av å oppheve Schengen. Norge gikk med fordi det å stå utenfor, ville oppheve den nordiske passunionen som ble inngått på midten av 50-tallet. Vi ville altså stå i lange køer på grenseovergangene. Tenk deg to timer i passkø på Svinesund. Det skulle blitt ramaskrik.

Men Ørnhøi nøyer seg ikke med de kriminelle. Les dette. La det synke inn:

Nesten hele Øst-Europa er nå med i Schengen. Romania og Bulgaria skal med fra 2011. Det gjelder bare å komme seg innenfor. Er en først innenfor, er det fritt fram i hele Europa også til landet med høyest levestandard og høyest sysselsetting, landet med de beste velferdsordningene og det best organiserte arbeidsliv. Det bærer rake veien til Norge.

Det gjelder bare å holde godt til høyre, så de ikke kolliderer med nordmenn på vei til Spania. Stein Ørnhøi er en god Peer Gynt. Det gjelder å være seg selv nok. Jeg vil heller bruke et utsagn fra fildelingsdebatten: Dele-ikke-stjele".

Men når Ørnhøi og vi andre blir skikkelig gamle og pleietrengende, kan det godt hende vi skjenker en vennlig tanke til den polske, baltiske eller rumenske pleieren som gidder å vaske oss i rumpa. Fordi det ikke vil være nok Ola og Kari Nordmann til å gjøre det.

Ørnhøi avlegger også falske ayslsøkerne en visitt. Det er jo et aktuelt tema også for andre. Nå har antisnillisme-kameratene i Ap; duoen Gerhardsen-Bøhler foreslått internering. Selv om det ble avvist da Høyre foreslo det for noen måneder siden. Men nå er det valgkamp.

Rough Guide for de aller rikeste

Jeg har litt vondt av Stein Erik Hagen. Det meste av det han gjør, går galt. Ikke bare blir han hengt ut for det han sier eller forsøker å si, men også for det han ikke kan rå med. Dårlige rådgivere har han også.

Derfor blir han et lett bytte for våre statsautoriserte meningsbærere. Som f. eks. Marie Simonsen, Anders Heger, Arne Strand, Stein Ørnhøi og mesteren i retorikk, Kjell Terje Ringdal.

For å unngå å lide samme skjebne for de som kan tenke seg å bli så rik som Stein Erik, så har jeg snekret sammen en "rough guide" for våre aller rikeste:

Du kan ikke hete Stein Erik Hagen.
Gjør du det, er du dømt. For ever. Skulle du allerede ha fått dette navnet, bytt det umiddelbart. Nå er det veldig enkelt.

Det spiller nesten ikke noen rolle hva du velger. Kjell Inge Røkke, Petter Stordalen, Anders Jahre, Hilmar Reksten, Rema-Reitan er fullt gangbare navn. Insisterer du fortsatt på å hete Stein Erik Hagen, kan du egentlig slutte å lese her. Du er uten redning og får ta det som kommer. Om du da ikke holder helt kjeft.

Du kan ikke lespe, snakke med nasal betoning eller gå rart.
Da kommer rikssynserne og tar deg. Da vralter du og de beskylder deg for å snobbe oppover. Og for guds skyld, bruk aldri ordet "man". Det er forbeholdt sportsstjerner, kongelige og surprise: Rikssynserne.

Lær av Petter Stordalen. Når han fremstår i full offentlighet kommer de tjukke l-ene. Eller Kjell Inge. En anelse romsdalsdialekt ispedd bullshit-engelsk. Da kommer du langt. Da kan du både være rik og uforskammet. Ja, du kan til og med drite ut en statsråd i full offentlighet og komme greitt unna. Og snakker du trøndersk som Rema-Reitan er du helgardert. Mer folkelig blir man ikke. Aldri så rik.

Klær skaper folk
Ærlig talt. Du kan ikke kle deg i tyrolerjakker og lederhosen om de er aldri så skreddersydde og komme unna med det. Hallo. Å fortelle at du har utskiftbare snipper på skjortene dine er bare så 1930. Glem det. Toga og fjortisklær derimot. Det er bare så kuult.

Du må være forsiktig med hvem du gifter deg med
Når du er veldig rik, så glem kjærligheten. Og bli for guds skyld ikke forelsket i ei dame med adels-aner og slott i Vestfold. For da påstår His Masters Voice i retorikk, Kjell Terje Ringdal at du ikke har giftet deg, men fusjonert. Stein Ørnhøi døper deg sporenstreks om til von Hagen og Marie Simonsen kommer med antydninger om at du egentlig vil bytte blodfarge.

Du må ikke gifte deg over din stand. Er du en kjøpmannssønn fra Grefsen så passer du ikke under krystallkronene på Fritzøe-hus. Uansett. Det er forbeholdt de som har riktig familiebakgrunn og "de store hagers selvtillit". Er det noe rikssynsere med god borgerlig familiebakgrunn (om enn aldri så radikale i gjerning) hater, så er det oppkomlinger. Bortsett fra oppkomlinger med 32 toaletter.

Ikke kritiser Jens Stoltenberg/regjeringen eller uttal deg om politikk og/eller skattenivå
Hvis du ikke har en cand polit-, cand oecon-grad eller gode taleskrivere. Ellers blir du et lett bytte. Og Jens blir personlig. I tillegg kan du risikere at Martin Kolberg vil flå deg og dine likesinnede.

Du skal skryte av regjeringen. Om hvor snille og gode de er. Da kommer du unna med det meste. Selv en korrupsjonsdom. Det hindrer ikke at du får staten til kjøpe aksjer hos deg eller at Jens kommer og skryter av deg . Ja, du kan til og med hudflette en av statsrådene til Jens. Men husk: Du må først skryte av dem. Og viktig: Å bli sammenlignet med Sovjetunionen er det verste Jens vet. Det glemmer han aldri. ALDRI.

Skattenivå er i utgangspunktet tabuemne. Med mindre du sier at det er helt ok, akkurat passe eller at de som synes det er for høyt, er noen idioter. Det elsker folket. Og rikssynserne.

Du må ikke skryte av veldedighet
Det hjelper ikke at du har gitt 100-vis av millioner til et gode formål. Det er den første gaven man husker. Anders Heger kommer ikke til å glemme det dersom du gir en hest til de kongelige. Det vil prege ham hele livet.

Du må ikke gjøre det stort i dagligvarebransjen.
Av en eller annen grunn hater rikssynsere folk fra dagligvare-bransjen. Om de insisterer på å hete Stein Erik Hagen. Anders Heger går så langt som til kalle dem godteripushere. Altså næringslivets pariakaste. I sterk kontrast til damebok-pushere. Eller jagerflypushere.

Grunnen til raseriet er at dere har ødelagt for kjøpmannen på hjørnet. Den koselige, lille mann/kone-butikken. Som stengte kl. 17, akkurat da folk sluttet på jobb. Og var litt dyrere. Nå er de glorete godteripusher-sjapper (eller bokhandlere) som har overtatt. Men alt dette blir tilgitt om du heter Rema-Reitan. Ikke bidrar dere til verdiskapning heller. Da må du jobbe i forlag, være rikssynser eller politiker. Gjerne i kombinasjon.

Du må aldri svare rikssynsere
Tar du igjen, kan du takke deg selv. Rikssynsere hater når noen kritiserer dem. Det er deres domene. Du skal ta i mot og holde kjeft. Det eneste rikssynsere synes er verre, er at ingen vil høre på dem.

Ikke meld fra hvor du drar og hvorfor
Dersom du synes at det noe som plager deg i hjemlandet og du gjerne vil prøve lykken andre steder. Ikke si det til noen. I alle fall ikke til noen med mikrofon og kamera. Det funker sjelden bra.

Vent heller til du vil komme hjem med noe. Noen båter f.eks gjerne og vil stikke sugerøret i felleskassa. Det går det fint. Det verste som skjer er at du blir upopulær på Sunnmøre. Det finnes verre ting.

Ikke forsøk å snakke om sak.
Ingen liker mennesker som vil snakke sak. Det er lite sexy. Da blir du helst oversett. Vær usaklig, provoserende, whate ever. Bortsett fra om du heter Stein Erik Hagen (som jeg har advart deg om før) Da kan du godt snakke om sak. Selv om det du sier er dumt. Fordi de meningsbærende rikssynserne bryr seg ikke uansett. De vil heller snakke om hvordan du ser ut, hvordan du kler deg, hvordan du snakker, hvem du er gift med, hvilken blodfarge du har og hvor du bor. Og uansett hva du har sagt, er det dumt. Men akkurat det kan de jo ha rett i. Noen ganger.

Listen kunne vært gjort lenger, men jeg føler vi har fått med det viktigste. Og som sagt: Navnevalget betyr alt. Lykke til.