Denne holdningen er selvsagt ikke noe som er spesielt for Frp. Høyre har i mange år hatt sine elitekurs sikker over samme lest. Og sikkert Ap også. Og de andre.
Det fikk meg til å tenke. Med all verdens tid og en kald pils innen rekkevidde på terrassen. Jeg skulle ikke delta i noen debatt. Ikke med noen andre enn meg selv i alle fall. Så jeg kan tillate meg litt luksus. Som å tenke.
Jeg møtte noen Unge Høyre-spirer under landsmøtet deres. Der jeg vandret litt rundt for å fornemme det politiske livet. Det som slo meg var at de snakket så utrolig fort. Fikk de et stikkord: f. eks. skole, så rant det bare ut. Ferdigtenkte argumenter i rasende fart. Alle innvendinger ferdig behandlet og avvist. Det skremte meg litt.
Da faller en treg og ikke så oppegående person som meg, av lasset. Jeg må i det minste tenke litt gjennom hva min motdebattant sier. La hans/hennes argumenter få en tankemessig behandling først. Og i noen tilfeller vinner faktisk motstanderen.
Det er da jeg forstår at jeg aldri ville egnet meg som politiker. At jeg ville strøket på debattskolene. Der det handler om å automatisere tankerekkene.
Trond Birkedal vet hvordan man forbereder seg til en debatt (kilde Morgenbladet):
-Velg tre ting du skal ha fokus på. Uansett hva du blir spurt om, skal du svare innenfor de tre temaene. Klarer du å vri det inn til de tre temaene, styrer du debatten, forteller Birkedal, og presenterer "Oppskrift for deltagelsen i debatter"
-Setninger. Jobb med setninger. Punchlines, som det heter på engelsk. Det verste du kan gjøre er å sitte og tenke under en debatt. Det kan fort gå galt. Tenkningen skal du ha gjort på forhånd"
Og jeg tenker at det er nok gode råd til politikerspirer. Så lenge du ikke har den intellektuelle kapasiteten til Kåre Willoch.
Er det slik vi vil ha våre politikere? Ferdigprogrammerte for den mediale virkeligheten de skal møte. Der man aldri har tid nok til en fullendt tankerekke. Og der presserådgivere og spindoctors forer deg med innspillene. Politikere som ville blitt spist til lunsj om de fikk gjesteopptreden i Houses of Parliament. Der man både må ha en rask hjerne og skarp tunge.
Selvsagt vil jeg ha skolerte politikere. Politikere som kan sitt fagfelt og som kan formidle dette selv. Men politikk er så mye mer enn å sprute ut sin ferdigtygde argumentrekke uten kontakt med hverken venstre og høyre hjernehalvdel.
Slik det er nå, virker det som om de blir støpt i samme form. Så programmert at de sannsynligvis kunne omprogrammeres til å representere ett annet parti. Som rene partiroboter.
Men jeg er redd for at jeg befinner meg i fossilavdelingen og at mine kjetterske tanker er gått ut på dato. Men de er i alle fall mine egne. Og ikke rådgiveren sine.
