Feilen skjedde i det Gud sa, Fiat lux: La det bli lys. Det burde han ikke gjort. Da hadde vi vært spart for mye. Jeg har kjørt en liten juletur. 16 timer på veien tur/retur Bærum-Florø. Det har gitt inspirasjon til denne posten.
På denne turen så jeg bokstavelig talt lyset. Det som i starten for sånn ca. 20 år siden var en liten forsiktig lyssetting av en gran eller furubusk har tatt av. Til de grader. Nå lyser vi opp alt mulig. En gammel bil. Et falleferdig hus eller bungalowen i beste Hollywoodstil. Det aller siste er å tvinne mangefargede lyspærer rundt flaggstanga. I full lengde. Der står den som en lysfontene og forsøpler himmelrommet. Fy f… så stygt.
Her hjemme teller hensynet til våre omgivelser tungt. Det betyr at det er ganske strikte regler for hva du kan gjøre og ikke gjøre. Høyde på gjerder og hekker er lovregulert. Avstand til naboer, høyde på huset og ikke minst fargevalg likeså. Men ikke utendørs dekorasjoner med julelys, tydeligvis.
Jeg husker en en ”fargesak” fra Florø for noen år siden. Forargelsens hus ble malt rosa, noe som ikke gikk upåaktet hen i det kommunale byråkratiet. Til slutt måtte huseieren strekke hendene i været. Huset ble malt i en annen farge.
Men det er ingen som griper fatt i dagens styggedom. Julelys.
De står og skinner over alt. Hele døgnet. I alle farger og fasonger. Til og med i dannede, borgerlige og møblerte Bærum finner du de mest glorete varianter. Bilturen til Florø og tilbake ble en nedtur. By og land, hand i hand. Med de mest heslige julelysdekorasjoner.
Jeg velger å tro at mye av denne lysorgien er kjøpt for å irritere naboen. Vi kan ikke ha så dårlig smak? Eller blir vi så deprimert av mørketida at vi må ”pynte” opp med svineriet? Eller kanskje forklaringen er at jeg er i ferd med å bli en gammel grinebiter og gledesdreper? La det bli mørkt!
