God jul

Det nærmer seg. Gølvet er børi og veden er vaska. Jula kan strømme på. Jeg synes det er koselig med jul. Ikke minst fordi det blir noen dagers avbrekk fra det vanlige livet. Og fordi familien kan samles til god mat og dertil drikke. Kanskje det blir tid til å lese noen av bøkene som har blitt liggende ulest. Jeg har en sterk mistanke om at det ligger noen under juletreet i år også.

Det er jul når Laban og jeg har tatt vår faste juletur. En lang runde på Tanum-platået i kulturhistoriske omgivelser. Turen går forbi min sognekirke: Tanum. En vakker liten kirke fra 1100-tallet. Mens Laban og jeg går forbi, så fylles kirken denne dagen av de julekristne. Ja, ikke mindre enn 6 ganger i dag. Det er tydelig at her skal julestemningen fanges. Presten kunne nok tenkt seg en jevnere fordeling ut over året.

Første gudstjeneste starter kl. 11 og resten av dagen ser ut som en rutetabell fra NSB med timesavganger frem til kl. 16. Så dekker i alle fall kirken ett behov i dag, men det forteller kanskje mer om Ola og Kari Nordmann enn om kirken.

Men det er når vi kommer hjem at julestemningen først blir påtrengende. Fra kjøkkenet finner duften av pinnekjøttet veien helt frem til neseborene og aktiverer hippocampus. Det er jul!

Da er jeg klar til å lage min spesielle kålrotstappe. Som jeg nesten fikk i vrangsrupen etter å ha lest gårsdagens VG. Der en eller annen gledesdreper av en kostholdsekspert advarte mot kaloribomber og foreslo å droppe pinnekjøttsky og fløte i kålrotstappen. Til VG: DET KAN DERE BARE GLEMME!!! Det er ikke i perioden mellom jul og nyttår man blir feit. Det er mellom nyttår og jul!

Jeg ønsker alle lesere og alle som har avlagt kommentarfeltet en riktig god jul og siden jeg har lesere fra alle verdenshjørner er det naturlig at julehilsen også dekker disse:

God jul - Glædelig jul - Gledileg jol - Hyvaa joulua - Merry Christmas - Fröhliche Weinachten - Joyeux nöel - Feliz navidad - Buone feste natalizie - Kala christouyenna - Pozdervlyayu s prazdnikom rozhdestva is novim godom - I'd miilad said oua sana saida - Gun tso sun tan'gung haw sun - Shinnen omedeto. Kurisumasu Omedeto - Chung mung giang sinh - Sung tan chuk ha

Og med den store svenske tenoren, Jussi Bjørling blir "idyllen" nesten komplett:

La det bli lys?

Feilen skjedde i det Gud sa, Fiat lux: La det bli lys. Det burde han ikke gjort. Da hadde vi vært spart for mye. Jeg har kjørt en liten juletur. 16 timer på veien tur/retur Bærum-Florø. Det har gitt inspirasjon til denne posten.

På denne turen så jeg bokstavelig talt lyset. Det som i starten for sånn ca. 20 år siden var en liten forsiktig lyssetting av en gran eller furubusk har tatt av. Til de grader. Nå lyser vi opp alt mulig. En gammel bil. Et falleferdig hus eller bungalowen i beste Hollywoodstil. Det aller siste er å tvinne mangefargede lyspærer rundt flaggstanga. I full lengde. Der står den som en lysfontene og forsøpler himmelrommet. Fy f… så stygt.

I 1981 tilbragte jeg julen i Miami, Florida. Det jeg oppfattet som et amerikansk mesterskap i smakløshet, med lys i alle regnbuens farger, plastnisser, Rudolf og alt som ikke hører julen til, oppfatter jeg nå som relativt uskyldig. I forhold til det jeg ser her hjemme. Nordmenn har ikke bare tatt over. Vi overgår ofte våre amerikanske venner.

Her hjemme teller hensynet til våre omgivelser tungt. Det betyr at det er ganske strikte regler for hva du kan gjøre og ikke gjøre. Høyde på gjerder og hekker er lovregulert. Avstand til naboer, høyde på huset og ikke minst fargevalg likeså. Men ikke utendørs dekorasjoner med julelys, tydeligvis.

Jeg husker en en ”fargesak” fra Florø for noen år siden. Forargelsens hus ble malt rosa, noe som ikke gikk upåaktet hen i det kommunale byråkratiet. Til slutt måtte huseieren strekke hendene i været. Huset ble malt i en annen farge.

Men det er ingen som griper fatt i dagens styggedom. Julelys.

De står og skinner over alt. Hele døgnet. I alle farger og fasonger. Til og med i dannede, borgerlige og møblerte Bærum finner du de mest glorete varianter. Bilturen til Florø og tilbake ble en nedtur. By og land, hand i hand. Med de mest heslige julelysdekorasjoner.

Jeg velger å tro at mye av denne lysorgien er kjøpt for å irritere naboen. Vi kan ikke ha så dårlig smak? Eller blir vi så deprimert av mørketida at vi må ”pynte” opp med svineriet? Eller kanskje forklaringen er at jeg er i ferd med å bli en gammel grinebiter og gledesdreper? La det bli mørkt!

Driving home for Christmas

Selv om det kanskje blir en bloggpost eller to til før julen senker seg over oss, benytter jeg anledningen til å sende en liten julehilsen til trofaste lesere.

Siden turen i morgen tidlig går til min barndoms by, Florø (eller Høljebyen som Hjorthen kaller den), tar jeg med meg Chris Rea og lar julen sige sakte men sikkert inn.



Og som en skikkelig julegodis for dere som trofast besøker bloggen, har jeg spart en bonus her.

God jul til dere alle.