Ta ikke den ironiske tonen

Det må være ironi. Det kan ikke være noe annet. Det kan ikke være mulig for en journalist å eksponere sine verste fordommer og mene det seriøst.

Det kan ikke være redselen for at FrP skal komme i posisjon og fjerne pressestøtten, som får Hege Ulstein i Dagsavisens politiske redaksjon, til å skrive som hun gjør. Heller ikke at hun sterkt misliker FrP og alt de står for.

Så redd og så fordomsfull kan man ikke bli at man får seg til å skrive bl. a.:

Det er altså ikke snakk om Frp-koden, men om Frp-kodeksen. Eliten pleier å kalle det antielitisme. På vanlig norsk betyr det at en ekte Frp-er aldri, aldri, aldri snobber. Som oftest fordi de ikke helt vet åssen man gjør det. De vet ikke hvordan man bruker maldonsalt, skjønner ikke vitsen med å drikke Riesling til flere hundre kroner når den i tillegg bare har sju volumprosent alkohol, synes østers smaker snørr og at det er helt naturlig å ha sokker i sandalene.

Bare på ett område kan en ekte Frp-er snobbe, og det er når det gjelder bilen.

Jeg har vært på mange fester med Frp-ere. Det er ingen frøkensport, men det er utrolig morsomt. Ekte Frp-ere drikker brunt brennevin av halvlitersglass på nachspiel. De spiller Wig Wam på full guffe – og i fullt alvor – og Siv Jensen har den creepy plystrelåta fra Kill Bill som ringelyd på mobilen. De kan vanvittig mange teite vitser og er generelt herlig lite politisk korrekte. Bare en gang har jeg blitt skikkelig trist på en Frp-fest. Det var under landsmøtet i Ålesund i 2005. Partiet hadde leid Atlanterhavsparken, der det ble servert en helt vanvittig sjømatbuffé. Vi snakker hummer, sjøkreps, kamskjell. Og østers selvfølgelig. Jeg var den eneste journalisten på denne festen, og ble måpende vitne til at alle delikatessene sto urørt. Ekte Frp-ere spiser ikke sjøkreps, nei. I stedet satt de og pillet reker, tålmodig og resolutt. Noen få våget seg på taskekrabbe, urovekkende mange nøyde seg med fiskesuppe.

Jeg satt til bords med et trettitalls mennesker fra Oslo Frp, og etter litt om og men lot ganske mange av dem seg overtale til i det minste å smake på sjøkrepsen. Det var da jeg skjønte hvorfor Frp-ere aldri driver med sånt tant og fjas. For når ekte Frp-ere spiser sjøkreps, spiser de bæsj. De visste ikke at det er lurt å ta ut den ekle lille svarte tarmen som ligger langs ryggen på dyret før man putter resten i munnen.

Så det må være ironisk ment at man til de grader plasserer mennesker i bås. Generaliserer 30% av landets befolkning. Det er ikke mulig å ta en journalist som mener noe sånt, alvorlig. Derfor tror jeg på ironi-sporet.

Selv har jeg vært på fest med opptil flere AP-politikere, som ikke visste hva Maldonsalt var og enda mindre hvordan man brukte det, som ikke liker hvitvin og som blandet cola i cognacen. Ja, et par av dem hadde ikke bare sokker i sandalene, men sokker og pensko til shortsen. Men jeg kunne ikke tenke meg å tro at alle AP-folk er slik. Hvis jeg ikke skulle være ironisk da.

På den annen side er ironi farlig. Kanskje ikke Dagsavisens ledere forstår at Hege Ulstein bare tuller med dem. For det er vel det hun gjør?

Oppdatert mandag 4. aug.:

Are Slettan i Na24 har en lesverdig kommentar til Hege Ulsteins artikkel (og min post.) Jeg må innrømme at ironi-sporet syltynt og at jeg innerst inne var redd for at dette var Hege Ulsteins oppfatning.

I Klassekampen i dag, (takk til Sigrun for tips) går forfatteren av FrP-koden, hardt ut mot Ulstein og kaller det hun driver med, som klassehat.

- Dette er forakt for dem som er annerledes. Forakt for middels mennesker i privat sektor som har mer penger enn utdanning. De tror de er noe, men kan likevel ikke spise kreps på samme måte som Dagsavisens kommentator. Vi er vitne til en kamp mellom kulturell og økonomisk kapital, og Dagsavisens kommentator har valgt side.

Sier Marsdal til Klassekampen. Mens jeg lurer på om det Marsdal sier er så veldig mye bedre enn Ulsteins kommentar. "Forakt for middels mennesker i privat sektor"? Men Marsdal skal ha for at han i det minste forsøker å gjøre en analyse. Hege Ulstein klarer ikke noe annet enn å projisere sine fordommer og dumhet. Frps nyttige idiot.

Jeg vil tro at det var flere enn FrPs kjernevelgere som kjente seg igjen i Ulsteins beskrivelse.

Som ikke vet hvordan man bruker maldonsalt, ikke skjønner vitsen med å drikke Riesling til flere hundre kroner når den i tillegg bare har sju volumprosent alkohol, som synes østers smaker snørr og at det er helt naturlig å ha sokker i sandalene.

Og som stemmer f. eks Arbeiderpartiet. Lurer på hva de synes om stemplingen til Hege Ulstein?

Vox populi går av

Vox populi har etter en tids tankevirksomhet bestemt seg for å slutte som blogger. Beslutningen er min egen, men jeg legger ikke skjul på at bakholdsangrep fra bloggosfæren, med usaklig kritikk har bidratt sterkt. Jeg har oppnådd en del av mine mål, men beslutningen om å blogge 1% mindre i 2007 var en tabbe. Jeg strittet i mot, men noe i meg vant over fornuften.

Jeg har imidlertid vært så heldig å få Erik Solheim til å ta over bloggingen. Han sier i en pressemelding som nå legges ut på nettet, at han skal fortsette i Vox populis ånd, men vil kanskje være enda tydeligere på noen områder. Erik Solheim regner med at han vil finne tid til bloggingen mellom frokosten og tannpussen. Om han da ikke er ute og redder verden.

Bruk ikke ironi i Dagbladets kommentarspalter

Jeg fikk egentlig som fortjent. Ironi i Dagbladets kommentarspalter, burde kanskje leveres med samme kodemanual som AP leverer til FrPs politikk.

For å få litt humor inn i de sinte kommentarene, la jeg inn forslaget mitt om triumviratstyre for lederlønninger i statens bedrifter. Det ble tydeligvis tatt seriøst.

Konklusjonen er at ironi i Dagbladets kommentarfelt er like farlig som politiske vitser. Det farlige med politiske vitser er at noen av dem blir valgt.