Personlig ansvar

I lys av utspillene som har kommet i forbindelse med siste ukers ulykker er jeg forundret over at ett tema er fraværende. Det har fått meg til å reflektere litt over: Det personlige ansvaret. Spesielt er dette påfallende fra partier som har den individuelle friheten som fanesak: I første rekke Fremskrittspartiet og Høyre.

Det er liten grunn til å kritisere partier som er ønsker at det personlige ansvaret må begrenses til fordel for felleskapet. Derfor handler dette mest om Høyre og FrP.

Jeg oppfatter at Høyre og FrP ikke vil ha flere restriksjoner, men ansvaret skal være statens. Ikke den enkelte borgers. Dette synliggjøres gjennom at politiet må passe på oss. Og siden vi ikke har nok politiressurser, er det ingen hensikt i å innføre flere restriksjoner. Eks på dette:

Svein Flåtten, Høyre:

- Vi vurderer gjerne alle sider ved sjøsikkerhet og småbåter, fartsgrense, senket promillegrense og påbud om bruk av redningsvester. Men i den vurderingen må det også inngå det forhold at politiet har lite ressurser til å følge det opp.

Elisabeth Aspaker, Høyre:

Opposisjonen reagerer kraftig på den dårlige sikkerheten på sjøen.
– Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse fra Storberget. Han er selv ansvarlig for at politiet har de nødvendige ressursene til å drive et skikkelig politiarbeid, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre til TV 2 Nyhetene.

Harald T. Nesvik, FrP:

- Når politiet ikke har ressurser til å følge opp de påbudene vi har til sjøs per i dag, så er det meningsløst å innføre nye regler. Det høres helt underlig ut, sier Harald Nesvik (Frp).

Dette gjelder også i trafikken. Det er staten som må passe på oss. Per Sandberg, FrP viser oss hvordan:

– Selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve, sier Sandberg til Dagsavisen.

Personlig frihet uten ansvar for konsekvenser. Mamma staten skal passe på oss. Fra FrPs ideologiske grunnlag finner vi:

Vi ønsker derfor mer individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket.

Frihet for enkeltmennesket forutsetter at den enkelte selv i større grad tar ansvaret for seg selv og sine egne handlinger. Vårt menneskesyn baserer seg på en overbevisning om at enkeltmennesket har evner til å styre seg selv og ta konsekvensene av egne valg. På et generelt plan er det også viktig at den enkelte har en følelse av personlig ansvar for sine handlinger. Dette betyr at folk flest bør få en større anledning til å ta vare på seg selv og sin familie, med et minimum av statlig kontroll og styring. Det innebærer også at gale valg, som kriminell virksomhet, vil få større konsekvenser enn i dag. 

 Hvorfor vektlegger da ikke Høyre og FrP ansvaret enkeltmennesket har for sine valg? Og konsekvensen for de valgene man gjør. Man forsøker å finne en ny variant på begrepet frihet under ansvar. Friheten skal være personlig, ansvaret felleskapets. På veiene skal det gjøres tilnærmet risikofritt å ferdes, men det skal ha minst mulig konsekvenser for den enkelte. I Høyre ropes det på mer politi til å passe på oss både til sjøs og til lands, fordi vi ikke er i stand til å takle friheten.

Er det fordi det er upopulært å stille krav til individet. Eller å sørge for at misbruk av friheten gir konsekvenser. Konsekvenser som over tid gir holdningsendring. På ett punkt har vi gjort det. Kjører du med promille over et visst nivå får det konsekvenser i form av en bot inntil 1,5 månedslønn og å miste førerkortet. På sjøen er det mindre konsekvenser. Som når en av de involverte i en av ulykkene fikk 1500 kr. i bot for å ha brutt fartsreglene for farvannet.

Men det er upopulært å stille krav til den enkelte. Derfor er det lett å forskyve dette ansvaret ved at felleskapet plukker opp regningen. Og sørge for at vi har nok ressurser til å passe på oss når vi utøver den friheten. 

Jeg har personlig stor sans for at enkeltmennesket skal ha frihet til å foreta valg. Men jeg må da også være villig til å betale for de valgene. Og synes det skal stilles krav når frihet går over til å være uansvarlighet. Dette bør kanskje også prege de partiene som er eksponent for "frihet under ansvar".  I dag fungerer dette mer som "frihet uten ansvar".

Oppdatert: Jeg anbefaler denne kronikken "Mer folkevett" av Øyvind Kvalnes

De siste dagers hellige

Jeg vil skrive et forsvar for de virkelige ofrene i FrP-skandalen. Nei, ikke de som har blitt filmet i dusjen eller har fellationert med en ordførerkandidat i Stavanger. Men de som har ofret seg selv og familien i kampen for sannheten:

Pressefolket.

Det er ingen som kan forstå hva de har lidd i dagene og timene etter at de detonerte dusjbomben. Eksplosjonen som bidro til at det har regnet legemsdeler og kroppssafter over de stakkars bladfykene. Arme folk. Jeg tror ikke vi vanlige dødelige forstår hva de har lidd seg gjennom.

I denne perioden har de jobbet vakter som får Adecco-saken til å fremstå som liten feilparkering. Alt for å opplyse folket. Tenk deg hvilken jobb det er å ringe samtlige deltagere på FpUs sommerleire helt tilbake til 2000. Bare for å få dritt tilbake. Ingen flere vil fremstå som ofre for overgrep. Ingen vil fremstå som overgriper.

2500 medarbeidere i landets redaksjoner har snudd hver stein. Uten å få noe tilbake. Bortsett fra dritt fra Siv Jensen og Geir Mo. I tillegg må de finne noen sentrale FrPer som f. eks. sekretæren i Trangvik FrP som er skikkelig kritisk til ledelsen. I tillegg til alle dustene som tror de skal innkassere 10000 i tipspenger.  It's a dirty job but someone gotta do it.

Og når en av journalistene får et tips om at Siv Jensen er sett på by'n med en mindreårig, så kunne vel noen fortalt ham at det var barnebarnet til Carl Ivar. Så de hadde sluppet å sette 80 journalister og 25 fotografer på saken. Fyttirakkern.

Ingen forstår presset de lever under. Når redaksjonen hyler og skriker fordi deadline er overskredet må man jo finne på noe. Som når desksjefen går amok fordi det ikke er plass til 400 punkt versaler grotesque i overskriften. Bare 380.  Og hvem er det som må redde avisens ære når de samme deskfolka har kødda det til med tvilsomme overskrifter som må være tvetydige for å være salgbare. Man må liksom ikke være i tvil om at noen har gjort noe galt. Da må de stakkars journalistene sørge for at alle forbeholdene er med. At det er ikke helt sikkert altså. At noen ikke er dømt, men bare siktet. At det er viktig å huske på at dersom, hvis, så fremt, i fall....

De samme journalistene tenker på familien. Som daglig lever med deres valg. Som opplever at barna kommer gråtende hjem fordi de er blitt mobbet i barnehagen. Fordi pappa eller mamma jobber med å fortelle folket sannheten. Riktignok har det blitt litt enklere etter at sjefskødden Are Kalvø sluttet i "Hallo i uken". Hans parodi på VG-journalisten var ikke til å holde ut. Det var tider da man heller sa man var hallik enn journalist. 

Det verste er kanskje at de må fremstå som venstrevridde. For de jo nødt til å leve opp til mytene om at journalister er SV-folk hele bunten. Derfor tør de ikke komme ut av Fremskrittskapet sitt. Det skulle tatt seg ut. Men selvsagt stemmer de Fremskrittspartiet. Ser man nøye etter kan man se de hemmelige kodene. Journalister er jo halvstuderte eller uten utdannelse, har lav eller ingen moral, røyker, drikker og horer som folk flest. Som gjør at en SKUP-konferanse får et FrP-landsmøte til å se ut som møte i Sarons Dal.

Derfor gjør det så fryktelig vondt når man må skrive noe stygt om Siv, Carl Ivar, Geir eller de andre heltene. Sitt eget folk. Sånn opptrer jo ikke SV-folk. De er mer opptatt av bomber og granater. De er mot NATO-bomber, men for FN-bomber. Og for jagerfly, bare de er svenske.

Men hvem er det som må ta dritten fra Siv og Geir?  Pressefolk selvsagt. Tenke seg til å påstå at de grafser i folks underlivshistorier. Mens de dokumenterer unnlatelsessyndene og dobbelmoralen til FrP-ledelsen.

Og hvor dårlig gjort er det ikke når Siv sier at det bare blir svart på et par spørsmål på pressekonferansen. Slik at pressefolka hiver seg over Siv og Geir som en åtselgribber rundt et åte. Og så svarer pinadø FrP-folka på alle spørsmål. Snakk om å lure folk. Er det rart man går hjem og griner? Eller går og drikker seg dritings?

Heldigvis har man lynavlederene: Kommentariatet. De med det største egoet. Som med stor suffianse forteller hva som skjer i morgen. Og som i morgen forteller hvorfor det ikke skjedde.Selvsagt fordi man ikke hørte på kommentatorene. Forskjellen på en kommentator og en journalist er at kommentatoren tar aldri feil. Aldri.

Journalistene må gjøre det skitne grovarbeidet som ikke kommentatorene vil ta i med ildtang. Mens kommentatorene med stor eleganse forsvarer og forklarer hvorfor drittjobben må gjøres. Men de også lider. Ingen aner hvor mye oppofrelse det er gå lysløypa 1730- Dagsnytt18-Tabloid-Aktuelt hver eneste dag i ukesvis for å forklare hva politikere har sagt og tenkt. Eller burde sagt og tenkt. Eller gjort.

Ingen aner hvor tøff påkjenning det er for disse beskjedne, ydmyke kommentatorene å måtte løpe fra studio til studio. Man kan tydelig se hvor mistilpass og ubekvemme de føler seg.

Og som om det ikke er nok å få dritt fra sure-Siv så kommer kødden Sven Egil Omdal og kritiserer dem også. Sammen med det fordums Albaniafyrtårnet i Aftenposten:Hilde Haugsgjerd. Det er av sine egne man skal få maldonsaltet gnidd inn i de åpne sårene. Greitt nok med Omdal. Det er jo en stilltiende avtale. At Omdal skal få stige ned fra elfenbenstårnet og rykke ut hver gang man har hengt ut et forsvarsløst offer på 1.siden. Der han med stor moralsk patos fordømmer de slemme kollegene. Og minner de om at de aldri lærer. Til gjengjeld kan de han kritiserer, få ta igjen på Twitter. Eller skrive en kommentar eller to. 

Men må han gjøre det så jævlig bra? Folk kan jo tro han mener det. Og hvem lider? Journalistene selvsagt. 

Men helt nederst på rangstigen av kritikere finner du pariakasten. Bloggerne. Ja, altså ikke rosa- og homobloggerne. De er jo bare søte og generer hyggelig mye klikk til nettavisene, så de kan man leve med. Nei da, det er tullingene som kaller seg "samfunns- og politikerblogger". Særlig. Som vrir og vender på hvert komma og sjekker fakta. De er som småstein i skoen. Og det er umulig å bli kvitt dem. Møkkafolk. Skal liksom skryte på seg et halvintellektuelt image. Flotter seg med latinske navn og greier. Holder liksom ikke med Folkets røst der i gården. Forbanna snobber.  

Så mine tanker går til de de ekte ofrene i denne og lignende saker. De altruistiske. De som må grave frem all dritten.  

Sølv er nederlag

Uttrykket "Sølv er nederlag" forbindes med min navnebror, skøyteløperen Knut "Kuppern" Johannesen. Klar tale. Kun seier er og var godt nok.

I gårsdagens valg var det kun én seierherre. Jens Stoltenberg. . De andre seirene som ble feiret, er best egnet til innvortes bruk. Men det er viktig nok i alle fall i politisk sammenheng. Men det gir liten uttelling i maktens korridorer. The winner takes it all. Ap gjorde en god valgkamp og Jens som statsminister er et lett budskap å selge.

Kveldens taper ble uten tvil Lars Sponheim. Jeg synes det var en trist sorti. Selv om jeg mislikte garantiene hans, så tror jeg ikke det var den eneste og viktigste grunnen til at Venstre kom under sperregrensa. Det ser ut til at de fleste ikke har fått med seg eller husker den spesielle situasjonen i 2005. Da selv høyre-folk gikk ut og ba velgere stemme taktisk på Venstre. At de da fikk 5,9% var historisk høyt. Og vi må tilbake til 1969 for å finne et bedre resultat.

Ett eks. på hvordan dette slo ut, finner vi i Asker og Bærum. I Asker tapte partiet 1161 stemmer (-4,2%), mens det i Bærum var 3018 færre V-velgere i år (-4,9%).

3912 av disse velgerne hadde snudd opp ned på situasjonen for Venstre i år. Men de fleste kom hjem igjen til Høyre. Inkludert meg. Andre steder i landet forsvant noen av de til Arbeiderpartiet. Det viser litt av et sentrumspartis dilemma. I miljøsaken fikk ikke Venstre uttelling. Velgerne var ikke så opptatt av miljø som man kan få inntrykk av. Noe som også straffet SV.

Så det resultatet som Venstre fikk i år, er nok nærmere et naturlig nivå. 2005 var unntaket.

Jeg vil savne Sponheim. En politiker som ikke alltid fulgte rådgiveres spinskjema, men var seg selv. På godt og ondt. Og med en god replikk. Det er ikke mange av dem på Stortinget. Og hva jeg synes om Carl Ivars gammelmannsbitterhet i går, gidder jeg ikke skrive noe om.

SV fikk heller ingen god valgvake. 6,2% er tilbake til 1997-nivå og en halvering siden 2001. Og man hadde knapt fått noen timers søvn, før partiets "småstein i skoen", Rolf Reikvam, var på banen med sine "ultimatum" og mer eller mindre gode grunner for ikke å sitte i regjering. SV er helt avhengig av at Jens innser nødvendigheten av å ha med SV i sitt regjeringsprosjekt. Det kan innebære at LoVe forsvinner over i neste stortingsperiode. SV kan risikere å måtte avgi ett departement. Heidi Grande Røys kan fort bli barnehageleder igjen.

SP gjorde heller ikke noe godt valg, men tilbakegangen var ikke stor. Sp er regjeringens beste hestehandlere og de skal ha uttelling for det. Så blir det spennende å se om Ola Borten Moes flørting mot sentrum har rot i partiet. Valgresultatene viser at Liv Signe har større oppslutning om sin linje enn Borten Moe. I tillegg er det en meget tøff dame som ikke er redd for å ta en fight.

FrP gjorde sitt beste valg ever med 22,9%. Men ikke uten malurt i begeret. Meningsmålingene har nok skapt forventninger om mer. Men Siv har bestått prøven som leder. Problemet til Frp ble veldig tydelig i valgkampen. Så snart Siv forsøkte å vise ansvarlige statsministertakter, falt oppslutningen på målingene. Da måtte Per Sandberg eller Per Willy Amundsen slå til med noen utspill i kategorien: fri fart, fri børst og null asylsøkere. Og slik gikk no dagan.

Men Siv vet hvordan de borgerlige skal vinne neste valg og har oppskriften klar: "For å vinne neste valg må de andre slutte å vingle" Ingen grunn til selvransakelse der i gården.

Høyre var tilsynelatende også en vinner. Men bare tilsynelatende. 17,2% var bedre enn katastrofen i 2001 og sørget for 7 nye representanter. Men i motsetning til Frp har Høyre hatt dårlige meningsmålinger. Helt nede på 10-tallet. Da feirer man 17,2% som en triumf. Men det er selvsagt ikke godt nok for et parti som har ambisjoner om å danne regjering.

Høyre har i likhet med Frp også drevet med vingling. I dilemmaet mellom tekkes velgere som ser på Frp som pest og kolera og de som ikke ser mulighet for regjeringsdeltagelse uten Frp, har Erna ridd to hester. I den sammenheng var kanskje ikke dette stuntet det smarteste.

Høyresidens to partier ble styrket, men deres seire er null verdt. De er dømt til 4 års skyggeboksing i Stortinget. Hvordan Frp og Høyre skal klare å meisle ut en samarbeidsplattform for 2013 som skal inkludere Venstre og Krf er ikke lett å se, dessverre. Selv om de to største stort sett henter velgere fra hverandre så er et sterkt Høyre det viktigste premisset. Det kan bidra til at Krf og Venstre kan vurdere en ny runde.

Men sentrum i norsk politikk har flyttet seg og viser ingen stor entusiasme for en allianse. Vi har fått en polarisering med et sterkt Ap og en sterkere høyreside. Det interessante kan skje i regjering, dersom en eller flere av partene vurderer å bryte ut. Det er lite trolig. Jens forstår hva som står på spill og gir tøyler nok. Er min spådom. Men vi kan ikke ha en valgkamp til der ikke de borgerliges alternativer er avklart på forhånd. En repetisjon av denne valgkampen er en avsporing.

Men i skuffelsen over de borgerliges tap er det et lite lyspunkt at det er Ap som er styrket på bekostning av SV. Det er det minste av to onder. Spesielt for de av oss som er opptatt av næringspolitikk. For det norske næringsliv er ikke skremt av Jens. Syretesten på det, fikk vi fra børsen i dag. Oppgang på 2,62 poeng til årsbeste 317,91 viser at ingen ble skremt av valgresultatet.

Vi som hadde ønsket en endring hadde en dårlig dag. Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet.

I tillegg til de taperne som er nevnt her, vil jeg også ta med noen meningsmålingsinstitutter og "ekspert"kommentatorer. Synovate bommet voldsomt på SV i valgdagsmålingen for NRK. Ekspertkommentatorene bommet på mye, men spesielt på Venstre.

Mitt valg

Jeg har bestemt meg. Til de av mine lesere som tror at dette har vært opp og avgjort lenge:Dere tar feil. Det har stått mellom 2 partier.

De rødgrønne fremstiller et regjeringsskifte nærmest som en katastrofe for landet. Ja, finansminister Kristin Halvorsen fremstiller det som "farlig" for Norge:

- Nå må alvoret komme inn i valgkampen. For det dere holder på med nå, det er farlig. Farlig for folk, farlig for Norge, farlig for arbeidsplasser (...) Vi har Europas laveste arbeidsløshet, så skal det spetakkelet der komme inn, tordnet Halvorsen.

Dette er et uttrykk for desperasjon i en presset situasjon og er langt fra virkelighetens verden. Jeg var selv inne på lignende tanker for 4 år siden, da jeg hørte at Kristin Halvorsen skulle bli finansminister. Og jeg var ikke alene. Det gikk ikke så galt. Det gikk heller ikke galt med vår forrige regjering, selv om det høres slik ut i valgkampen. Det var faktisk ikke den minst populære regjering noensinne. Slik Jens og Jensen har hatt felles utbytte av å fremstille.

Den tidligere statssekretær for Gro Harlem Brundtland og nåværende kommentator i Dagsavisen, Arne Strand, skrev dette for 4 år siden:

Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til.

Og når de rødgrønne okker og uffer seg over det de kaller rot og kaos på borgerlig side, har de glemt sin egen debut.

Men vi har det jo så bra i Norge, hvorfor i alle dager bytte ut regjeringen? Jo da, vi har det bra. Materielt sett er det bra for de fleste av oss. De fattige unntatt. Men vår velstand er så oljesmurt at vi ikke hører knirkene.

Det er retningen som regjeringen fører oss i, som blir feil for meg. Jeg tror ikke på den allmektige stat som veien til vårt felles Nirvana. Jeg tror ikke at bare staten er den gode fe, mens private løsninger er beheftet med profitthungrige kjeltringer. Uten de private løsningen hadde ikke barnehageutbyggingen vært på plass. Det viser med tydelighet at når de store oppgavene skal løses, gjøres det best i samspill.

Det er troen på private løsninger, privat næringsliv og enkeltmennesker som trengs, slik Dagens Næringsliv skriver i sin leder på lørdag.

Vi trenger en regjering som kan fornye og effektivisere offentlig sektor. Jeg tror på en sterk stat, men det må være en effektiv stat. Ikke en forspist stat med fordøyelsesbesvær. Jeg vil ha en stat som ikke har for mange hatter på og der rolleblanding skaper uklarhet og rot. Vi så det i Røkkesaken.

Jeg tror på felleskapet og at vi skal ha gode velferdsordninger. Men slike løsninger er ikke patentert av de rødgrønne, selv om det kan virke slik. God styring og kombinasjon av offentlige og private løsninger kan være et godt alternativ.

Det er viktig at vi får en mer næringsvennlig politikk. Med SV i en rødgrønn regjering tviler jeg på om vi får det. Troen på at økte skatter automatisk gir mer velferd er sterk på rødgrønn side. Men av de offentlige utgiftene på nesten 1000 milliarder, er det ikke alt som er velferd. At en fjerning av 12 milliard i formuesskatt skal rasere velferdsordningen, står ikke til troende. 12 milliarder er 1,2% av offentlige utgifter. Og hvis det er slik at mest mulig offentlige penger gir de beste løsningene, så er det et tankekors at vi ikke har den beste skolen og det beste helsevesenet.

Jeg tror at det enkelte menneske er godt utrustet til å ivareta mer av sine egne penger. Like godt som statens apparat. Og at det enkelte mennesket får beholde mer av sine egne penger, er ikke det samme som mindre velferd. Det er mindre stat.

Det perfekte partiet finnes ikke. I alle fall ikke for meg. Det er mange avveininger som skal gjøres. For meg er bl.a. næringsliv, helse- og skolepolitikk viktig. Det er også personlig integritet og personvern. De fleste av disse sakene har vært nærmest fraværende i valgkampen. Dessverre.

Men like viktig som enkeltsaker er retningen. En retning som jeg bare tror en borgerlig regjering kan gi oss. En borgerlig regjering som bør inkludere Frp, fordi den ellers ikke vil være funksjonsdyktig.

Når jeg har oppsummert hvem i den borgerlige leir som skal få min stemme, så har to alternativ falt ut fort. Krf er og har alltid vært uaktuelt. Særinteressepartier har aldri tiltrukket meg.

Frp er heller ikke mitt parti. Ett parti som rir både den liberalistiske og statsstyrende hest samtidig, er ikke mitt valg. Overbudspolitikk tilpasset egoet og der pengene skal øses fra en oljefylt Zareptas krukke forfører ikke. Når partiets leder skal holde sin sluttappell og ber om stemme fra de som irritereres av å passere en bomstasjon, kommer det signal fra både hode og mage om at det ikke er mitt parti.

Venstre har jeg stemt før. Det er mye ved Venstre som tiltaler meg. Ikke minst når det gjelder anstendighet og troen på enkeltmennesket. Og ikke minst evnen til å verne om enkeltmenneskets rettigheter og integritet. De var på vippen denne gangen også.

Men når Sponheim på samme måte som Siv Jensen utsteder garantier om hvem de ikke vil støtte og vil blokkere en regjering de ikke er med i, utelukker han min stemme. Samtidig som både Jensens og Sponheims garantier kan bety at en stemme på dem, er indirekte en stemme på Ap.

Da gjenstår Høyre. Jeg stoler på at Erna Solberg kan samle de borgerlige/Frp til et felles løft slik hun har sagt gjennom hele valgkampen. Hvilket av løftene Frp/Venstre skal bryte: 1) blokkere en regjering de ikke er med i eller 2) bidra til borgerlig regjering ved borgerlig flertall blir en nøtt. Men nøtter kan knekkes. Og Erna kan være den samlende skikkelsen som kan få den borgerlige siden til å bevege seg i retning regjeringskontorene.

Høyre har en god næringspolitikk, skolepolitikk, helsepolitikk og står for en god styring av statens finanser. Jeg er i tvil om deres holdning til EUs datalagringsdirektiv. Men en samlet vurdering gjør at Høyre får min stemme.

Jeg ønsker alle lesere et godt valg uansett hva de stemmer.

Garanti eller politikk

Norske politikere vet at velgerne har så lite tiltro til dem at når de virkelig skal vise at de er til å stole på, utsteder de garantier. Som i praksis ikke viser seg å være verdt noe som helst. Og så sitter de der og lurer på hvorfor de scorer lavt på tillitsskalaen.

Jeg har stor forståelse for at noen partier har problemer med å samarbeide. I alle fall om man skal ta utspill og partiprogrammene som utgangspunkt. Det var nok også utgangspunktet for mange i SV da de bestemte seg for å gå i regjering. Sosialisme, freds-, miljø- og anti-Nato-partiet. Men de fant frem til statsrådslimousinene. Og likte det godt. Så godt at mange prinsipper ble lagt på vent.

Det er mulig at jeg ikke har forstått den indre kjernen i politikk-løken. Jeg trodde det var å utøve makt. Å få gjennomslag for sine saker. Om ikke alle; så de viktigste. Gjennomslag får man best i posisjon. Man skal ha flaks for å oppnå det samme i opposisjon. "Politik er att vilja" sa maktpolitikeren Olof Palme.

Det er mulig å ha stor forståelse for at mange er skeptiske til utspills- og snu-kappa-etter-vinden-partiet Frp. Men Frp ville få problem med sine hjertesaker i posisjon som SV har fått. Selv om Frp er betydelig større. Det ville sikkert bidratt til noen protestaksjoner på asfalten foran Stortinget, men det er vel ingen partier i landet som er så tilpasningsdyktige som Frp.

Men Siv Jensen har også skrevet under på garanti. Kanskje Siv innser det det mange tror. "Magien" forsvinner når man kommer under ansvarlighetens stekende sol. Og at baksetet i en limousin ikke er for folk flest.

Steile fronter og politiske garantier kan altså forhindre at det blir en borgerlig regjering som kan ha flertall i folket. Fordi noen partier avviser et bredt ikke-sosialitisk alternativ uten at man har satt seg ned for å sondere en mulig regjeringsplattform. Man kan bli straffet for mindre enn det.

Selv velger jeg å tro at Sponheim og andre garantister har lest sin Machiavelli:

Enhver innser det prisverdige ved en sanndruelig fyrste som levet et helstøpt liv uten noen form for snedigheter. Likevel har vi i vår egen tid sett at de fyrster er kommet langt som ikke er gått av veien for å lyve og på snedig vis lure folk. Til syvende og sist har de på dette vis overgått de ærlige og aktverdige.

Og i tillegg til dette:

En klok fyrste verken må eller kan være ordholden når dette ikke vil tjene ham eller når forutsetningene for et løfte ikke lenger er til stede. Det ville ikke vært noen god regel dersom menneskene bare var gode. Men menneskene er skrøpelige og vl selv aldri holde de løfter de har gitt deg. Og da kan heller ikke du gjøre det samme overfor dem.

Kan man håpe at det i neste valg blir gitt garantier om ikke å gi garantier.

Farlig, farlig

Det er viktig for Jens Stoltenberg å polarisere valgkampen. Ap mot Frp holder trykket oppe og de andre partiene ute av søkelyset. Derfor gikk han til frontalangrep på Frps eldreomsorg i Oslo i går.

Han brukte Håkon Lies notat om sine opplevelser på Midtstuen sykehjem som sannhetsvitne på hvor elendig det står til. Og selvsagt vil Frp rasere eldreomsorgen om de får regjeringsmakt.

Nå er eldreomsorgen et kommunalt ansvar og handler vel så mye om kommunenes prioriteringer enn regjeringens. Men det er en sannhet i Gros ord om at "alt henger sammen med alt".

Men Jens tar en stor sjanse ved å bruke Håkon Lies notat til diskreditering av Frp, selv om det inneholder avsnitt som passer Ap som hånd i hanske:

Ofte opplever personalet at mange må vente lenge på å få hjelp. Særlig om natta. Brukere kan ligge og vente i urin og avføring uten at noen kan komme med en gang», skrev Lie i notatet som ble publisert i VG 3. august.

Håkon Lie var klok nok til å innse at når han beskrev sine opplevelser ved Midtstuen, så var ikke de enestående. Og de kunne like gjerne skje i en Ap-styrt kommune. Derfor gav han mottageren; Jan Bøhler klar melding.

Bøhler understreker at Lies notat ikke er en politisk kritikk av dem som styrer i Oslo og at forholdene ved Midtåsen ikke skiller seg fra det som er vanlig ved andre sykehjem.

-Ingen har grunn til å slå seg på brystet over norsk eldreomsorg. Dette er en beskjed til alle oss politikere om å ta kvaliteten ved sykehjemmene mer på alvor, sier Bøhler”

Derfor er det en farlig vei Jens Stoltenberg har begitt seg inn på når han bruker enkelteksempler fra Oslo til å frakjenne Frp evner. Det tar ikke lang tid å finne tilsvarende fra rødgrønnne kommuner.

Det hører med til historien at Håkon Lie helst ville få plass på Bekkelagshjemmet. Et av sykehjemmene som er privatisert. Men der var dessverre ventelistene for lange.

Og til de som tror at Aps eldreplan inneholder konkrete løfter om 12 000 årsverk i tillegg til andre gode løfter, bør lese forbeholdene like godt som Aslak Bonde i Morgenbladet har gjort (tilgj. bare for abb.)

"På slutten av Arbeiderpartiets tre sider lange «eldreplan 2015» står følgende avsnitt: «Denne planen inneholder våre målsettinger (…). Hvor langt vi kommer i å gjennomføre … dem … avhenger både av den økonomiske situasjonen og av hvordan Stortinget blir sammensatt i perioden.»

Løftet om 12 000 flere årsverk i pleie- og omsorgstjenesten innen 2015 er altså ikke et løfte, det er bare en ambisjon. Velgerne får bare vite at statsminister Jens Stoltenberg vil forsøke å skaffe så mange nye årsverk. Dersom den økonomiske situasjonen gjør det umulig, så vil han gi opp.

Så når Jens slår fast at:

- Alle som trenger det skal få sykehjemsplass, lovet en offensiv Jens Stoltenberg.

Så mangler den lille skriften.

Dannet Høyrefrøken søker partner med mye penger og dårlige manerer

Dagens Næringsliv kjører Høyredebatt om dagen. I dag er det Jan Arild Snoen som skriver om valget mellom et blått eller blågrått Høyre. Som vanlig leverer Jan Arild en god analyse, men jeg stusser over hvordan han har tenkt utforme ektepakten som skal føre Høyre til alters.

Høyres sliter med to store problemer. Det første er synlig for alle: Norges oljerikdom har gitt grobunn for et høyrepopulistisk parti som kan love alt til alle, med unntak av utlendinger innaskjærs og utaskjærs. Jeg forlot Frp til fordel for Høyre på 90-tallet fordi Høyre ikke kan eller vil fylle dette rommet.

Men velgerappellen i petroleumspopulismen er åpenbar. Høyre må derfor forsone seg med å være lillebror på høyresiden en stund fremover. Pengestrømmen fra Sokkelen ser ikke ut til å avta med det første. Det eneste som kan vippe Frp av pinnen er å gi partiet makt, slik at overbudene blir avslørt. Se på Oslo.

Problemet er også definert som at ledelsen i Høyre (les Erna) ikke har forstått hva utfordringene består i. Eller er villig til å ta partiet i riktig retning. Men at de er fornøyd med å lene seg til Aps velferds og statsvennlige politikk. Noe som Snoen definerer som:

Det finnes en mer radikal del av Høyre, et blått Høyre. Det er oss som vil ta partiet ytterligere noen hakk i moderne retning. For dette er Høyres mulighet. Høyre er faktisk på parti med tunge trender. Vi blir mer individualistiske. Det peker mot større valgfrihet og en stat som ikke overstyrer enkeltmenneskets mulighet til å skape det gode liv i sitt eget bilde. Vi blir mer velutdannede, urbane (selv utenfor storbyene) og befolkningen sentraliseres - også Høyres hjemmebane.

Snoen og Blå-Høyres problem er at det ikke er slik partiet fremstår. Og oppslutningen synker. Derfor trenger Snoen og Blå-Høyre, Frp. For å kunne gjennomføre store skattelettelser som ikke nødvendigvis skal føre til økt vekst, men gi enkeltmennesket større makt, frihet og innflytelse på sin egen hverdag. Sitt eget liv. Og skal man reformere det offentlige, omforme uhjelpsbudsjettet, kutte i landbruksstøtten etc., så klarer man ikke det uten Frp og deres velgere.

Og Snoen svarer da også på det uungåelige spørsmålet. Hvorfor da gå omveien om Høyre og ikke stemme Frp?

Men hvorfor skal velgere som ønsker den politikken jeg har beskrevet ovenfor stemme Høyre, og ikke Fremskrittspartiet? Fordi Høyre kombinerer frihet med ansvar - både et personlig ansvar for egen velferd og et politisk ansvar for nøktern husholdering med fellesskapets midler. Selv et blått Høyre vil moderere Fremskrittspartiets forslag, og sørge for at det finnes penger og arbeidskraft til å gjennomføre dem.

Mange velgere som støtter slike reformer vil også synes Fremskrittspartiet er uspiselige i stilen, eller er uenige med dem på områder som innvandrings-, miljø- og kulturpolitikk. Et tydelig Høyre blir trolig ikke større enn Fremskrittspartiet, men det blir stort nok til å være med på å endre Norges kurs. Mange velgere er ute etter en regjering som står for en «change we can believe in», der det i stor grad er Fremskrittspartiet som representerer «change». Men partiet mangler fremdeles troverdighet på gjennomføringsbiten. Det er Høyres oppgave å bidra med troverdigheten.

(Alle uthevelser er gjort av meg)

Dette er det underligste frieriet jeg har sett. Mer nedlatende holdning til sin fremtidige ekteskapspartner er vel vanskelig å frembringe. Kunne vært rykket inn som ekteskapsannonse:

"Soignert skilt frøken i sin beste alder, av god familie, dannet, litt loslitt og kjedelig, med bopæl på beste Frogner, søker livsledsager. Da jeg er vant til en viss livsstil, må De være godt bemidlet. Gode manerer fordres ikke."

Jan Arild Snoen har sannsynligvis helt rett i mye av det han skriver, men han beskriver også Høyres store problem. Og gjør det ikke mindre ved å vise til at et parti som sliter med oppslutningen er helt avhengig av en partner med store midler og dårlige manerer. Og at de gifter seg fordi de er nødt, ikke av kjærlighet.

Det er ikke noe pent syn når bruden holder seg for nesa i bryllupet. Fordi brudgommen ikke er helt stueren. Så skal bruden loppe partneren for pengene og dumpe ham. Ikke noen pen strategi. Dessuten trodde jeg at Blå-Høyre var i mot arrangerte ekteskap?

Og når Dagsrevyen 21 i skrivende stund intervjuer Olemic Thommessen og Per Kristian Foss som sier at de heller foretrekker Jens fremfor Jensen i kultur og asylpolitikken, så er komedien fullbragt. Per Kristian var heller ikke Høyre-galant nok til å la Ulf Leirstein få dele paraply. Et talende bilde.

Papirkule ved debattens slutt

Erik Fosnes Hansen er ikke bare veldig, veldig skuffet. Han er sint. Veldig sint.

Visstnok fordi Siv Jensen har antydet at det er hans vennskap med Trond Giske som har skaffet ham plass i Kulturrådet. Det er forståelig at han blir sint. Og at han svarer tilbake med å sette Siv Jensen/Frp i bås med kommunistjegeren Joseph McCarthy. Sannsynligvis det verste han kunne komme på.

Så da han møtte Per Arne Olsen til debatt i Søndagsavisen i dag , så var det forståelig at forfatteren tiltet aldri så lite.

At han ikke ville hilse på Olsen, var fordi Olsen i går gjentok Bjarne Håkon Hanssens berømte devise: "Sosialklienter må stå opp om morran". Kan Frp være så gemene mot sosialklienter, hva kan han da ikke være i stand til å gjøre mot forfattere.

Det er selvsagt stygt gjort av Siv å antyde at det er fordi Fosnes Hansen og Giske er venner, at han fikk vervet. Det har da aldri vært tradisjon i Arbeiderpartiet å utnevne noen av sine egne eller noen man kjenner godt, til sentrale verv. Det har jo alltid vært fordi de er bedre kvalifisert. Å tro noe annet, er så latterlig at jeg er enig med Fosnes Hansen:

Det ligger en sjofel tankegang bak Jensens retorikk. Den antyder nemlig at det eksisterer en venstreorientert, konspirasjonsaktig eliteklikk som hjelper hverandres sugerør ned i statskassen.

Frp har nok ikke helt forstått at å være kamerat og kameraderi ikke er helt det samme. I følge Store norske er:

kameraderi, utilbørlig, ikke saklig begrunnet hjelp eller fordel som personer av samme krets yter hverandre (f.eks. ved ansettelse, bedømmelse); klikkevesen.

At man i arbeiderbevegelsen bruker "kamerat" som en hedersbetegnelse og titulerer hverandre kamerater i godt lag, har ingen ting med kameraderi å gjøre. Som f. eks. at kameratene i LO sitter i sentralstyret hos kameratene i Ap. Nei, nei, det er noe helt annet.

- Ikke trekk mitt faglige litterære skjønn i tvil, svarer Fosnes Hansen, før det hele ender med at han kaster en papirball på nestlederen i Frp, Per Arne Olsen.

Men det har du jo gjort selv, Erik. Til de grader. I 2005 en eller annen gang:

- Det tok meg femten år å innse at jeg ikke har talent for å skrive. Og da var det for sent å gi det opp, ettersom jeg allerede var blitt berømt.

Det finnes også bevis for at Erik Fosnes Hansen på ingen måte har vært opptatt av å skaffe seg goodwill hos etablishementet i Arbeiderpartiet. Det viser følgende kraftsalve mot Gros mann Arne Olav i 1997. Da Gros mann hadde fått noen skattefordeler av å skrive fort.

...en skapertrang uten sidestykke i norsk litteratur; prosaen flyter ut av ham som musikken av en Mozart, og han stanser ikke mange minuttene mens han undrer seg på hvordan han nå skal beskrive sitt livs omskiftelser og vanskeligheter, eller i noen slag ettertanke over det merkelige og interessante liv han har fått føre. Han kjører på som en bulldozer gjennom sin egen biografi.Det kan jo hende at han har tenkt seg om allikevel. Men da kan han ikke ha regnet tankearbeid som arbeidstid; straks en ettertanke har meldt seg, har han stanset stoppeklokken - en litt pussig holdning av en mann som i sitt hovedyrke er forsker med akademiske distinksjoner.

I et nettmøte hos Dagbladet var det en langsint mann som refset den godeste Erik for dette stuntet:

Norsk smålighet
Hei, jeg husker spesielt godt et avisinnlegg du hadde i forbindelse med en bokutgivelse av Arne Brundtland. A.B ble beskyldt for skattefusk ved å oppgi alt for få arbeidstimer. Du regnet veldig på dette og konkluderte med, som resten av alle smålige, misunnelige krek i dette landet, at A.B. umulig kunne ha skrevet en bok i løpet av den tiden han hadde oppgitt. Jeg spør derfor, er ikke slik misunnelse og hakking på andre mennesker en forfatter uverdig ? Skal ikke dere se de store linjene ? Vel, jeg nedverdiger meg ikke en gang til å benytte dine bøker som toalettpapir etter denne episoden.
Arild Hansen

Eller kanskje vi må ennå lenger tilbake for å finne grunnen til hans noe pøbelaktige opptreden i dag. Til 1987 og bokmessa i Frankfurt. Da han var den utstøtte. Da Fossnes Hansen oppdaget at noen hadde revet i stykker boka hans "Falketårnet".

Hvorfor? Fordi, forklarte vedkommende, fordi Dag Solstad, «Norges største forfatter», ennå ikke var oversatt verken til tysk eller noe annet verdensspråk, og nå kom denne skjønnånden og jyplingen Fosnes Hansen og erobret Tyskland med en roman mange oppfattet som gammelmodig og tradisjonell. Det var i hvert fall ikke modernistisk. Ikke engang postmodernistisk!

Og de hjemlige litteratsnobbene i et forlag kalte suksessboken hans "Kvalme ved reisens slutt".

Slikt kan sette spor i et sart forfattersinn. Og komme til overflaten mye senere. Som i dag og kan forklare hvorfor han ble så sint.

Men hvis Fosnes Hansen vil unngå at hans verste mareritt inntreffer og at Frp får regjeringsmakt, da må han ta et lynkurs i skikk og bruk. I dag gjorde han jobben lett for Frp.

Tanzania - ditt nærmeste asylland

Det kommer en strøm med fantasifulle forslag fra Frp om dagen. Tenketanken har tydeligvis mye på lager. Ikke før har man fått opp sosialklientene om morran, så skal man starte charterturer for asylsøkere til Tanzania eller andre passende destinasjoner. Slagordet "Norge, ditt nærmeste ferieland" vil få selskap av "Tanzania, ditt nærmeste asyl-land"

Akkurat når det gjelder det å stå opp om "morran" så er det noe Frp har rappa. Det var sjarmtrollet fra Namsos, Bjarne Håkon Hanssen som kom med dette utspillet etter valget i 2005. Men ingen hørte på Bjarne Håkon. Køene av sosialklienter bak ham vokste. Slik køene av asylsøkere, NAV-klienter og pasienter i helsekø har vokst. Han har et eget tak på køer, den mannen.

Men nå var det ikke Bjarne Håkon dette handlet om, men Frps forslag om å opprette asylleire i Tanzania. Det høres umiddelbart ut som et godt forslag. Ikke bare kan man redusere antall asylsøkere, men det vil jo kunne redde økonomien til SAS. Der regjeringen har investert mye penger. Men når jeg ser på begrunnelsen til chartersjef og innvandringspolitisk (omdøpes til utvandringspolitisk) talsmann Per-Willy Amundsen, så lurer jeg litt:

- Vi mener Utenriksdepartementet bør ta kontakt med myndigheter i afrikanske land som i dag mottar norsk bistand, med tanke på å komme fram til en avtale om å opprette asylmottak i disse landene, sier Amundsen.

Han nevner land som mottar direkte budsjettstøtte fra Norge, blant annet Uganda og Tanzania.

- Tanzania egner spesielt godt fordi det mottar mye i direkte støtte, rett inn i statsbudsjettet. Samtidig er det et relativt stabilt land, mener Amundsen.

Men problemet er vel at etter at Amundsen har blitt utviklingsminister, så vil støtten til Tanzania bli dramatisk redusert. Og da vil kanskje motivasjonen til å ta i mot asylsøkere fraNorge reduseres tilsvarende? Per-Willy har sikkert en løsning. Men jeg lurer mest på hva de sosialliberale (hvis det er noen igjen) i Høyre tenker om dette?

Oppdatert kl. 1105: Rettelse

Jeg har begått en stor feil mot Bjarn Håkon Hanssen. Som anonym kommentator under her helt korrekt påpeker, så har antall sosialhjelpsklienter sunket. Shame on me. På den annen side, så er det kommunene og ikke AID som har ansvaret for disse, Det kan jo forklare hvorfor.

Oppdatert kl. 1530:

Heldigvis gir Høyre klar beskjed om at dette ikke blir aktuelt dersom de kommer i regjering.

Rike onkler og enda rikere mor

Noen som har mer penger enn normalen vil hjelpe Frp. De har startet en 10 000kr-rulling. Jeg tror ikke Frp er så veldig glade. Det koster mer enn det smaker.

Det er nok godt ment. Det kan hende de tror Frp er fattige og trenger nødhjelp. Ikke vet jeg. Rikdom og klokskap går ikke alltid sammen. Men intelligente er de nok. Klokskap er noe mer.

Utspillet er en lissepasning til billige poenger for venstresiden. De som tror at staten har eierskap til alle pengene våre og skattelette er noe som deles ut av statens penger. De om det.

Det er også en aldri så liten kortslutning at de 500 millionene som de ville få i skattereduksjon hvis Frp kom til makten, ville rasere den norske velferden. Staten gikk med 400 milliarder i overskudd i 2008. I 2009 blir det nok ikke mer enn 150-200 milliarder. Og vi hadde råd til å betale Kjell Inge Røkke noen milliarder for et selskap som har skapt mer problemer enn gleder. Så bløffen til Audun Lysbakken og hans venner om velferdens endelikt, er lett å gjennomskue.

De 100 rikeste i Norge betalte 1,6 milliarder i skatt i 2007. Så om noen er i tvil, så bidrar de til felleskapet. Og det tror jeg de vil fortsette med selv om Frp kommer til makten.

Men Frp trenger ikke pengene fra de rike onklene. Vår alles store Mor, (det offentlige), sørger for det.






















Grafen viser viser totale parti-inntekter i 2007

I 2007 fikk Frp 60 millioner av Staten. Av totalt 73,3 mill i inntekter. Partiloven sørger for partifinansiering. Partiene får 1/10 av støtten som grunnstøtte uavhening av oppslutning, mens 9/10 er avhenging av antall stemmer. Så det er langt viktigere for Frp å få 10 000 av folk flest til å stemme på partiet, enn at 100 rike gir 10 000 kr.

Siden partistøtten er så avhengig av antall stemmer, så kan det kanskje friste til å servere noen ganske store stykker med valgflesk. Og de som stikker av med den største potten er selvsagt Ap.























Grafen viser forholdet mellom inntektene.

I stedet for å være hysterisk opptatt av at noen rike er villig til å gi bort sine allerede beskattede midler, burde man se på hvordan partifinansieringen for øvrig er bygd opp. Kanskje litt større grunnstøtte og litt mindre andel av stemmer?

Og så burde det etter min oppfatning være et tak på hvor mye privatpersoner og organisasjoner kan gi. Selv om det er en demokratisk beslutning bak LOs milliongaver, så er det ingen tvil om at det hefter noe ved pengene. Jeg synes 100 000 kr. burde være en maks. grense for private bidrag.

Det er selvfølgelig litt søtt når noen starter en 100-kronesrulling for Ap. Men den 100 lappen har vi allerede betalt over skatteseddelen. Enten vi har tenkt å stemme på partiet eller ei.

Jeg forstår imidlertid at det er lettere for venstresiden å føre en debatt der de kan fortsette å bruke sine karikerte "rike".

Oppdatert: Ikke alle "rikingene" er like. Nå får vel venstresiden en ny favorittkapitalist.

Meningsløsmåling i Østfold

Vi teppebombes med meningsmålinger. Og ennå er det 3 måneder igjen til valget. Så vi har ikke sett det verste. Dessverre. Men denne Østfold-målingen leder foreløbig i klassen "Meningsløse meningsmålinger".

Den forteller oss at Frp 40,1%. En fremgang på over 13 prosentpoeng. Det tror jeg ikke noe på.

Moss Avis/Fredrikstad blad har fått det, for meg ukjente analysselskapet SMI Østfold, til å foreta en internettbasert måling. Selskapet er et personlig firma drevet av Bjørn Eilif Mobech-Hanssen. Som leverete sin hovedoppgave i statsvitenskap ved UNIT i 2007. Så erfaringsgrunnlaget er kanskje ikke all verden, men ingen diskvalifikasjon i utgangspunktet.

Dessverre får vi ingen detaljer om metoden, bortsett fra at vi vet at det er lesere som har klikket seg inn på avisenes nettsider. Det er imidlertid forhold gjør meg usikker på hvor valid den er:

Øivind Lågbu i Fredriksstad Blad skriver:

Utslagene er nok noe større enn i befolkningen som helhet. Det skyldes at målingen bygger på innsendte svar fra Internett-brukere, og ikke minst fra aktive på diskusjonsgrupper. Selv om stadig flere østfoldinger bruker Internett, er ikke alle velgergrupper like godt representert. KrFs og Sps kjernevelgere fanges dårligere opp. Jeg tror også at Ap vil gjøre det bedre i Østfold enn hva denne målingen viser. Ap står sterkere i den eldre delen av befolkningen enn hos de unge som daglig er på nettet.

Uthevelser er gjort av meg.

Det skulle vært interessant å se hva "aktive på diskusjonsgrupper" gjør i et representativt utvalg.

Bernt Aardal har følgende kommentar:

– Åj, sann! utbrøt professor Bernt Aardal da Moss Avis lot ham får del i Frps 40,1-notering i Østfold.

Aardal er forskningsleder ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og kjent som landets kanskje fremste valgforsker. Og han kan ikke huske en oppslutning på over 40 prosent om noe parti siden Aps velmaktsdager.

Åj, sann er en god beskrivelse. I samme avisartikkel forklarer daglig leder/eier av SMI Østfold:

– I enhver i meningsmåling vil det være muligheter for feilkilder. Jeg mener at utvalget i vår måling er representativt og resultatene valide med en feilmargin på cirka 1,5 prosent, sier Bjørn E. Mobech-Hanssen, daglig leder i Analysebyrået SMI Østfold.

– Våre data er vektet i forhold til fordeling mellom kjønn og alder for å gjøre resultatet mer representativt – og for å unngå den muligheten for skjevhet som ligger i at unge menn er mest tilbøyelige til å svare på målinger på nett, sier han.
Antall respondenter i vår meningsmåling er 1268 – fordelt på 557 kvinner og 711 menn. Det er grunn til å merke seg at nesten halvparten av dem som har svart, har utdanning på universitets- eller høyskole- nivå.

For det første så er nok feilmarginen noe høyere og ikke minst så varierer den med hvor stor andel partiene har fått. Men noe som avslører at målingen ikke er representativt eller at Mobech-Hanssen har forstått representativt utvalg er uttalelsen om at "halvparten av dem som har svart har høyere utdannelse.". Poenget er at Østfold er blant de fylkene i landet som har lavest andel med universitets- høyskolenivå. Iflg SSB var den 19,2%. At utvalget har 50% av disse, viser hvor dårlig jobb SMI Østfold har gjort.

Dessverre slås dette opp i begge aviser som "Sjokkmåling" eller som i Nettavisen "Frp jubler for Frp". Det er trist at de som oppdragsgivere ikke stiller mer kritiske spørsmål, men tar det de får for god fisk.

Vi har dessverre sett en rekke meningsmålinger som gir aparte utslag. Foreløbig topper denne lista. Hvis ikke media og bransjen gjør noe med dette, vil meningsmålinger til slutt bli noe vi ler av. Fredriksstad Blad/Moss Avis har kastet penger ut av vinduet.

Oppdatert: Jeg ser nå at Svein Tore Marthinsen også har analysert målingen og hans konklusjon er: Fredrikstad Blad og Moss Avis driter seg ut

Oppdatert II, fredag 19.06 kl. 1035:

Redaktøren av Moss Avis føler behov for å forsvare målingen. Han klarte ikke å overbevise meg.
"Kan vi stole på meningsmålinger?"

Ja til aktiv dødshjelp

Mitt ja til aktiv dødshjelp eller eutanasi har ingen sammenheng med Frps vedtak på landsmøtet i helgen. Det er et standpunkt jeg har tvilt meg frem til, over tid. Frp skal imidlertid ha ros for at de tar et klart standpunkt og starter en debatt. En debatt som forsåvidt ikke er ny, men som stort sett har forekommet i andre og i de profesjonale rom.

For meg er det en meget tynn, men dog eksisterende grense mellom eutanasi og terminal sedering. Det er definisjonsmessige forskjeller, men jeg tror at de praktiske grensene noen ganger er flytende.

At det strider mot en kristen oppfatning å "leke Gud" har jeg en viss forståelse, men ikke all verdens respekt for. Politikere i Krf som har gått sterkt ut mot aktiv dødshjelp, har for lengst i gavnet akseptert selvbestemt abort. De har gått inn for kriger (Natos angrep på Balkan) og støtter Israels krig i Gaza. Så livets ukrenkelighet og verdi er ikke absolutt i den realpolitiske verden som Krf befinner seg i. Jeg ser at det finnes svakheter i denne argumentasjonen opp mot aktiv dødshjelp, men dette bør være dilemmaer for de mest kristne av oss.

Det er ærefullt å dø i en krig, men ikke å for egen hånd. Eller å bli assistert til det.

Jeg har sans for mange argumentene til Thor Bjarne Bore, men hans påstand om livets hellighet og uangripelighet er jeg uenig i. Selv et samfunn som vårt, som er tuftet på en kristen tradisjon, bryter mot denne helligheten og uangripeligheten, daglig.

Jeg ser også betenkelighetene om at eutanasi kan bli et press og føles som en plikt, fremfor et valg.

Jeg reagerer imidlertid på politikeres hykleri når det kommer til aktiv dødshjelp. De samme politikere toer sine hender når det ser snakk om en passiv dødshjelp som kort kan kokes ned til: Prioritering.

Daglig overlater våre politikere til helsepersonell å prioritere hvem som skal dø og hvem som skal leve. Den medisinsk-teknologiske utvikling bidrar til at grensene mellom liv og død flyttes kontinuerlig. I dette inngår også at kostnadene ved utviklingen bidrar til at vi ikke kan hjelpe alle. Derfor må vi velge. Dvs. politikerne toer sine hender og overlater til helsevesenet å velge. En kreftbehandling som kan koste millioner, men redde et ungt liv, må veies opp mot å forlenge livet til tre syttiåringer. For å forenkle det, om enn noe banalt.

Når samfunnet sier nei til det unge livet, kan det være at foreldrene betaler selv for å få behandling. De som ikke har råd, har ikke noe valg.

For når helsevesenet har brukt opp pengene, sier politikerne at budsjettene må holdes. Det innebærer at noen må dø, for å sette det på spissen. Men politikerne vil ikke sette grensene. Feighet, kalles det.

Kombinasjonen av medisinsk-teknologisk utvikling og en økende eldrebølge, kommer til å bringe denne debatten på banen igjen. Vi kommer rett og slett ikke til å ha økonomi til å hjelpe alle. Dette er en utvikling vi lukker øynene for. Det er jo så langt frem... La oss stikke hodene dypt ned i sanden.

Man prioriterer også når eldre mennesker overlates til en institusjon for å visne bort. "Jeg har aldri sagt at det skal skinne av eldreomsorgen" er Stoltenbergs forsvar. Jeg tror eldreomsorgen er i en så dårlig forfatning at mange mennesker heller ønsker en rask avslutning på livet, fremfor et liv i uverdighet på en institusjon.

Derfor ser vi at selvmordsraten blant eldre øker. En ting er den offisielle. Mørketallene er nok større en vi liker å innrømme.

Det problematiske ved mitt standpunkt er at noen må utføre den aktive handlingen om å avslutte mitt liv. Og jeg har stor respekt for helsepersonellet som reserverer seg mot dette.

Jeg har ikke noe stort ønske om å "leke Gud". Men jeg tror mer på et livet før døden, enn livet etter. Og som jeg har stor innflytelse på hvordan jeg lever dette livet, vil jeg ha en innflytelse på hvordan det bør avsluttes. Mange av oss driver sannsynligvis "aktiv dødshjelp" på oss selv, gjennom måten vi nyter livet og livets gleder på. Vi spiser feil mat, røyker for mye, trimmer for lite og drikker med begge hendene. Noen av oss.

Jeg vil ikke seigpines og tortureres av mine egne smerter, dersom det bare er for å forlenge livet med uker eller måneder. Om jeg skulle bli skadet i en ulykke, vil jeg ikke ligge som en grønnsak uten utsikter til et verdig liv. Det strider mot min oppfatning av et verdig liv.

Oppdatert 24.05 kl. 1557:

Jeg registrerer at Høyre synes det er et beklagelig vedtak Frp har gjort. I så fall er Høyre i utakt med sine velgere. I en meningsmåling utført for Foreningen Retten til en verdig død, viser at 78% av Høyres velgere og 77% av Frps velgere er enig i aktiv dødshjelp. Blant Ap og SVs velgere er det 70%. Jeg anbefaler forøvrig organisasjonens hjemmeside: livstestament.org for mer informasjon om temaet.

SV forsøker å knekke Frp-koder?

Fremskrittspartiet er samlet til landsmøte. Og det er tydelig at man i SV tar Frp på største alvor. Selv om man forsøker med latterliggjøring og skremsler, virker det mer som alvoret ligger under. I to bloggposter (den ene også som kommentar i Dagsavisen) gyver nestleder Audun Lysbakken løs på partiet.

Den første er så kort at jeg gjengir den i sin helhet:

Hvem er egentlig bærere av “norske” verdier, og hvem har et middelaldersk syn på likestilling og liberale rettigheter? Fremskrittspartiet snakker ofte om at muslimer ikke har et moderne verdisyn, og derfor ikke passer inn i Norge. Det samme har Dansk Folkeparti sagt i Danmark. Derfor er det ganske morsomt å se på en undersøkelse som nettopp ble gjort for Danmarks Radio.

Undersøkelsen viser at Dansk Folkeparti sine velgere i en rekke spørsmål er mer patriarkalske og autoritære enn landets muslimer. De minst “danske” verdiene, etter partiets egen definisjon, har de selv. For eksempel synes 40 prosent av DFs velgere at det er akseptabelt å gi sine barn en lusing. Bare 13 prosent av den danske befolkningen som helhet synes det samme. Og blant muslimene? Syv prosent…

Hvem tror du Fremskrittspartiet ligner mest på? Dansk Folkeparti eller danske muslimer?

Det eneste som er "morsomt" er at Audun Lysbakken enten ikke har lest undersøkelsen, eller satser på at hans lesere ikke har gjort det.

Det er mulig at DFs velgere og for den saks skyld Frps velger har et syn på enkelte samfunnsområder som i tråd med muslimers.

Nå er jo ikke det ukjent for SV at deres velgere har et annet syn enn partiet. 80% av Lysbakkens velgere er for NATO. SV er mot. Nesten 50% av SVs velgere er for norske soldater i Afghanistan. SV og Lysbakken er mot.

Men det er noen områder i undersøkelsen som blant annet handler om "liberale verdier" som jeg er helt sikkert på at de ikke deler. Og som kanskje er grunnen til at Frp har en så stor oppslutning som de har. Disse synspunktene har Lysbakken selvsagt utelatt i sitt forsøk på å stille Frp og deres velgere i et dårlig lys. Men i undersøkelsen: Din muslimske nabo finner man også følgende:

20% av danske muslimer mener at Danmark har fortjent det dersom de blir utsatt for terror
6% mener at terror er et akseptabelt middel til å spre et budskap eller protestere
55% mener at homoseksualitet er uakseptabelt.
36% mener at USA selv gjennomførte terrorangrepene 9/11
18% mener at Sharia bør integreres i dansk lov
20% mener at det er akseptabelt å motta sosiale ytelser man ikke har krav på.
64% mener at ytringsfriheten bør innskrenkes i visse tilfeller
80% mener at det burde være forbudt å offentliggjøre Muhammed-tegningene
54% mener at det bør være forbudt å kritisere religion

Det var dette med de "liberale verdier" da.

Det er dette "folk flest" er engstelig for, men som Lysbakken gjør et dårlig forsøk på å harsellere med. Det er derfor mange av disse stemmer Frp. Fordi de mener at SV ikke tar deres frykt på alvor. Fortsatt har man ikke knekt koden.

I sin kommentar "Operasjon Tåke" i Dagsavisen, tar en furten Lysbakken et oppgjør med Frp fordi de har stjålet SVs klær mens de bader i regjeringsbassenget. Et av de få der man kan ta seg vann over hodet.

Han har et aldri så lite poeng med at Frp ikke alltid er så nøye med å sjekke partiprogrammet når de uttaler seg. Det skal han ha. Men jeg er litt usikker på om det er en egen øvelse bare for Frp.

Men han er sur fordi Frp går inn for en likelønnspott. Siden de har vært i mot siden 1995, så skal de værsågod være mot nå også. Det er SVs sak. Men som de ikke får gjennomslag for i regjering.

Nå har Frp-ledelsen skjønt at de er kraftig på kollisjonskurs med folk flest i spørsmålet om sykelønn. Ekte liberalister vil naturligvis kutte i sykelønnen.

Nå har vel Lysbakkens sengekamerat i regjeringen, Ap vært inne på samme tanke ved et par anledninger. Uten at noen vil kalle dem liberalister av den grunn.

Operasjon Tåke avslører et parti som er villig til å si hva som helst for å få stemmer. Men all verdens politiske røykmaskiner kan ikke skjule at programmet som vedtas i helgen er programmet til et ytterliggående høyreparti. Det er et slikt parti som vil stige fram fra tåken hvis høyresiden vinner valget.

Det er noe kjent med partier som er villig til å si hva som helst for å få stemmer. Men som når de kommer i posisjon løper fra løftene. Eller svelger kameler til tungen blir stor og ullen. Som skal avskaffe fattigdom med et pennestrøk. Som er mot kapitalismen og markedskreftene, men som løper til børsen med sparepengene våre. Helst så mye som mulig. Eller minne om regjeringens klimapolitikk, eller Erik Solheims forsøk på å "styre" Statoil?

Men siden partiet ikke følger partiprogrammet sitt, så er de kanskje ikke så farlige allikevel?

Jeg tror mange velgere har gjennomskuet SVs retorikk. Og funnet at på dette området har ikke FrP noe å lære av SV. Lysbakken gjør jobben enklere for Siv Jensen. I sitt forsøk på å knekke FrP-kodene viser han sin avsky for mange velgere som man skulle tro ville høre hjemme i SV. Men det er kanskje gode grunner til at SV ikke har større oppslutning?

Jeg synes Hege Ulstein har forstått dette langt bedre.

Spikersuppe

Både NRK og VG slår stort opp at Tor Mikkel Wara har gitt råd til både Frp og Politiets Fellesforbund. Det har vært kokt suppe på en spiker siden første dagsnyttsending via Politisk Kvarter via VGs nettsider til DagsnyttAtten. Hvilken skandale!

Jeg kan strekke meg til at Tor Mikkel Wara burde ha informert sine klienter om mulig interessekonflikt. Det var klønete håndtert.

Men når Høyre og Arbeiderpartiet finner sammen i felles fordømmelse, blir jeg bekymret. Spesielt når Lønning sammenligner dette med samrøret mellom LO og Ap.

- Dette kan minne om en miniutgave av forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet, mener Lønning.

Den sammenligningen tyder på at også duksen Lønning kan ha en dårlig dag.

At Frp og PF får råd av samme rådgiver gir ingen grunn til å hente frem konspirasjonsteoriene. Men det gir anledning til å tenke mer prinsipielt. Med referanse til politisk tv-reklame. Trond Giskes kronargument mot, var at det ikke skulle være mulig for de med mest penger å kjøpe seg politisk innflytelse.

Ved å kjøpe seg tvtid, ville det vært helt åpent hvem som gjorde hva. Med det systemet vi har i dag, kan pengesterke organisasjoner og parti, kjøpe seg innflytelse gjennom lobbyister uten at vi vet hvem som er innblandet.

Dessverre har Stortinget stemt ned et forslag fra Venstre til å etablere lobbyregister. Et slikt register ville kunne gitt oss oversikt over hvem som forsøker å "kjøpe" seg innflytelse. Det synes ikke flertallet er ok. SV er lik seg. De ville ha register i opposisjon. I posisjon er de vingeklippet av Ap. Å kjøpe innflytelse i dølgsmål er ok. Å kjøpe politisk tv-reklame er ikke ok. Logikken er krystallklar. (For ordens skyld, jeg har ingen ting mot lobbyister, men jeg vil at det skal være åpent)

Professor Trond Nordby har forøvrig en kommentar jeg slutter meg til:

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Trond Nordby, mener at Wara-saken ikke er spesielt graverende.

– Dobbeltroller er det mange av. Det kan hende at denne saken setter fart i ønsket om et lobbyistregister, noe som ikke fins i dag, sier han til VG Nett.

Frps toleranse

Per Sandberg har fått blod på tann. Siv Jensens utspill om snikislamisering ga umiddelbar gallupeffekt. Det gjelder så smi mens muslimene ber. Det er lenge til valget. Nå har han foreslått det geniale i at ikke-vestlige innvandrere skal fratas barnetrygd og kontantstøtte. Slik at vi unngår ghettofisering.

Det er jo opplagt at når du tar fra en ikke-vestlig familie kontantstøtte og/eller barnetrygd, så strømmer de umiddelbart fra Fjell, Groruddalen og Søndre Nordstrand til mer akseptable adresser som Bragernesåsen, Frogner og Bygdøy.

Kan jeg anbefale Sandberg å lese høyt (eller få hjelp til det) fra partiets program:

TOLERANSE

Fremskrittspartiet vil fremheve at alle mennesker er født frie og likeverdige og skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, kjønn, språk, religion, etnisk opprinnelse eller personlige oppfatninger.

Vår vurdering av andre mennesker må derfor bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke til hudfarge, religion eller opprinnelse. Alle mennesker er født forskjellige, og i et samfunn som bygger på likeverd, må vi respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.

Alternativet til mangfold er ensartethet, og en politikk for ensretting innebærer å legge føringer eller begrensninger på menneskers liv. En politikk for toleranse og respekt for mangfold åpner derimot for at vi som enkeltmennesker kan leve i tråd med vår individuelle egenart, at vi kan tro, mene og ytre det vi ønsker, velge mellom alternativer, søke å realisere våre personlige drømmer og la oss berike av de impulser mangfoldet rundt oss bringer med seg.

Hvordan dette utspillet passer med Frps program kan vi jo undre oss over? Det mest spennende er hvordan Martin Kolberg skal toppe dette.

Etter at intervjuet var gjort med ABC Nyheter, og sannsynligvis etter at noen hadde visket ham noen velvalgte råd, føler Sandberg behov for å presisere:

I etterkant har Sandberg kontaktet ABC Nyheter for å presisere at forslaget om å innføre økonomiske sanksjoner mot ikke-vestlige innvandrergrupper kun gjelder i tilfeller hvor man sender sine barn til opprinnelseslandet.

Så da, så! Kan det være noen som har rotet i sakene til Carl Ivar og som har funnet et "Mustafa-brev"?

Det er noe merkelig med det partiet. De gode poengene de måtte ha, druknes umiddelbart i alt for mye Møllers Tran.

Gavepakken til Frp

Siv Jensens islamiseringsutspill var som vanlig godt "tima og tilrettelagt." Ved å gå så offensivt ut, visste hun at det ville komme motreaksjoner. Til dels sterke. Og de kom.

Først Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd (som jeg kommenterte i går) og i dag, Per Kristian Foss. Og begge trekker frem nazismekortet. Det er akkurat den gavepakken som Frp håpet de skulle få. Å bli sammenlignet med Hitler er ikke hyggelig for noen, men når det kan gi politisk gevinst, virker det som det er til å leve med. Det er kanskje derfor hun sier til Nettavisen:

- Indirekte sammenligner han jo meg med Hitler. Det er en grov avsporing av debatten. Men jeg blir ikke lei meg over å høre noe sånt. I Fremskrittspartiet er vi vant til å bli utsatt for usaklige angrep, sier Jensen til Nettavisen.

Men i VG, Dagbladet og til TV2, er det enda tydeligere at offer-rollen eksponeres og som passer Frp så godt.

Men når det er sagt, så forstår jeg også Siv Jensens reaksjon. Per Kristian Foss er på ville og farlige veier, når sammenligningen trekkes mellom nazistenes jødeforfølgelse og Siv Jensens utspill mot islamisering.

Per Kristian Foss vet utmerket godt hva jødeforfølgelsene førte til. Å antyde at Siv Jensen og Fremskrittspartiet aspirerer til å bli potensielle folkemordere er et drøyt stykke. Det er farlig retorikk når man drar sammenligninger til et av de verste folkemord i historien og indirekte sier at hans politiske motstandere gir assosiasjoner til dette.

Når hele det politisk "korrekte" Norge går i strupen på Frp, så er det to forhold man overser. For det første at muslimen og venstrepolitikeren Abid Raja gikk ut og roste utspillet:

– Frp har truffet spikeren på hodet når det gjelder hovedproblemstillingene. Det er ikke mange politikere som har turt å snakke realiteter, så jeg vil gi ros til Frp, sier Raja.

Han deler langt på vei bekymringen i deler av innvandrermiljøene.

– Det gjelder gettoer og indre justis. Vi ser en utvikling av parallelle samfunn. Og det er en økende tendens til indre justis i innvandrermiljøer, mener Raja til Aftenposten.

– Overdimensjonerer

Han er imidlertid kritisk til dimensjonene Jensen tillegger problemene.

– Jeg er enig i de fleste tingene Siv Jensen tar opp. Men dimensjonene er annerledes, påpeker Venstre-politikeren.

Det er lang avstand fra Raja til Per Kristian Foss. Og vel så langt til Lars Sponheim som mer eller mindre vil stenge Siv Jensen og Fremskrittspartiet ute fra debatten.

- Det er ikke utviklingen av debatten som er problmenet, men Siv Jensens utgangspunkt.Når hun velger et slikt nivå og antyder at det er fare for at norsk lov settes til side for sharia-lover, er utgangspunktet for debatten uansett meningsløs. Jeg har til gode å se noen reaksjoner som er på et så lavt nivå som utspillet hennes, sier Sponheim til VG Nett.

- Hvordan kan man få innvandrings- og integreringsdebatten inn på et mer konstruktivt spor?

- Sannsynligvis ved å holde Frp helt borte fra debatten. Istedenfor må vi la alle nyanser av folk som jobber med integrering få en helt annen plass i debatten. Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette, sier Venstre-lederen.

Det virker som det er noe i historien om ekteparet som begge stemte Venstre og som derfor sto langt fra hverandre politisk.

Men å kneble synspunkter man ikke liker, har sjelden gitt et godt utgangspunkt for debatt. Og utestenge landets nest største parti fra debatt er ikke noe smart trekk, i alle fall ikke når det kommer fra ett parti som sliter med å holde seg over sperregrensen.

Det andre som mange ser ut til å ha oversett er lørdagens 2 og 3 i VG (dessverre ikke på nett). Der Olav Versto gikk knallhardt ut i sin karakteristikk av islam og muslimer. Han dømmer ut hijabforslaget som et tilfelle av politisk korrekthet og som ville vært uhyrlig om det ble innført. Som symbol uttrykker hijab, islams systematiske undertrykkelser av kvinner.

Noen smakebiter fra lederen:

I islam er altså mannen bemyndiget av Gud til å gi kvinnen juling. Og tro endelig ikke at Koranens forskrifter om forholdet mellom mann og kvinne er gammelmodige og sovende bestemmelser som har opphørt med å ha levende og bindende kraft, slik tilfellet er med arkaiske dogmer i vårt bibels gamle testamente.

Og han ser på forskjellen mellom islam og kristendom:

Hele denne utvikling gikk islams hus forbi. Der er religionen, kulturen og samfunnet fortsatt ett og det samme: religionens lover er samfunnets lover, slik det var hos oss for tusen år siden, i middelalderen. For et moderne menneske er religionen i høyden en del av livet; for en muslim er livet en del av religion.

Det er derfor det blir så besværlig, for ikke å si umulig, å integrere en hel befolkningsgruppe med islamske forestillinger i et sekularisert samfunn.

-----

Men det viser seg at vi famler og feiler når vi rettledet av disse verdiene skal forholde oss til en religion og et samfunnssyn som selv ikke innebærer toleranse, som er imot likeverd, for eksempel mellom kvinne og mann, som bare i begrenset utstrekning innrømmer andre religions- og ytringsfrihet og som uttrykkelig ringeakter andre kulturer enn sin egen.

Det er sterke ord fra en politisk kommentator. Og det merkelige er at det nesten ikke er kommentert. Selv om det kanskje inneholder mer sprengkraft enn det Siv Jensen er i stand til å fremskaffe.

Og jeg er enig med Versto når han mener at debatten som Siv Jensen startet er bedre tjent med at man blir litt mer lavmælte. Men det kravet må stilles til flere enn Siv Jensen.

Det nivået som er på debatten nå, gavner kun Fremskrittspartiet.

Og om det skulle være noe som helst tvil om Høyres våte drøm om samarbeide med Frp: Det er tid for å tørke seg. Hvis ikke Erna forstår at Per Kristian Foss smelte døra igjen i dag, forstår hun det aldri.

Oppdatert 23.02 kl. 1640 "Det er ikke bare tull det hun sier"

Forsker Inger-Lise Lien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, sier til Dagbladet at det Siv Jensen påpeker, har en viss forankring i virkelighetens verden.

Lien advarer mot å avvise Frp-formannens utspill som tøv.

- Jeg har mange liberale informanter i innvandermiljøene som er redde for det samme som Siv Jensen. Det er ikke bare tull det hun sier. Jeg kjenner pakistanere og somaliere som frykter økt islamisering. Mange fra Iran også. De har flyktet fra et religiøst samfunn med Sharia, og frykter at det samme skal oppstå her. Særlig frykter mange kvinner disse kreftene, sier Lien til Dagbladet.no.

Lien har sagt en del fornuftig om dette i andre sammenhenger også. Her er noen eks.:

"Frihet som utopi"
"Norsk innvandrerforskning er feig"
"Jeg skulle ønske jeg var jomfru, men det er for seint nå. "
"Vil ikke møte Schjenken"

Kanskje litt forskerbasert fakta kan bringe debatten over i et mer konstruktivt spor?

Oppdatert:
Flåthen er ikke like kjapp på avtrekkeren som sin forgjenger, men i dag kom han på banen, dog uten at noen ble overrasket: Han gikk sterkt ut mot Frp og mener at Siv forgifter debatten.

Abid Raja på sin side mener at Flåthen og de andre på venstre side av "demarkasjonslinjen har neglisert integreringsdebatten.

Men han får til gjengjeld stryk av Aslam Ahsan: Raja er verre enn Siv.

Fra en anonym muslimsk forfatter får Siv støtte. Amel Aden (psevdonym) som har skrevet boken "Se oss", ble av Siv Jensen i Tabloid i går brukt som et av sannhetsvitnene. Det har hun ikke noe i mot:

- Kanskje overdriver hun litt, men ikke mye. Mange muslimske kvinner, som ønsker å leve like fritt som sine medsøstre fra andre religioner og kulturer, er glad for at Siv Jensen slåss for deres sak, skriver hun.

To muslimer er altså de som har gitt mest støtte til utspillet. Et aldri så lite tankekors?

Hvem snakker som tyskerne?

Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd går knallhardt ut mot Siv Jensen. Referansene til tyskere (jeg går ut fra at han mener nazister, men det blir kanskje for sterkt) garanterer ham i alle fall stort oppslag i media.

Den retorikken Siv Jensen bruker, synes vi minner om den retorikken som ble brukt i Tyskland og Europa under jødeforfølgelsene på 30- og 40-tallet. Dette er skremmende, sier Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd til NRK.

Nå kunne Asghar Ali tatt med en annen gruppe som ble forfulgt av de samme som forfulgte jødene; de homofile. Mens jødene fikk sin gule stjerne på jakken, ble de homofile utstyrt med en rosa trekant.

Det Asghar Ali ser ut til å ha glemt, er at han og nazistene hadde en sammefallende oppfatning av homofile. Da Asghar Ali på et debattmøte 7. november 2007, ikke klarte å ta avstand fra dødsdom for homofile, tror jeg var vel så skremmende for mange. Ikke minst i Arbeiderpartiet.

Selv om han ikke lenger sitter i Oslo Arbeidersamfunns styre, så er han fortsatt en av de som har direktelinje til Knut Storberget.

Jeg synes Asghar Ali skal være svært forsiktig med å hitlifisere debatten i et forsøk på å stigmatisere opponenten. Det singler i glasshuset hans.

Det må gå an å diskutere Siv Jensens utspill uten å ty til så primitiv debatt-teknikk som Ali gjør. Man kan f. eks. som Abid Raja. innrømme at Siv Jensen har noen poeng, selv om hun strekker islamstrikken i lengste laget. Det er sannsynligvis langt mer fruktbart.

Send e-post til Siv Jensen

Liberaleren har igangsatt en hurtigaksjon mot Frp for å få en klarere formulering om datalagringsdirektivet inn i partiprogrammet. Dette er et initiativ som selvsagt støttes av denne bloggen og jeg oppfordrer alle til å delta i denne aksjonen. Fra Liberalerens post er følgende sakset:

I disse dager behandler partienes landsstyrer utkastene til partiprogram for neste stortingsperiode, og innstiller på de endringsforslagene som er kommet inn fra partiorganisasjonen. FrP har landsstyremøte denne helgen. En klarere formulering om datalagringsdirektivet bør inn i partiprogrammet! Send epost til Siv Jensen!

I kapittelet ”Trygghet for liv og eiendom” i utkastet til arbeidsprogram for FrP fant jeg følgende formulering: “Innbyggerne skal ha trygghet for at det offentlige ikke kontrollerer privatlivet. Vi ønsker derfor å begrense bruken av overvåking med unntak av i de saker som gjelder rikets sikkerhet og alvorlig kriminalitet. Domstolene skal godkjenne bruk av overvåking.”

I en epost til FrPs 1.nestformann og programkomiteleder Per Sandberg spurte jeg m det ikke står noe i programutkastet om datalagringsdirektivet. Sandberg bekreftet at det ikke står noe, og mener at sitatet over dekker partiets holdning til direktivet. FrP har også et landsstyrevedtak på å si nei til at direktivet skal inn i norsk lov, og FrP vil at om nødvendig skal reservasjonsretten i EØS-avtalen brukes for å stanse direktivet.

Alt dette er vel og bra, men standpunktet bør inn i partiprogrammet.

Derfor oppfordrer jeg deg til å sende epost til Siv Jensen. Forslag til tekst:

“Kjære Siv Jensen!

Jeg skriver til deg for å yttrykke min bekymring for at FrPs syn på EUs datalagringsdirektiv ikke kommer frem klart og tydelig i utkastet til partiprogram for neste stortingsperiode. Det er bra at FrP har et landsstyrevedtak der dere sier at dere ikke vil ha EUs datalagringsdirektiv som en del av norsk lov, og om nødvendig vil bruke reservasjonsretten i EØS avtalen for å stanse direktivet. Dette standpunktet bør stå i partiprogrammet!

Som kjent har EU-domstolen ikke gitt Irland medhold i saken som var anlagt mot EU-kommisjonen. Domstolens uttalelse er klar: Direktivet må innføres.

Datalagringsdirektivet er det til nå kraftigste angrepet på personvernet i Norge.

Jeg håper at du som formann i Fremskrittspartiet kan bidra til at FrPs holdning til datalagringsdirektivet kommer klart og tydelig frem i partiprogrammet.

Jeg tillater meg å foreslå: “FrP vil arbeide mot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og vil om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen”

Med optimistisk personvernhilsen”

Epostadressen til Siv Jensen er siv.jensen@stortinget.no

Du kan også sende til programkomiteens leder per.sandberg@stortinget.no

Hvis du også vil sende epost til noen av de andre som sitter i FrPs landsstyre finner du oversikten her.

Selv om Siv kanskje er mer opptatt av skalpen til Knut Storberget nå, så vil hun sikkert bli glad for å motta din mail. :-) Gjør det nå!

Oppdatert: Les Liberalerens oppdatering og Boye Bjerkholts kommentar.

Krisepakker

Det snekres krisepakker over en lav sko. Men uansett er det mandag som gjelder. Da legger regjeringen frem sin krisepakke. Og mange kommer til å bli såra og vonbrotne.

Det tidligere utstillingsvinduet for den rødgrønne regjeringen, Trondheim, venter seg 13 milliarder. Selv om de trenger det med den skakk-kjørte økonomien de har, blir det nok langt mindre på Rita & co.

"Bondevik-kameratene" la frem sin pakke først. Siv ble ikke invitert. Erna Solberg begrunner det slik:

- Vi tok utgangspunkt i at de alternative statsbudsjetter til Høyre, KrF og Venstre lå veldig tett opptil hverandre. I tillegg var også miljø- og klimaspørsmål et viktig utgangspunkt for oss når vi skulle sette oss ned å besvare regjeringens invitasjon til å komme med innspill til krisepakken, sa Erna Solberg.

Hun henviste også til at FrP ikke har ønsket å komme med innspill til regjeringen, men at Høyre, KrF og Venstre ønsket å bidra til å gi regjeringen gode innspill til den krisepakken som skal legges frem 21. januar.

En forklaring som jeg synes var tynnere enn Twiggy. De tok altså Siv på største alvor da hun "tvilte på om de gadd å levere noe forslag". De ble "lurt."

Forslaget fra de tre var ikke veldig imponerende. Nesten uten unntak var det uten konkrete tiltak og ingen ting var prissatt. Det var en stor svakhet. Totalt 7 sider, fordelt på en overordnet del, en klimadel og en del for næringsliv og arbeidsplasser. Det virket halvhjertet, nærmest en pliktøvelse uten det store engasjementet. Vel vitende at regjeringen gjør som de vil.

Siv Jensen fant selvsagt frem til Høyres svakeste punkt; fravær av personlig skattelette. Selv om Erna protesterte aldri så mye ved å vise til tidligere standpunkt og alternativt statsbudsjett, så måtte hun innrømme at hensynet til de to andre kom foran Høyres skattelettekrav. På en meget effektiv måte fikk Frp vist hva som kan bli Høyres problem i en trepartiregjering.

Selv om jeg har forsøkt så godt jeg kan, forstår jeg fortsatt ikke Høyres strategi med å presentere dette sammen med V og Krf.

Hun som ikke gadd å lage forslag, gjorde det allikevel. Og jeg synes Frp har gjort en god jobb. Ikke fordi jeg er enig i alt som står der, men de har tydeligvis jobbet meget seriøst med utarbeidelsen. Et 25 siders dokument som inneholder konkrete forslag som er konstnadsberegnet. Selvsagt er skattelette med både for privatpersoner, hovedsaklig gjennom økning av minstefradraget, men også næringslivet er tilgodesett. Til og med vern av kulturminner har man funnet plass til. Kontrasten til "Bondevik-kameratenes" dokument er stor.

Jeg tror også man kommer til å finne igjen flere forslag i regjeringens dokument på mandag. Politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam karakteriserte da også Frps forslag som moderat, i Politisk kvarter i dag.

Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, mener Fremskrittspartiets krisepakke er et godt utgangspunkt for samarbeid.

- Det er mange gode forslag i Frps krisepakke. Høyre er helt enig i at det er nødvendig å redusere skattene for personer med vanlige lønnsinntekter og for bedriftene, sier Sanner til NTB.
Han er også fornøyd med forslagene om økt satsing på veibygging og fornybar energi.

Det er verdt å merke seg at Høyre ofret den personlige skatteletten på samarbeidets alter og nå omfavner Frp for sin tapte sak. Dette illustrerer da også problemet som Høyre nå har med Frp. Fordi H nødvendigvis må ta hensyn til sentrumspartiene, så kan Frp rappe godbitene som Høyre så gjerne skulle hatt med. Så lenge Frp står utenfor, kommer det til å bli mye av det fremover.

Kanskje man har installert svingdør i Høyres Hus?

Men det er mandag som gjelder. Det kan fort bli en blåmandag for regjeringen.

Bloggposten er oppdatert fredag 23.01. kl. 1055

Har noen glemt 2005?

Velgerne takket i 2005 nei til en ny runde med Høyre, Krf og Venstre. Og straffet partiene. Spesielt ille gikk det for Høyre. De gjorde ett av sine dårligste valg noensinne. Flukten til Frp var formidabel. Krfs velgere var også misfornøyde, men de gikk til Ap og Senterpartiet.

Bernt Aardal har beskrevet dette slik:

Let us take a closer look at the direction of changing party preferences. Even though the respective party leaders claimed that the center-right coalition was a success, and that the relationship between the parties was amicable there were signs of political strain, in particular between the Christian People`s party and the conservatives. The transition matrices from the MMI polls show that the CPP (Krf) lost quite a few voters to Labor and to the Center Party. This indicates that some Christian voters may have telt that the party had moved too much to the right during the companionship with the Conservatives. The latter party, on the other hand, lost heavily to the Progress Party, indicating that Conservative voters seem to have moved in opposite directions. This is not surprising, taking the political landscape immidately before the 2001 government formation into account.

Kilde: Bernt Aardal, How to lose a walk-over election? A preliminary analysis of the 2005 Parlimentary Election in Norway.


Så hva er det som får Høyre til å tro at dette er glemt nå? Er det finanskrisen? Vel, Høyre har ikke vunnet mye oppslutning på sin ansvarlighet ennå. Tilsvarende har ikke Frp tapt særlig mye på sin såkalte "uansvarlighet". Foreløbig er det mer finanskrise i mediene enn hos Ola og Kari Nordmann. Det kan selvsagt endre seg.

Jeg håper Høyre har gjort en grundig analyse på at det er dette velgerne vil ha. Vil man ha mer Høyrepolitikk eller mer sentrumspolitikk? Svaret så langt tyder på at man tror det siste.

Det er et meget høyt spill som spilles og jeg vil tro diskusjonene går høyt internt. Selv om ikke noe er lagt på bordet ennå, så oppfattes det som om partiet har valgt bort Frp. Men har Høyres velgere gjort det?

Som i 2005, da Carl I. Hagen endret spillet fullstendig, kan Siv Jensen gjøre det denne gangen. Det er ingen ting i veien for at Frp blir større enn de tre borgerlige og da er Erna sjakk matt og historie som partileder. Frp har sagt nei til borgerlige regjeringer før. Og kan gjøre det igjen. Man kan ha forståelse for det. Det er ikke lett å samarbeide med noen som vil gjøre det med klype på nesa.

Vi skal heller ikke glemme at i april i fjor ville 2 av 3 høyrevelgere ikke ha Erna som statsminister, men Per Kristian Foss. Nå er han den som går sterkest ut mot Frp og fronter Erna som statsminister.

Dette kan bli spennende. Kanskje for spennende for noen.