Fjordfitte syntes mine konspirasjonsteorier var way off. Men tiden for primitiv debatt-teknikk er ikke over. Derfor inspirasjon til en ny post. Litt destruktive trekk må frem. Blamert eller ikke.
I Norge er det å ikke gå i samme spor som alle ledende medier, omtrent jevnbyrdig med å konspirere. Det må for all del ikke deles tanker som ikke er tenkt av MSM, da risikerer man å blamere seg. Tydeligvis. Men jeg liker å utfordre det etablerte synet. Når man går med skylapper mister man ofte litt oversikt.
Kapitalismus spurte i går om jeg støttet Valla. Nei og ja, er svaret.
Nei, jeg støtter henne ikke DERSOM anklagene som Berit Reiss-Andersen og Ingunn Yssen er korrekte. Jeg synes også at utlevering av notater om en ansatt og pressekonferansen vitner om dårlig dømmekraft i den situasjonen. Og ja, pressen skal sette et kraftig søkelys på maktmennesker.
Ja, jeg støtter henne fordi jeg nå synes kjøret mot henne har antatt dimensjoner som grenser til det absurde. Anført av Verdens Gang og Dagens Næringsliv er det nesten ikke grenser for hva man bruker eller hvem som brukes. De fleste begynner vel å få fatt i poenget nå.
De som har lest tidligere bloggposter hos meg, vet at jeg er særdeles kritisk til maktposisjonen til Valla og samrøret med Ap. Jeg har ikke blitt mindre kritisk etter dette.
Ett sted topper det vel seg for et maktmenneske også. Jeg håper lærdommen fra Tønne-saken har lært oss å stoppe i tide.
Det som noen ynder å kalle konspirasjonsteori, er at jeg har fokusert på om det finnes noen motiv eller skjulte agendaer for det kjøret vi ser. Om det var tilfeldig at Yssen sa opp akkurat nå, eller om det passet veldig bra med en skjult timeplan. Jeg forsøker å være en djevelens advokat, men kanskje en latterlig en.
Dersom noen finner at dette er løst funderte konspirasjonstanker, så vil jeg igjen minne om at i perioden 1975 til 1989, satt en møbelhandler på Jessheim med en telefon og kassettspiller og hadde kontakt med nesten en samlet ledelse i Ap og LO. Ved å sette folk opp mot hverandre og lekke til utvalgte pressekontakter lagde han et helvetes spetakkel.
I boka "Edderkoppen" skriver de ikke ukjente journalistene Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen: "
Kan en møbelhandler på Jessheim felle en statsminister i Norge? Nei, svarte det politiske miljøet her i landet da spørsmålet ble reist i forbindelse med Engen-saken sommeren 1989. Men er svaret virkelig så enkelt? skriver de to. "
De mener noe annet og gjengir detaljerte samtaler som finner sted mellom ulike aktører, og som til slutt fører til at Odvar Nordli må gå av. Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan èn mann trekke i trådene og være intrigemaker både i LO og Ap. Jeg fant frem boken og leste den i dag. Det er ganske skremmende lesning. Spesielt hvordan journalister lot seg bruke. Noen av dem er journalister i dag. En av dem er Stein Kåre Kristiansen, den gang VG, nå TV2.
Jeg har spesielt fokusert på timingen og spurt om det er tilfeldig. Spesielt sett i lys av det som skal skje 8. og 9. februar. Da skal valgkomiteen utpekes og leder av denne velges. For 14 dager siden var det ingen som stilte spørsmålstegn ved Gerd-Liv Valla som valgkomiteens leder. Det er det mange som gjør i dag. Hvem har interesse av at Gerd-Liv ikke blir valgt?
La oss spole tilbake:
Det startet med bråket om firmabiler i april. Gerd-Liv gav Jens klar beskjed: Betal bilen selv.
Det fortsatte med bråket rundt ny styreformann i Statoil.
Toppen ble for mange nådd under bråket med sykelønnsordningen. Da ble Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hansen, ydmyket på det aller groveste. Da viste maktmennesket Gerd-Liv Valla seg frem i all sin gru.
I tillegg til dette, stilte også LO kritiske spørsmål til samrøret mellom Jens og direktørvennene hans.
Spesielt den siste episoden var tung å svelge for mange av de som stod Jens nærmest. De følte at Gerd-Liv underminerte hans autoritet som statsminister og det ble snakket om at vi hadde fått en Overstatsminister. Jens ble fremtilt som en lydig marionett. Det var ikke noe pent syn. Valla brukte også en hver anledning til å minne Jens på at han ikke hadde blitt statsminister uten hennes hjelp. Rentesatsen på den gjelden, stiger raskt.
Det er vel ingen umulig tanke at da noen syntes at nok var nok. At det var på tide å gi Gerd-Liv Valla en medling om at hun burde legge om stilen litt. I tillegg har Ap fått en solid dreining mot venstre. Dette har også Valla bidratt sterkt til.
Hvem skulle være interessert i å svekke Valla? Hvordan skulle de gjøre det? Det kunne tenkes at noen fantes i denne omgangskretsen. Og forhindre at hun ble valgkomiteleder var et naturlig valg. Det ville være første kilen inn i det tette samrøret. Men da måtte man være i mål i før 8. februar.
NårIngunn Yssen innrømmer at hun har søkt profesjonell hjelp til "lanseringeen" av oppsigelsespakken av Kjetil Try (som er hennes x-mann, , som igjen er en Jens Stoltenbergs nærmeste venner. ) Har hun også fått regi på timingen? Vi har aldri fått høre noen begrunnelse for at det skjedde akkuarat nå. Etter at hun hadde vært sykemeldt siden 21. august.
Det var nok ikke så veldig tilfeldig at oppsigelsen ble offentliggjort i VG. Aktørene kjente til Vallas ustyrlige sinne. Særlig når hun følte seg dolket i ryggen. Og de kalkulerte riktig. Dagen etter gjorde Vallas sin livs tabbe.
I ren forbannelse over at en person som hadde vært hennes vennine i over 15 år til de grader hengte hennes personlige egenskaper ut i full offentlighet, gikk hun i strupen. Som en løve gikk hun for å skade Yssen med et notat som skulle vise at Yssen ikke hadde gjort jobben sin.
2 aviser er sentrale i kjøret. VG og Dagens Næringsliv. VG har stort sett fått kjøre godbitene først og DN etterpå. Dette er aviser som ikke er regnet for å være spesielt radikale. Det hele startet i DN i november med tre artikler. Av en journalist som er en meget god bekjent av Yssen. Men det var da oppsigelsesbrevet kom at startskuddet på heksejakten bgynte.
Jeg er overbevist om at de forskjellige utspillene, timingen i dem og omfanget ikke er tilfeldig. Noen har hatt regi, og noen har snakket sammen.
I dag får vi svaret på om de lykkes med første målsetning. Det blir da en ekstraordinær telefonkonferanse for landstyret i AP som vil avgjøre om hun fortsatt skal være kandidat til lederfunksjon i komitèen.
Det blir spennende å se om Vallas unnskyldning som hun kommer med i Dagsavisen i dag, er nok til å stoppe prosessen.
Uansett har Valla fått redusert sn autoritet, på samme måte som hun bidro til overfor Jens. Både med egen hjelp og med godt bidrag fra andre.