Vox leser fredagslyrikk - Rolf Jacobsen

Det er lenge siden jeg hadde noe av Rolf Jacobsen, så det er på tide med et gjensyn. Jeg liker dette godt:

- NÅR DE SOVER

Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
de åpner hendene og puster
i den stille rytmen himlen har gitt menneskene.

De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt.

Kunne vi bare tale til hverandre da.

Om det bare hadde vært litt mer svart/hvitt

Noen ganger blir jeg litt oppgitt over meg selv. At jeg ikke klarer å tenke mer sort/hvitt. Velge side. Good guys vs bad guys. At jeg ikke kan ta et klart standpunkt som Vampus, Fredrik Mellem ,Virrvarr eller Sondre Olsen. Det hadde vært så mye enklere.

Men uansett hvor mye jeg prøver så funker det bare ikke.

For ordens skyld, så er ikke dette ment som kritikk mot noen av de ovennevnte. Jeg respekterer deres rett til sine meninger. Det betyr ikke at jeg aksepterer meningene.

Kristin Halvorsen har klok av skade sendt sin nestleder, Audun Lysbakken, i krigen. Symbolhandlinger er SVs varemerke. Støre er like forutsigbar i sin avvisning av SV.

Jeg synes Israels bombing av Gaza er uproporsjonal og selv om intensjonen er å ramme Hamas, så dør uskyldige. Som i alle kriger. Som også den Norge er deltager i nå. Det er en tragedie. Intet mindre.

Samtidig har Hamas planlagt for dette. De sørget for å trappe opp rakettbombingen etter at våpenhvilen var avsluttet. Dessverre var Israels gjengjeldelse forutsigbar, men det er en win-win for Hamas. Mye tyder på at Israels reaksjon var akkurat det de håpet på. Har Israel tenkt på hva som kan komme etter Hamas? Kan fjerning av Hamas gi Al-Qaida fotfeste på Gaza?

Nå er vi noen dager eller uker unna selvmordsbombene til Hamas. Da kommer tv-ruten til å fylles med blod og kroppsdeler igjen. Men denne gangen israelske kroppsdeler. Som fører til nye israelske bomber. Som Hamas gjengjelder med nye raketter. Mønsteret er kjent.

Når vi fremstiller israelere som okkupanter, så glemmer vi at at det er også Hamas. Mange har glemt at Hamas okkupterte Gaza etter kamp mot Fatah fra januar 2006 til juni 2007. Man har også glemt at i den kampen falt nær 600 palestinere. Mange sivile. Som ofre for egne kuler.

Dessverre er Israels strategi for å svekke Hamas feilslått. Slik den var det mot Hizbollah i Libanon i 2006. Selv om Israel rasler med landbaserte styrker, så er det lite sannsynlig at de går inn i Gaza. For å føre en effektiv bakkekamp trengs 3-4 divisjoner. Med et uvisst utfall.

Og til de som tror Barak Obama betyr change i forhold til Israel, så kan dette være en påminnelse:

"If somebody was sending rockets into my house where my two daughters sleep at night, I would do everything to stop that, and would expect Israel to do the same thing."

Sagt under hans besøk i Israel i juli i år.

USA sitter med nøkkelen til de låste dører. Uten deres medvirkning vil blodet fortsatt flyte i Midt-Østen. Jeg er dessverre ikke optimistisk når det gjelder deres ønske om å bruke den.

USA kan sammen med Egypt, Jordan og Saudi-Arabia være de som legger press på Israel respektive palestinerne. Det må etableres en to-statsløsning. Israel må sikres rett til å eksistere innen anerkjente grenser. Det samme må Palestina. Men da kan ikke palestinerne domineres av en gruppering som har som formål å utslette Israel. Det kan ikke tolereres. Like lite som vi tålererer Talibans regime i Aghanistan.

Forfatteren David Grossman har i dagens Haaretz et forslag som man bør overveie

After its severe strike on Gaza, Israel would do well to stop, turn to Hamas' leaders and say: Until Saturday Israel held its fire in the face of thousands of Qassams from the Gaza Strip. Now you know how harsh its response can be. So as not to add to the death and destruction we will now hold our fire unilaterally and completely for the next 48 hours. Even if you fire at Israel, we will not respond with renewed fighting. We will grit our teeth, as we did all through the recent period, and we will not be dragged into replying with force.

Moreover, we invite interested countries, neighbors near and far, to mediate between us and you to bring back the cease-fire. If you hold your fire, we will not renew ours. If you continue firing while we are practicing restraint, we will respond at the end of this 48 hours, but even then we will keep the door open to negotiations to renew the cease-fire, and even on a general and expanded agreement.

That is what Israel should do now. Is it possible, or are we too imprisoned in the familiar ceremony of war?

Men det hadde jo vært så mye enklere om alt var svart/hvitt og ingen gråtoner.

Angrepskrig i Afghanistan er helt nødvendig

Ordene er ikke mine. Det er NUPI-direktør Jan Egeland som sier dette til Dagbladet i dag (bare på papir).

Det er umulig å skille mellom defensiv og offensiv krigføring. Soldatene kan ikke sitte og vente på at at Taliban skal rykke fram. De må møtes med overveldende styrke. Men strategien så langt har vært mislykket. Nå trenger Afghanistan langt flere soldater som kan erstatte luftkrigen. Å trekke dem ut ville være totalt umoralsk, sier Jan Egeland til Dagbladet.

Dette er stikk i strid med de konklusjonene som SV har trukket. Men det er ikke uten en viss autoritet Egeland uttaler seg. Om sitt møte med Taliban som statssekretær i 1997 sier han:

Jeg så hvilket terrorvelde Taliban var. Kvinner ble steinet. Jenter fikke ikke gå på skole og politisk opposisjon ble hundset. Nå er de verre. De har gått gjennom en ekstrem radikalisering. Og de er aktivt inne i opiumsproduksjonen som de den gang var imot.

Han gir ros til SV for å trekke opp debatten men er som sagt sterkt uenig i konklusjonene deres.

Han mener også at tilbaketrekning av soldatene er det verst tenkelige alternativet.

Vi må belage oss på 30 år med massive miitære, humanitære og sivile investeringer i Afghanistan. Hvis vi trekker oss ut, vil Taliban vinne og ta en grusom hevn over ”kollaboratører”. Da vil det ikke bli èn lange knivers natt, men mange.

Han har ingen stor tro på en fredsbevarende styrke. Og med hans bakgrunn fra FN har han en erfaringsbakgrunn som få andre. Det er verdt å lytte på ham.

Nei, det vil bare være effektivt når det er en fred å bevare. Det blir ikke sikkerhet og stabilitet i Darfur av mat, medisiner, telt og ulltepper alene. Det blir det heller ikke i Afghanistan.

På ett annet punkt går han sterkt imot dagens policy. Han mener at vi ikke bør behandle nord og sør forskjellig og forstår nederlendere og canadieres skuffelse over at andre land ikke stiller opp.

Det er selvsagt ikke vanskelig å få støtte hos undertegnede for det Egeland sier. Det er de samme argumentene som jeg har brukt (uten noen andre sammenligninger)

I en periode da SV og deres støttespillere har dominert media med sin svartmaling av situasjonen og deres ensidige tro på tilbaketrekning og dialog med Taliban, var det befriende med Egelands utspill.