Viser innlegg med etiketten landbruk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten landbruk. Vis alle innlegg

søndag, september 30, 2007

Hurra! Vi er på verdenstoppen

Nei, hvis du ikke er bonde, så er det ingen grunn til å være stolt over denne overskriften. WTO har nemlig offentliggjort tollsatsene.

Vi har vi en snitt-toll på landbruksprodukter på 137,6%. Hadde det ikke vært for at de fæle proteksjonistene i BanglaDesh, Nigeria og Zimbabwe sneik seg så vidt foran, så hadde vi "toppa heile driden". Snittet for land vi kan sammenligne oss med er 30%. Det er ingen land som har så mange matvarer som har over 100% toll. Vi har 43%, Sveits har 7%, Japan har 18%.

Det skal bli interessant å se om den selvutnevnte miljødronninga fra SP bidrar til å endre tollsatsene for å bidra for å få ned klimagassene.

Skal man ha tollsatser bør man i det minste skjele til hva som er bærekraftig produksjon. Kortreist mat er ikke alltid like miljøvennlig.

Å importere tomat og agurk, er en versting i så måte. For å produsere 1 kg tomat i norske drivhus, går det med 1 l fyringsolje. For 1 kg tomat går det med 5169 gr CO2 dersom vi produserer den i Norge. Snittverdien ved import er 1375 gr., mens frilandsdyrking i Spania og transport til Norge gir 797 gr CO2 pr. produsert kilo. Kilder: FIVH og Forskning.no

Tolltariffene på tomater er forøvrig en finurlig sak. Slik beregnes tollen:
1. november - 9. mai: kr. 0,- pr. kg
10. mai - 10. juli: kr. 12,21 pr kg
11. juli - 14. oktober: kr. 8,86 pr kg
15. oktober - 31. okt.: kr. 1,60 pr kg.

Jeg går ut fra at det er mye jobb å tenke ut dette. I tillegg smaker norske tomater absolutt ingen ting.

Et eksempel på hvor stivbeint og galt beskyttelsen av norske bønder er, er følgende historie:

10 000 skole-elever har valgt økologisk frukt. Geir Ole Sætremyr i ØkoDirekt har jobbet målbevisst for å få innpass med økologisk frukt. Men nå må han gi seg med dette for i år. Pga sykdomsangrep har norsk økologisk fruktavling blitt redusert med 40% i år. Da må man importere, men pga tollsatsene taper ØkoDirekt penger. Og de har selvsagt fått avslag på fritak.

Og byråkraten i Statens Landbruksforvaltning fornekter seg ikke:

Statens Landbruksforvaltning begrunner avslaget på søknaden om tollnedsettelse med at det ikke er ”klare smaks- og bruksforskjeller” på konvensjonell og økologisk frukt.

- Et eple er et eple, og ei pølse er ei pølse uansett hvordan den er krydra, sier Jon Arne Kjenn ved SLF. – Det vi kan si ja til er tollnedsettelse for produkter som smaker helt annerledes, for eksempel agurker på glass som ikke ligger i eddiklake.

Kjenn vektlegger at dette er en prinsippsak som må avgjøres politisk.

- Det er politisk bestemt at økologiske produsenter skal ha det samme tollvernet som konvensjonelle produsenter.

- Men hvorfor må det være tollvern når det ikke finnes økologiske epler å få kjøpt?

- Tenk deg hvordan det ville bli hvis vi på generelt grunnlag åpna for reduserte tollsatser for økologiske varer. Hvordan ville norske produsenter føle det da? svarer Kjenn.

Ja si det Kjenn. Hvordan norske skolebarn og andre forbrukere føler det, hadde kanskje vært en annen vinkling.

onsdag, september 19, 2007

Bondeleder: La oss kutte i subsidiene

Noen ganger tror du bare ikke det du leser. Men dette er faktisk sant. Utsagnet kommer selvsagt ikke fra en norsk bondeleder. Det kommer fra formannen i Dansk Landbrug, Peter Gæmelke. I den danske nettavisen 180Grader kan man lese:

"Jo højere markedsprisen er på vores varer, jo vanskeligere er det at forklare og forsvare landbrugsstøtten. Vores vurdering er, at vi permanent vil få et lidt højere prisniveau. Derfor er behovet for de store støtteordninger ikke så udtalt, som det tidligere har været," siger Gæmelke.


Nå er jeg selvsagt klar over at forutsetningen for å drive landbruk i Danmark er forskjellig fra Norge. I tillegg har EU løsrevet subsidier fra produksjon og priser. Danske bønder mottar årlig 7,5 milliarder kroner i EU-tilskudd.

Uansett er dette et utspill som overrasker og som nok ville vært helt utenkelig å høre i Norge. What so ever.

"Vi er nødt til at se i øjnene, at den direkte landbrugsstøtte skal drosles ned. Vi er mange landmænd, der efterhånder er trætte af at høre på, at vi er afhængige af tilskud. De høje markedspriser er en god anledning til at indgå en langsigtet aftale om gradvis aftrapning af støtten. En del af pengene kan eventuelt overføres til forskning, uddannelse, miljø og natur," siger Peter Gæmelke.

Kan det bli bedre?