Nei takk til tilfeldig nettsensur

Jeg har ofte vært mer uenig enn enig med Human Rights Service og Hege Storhaug. Det hindrer ikke at de får min fulle støtte i dag. De har fått fjernet en Muhammed-tegning av frykt for for at den var krenkende. Imbera som er leverandør av HRS sine netttjenester, har uten forvarsel fjernet tegningen.

Selv om leverandører av nett-tjenester etter den nye ekomm-loven har et ansvar for innholdet, er det en farlig utvikling om de skal få redigere kundenes nettsider. Vi flytter fort grenser for hva som er krenkende og hvem som føler seg krenket. Slik kan vi ikke ha det. I dag er det islamister man er redd for å krenke. I morgen kan det være kristne som føler seg krenket og vil ha fjernet en satirisk Jesustegning.

Derfor må vi si nei til sensur som hindrer ytringsfriheten. Nettleverandører skal selvsagt reagere når kundene gjør noe som strider mot norsk lov. Men en tekniker hos en nettstedleverandør skal ikke agere redaktør. Det har han eller hun ingen forutsetninger for.

VG, Dagbladet, A-pressen og TV2 er blant de som bruker eksterne servertjenester. Det er skremmende om smak og behag eller frykt skal bli retningsgivende for hva disse mediene skal sette på dagsordenen.

Do no Evil

Det er noe sjarmerende når sosialister fremstår som nyfrelste cheerleaders for kapitalismens fyrtårnbedrifter. Erik Solheim bukket nesten i bakken i sin nesegruse beundring av Google forleden.

Den dobbeltarbeidende minister begynner kanskje å bli sliten, siden han utbrøt. "Her kunne jeg tenke meg å jobbe".

Det er nok mange sjarmerende sider ved Google. De sørger bl. a. for denne bloggens eksistens (inntil videre) Og de er sikkert miljøvennlige og grønne.

Men det er en side som ikke er fullt så sjarmerende. I sin iver etter å tjene mest mulig penger og flere herrer, så tilpasser de seg alltid det markedet de er i. Kanskje UD kunne bistått Solheim med en noe bedre briefing enn han tydeligvis har fått.

- Det er sikkert deler av Googles virksomhet som kan diskuteres. Men jeg vil understreke at Googles fremste funksjon i dag er å gjøre informasjon tilgjengelig for mennesker over hele verden. Det er bra for demokratiet og for miljøet, sier Solheim.

Pent sagt av bistandsmiljøvernministeren.

"Å gjøre informasjon tilgjengelig" gjelder ikke Kina. Der gikk Google med på å sensurere sin søkemotor. Noe som bare gjør diktatorenes informasjon tilgjengelig. Hvordan det ser ut i praksis kan du se her.

Men i USA reagerte langt mer konservative politikere enn Erik Solheim på en annen måte:

"Cooperation with tyranny should not be embraced for the sake of profits," said Chris Smith, the Republican chairman of the House subcommittee on global human rights.

At dette har hatt konsekvenser ut over selve sensuren kan du les om i denne linken.

Det hadde kanskje vært lettere for Solheim å kritisere om de hadde samarbeidet med et diktatur på den andre siden av fargeskalaen.

"Do no evil" er Googles motto. "Do some evil" passer bedre på Kinasatsingen.

Tidligere relevante poster: La de tusen blogger blomstre.