Og bakom synger Midt-Østen?

Liv Signe Navarsete har fått mye og fortjent kritikk for forslaget til utvidet rasismeparagraf. Og ikke minst mediehåndeteringen i etterkant. Men hun og partiet burde ikke være ensomme om det.

Jeg er kanskje ikke alene om å undres over det som har skjedd. Både Sps behov for å fortelle at de har tvunget Ap i kne i en viktig sak om verdier i regjeringen og den nesten totale tausheten hos sentrale Ap-ledere.

Men SV og spesielt Arbeiderpartiet har sluppet billig unna bråket. Ufortjent billig. På tross av at det er justisminister Knut Storberget som legger frem forslaget. Kanskje man ikke helt forstod rekkevidden av hva man hestehandlet med Sp om og når man så reaksjonen i opinionen, så fikk man en smule angst.

Forslaget til den nye utvidelsen av rasismeparagrafen er ikke så veldig ulikt det forslaget som regjeringen påstår at de kjemper mot i DurbanII-forhandlingene.

Der forsøker de nye "menneskerettighetsfyrtårnene" som Iran, Syria, Libya og Saudi-Arabia å få vedtatt forbud mot kritikk av islam. Det skal bli interessant å høre hvordan Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen skal argumentere når vi vedtar vår lov. Hykleri er et ord som ligger snublende nær.

Eller er det slik at dette forslaget passer noen i Ap ganske godt? Kikk litt på noen av formuleringene i begrunnelsen til justisministeren:

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.

Støres ønske om å være stor statsmann og løse problemene i Midt-Østen har så langt ikke gitt de store resultater. Bortsett fra at vi får lov til å betale gildet. Og at norske media er nesegrus, ukritisk heiagjeng. Teflon-Jonas.

Hans unnfallenhet når det gjaldt karikaturstriden var påfallende. Forsøket på å gi Vebjørn Selbekk skylden, var ikke spesielt elegant og vår utenriksminister fikk fortjent pepper. Vår statsminister var ikke bedre.

Det er ikke første gang Ap viser unnfallenhet mot å kritisere alvorlige angrep på ytringsfriheten. Når det passer inn i deres politiske agenda. Også tidligere har det sammenfalt med vårt ønske om å markere oss som fredsmeglere. Vi har kanskje glemt at Gro Harlem Brundtland aldri hadde tid (eller ville) møte Salman Rushdie på slutten av 90-tallet. Noe som fikk William Nygaard til å ytre seg slik i Dagbladet:

Vår statsminister har aldri uttalt seg med tyngde og klarhet om den iranske mordtrussel mot Salman Rushdie - aldri noen gang.

Ja, det er formodentlig med forskrekkelse at hun har mottatt invitasjoner til å møte mannen selv ved hans ulike Norges-besøk. Da har hun også tiet eller i beste fall høflig takket nei. Er det nødvendig - i dette landet?

Hun har skjøvet andre ministere foran seg. De har strukket seg til å uttale de obligatoriske beklagelser. Korrekt i det uforpliktende, men enhveraktiv politisk handling er uteblitt. Ja, hva gjør Norge nå med EUs prinsippløse tanker om en fatwa-avklaring?

Hadde det ikke vært for Gros ministere, ville hun selv skilt seg ut som en av verstingene i klassen. Det ville hun ikke like. Trusselen er at vi kan rammes av den konforme tanketomhet - av selvsensuren. Det ville ikke vi like, hvis vi oppdaget det.

Er det regjeringens ønske om en dialog/meklerrolle og Støres søken mot verdens oppmerksomhet som gjør at Sps forslag ikke ble skutt ned med en gang?

Jeg registrerer at Ap-bloggere som Tore O. Sandvik og Fredrik Mellem ikke tror at dette forslaget får Aps støtte. Jeg tror de tar feil.

Hvorfor skal en Ap-statsråd fronte et lovforslag som så skal stemmes ned av Ap i Stortinget? Hvorfor skal Jens Stoltenberg tillate det enorme prestisjenederlaget det vil gi både Sp og Ap (indirekte) ved å stille representantene fritt og få et voteringsnederlag? Dessverre tror jeg løpet er kjørt.

Problemet er at man har malt seg inn i et hjørne og på veien inn dit har man ofret ett av våre viktigste prinsipp, på ett eller annet alter. Hestehandlet det bort som om det var en veistubb på Vestlandet eller et signalanlegg på Dovrebanen.

Så da gjelder det å lage støy og skylde på noen. Men dette blir ingen god sak å gå til valg på.

"Free speech is the whole thing, the whole ball game. Free speech is life itself."
Salman Rushdie

Men vi kan i det minste si hva vi mener om regjeringens unnfallenhet. Sørg for å skrive under oppropet mot forslaget.


Oppdatert søndag 01.02 kl. 1945:
Sp får viljen sin. Se Dagsrevy-intervjuet med Jens Stoltenberg.

Relaterte poster:

Nei til straff for religionskritikk

Dagens beste innlegg i blasfemi-debatten

Nei takk til tilfeldig nettsensur

Jeg har ofte vært mer uenig enn enig med Human Rights Service og Hege Storhaug. Det hindrer ikke at de får min fulle støtte i dag. De har fått fjernet en Muhammed-tegning av frykt for for at den var krenkende. Imbera som er leverandør av HRS sine netttjenester, har uten forvarsel fjernet tegningen.

Selv om leverandører av nett-tjenester etter den nye ekomm-loven har et ansvar for innholdet, er det en farlig utvikling om de skal få redigere kundenes nettsider. Vi flytter fort grenser for hva som er krenkende og hvem som føler seg krenket. Slik kan vi ikke ha det. I dag er det islamister man er redd for å krenke. I morgen kan det være kristne som føler seg krenket og vil ha fjernet en satirisk Jesustegning.

Derfor må vi si nei til sensur som hindrer ytringsfriheten. Nettleverandører skal selvsagt reagere når kundene gjør noe som strider mot norsk lov. Men en tekniker hos en nettstedleverandør skal ikke agere redaktør. Det har han eller hun ingen forutsetninger for.

VG, Dagbladet, A-pressen og TV2 er blant de som bruker eksterne servertjenester. Det er skremmende om smak og behag eller frykt skal bli retningsgivende for hva disse mediene skal sette på dagsordenen.

Do no Evil

Det er noe sjarmerende når sosialister fremstår som nyfrelste cheerleaders for kapitalismens fyrtårnbedrifter. Erik Solheim bukket nesten i bakken i sin nesegruse beundring av Google forleden.

Den dobbeltarbeidende minister begynner kanskje å bli sliten, siden han utbrøt. "Her kunne jeg tenke meg å jobbe".

Det er nok mange sjarmerende sider ved Google. De sørger bl. a. for denne bloggens eksistens (inntil videre) Og de er sikkert miljøvennlige og grønne.

Men det er en side som ikke er fullt så sjarmerende. I sin iver etter å tjene mest mulig penger og flere herrer, så tilpasser de seg alltid det markedet de er i. Kanskje UD kunne bistått Solheim med en noe bedre briefing enn han tydeligvis har fått.

- Det er sikkert deler av Googles virksomhet som kan diskuteres. Men jeg vil understreke at Googles fremste funksjon i dag er å gjøre informasjon tilgjengelig for mennesker over hele verden. Det er bra for demokratiet og for miljøet, sier Solheim.

Pent sagt av bistandsmiljøvernministeren.

"Å gjøre informasjon tilgjengelig" gjelder ikke Kina. Der gikk Google med på å sensurere sin søkemotor. Noe som bare gjør diktatorenes informasjon tilgjengelig. Hvordan det ser ut i praksis kan du se her.

Men i USA reagerte langt mer konservative politikere enn Erik Solheim på en annen måte:

"Cooperation with tyranny should not be embraced for the sake of profits," said Chris Smith, the Republican chairman of the House subcommittee on global human rights.

At dette har hatt konsekvenser ut over selve sensuren kan du les om i denne linken.

Det hadde kanskje vært lettere for Solheim å kritisere om de hadde samarbeidet med et diktatur på den andre siden av fargeskalaen.

"Do no evil" er Googles motto. "Do some evil" passer bedre på Kinasatsingen.

Tidligere relevante poster: La de tusen blogger blomstre.