VGs moral

VG har i dag reservert forsiden til en stortingspolitiker som angivelig skal ha kjøpt sex. Avisen anonymiserer personen, men gir mer enn nok informasjon til å sette i gang en formidalbel rykteflom. Spesielt i nettdebatter.

Det finnes flere synspunkt på sexkjøp. Det er helt sikkert mange som reagerer med fordømmelse og moralisme. Det er greitt nok. Men det politikeren skal ha gjort er inntil nyttår ikke ulovlig. Ikke la oss glemme det. Og representanten det er snakk om, nekter.

VG blir selvsagt ikke alene om en slik nyhet. Dagbladet kastet seg på og Dagsavisen går så langt at de identifiserer partiet. Dermed er det enklere sak å avsløre vedkommende.

Jeg mistenker VG med sin grisete forside å ha en skjult agenda i måten å håndtere saken.

De har nå fått i gang den "offentlige søppelkassen" og kan på et gitt tidspunkt finne på å offentliggjøre navnet. Og begrunnelsen kan godt tenkes å være at de vil komme rykteflommen på nettet til livs for å unngå at "uskyldige" blir hengt ut. Så kan man etterpå hive seg på hylekoret mot de forferdelige uredigerte nettdebattantene som mangler både folkeskikk og andre normer. Mens de som redigerer dritten sin, vasker sine hender i trykksverte.

Forskjellen på rettsvesenets og medias saksbehandlinger er at man i første instans er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er ikke så lett å fjerne uskyldsstemplet når man er smurt ut over førstesiden til landets største avis. Anonym eller ei.

Oppdatert, lørdag 8. november kl. 1330:

Etter å hørt debatten mellom redaktør Bernt Olufsen og Inge Lønning på Ukeslutt, er det ikke vanskelig å forstå at analysen jeg har gjort over, stemmer ganske bra.

Olufsen anklager debattforum som Hegnar Online for å navngi mannen. Etter at VG har servert det på ett fat. I dag bringer de tilleggsopplysningen om at vedkommende er i justiskomitèen. Sammenholdt med andre opplysninger har da VG i realiteten sagt hvem det er. Det var patetisk å høre Olufsens forsvar mot at de selv omtalte saken.

Min spådom er at i løpet av weekenden har vi navnet på nettavisene. Og redaksjonene kommer til å skylde på nettdebattantene. Men vi er ikke lettlurte, Olufsen.