Persiennene på vei ned i venstresidens utstillingsvindu

Trondheimsmodellen. Den skulle være den norske venstresides utstillingsvindu. Trondheimsmodellen skulle være det endelige beviset på at det var symbiosen mellom fagbevegelse og sosialistisk tankegods som kunne gi innbyggere i norske kommuner det beste tilbudet.

Trondheim har maktskiftet i 2003 ført til en kursendring som vanlige folk merker. Byen har nå tatt ledertrøyen i barnehagebygging og opprustning av skolebygg. Det nye flertallet har rekommunalisert virksomhet som ble privatisert under Høyre-styret, blant annet innen eldreomsorgen. Slik gjenreises troen på offentlig styring, og folk ser at venstresiden er i stand til å skape politisk forandring.

Skrev Audun Lysbakken på sin blogg: Rett venstre. Jo da, han har rett i at det skapt politisk forandring.

Ja, modellen var så vellykket at den skulle eksporteres. Bok ble skrevet. Men det kan virke som et eventyr uten happy ending.

"Man skal nevne alle ting med sitt rette navn, og tørr man ikke det i virkeligheten, skal man kunne gjøre det i eventyret." H.C. Andersen

Det er ingen tvil om man hadde gode intensjoner. Ingen ting skulle overlates til det private. Sterk satsing på barnehager, skoler og omsorgstjenester. Og "look to Trondheim" ble venstresidens mantra.

Det var nesten for godt til å være sant. Og det var det. I budsjettet for 2009 lyste alle varsellampene knallrødt. Utviklingen var ikke bærekraftig. Man brukte mer penger enn man hadde. Og det skulle bli verre. Mye verre.

Det venstresiden ikke har fortalt, er at for å få til dette utstillingsvinduet, måtte de oppføre seg som rovdyrkapitalister. Et uttrykk de spytter ut i forakt når de omtaler finanskrise og kapitalismen. De har satset på å tappe Kraftfondet for å kunne ha penger til driftsmidler, men en finanskrise bidro til at Kraftfondet ikke ga forventet avkastning. Den ble negativ.

Kommunen hadde beregnet en avkastning på rundt 400 millioner kroner på fondet. Av disse skulle 175 millioner spyttes rett inn i kommunedriften, blant annet til lønninger.

I stedet for 400 millioner i pluss får fondet et tap på minst 150 millioner kroner. Fondet hadde en verdi på 6,1 milliarder kroner i forrige kvartal.

I tredje kvartal var verdien 5,9 milliarder. Årsaken er blant annet store tap på aksjer.

VG-nett 29.11

I budsjettet for 2009 har rådmannen forventet 3% avkastning på Kraftfondet. Da skal han ha noe flaks. Får han ikke det, er Trondheim Kommune i even deeper shit.

Fra det samme budsjettet:

Trondheim hadde et negativt korrigert netto driftsresultat både i 2006 og 2007. Dette innebærer at kommunens netto driftsresultat bl.a. har blitt holdt oppe av lånte midler som investeringsmoms og et negativt premieavvik.

Når Trondheim har et negativt korrigert netto driftsresultat i 2007 så betyr det, at når vi ser bort fra investeringsmoms og premieavvik, så var ikke kommunens ordinære driftsinntekter tilstrekkelig til å dekke løpende driftsutgifter og renter og avdrag på lån. Analysene som ble presentert i avsnitt 4.1 viste også at kommunen i 2006 og 2007 hadde et driftsnivå som var for høyt i forhold til kommunens ordinære inntektsnivå.

Videre viste analysene presentert i avsnitt 4.2 at Trondheim har hatt en sterk vekst i investeringsutgiftene i de siste årene, noe som har påført kommunene økte renteutgifter.

Lars-Erik Borge, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, har som nevnt innledningsvis vurdert den økonomiske situasjonen i Trondheim. Hans vurdering er også at driftsutgiftene i Trondheim kommune nå har kommet opp på et nivå som ikke er bærekraftig. Videre sier Borge:

”Kommunen kan ikke ha driftsutgifter over gjennomsnittet med inntekter under
gjennomsnittet. I tillegg er investeringsnivået svært høyt, noe som bidrar til å øke framtidige rente- og avdragsutgifter. En del av investeringene, for eksempel knyttet til barnehager og sykehjem, vil også kreve økte driftsutgifter (…).

Trondheim påvirkes også negativt at utviklingen i finansmarkedene. Svak utvikling i aksjekursene reduserer avkastningen fra kraftfondet og det høyere rentenivået øker kommunens renteutgifter”.

Kommunens gjeld har økt fra 5 milliarder i 2003 til 9 milliarder i 2008. I 2012 vil den ha vokst til 11,5 milliarder.

Tenk dere: Venstresidens utstillingsvindu som er avhengig av avkastningen på verdens børser for å kunne betale lønn og driftsmidler. Det høres mer ut som et mareritt enn et eventyr. Persiennene er på vei ned.

Bestemor på anbud - Labour gjennomfører FrP-forslag

Noe av det verste venstresiden i Norge kan tenke seg, er å sette bestemor på anbud. Det er selve syretesten på et fungerende velferdssamfunn, at kun staten kan gi bestemor den omsorg hun trenger. At den samme venstresiden ikke har skrupler med å sette barnehjemsbarn på anbud, får så være.

APs søsterparti i England, Labour, ledet av Jens Stoltenbergs gode venn: Gordon Brown kommer fra og med april neste år til å sette bestemor på anbud. Med verdens beste samvittighet om man skal tro en artikkel i dagens Observer.

Tiltakene som skal gjennomføres, ligner mistenkelig på de som FrP er blitt latterliggjort for i lang tid. Man skal overføre penger til pasienten eller dens pårørerende som skal disponere pengene på den måten som passer den enkelte best.

Social care minister Ivan Lewis said: 'This is the end of a paternalistic and controlling culture and the beginning of a new way for older people and those with disabilities to be in charge of their lives.' He acknowledged there were inherent risks: 'Some may decide to spend money in unconventional ways; others may find making these choices very hard. We'll have to face these challenges as they arise, but we know this is the right thing to do. The more power you put into the hands of people, the more you end up with the package of care they want. We can't simply maintain a status quo where people have to receive the care handed out to them.'

Det skal bli interessant å se venstresidens reaksjoner på denne reformen som Observer kaller "Revolution in home care for old people".

Det har allerede vært gjennomført pilotprosjekter med gode resultater. Hva som skal til for å overbevise våre rødgrønne politikere, vites ikke, men suksess i England kan umulig være nok.

En av de pårørende sier til Observer/Guardian:

"One of those who has benefited enormously from having a personal budget is Chris Moon-Williams, whose parents, Beryl and Cyril Moon, are both at home and in their eighties. Moon-Williams, who lives in Worthing, West Sussex and works in social services, controls the £7,000-a-year budget they both receive for their personal care.

'It is no exaggeration to say that this has transformed their lives,' she said. 'My mother is physically frail and has some memory problems. In the past, someone would come to get her up in the morning, at any time between 9am and noon. That really upset my father, who was her main carer.

'When I was able to control their budget, I shopped around for their care, and interviewed different carers until I found the right person. Her carer now comes at 9am on the dot, but is also happy to take her to the GP, take them shopping and do other jobs that the previous person wasn't allowed to do.

'As I control the budget quite tightly, I can save a bit of money, which has meant they have both enjoyed the last week at a hotel in Bournemouth for the first time in ages. I've also used some of the money to buy a care alarm so I know if she's fallen down. My father now has a carer who can take him for a walk, and once a week they go to the pub for a pint.'"

I vårt land vil dette være spikeren i kista for velferdsttaten. Ifølge venstresiden. Vi får se når dette har fått virke hos engelskmennene. Kanskje det ikke er så dumt, allikevel?