Politikk ved stedfortreder

Maria Amelie-saken har vist oss at politikere snubler rundt i sine egne prinsipper (de som har noen da) når saker blir vanskelige.

Flertallet på Stortinget har outsourcet asyl- og innvandringspolitikken til UNE. Først og fremst fordi de trenger noen å skjule seg bak når det blir ubehagelig. De har tydelig og klart fortalt at dette er for vanskelig til å overlates til våre folkevalgte. Fordi de kunne jo finne på å forskjellsbehandle noen. De som ikke har langt skjegg, tror på Allah og er en trussel for rikets sikkerhet, altså.

Derfor har jeg litt problemer med å ta alle de politiske protestene i dag, helt alvorlig.  SV som har protestert heftig for all verden ved Heikki Holmås, Snorre Valen og Inga Marte Thorkildsen har allikevel blitt med på ferden.  De ønsket riktignok ikke at UNE skulle være hoggestabben, men ville flytte det til en særdomstol. Altså uten den politisk innflytelsen som de forsøker å gi inntrykk av i dag. Senterpartiet har mer enn nok problemer internt til at de skal orke å bry seg.

Høyre og FrP ville ha tilbake den politiske styringen av sakene. Men jeg tillater meg å tvile på om det var for å bli kjekke og snille med asylsøkere. Men kanskje vært følsomme for litt politisk gevinst når stormen blir for sterk.

FrP har hatt litt problemer med luktesansen i dag og har derfor vært litt usikker på vinden blåser.

Venstre og Krf er vel de eneste som har en sånn nogenlunde ren sti. Med vekt på nogenlunde. Odd Einar Dørum ville i sin tid ha de grunnløse ut av landet 48 timer etter vedtak. Da hadde jo ikke Maria rukket å få sin mastergrad. 

Ap synes det er helt greitt å administere bare det ikke blir for mye bråk med politikken som forvaltes. De har stjålet noen av FrPs asylsøkerklær mens de dusjet, av redsel for at FrP skal pine og plage dem med ubehagelige påminnelser om asylpolitikken. Deres mantra i dag er likhet for loven. Javel, nei. Ikke alle oppfatter den likheten i andre sammenhenger.

Derfor er UNEs breie rygg grei å skjule seg bak i asylsaker og Helseforetakene når det gjelder helse og lokalsykehus. Eller politikk med stedfortreder.

Kanskje politikerne er kommet til samme erkjennelse som salige Charles de Gaulle: "Politikken er for alvorlig til å overlates til politikere."

Dagens asylpolitikk vil ikke endre seg vesentlig før valget. Amelie-sak eller ikke. For i bakgrunnen synger de blåblå. 

Når alt dette er sagt, lurer jeg på om Politiets Utlendingsenhet forsøker å si oss noe. Kanskje om at de er drittlei alt bråket som følger med upopulære utvisninger. For jeg nekter å tro at alle i enheten er så umusikalske at de ikke så koblingen mot Nansen og hans humanitære virke. Å hente Maria etter et foredrag på Nansenskolen, i innledningen av Nansenåret, må være politiets hilsen til politikerne.

Så gjenstår bare å se hva som blir resultatet av saken. Jeg tror ikke noen kommer løpende til Stortinget med forslag til lov- eller forskriftsendringer som gir papirløse amnesti.

Mitt tips når det gjelder Maria Amelis skjebne: Hun blir uttransportert til Russland, men er tilbake med arbeidstillatelse innen utgangen av måneden (+/- noen dager)

Og regjeringen vakler fra monstermast til mastergrad.

Oppdatert søndag 16.01.2011 kl. 0830:
Så fant regjeringen det Columbiegg som løser saken slik jeg tippet. Man bender og vrir litt på regelverket slik at Madina Salamova (Maria Amelie) får komme tilbake i ekspressfart. En lex Madina. Og freden senker seg igjen over regjeringskvartalet. For en stakket stund.

Oppdatert fredag 21.01.2011 kl. 0900:
Aftenposten var nok litt tidlig ute med løsningen, men nå har regjeringen hugget over den gordiske knute og sørget for at asylsøkere som VI trenger, får anledning til å skifte over til hurtigfila. Så om du har spesialistkompetanse og kan tjene over 500 000, kan du få bli. Ellers - adjø.

Det må jo også fortone seg som en blåfredag for en del politiske kommentatorer som har mistolket opinionen så grovt. At man klikker på en Facebookside er ikke alltid det samme som et uttrykk for hva man egentlig mener. Og all den politiske ulykke som er meldt, ikke minst fra VGs kommentatorer, ser ut til å utebli. Et hederlig unntak fra flokkmentaliteten har vært Dagbladets Marie Simonsen.

Reiten - igjen

Han ser nok slutten nå. På en langvarig mobbekampanje. Anført av en særdeles hevngjerrig Arne Strand med god backing fra en av majoritetseierne: Staten v/ Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Og stortingsrepresentant Ingrid Heggø ble bønnhørt. Av Gud og Eivind Reiten.

I dag kappes alle medier om å fortelle hvor mye han har fått, skal få og kanskje kan komme til å få. Full forvirring, som vanlig. Noen har tatt med pensjon (uten å vite hvor lenge han kommer til å leve) og noen ikke.

Eivind Reiten har fått godt betalt. Meget godt. Men når man leser kommentarene, (spesielt Arne Strand) virker det som om Reiten bare har kunnet stikke innom lønningskontoret i Hydro og fortelle hvor mye han skal ha. Kritikerne retter i så fall baker for smed.

Det virker ikke som om man forstår at det er styret som er rette mottaker av kritikken. (I den grad det er noe å kritisere).

Det er styret som har fastsatt lønna. Det var styret som vedtok opsjonspakka. Det var styret som vedtok pensjonsavtalen og det var styret som vedtok etterlønna. (Som opprinnelig var enda høyere, men ble nedforhandlet). Når politikere av ymse valører kritiserer etterlønna, så glemmer de at den ble enstemming vedtatt. Med stemmene til ansattes representanter. Og med statens representant i styret.

Han skulle selvsagt gjort det samme som stortingspolitikere, statsråder og statsminister gjør når noen fastsetter lønna deres. Takket pent nei.

Så hvorfor den ensidige mobbinga av Reiten?

Alle medier leter med lys og lykte for å finne ut hvor mange penger han har fått, bare ett hederlig unntak: Dagens Næringsliv forteller hva han har skapt.

Siden han tiltrådte 3. mai 2001 har avkastningen i form av utbytte og verdiendring vært på 142,7 milliarder kroner. Det er en totalavkastning på 146%. Om man sammenligner avkastningen for alle selskap på Oslo Børs i samme periode, så er den på 50%. Hovedaksjene på samme børs har gitt 17%. (Kilde: DN)

Og sjefsmobberne, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen har fått 49% av denne avkastningen: 70 milliarder. Hadde Hydro hatt avkastning som øvrige selskaper på Oslo Børs, hadde staten fått 24 mill. Eller 8,2 milliarder om man sammenligner med de 20 største. Men Reiten bidro til at de fikk 70 milliarder. Det blir det noen km med vei, sykehjemsplasser og barnehager etc. av.

I fusjonen med Statoil sørget han opgså for at Statoil fikk noe de tydeligvis manglet; god prosjektledelse. Mens Statoil har levert en rekke prosjekter med til dels store overskridelser, har det vært unntaket i oljedivisjonen til Hydro.

Nå er selvsagt ikke alt dette Reitens fortjeneste alene, prisutvikling og dyktige medarbeidere teller selvsagt også. Han har også gjort sine feilinvesteringer og i tillegg har han irritert Staten ifbm. saken om hjemfallsrett.

Men forskjellen på Hydro og de andre er påtagelig. Han må ha gjort en meget god jobb for eierne. Og det har vært jobben hans! Og så takker noen av eierne (Kristin og Jens) med en langvarig mobbing. Ikke av styret som har godkjent utbetalingene, men av mottakeren. Men det er nok Reitens strie holdning som har irritert de rødgrønne mest. Han la seg ikke flat for kritikerne og det fikk han betale for.

Så selv om jeg også synes enkelte av avtalene som ble inngått var i beste laget, så ser jeg ingen grunn til å kritisere Reiten for det. Men på en dag da alle bare ser etter èn ting, synes jeg han fortjener honnør for det han har bidratt med. Selv om det er aldri så mye politisk ukorrekt.

Persiennene på vei ned i venstresidens utstillingsvindu

Trondheimsmodellen. Den skulle være den norske venstresides utstillingsvindu. Trondheimsmodellen skulle være det endelige beviset på at det var symbiosen mellom fagbevegelse og sosialistisk tankegods som kunne gi innbyggere i norske kommuner det beste tilbudet.

Trondheim har maktskiftet i 2003 ført til en kursendring som vanlige folk merker. Byen har nå tatt ledertrøyen i barnehagebygging og opprustning av skolebygg. Det nye flertallet har rekommunalisert virksomhet som ble privatisert under Høyre-styret, blant annet innen eldreomsorgen. Slik gjenreises troen på offentlig styring, og folk ser at venstresiden er i stand til å skape politisk forandring.

Skrev Audun Lysbakken på sin blogg: Rett venstre. Jo da, han har rett i at det skapt politisk forandring.

Ja, modellen var så vellykket at den skulle eksporteres. Bok ble skrevet. Men det kan virke som et eventyr uten happy ending.

"Man skal nevne alle ting med sitt rette navn, og tørr man ikke det i virkeligheten, skal man kunne gjøre det i eventyret." H.C. Andersen

Det er ingen tvil om man hadde gode intensjoner. Ingen ting skulle overlates til det private. Sterk satsing på barnehager, skoler og omsorgstjenester. Og "look to Trondheim" ble venstresidens mantra.

Det var nesten for godt til å være sant. Og det var det. I budsjettet for 2009 lyste alle varsellampene knallrødt. Utviklingen var ikke bærekraftig. Man brukte mer penger enn man hadde. Og det skulle bli verre. Mye verre.

Det venstresiden ikke har fortalt, er at for å få til dette utstillingsvinduet, måtte de oppføre seg som rovdyrkapitalister. Et uttrykk de spytter ut i forakt når de omtaler finanskrise og kapitalismen. De har satset på å tappe Kraftfondet for å kunne ha penger til driftsmidler, men en finanskrise bidro til at Kraftfondet ikke ga forventet avkastning. Den ble negativ.

Kommunen hadde beregnet en avkastning på rundt 400 millioner kroner på fondet. Av disse skulle 175 millioner spyttes rett inn i kommunedriften, blant annet til lønninger.

I stedet for 400 millioner i pluss får fondet et tap på minst 150 millioner kroner. Fondet hadde en verdi på 6,1 milliarder kroner i forrige kvartal.

I tredje kvartal var verdien 5,9 milliarder. Årsaken er blant annet store tap på aksjer.

VG-nett 29.11

I budsjettet for 2009 har rådmannen forventet 3% avkastning på Kraftfondet. Da skal han ha noe flaks. Får han ikke det, er Trondheim Kommune i even deeper shit.

Fra det samme budsjettet:

Trondheim hadde et negativt korrigert netto driftsresultat både i 2006 og 2007. Dette innebærer at kommunens netto driftsresultat bl.a. har blitt holdt oppe av lånte midler som investeringsmoms og et negativt premieavvik.

Når Trondheim har et negativt korrigert netto driftsresultat i 2007 så betyr det, at når vi ser bort fra investeringsmoms og premieavvik, så var ikke kommunens ordinære driftsinntekter tilstrekkelig til å dekke løpende driftsutgifter og renter og avdrag på lån. Analysene som ble presentert i avsnitt 4.1 viste også at kommunen i 2006 og 2007 hadde et driftsnivå som var for høyt i forhold til kommunens ordinære inntektsnivå.

Videre viste analysene presentert i avsnitt 4.2 at Trondheim har hatt en sterk vekst i investeringsutgiftene i de siste årene, noe som har påført kommunene økte renteutgifter.

Lars-Erik Borge, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, har som nevnt innledningsvis vurdert den økonomiske situasjonen i Trondheim. Hans vurdering er også at driftsutgiftene i Trondheim kommune nå har kommet opp på et nivå som ikke er bærekraftig. Videre sier Borge:

”Kommunen kan ikke ha driftsutgifter over gjennomsnittet med inntekter under
gjennomsnittet. I tillegg er investeringsnivået svært høyt, noe som bidrar til å øke framtidige rente- og avdragsutgifter. En del av investeringene, for eksempel knyttet til barnehager og sykehjem, vil også kreve økte driftsutgifter (…).

Trondheim påvirkes også negativt at utviklingen i finansmarkedene. Svak utvikling i aksjekursene reduserer avkastningen fra kraftfondet og det høyere rentenivået øker kommunens renteutgifter”.

Kommunens gjeld har økt fra 5 milliarder i 2003 til 9 milliarder i 2008. I 2012 vil den ha vokst til 11,5 milliarder.

Tenk dere: Venstresidens utstillingsvindu som er avhengig av avkastningen på verdens børser for å kunne betale lønn og driftsmidler. Det høres mer ut som et mareritt enn et eventyr. Persiennene er på vei ned.

Makta rår

Med stor sannsynlighet kommer Jens Stoltenberg til å få gjennom Tjenestedirektivet i denne stortingsperioden. Selv om det kommer til å ende 10-9 i regjeringen og han må lene seg på opposisjonen i Stortinget.

Stoltenberg har ingen ting å tjene på å utsette vedtaket, med mindre Arbeiderpartiet har en plan B der de tenker å regjere som mindretallsregjering uten SV og SP. Da kunne han utsatt det hele og sluppet unna bråket som kommer. Selv om Arne Strand er uenig i dette og mener at Jens burde utsette vedtaket.

LO har truet med å trekke valgkampstøtte. En trussel som gir dårlige assosiasjoner. Det er sannsynligvis en tom trussel, fordi forbundene nok har kommet til at det vil være en for stor sjanse å ta. Å bidra til i verste fall for LO, å få en borgerlig regjering vil være et dårligere alternativ.

SP og SV vil protestere for all verden for så å bli med på ferden. Men SP ville ikke vært SP uten at hestehandlerne så sin mulighet:

"Flere kommunale Sp-topper har foreslått at Stoltenberg skal betale for en innføring av direktivet i form av økt pengestøtte til landbruk, samferdsel og distrikt. Men en slik hestehandel blir blankt avvist av ledelsen i partiet.

- Tjenestedirektivet er svært viktig for Sp og kan ikke forhandles bort i andre saker, sier partileder Liv Signe Navarsete til Dagsavisen. Hun er forberedt på at EU- og EØS-saker kan bli problematisk for partiet.

- Det er veldig viktig at vi ikke alltid taper i EU-saker, sier hun."

Jeg tror det når jeg ser det, noen milliarder vil i alle fall få kamelen til å gli lettere ned.

I SV tror jeg man bare resignerer og innser at kampen er tapt og Audun Lysbakken gir egentlig en god begrunnelse for hvorfor fagbevegelsen også til slutt kommer til å innse at det er taktisk dumt å ikke støtte regjeringen, selv om de misliker resultatet:

- Kampen mot høyrekreftene er viktig for valget neste år. For fagbevegelsen er det et skjebnevalg. Enten fortsatt rødgrønn kurs, eller nye angrep på arbeidsmiljøloven og videre deregulering av arbeidslivet, avslutter Lysbakken.

Så da blir det som Jens vil.

De rødgrønnes hemmelige valgkampvåpen

Det har lykkes denne bloggen å avsløre hva som vil være de rødgrønnes hemmelige våpen i valgkampen. Via gode kilder har det kommet meg for øret at man har gått til innkjøp av 3 stk. av denne. En til hvert parti. De samme kildene sier at Jonas Obama Støre vurderer å kjøpe en for seg selv.

Våre politiske konkurrenter kommer til å bli bleke av misunnelse, sier Martin Kolberg. Som ikke vil kommentere om det er valget i USA som har gitt valgkampstrategene den gode ideen.

Bestemor på lager

Venstresiden er flink med metaforer. Spesielt når andre løsninger enn de offentlige skal beskrives. "Bestemor på anbud" og "stoppeklokke-politikk" er noen av de mest hyppige. At den samme venstreside ikke har noen problemer med å la private drive barnehager, eller at de setter ut drift av barnevernsenter på anbud, det hører vi ikke mye om. Bestemor på anbud er fy-fy, barnebarn på anbud er helt greit.

Men de kan nå føye enda et uttrykk til listen. "Bestemor på lager". Kongsberg kommune plasserte 89-årige Kari Kleppestø på et lagerrom. Uten vindu, uten luftemuligheter og uten alarm. Det er vel nesten ikke nødvendig å lete etter ord for å beskrive dette. Men vi kommer nok aldri til å høre dette uttrykket fra venstresiden. Kongsberg kommune er nemlig styrt av de rødgrønne.

Skattebløffen

De rødgrønne varsler økt skattenivå i 2009. Om de da gjenvelges. Dette støttes av regjeringens pressetalsmann, Arne Strand. Han og de øvrige rødgrønne lever tydeligvis i den villfarelse at dersom man setter ned skattenivået, så får man automatisk mindre penger i felleskassa. Så feil kan man ta.

I Bondevik II-perioden, da man satte skattene betydelig ned, så økte den totale skatteinngangen.

I følge SSB, så ser tallene for utliknet skatt for privatpersoner:

2001: 222,3 milliarder
2002: 229,8 mrd, økning på 7,5 mrd (3,25%)
2003: 236,4 mrd, økning på 6,6 mrd (2,81%)
2004: 250,1 mrd., økning på 13,7 mrd (5,46%)
2005: 263,1 mrd, økning på 13 mrd (4,95%)
2006: 276,3 mrd, økning på 13,1 mrd (4,77%)

Den sterkeste økningen kom altså i 2004, under Per-Kristian Foss finansministerregime.

I den samme perioden ble det gjennomført skattelette på over 20 millarder. Allikevel steg skatteinngangen med nesten 30 mrd. Penger man kunne bruke til velferd.

Det illustrerer et poeng som venstresiden sannsynligvis aldri kommer til å få med seg. Eller vil akseptere. At selv om man senker skattene, så betyr ikke det at den totale skatteinngangen synker.

Det henger sammen med mange forhold, men bla. at lavere skattetrykk utløser midler til investeringer og forbruk. Det skaper mer dynamikk i næringslivet. Noe som igjen skaper flere jobber etc. I tillegg vil selvsagt bedre konjunkturer øke skatteinngang. Men vi ser at før konjunkturoppgangen kom, så økte altså skattene.

Men et vel så viktig poeng er: Hva skal den rødgrønne regjeringen med flere skattekroner?

De legger frem det største statsbudsjettet i historien. Det er ingen som bruker så mye offentlige midler som vi. Det svenske budsjettet er på 767, 3 milliarder svenske kroner, omregnet til norske kroner: 652 milliarder. Sverige har nesten dobbelt så mange innbyggere som oss. De bruker 71000 kr. på hver innbygger. Norge skal i 2008 bruke 771 milliarder. Det er ca. 164 000 pr. innbygger.

På tross av dette etterlater man seg en rekke brutte løfter. Man klarer man ikke å fjerne fattigdom. Man klarer ikke å holde løfter om økte forskningsmidler, man klarer ikke å senke barnehagesatsene, man klarer ikke å servere det varme måltidet man lovte skolene. Eller å få fylt vann i svømmebassengene. Eller å ta de viktige grep på miljøsiden.

Derfor må man gjerne lulle seg inn i troen om at Ola og Kari Nordmann vil betale mer skatt. Når Ola og Kar erfarer at skattenivået er høyt nok, blomstrer den svarte økonomien. Man har sine metoder for å tilpasse seg.

Jeg tror det er slutt på tiden da Erik Brofoss berømte ord: ” Det er utrolig hva folk kan betale i skatt bare de blir vant til det," hadde gyldighet.

Regjeringen trenger ikke øke skattetrykket. De klarer jo ikke å prioritere de pengene de får inn allerede. Noe som bør være et større tankekors for de rødgrønne og deres støttespillere.

Best i verden

Vår regjering har hårete mål. Om man ikke visste bedre, kunne man tro at Ingebrigt Steen Jensen hadde vært på ferde. Det er ikke det område som vi ikke skal være best i verden på.

Statsministeren sier vi skal ha verdens beste skole. Miljøvernministeren sier vi har verdens beste klimaplan. Finansministeren sier at hun har verdens beste jobb. Til overmål kårer FN oss støtt og stadig til verdens beste land å bo i. Kan det bli bedre?

Fornyingsminister Heidi Grande Røys er neste kvinne ut. Nå skal vi få den beste offentlige forvaltningen i verden. Hun lanserte den strategiplan for fornying i offentlig sektor i går. Jeg kommer tilbake til den.

Det eneste som mangler nå, er at vi skaffer oss verdens beste politikere.

Er det noen rødgrønne som kan hjelpe meg?

Det er noe jeg strever hardt med å forstå. Jeg har lest partiprogram opp og i mente. Jeg har lest Soria Moria-erklæringen, men fortsatt forstår jeg det ikke. Kan noen hjelpe meg? Takk.

I følge tall fra SSB så er det den private delen av barnehagene som er i sterkest vekst. Inntil videre er det flere barn i offentlige kontra private barnehager. Men med den utviklingen vi ser nå, er det kun kort tid før dette er snudd. Denne utviklingen gjør at jeg må få hjelp til å oppklare noen spørsmål.

I Soria Moria-erklæringen sier dere på side 51:

Regjeringen vil gå imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som utdanning, helse og omsorg.

Inga Marthe Thorkildsen og SV sier det sånn:

Det er en internasjonalt trend at stadig flere firmaer prøver å få sugerøret ned i stats – og kommunekasser. Dette skal vi være på vakt for. Det er flere grunner til å holde fast ved at omsorg og velferd skal være en offentlig oppgave, i samarbeid med frivillige og non-profit-organisasjoner.

For det første handler dette om at alle skal ha gode tilbud, ikke bare de som kan betale for seg, eller de som bor i sentrale strøk med stor konkurranse. Det handler om å bruke alle pengene på å utvikle tilbudet, i stedet for å bruke deler av dem til å berike private interesser.

Det handler om trygge arbeidsplasser og det handler om å unngå unødig byråkrati og ekstraarbeid for hver enkelt av oss, enten vi er pasienter, ”brukere” eller pårørende.

Kan noen fra den rødgrønne siden da forklare meg:

At det er i orden at ansatte i private barnehager kan vaske rumpa på barna våre, mens ansatte på private pleiehjem ikke skal gjøre det samme på bestemor?

At det ødelegger skolestrukturen og forderver våre barns sinn å gå på en privateid skole, mens de samme barna frem til 6 år kan få opplæring i en privat barnehage.

Hvorfor er det greitt at private kapitalinteresser stikker "sugerøret" i stats- og kommunekassen for å "suge" ut penger på barna våre, men ikke ellers.

Hvis private løsninger er så ødeleggende for samfunnet, hvordan kan da de rødgrønne tillate at kapitalistene bak private barnehageløsninger kan ta ut store utbytter og berike seg selv på samfunnets bekostning.?

Er det noen som kan hjelpe meg?

Triumviratet

Jeg har et forslag som kan løse alle problemer når det gjelder lederlønninger, ansettelser, opsjonsavtaler m.m.

Så lenge de rødgrønne sitter med makten, så opprettes det et triumvirat bestående av det trehodete trollet: Jan Bøhler, Audun Lysbakken og Arne Strand. Disse 3 herrer representerer i følge seg selv, folk flest og har også i følge seg selv, den kompetanse som er nødvendig til å ta de rette grepene. Jan Bøhler og Audun Lysbakken representerer politikerne. Arne Strand, politisk redaktør i Arbeiderbladet (I know, I know) har bare glemt at han ikke er statssekretær for AP lenger.

Mandatet til triumviratet blir å utarbeide avlønningsavtaler for alle ledere i bedrifter der staten har mer enn 10% eierandel. De skal konsulteres før det velges styremedlemmer, styreledere og bedriftsforsamling i de samme selskapene. De har også veto mot forslag fra regjeringen.

Dermed kan de rødgrønne spare seg selv for mye arbeid, spaltemillimetre med kjeft og opptøyer fra folk som løper ut i gatene og tenner på biler i avsky mot gale styreformannsansettelser, opsjoner og høye lederlønninger.