mandag, september 04, 2006

Friskmeldt med indre blødninger?

Åtvaring: No kjem det noko drit. A man`s gotta do what a man`s gotta do!

Lederen i Forfatterforeningen Anne Oterholm stiller i Dagbladet i dag, diagnose på bokbransjen. Pasienten er i følge henne friskmeldt med indre blødninger. Takk Gud for at Oterholt er forfatter og ikke lege. Man kan dø av feildiagnostisering som denne.

Hun forsøker å få bransjeavtalen til å fremstå som markedsliberalisme. Hun vet tydeligvis ikke hva markedsliberalisme er. Selv om man har løsnet litt på kartellets klamme grep, så er det et stykke vei å gå før man kan kalle det markedsliberalistisk. Det er bare å lese avtalen så skjønner man det. Men man har startet på den riktige vei.

Det er ikke særlig markedsliberalistisk når Kulturrådet kjøper inn "smal litteratur"1 1000 eks. pr. bok, som kanskje ikke ville blitt solgt på annen måte. Planøkonomi er et bedre ord.

Oterholm er spesielt sår siden den "kulturradikale" avisen Dagbladet er så fornøyd med utviklingen i bransjen. Dette er Fremskrittspartiets kulturpolitikk påstår hun. Det blir bare platt og dumt. Fremskrittspartiet ville ikke tillatt støttekjøp via Kulturrådet. Det vet Oterholm.

Hun går til frontangrep på bokhandlerene for at de svikter sitt kulturansvar. Det betyr at hun i realiteten angriper forlagene. Det finnes snart ikke uavhengige bokhandlere igjen. De fleste er slukt av "Aschedal" og deres medløpere.

Oterholm bruker mye plass til å fokusere på at færre bokhandlere har inngått abonnementsordninger og den såkalte L-avtalen innen abonnementsordningen, som tilsier at noen bokhandlere fritt kan velge mellom 300-600 titler. Minimum 300. Det hun ikke sier er at L-avtalen kun gjelder de minste bokhandlerne med innkjøp under 1,5 millioner kr.

Dette er facts, og for enkelte kulturjournalisters skyld gjentar vi det for sikkerhets skyld: Mange bøker vil rett og slett ikke være å finne i bokhandelen, ikke nødvendigvis fordi de ikke selger, det vet man ingenting om, men fordi de ikke distribueres! Og dette er en helt ny situasjon, som for åtte år siden var utenkelig. Dette er dramatisk.

Hun glemmer da §3.1 i Bokavtalen: Enhver bokhandel har etter forespørsel fra kundene, plikt til å skaffe de bøker som lagerføres av forlagene. Forlagene har leveringsplikt til bokhandlene.

Og publikum har i dag mange metoder for å få oversikt over hva som finnes av litteratur. Å gå hyllelangs i bokhandelen har sin sjarm, men er ikke en effektiv måte for å få oversikt på.

Det er ingen ting som tyder på at det står så dårlig til som Oterholm beskriver

Bransjestatistikken for 2005 viser følgende for norsk skjønnlitteratur:

Norsk skjønnlitteratur for voksne, nye titler: 285 - økning 3%
Norsk skjønnlitteratur for barn, nye titler: 217 - økning 17%

Omsetning norsk skjønnlitteratur for voksne: 226 mill - økning på 30,9 %
Omsetning norsk skjønnlitteratur for barn,: 126 mill - økning på 10,9 %

Alt dette er ikke bestselgere. De "smale" titlene ivaretas av Kulturrådet og vil finnes tilgjengelig, ikke glem det.

Oterholm lever i en annen verden og en annen tid. Hun tror at man må innom en bokhandel for å kjøpe en bok. Unnskyld, men internett er oppfunnet.

Bokkjøpsundersøkelsen fra juni 2006 viser også interessante tall:

91% av befolkningen leste en bok (skolebøker er ikke medregnet) siste året.
79% kjøpte en eller flere bøker siste år. (70% i 2003)
Det er flere menn som kjøper bøker (77% i 2006 mot 64% i 2003) en gledelig utvikling.

83% kjøper boken i bokhandelen
36% kjøper i bokklubb
12% kjøper over internett (5% i 2003) og undersøkelsen viser fortsatt økning.
12% kjøper i kiosk
10% kjøper i dagligvare/varehus.

Den nye bransjeavtalen ser ut til å fungere til Oterholms store fortvilelse. Annet kan man ikke tolke hennes grove feildiagnose. Hun undervurderer det litteraturglade publikum og vår evne til å skaffe oss de bøkene vi ønsker å lese. Noen av disse er "smalere" enn Oterholm kan tenke seg. Jeg er glad i litteratur. Jeg er ikke glad i bokbransjens kartellvirksomhet. Hennes "facts" brakte ikke noe nytt. Pasienten er friskmeldt, legen tok feil.

6 kommentarer:

VamPus sa...

Var det ikke Oterholm som kom med det fantastiske utsagnet om at det ikke hjalp at det ble solgt mer bøker, for dersom man gikk inn i en bokhandel nå til dags ble det bare diskutert pris og ikke litteratur?
Jeg har enda til gode å høre - Åh, guud, så billig, den tar jeg to av. Men så hørte jeg sjeldent mer intelligent litteraturdebatt hos bokhandleren enn; "Unnskyld, har dere X bok av X forfatter?"...

Knut Johannessen sa...

Vampus: Jo da, det også har hun sagt.

Tenke seg til: Boksalget når nye høyder, norsk skjønnlitteratur omsetter mer enn noensinne. De "evneveike" som ingen vil lese blir kjøpt inn av Trond Giske. Kan Oterholm ha det bedre?

Nei, nå henter jeg meg en utenlandsk bok, heller litt Dalwhinnie i glasset og glemmer Oterholm.

Anonym sa...

Mari Tofts sommerlige lidelser avslører med all klar tydelighet at begrepet "bredde", i litterær kontekst, er ensbetydende med middelmådighet.

Heldigvis har vi flusst av klassikere...

http://www.frittogvilt.no/syphilia/leseroglider/index.html

HPL sa...

Børge: Så flott at du tar Marit Tofts synsing for god fisk. Jeg mener, hennes vurderinger er jo virkelig dyptpløyende og er på ingen måte farget av at hun er snurt over at boka som forlaget hennes ga ut ble nullet.

Toft har ikke peiling på hvordan kulturrådets utvalg arbeider, men det hindrer henne jo ikke i å synse fritt&vilt.
Så vidt jeg husker skriver hun et sted på bloggen sin at hun ikke har belegg for å vite hvilke motiver man har for å sitte i et litterært utvalg, men hun tror mye om det. Jadda.

Nederst på denne siden finner du forresten et kommentar fra en forfatter (Jon Eirik Lundberg) hvis bok hun bla. a beskrev på følgende måte: "Sannsynligvis er boka fyllerør."
Ja, så heeerlig freskt og politisk ukorrekt, du.

Jeg har lurt litt på følgende: Hvis boka som M. Toft ga ut på forlaget sitt ikke var blitt nullet, ville hun da ha dratt i gang denne "prinsippdebatten"?
Eller hadde hun kanskje ment at det da ikke hadde vært hennes problem.
Nå har jeg på ingen måte belegg for å si hva hun ville ha gjort - men jeg tror hun kanskje hadde sittet musestille og gledet seg over pengene.

Anonym sa...

Vox populi:

"Smal litteratur" synonymt med "evneveikt" og "planøkonomi"? Wow, Entartete Kunst og sykeliggjørende pluralisme i ett og samme resonnement! Blir det mer folkelig nå så kaller jeg diktsamlinga mi "Øl, Fitte og Hornmusikk"... For hvem faen er'e som gidder å gjørra seg tel nå i våre dager?

Vampus:

Fahrenheit 911 solgte som hakka møkk verden over, jeg visste ikke at det var slike tilstander du ønsket deg?

Knut Johannessen sa...

Manfred: Du kan godt ta bort hermetegnene på alt bortsett fra "evneveikt", men det forsto du sikkert.

Om ikke innkjøpsordningen som dekker den smale litteraturen faller inn under begrepet planøkonomi, så vet ikke jeg hva du vil kalle det. Når Oterholm påstår at det er markedsliberalistisk, må det være legitimt å påstå noe annet.

Jeg har ikke sagt noe om det er galt eller ikke. Jeg konstaterer fakta, så du trenger ikke stille diagnose på meg.

Jeg leser ganske mye som normalt blir betegnet som smal litteratur. Fordi jeg er interessert i det.