Friskmeldt med indre blødninger?

Åtvaring: No kjem det noko drit. A man`s gotta do what a man`s gotta do!

Lederen i Forfatterforeningen Anne Oterholm stiller i Dagbladet i dag, diagnose på bokbransjen. Pasienten er i følge henne friskmeldt med indre blødninger. Takk Gud for at Oterholt er forfatter og ikke lege. Man kan dø av feildiagnostisering som denne.

Hun forsøker å få bransjeavtalen til å fremstå som markedsliberalisme. Hun vet tydeligvis ikke hva markedsliberalisme er. Selv om man har løsnet litt på kartellets klamme grep, så er det et stykke vei å gå før man kan kalle det markedsliberalistisk. Det er bare å lese avtalen så skjønner man det. Men man har startet på den riktige vei.

Det er ikke særlig markedsliberalistisk når Kulturrådet kjøper inn "smal litteratur"1 1000 eks. pr. bok, som kanskje ikke ville blitt solgt på annen måte. Planøkonomi er et bedre ord.

Oterholm er spesielt sår siden den "kulturradikale" avisen Dagbladet er så fornøyd med utviklingen i bransjen. Dette er Fremskrittspartiets kulturpolitikk påstår hun. Det blir bare platt og dumt. Fremskrittspartiet ville ikke tillatt støttekjøp via Kulturrådet. Det vet Oterholm.

Hun går til frontangrep på bokhandlerene for at de svikter sitt kulturansvar. Det betyr at hun i realiteten angriper forlagene. Det finnes snart ikke uavhengige bokhandlere igjen. De fleste er slukt av "Aschedal" og deres medløpere.

Oterholm bruker mye plass til å fokusere på at færre bokhandlere har inngått abonnementsordninger og den såkalte L-avtalen innen abonnementsordningen, som tilsier at noen bokhandlere fritt kan velge mellom 300-600 titler. Minimum 300. Det hun ikke sier er at L-avtalen kun gjelder de minste bokhandlerne med innkjøp under 1,5 millioner kr.

Dette er facts, og for enkelte kulturjournalisters skyld gjentar vi det for sikkerhets skyld: Mange bøker vil rett og slett ikke være å finne i bokhandelen, ikke nødvendigvis fordi de ikke selger, det vet man ingenting om, men fordi de ikke distribueres! Og dette er en helt ny situasjon, som for åtte år siden var utenkelig. Dette er dramatisk.

Hun glemmer da §3.1 i Bokavtalen: Enhver bokhandel har etter forespørsel fra kundene, plikt til å skaffe de bøker som lagerføres av forlagene. Forlagene har leveringsplikt til bokhandlene.

Og publikum har i dag mange metoder for å få oversikt over hva som finnes av litteratur. Å gå hyllelangs i bokhandelen har sin sjarm, men er ikke en effektiv måte for å få oversikt på.

Det er ingen ting som tyder på at det står så dårlig til som Oterholm beskriver

Bransjestatistikken for 2005 viser følgende for norsk skjønnlitteratur:

Norsk skjønnlitteratur for voksne, nye titler: 285 - økning 3%
Norsk skjønnlitteratur for barn, nye titler: 217 - økning 17%

Omsetning norsk skjønnlitteratur for voksne: 226 mill - økning på 30,9 %
Omsetning norsk skjønnlitteratur for barn,: 126 mill - økning på 10,9 %

Alt dette er ikke bestselgere. De "smale" titlene ivaretas av Kulturrådet og vil finnes tilgjengelig, ikke glem det.

Oterholm lever i en annen verden og en annen tid. Hun tror at man må innom en bokhandel for å kjøpe en bok. Unnskyld, men internett er oppfunnet.

Bokkjøpsundersøkelsen fra juni 2006 viser også interessante tall:

91% av befolkningen leste en bok (skolebøker er ikke medregnet) siste året.
79% kjøpte en eller flere bøker siste år. (70% i 2003)
Det er flere menn som kjøper bøker (77% i 2006 mot 64% i 2003) en gledelig utvikling.

83% kjøper boken i bokhandelen
36% kjøper i bokklubb
12% kjøper over internett (5% i 2003) og undersøkelsen viser fortsatt økning.
12% kjøper i kiosk
10% kjøper i dagligvare/varehus.

Den nye bransjeavtalen ser ut til å fungere til Oterholms store fortvilelse. Annet kan man ikke tolke hennes grove feildiagnose. Hun undervurderer det litteraturglade publikum og vår evne til å skaffe oss de bøkene vi ønsker å lese. Noen av disse er "smalere" enn Oterholm kan tenke seg. Jeg er glad i litteratur. Jeg er ikke glad i bokbransjens kartellvirksomhet. Hennes "facts" brakte ikke noe nytt. Pasienten er friskmeldt, legen tok feil.