Hvordan man skaper politikerforakt

Jeg har sett en reprise fra 2003 i kveld. Bare aktørene var byttet ut. Holmgangs kraftprisprogram ble til det mest patetiske programmet jeg har sett på lenge. Tore Nordtun, Heidi Sørensen og Børge Brende forsynte FrP med 4-5 prosentpoeng nye velgere. Vil man ha en oppskrift på hvordan politikerforakt skapes så skal man se programmet. Dette var som tatt ut av læreboka.

Hvordan er det mulig for presumtivt intelligente, voksne mennesker å drite seg så loddrett ut i beste sendetid?

Først skylder man på hverandre: Det er APs feil. Nei da, det er ikke oss, men Høyre som har skylda. Vi har ikke gjort noe galt, men SV derimot.

Så later man som om man har sympati med velgerne som er engstelig for at det blir dyrt og kaldt til vinteren. Ingen ville eller kunne snakke om hvordan man løser problemet.

Godt at Trygve Hegnar var der og fortalte at Keiseren har ingen klær på. Enkelt og greitt.

Politikerne har frasagt seg muligheten til å påvirke el-prisen. Prisene har vært for lave til at det er lønnsomt å bygge ut mer kapasitet. Legg ned ulønnsom kraftkrevende industri. De har selv permittert arbeidsstokken og selger ut subsidiert kraft. Med politikernes velsignelse.

I mellomtiden fyrer vi i Enoksens pelletsovn, venter på regnet og til våren har vi glemt alt igjen. I 2007 kjører vi reprise. Det blir kortere og kortere mellom hver gang.

Men hvor var pressen?

Aftenposten har kjørt knallhardt ut mot rettsvesenet i justismordet på Fritz Moen. Harald Stanghelle har krevd at justismorderne stilles til ansvar. Det er et krav jeg støtter. Men samtidig er det legitimt å stille spørsmålene om pressens rolle, både i saken mot Liland og Moen. Det burde ringe noen alarmklokker når en forsvarsadvokat av Olav Hestenes format utbryter i satt rett :

"For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord."

Hvorfor ingen pressefolk grep fatt i dette og stilte spørsmålstegn ved politiets og påtalemyndighetens agerende, er ubegrepelig.

I Vær varsom-plakaten er det under pressens samfunnsansvar følgende punkt:
1.5.Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Her svikter pressen ofte sin oppgave. Vi har sett det i de to omtalte sakene. Vi så det i Bjugnsaken og ikke minst i en rekke incest-saker der det også er blitt begått justismord.

Alt for ofte løper pressen politiets og påtalemyndighetens ærend ved å hausse opp saker uten motforestillinger til informasjonen man får fra sine kilder i det offentlige.

Det er Tore Sandbergs fortjeneste at Liland og Moen har fått sin oppreisning. Han fortjener en stor takk.

Stanghelle og hans kolleger bør gå i seg selv og se om de er fornøyd med det de finner eller om de kunne gjort en bedre jobb. Uten en våken presse som stiller de riktige spørmålene og som graver i myndighetenes "dritt" vil vi få flere justismord.

Aftenposten:
Møtet med den utstøtte

Egne poster:
Hvorfor straffes ikke justismordere

Ønsker ikke syndebukker

Om Enoksen, sengevæting, kraftprisen og sånn

Når jeg bivåner Odd Roger Enoksens enorme handlekraft om dagen, så faller et lite barnevers ned i bakhodet:

Kiss i sängen och ha det bra

Jag ligger her och funderer

Varm om stjärten som en sommardag

Jag tror jag kissar lite mere

Omtrent samme virkningen har de tiltakene han strør om seg med. Bortsett fra å bidra til champagnefest hos pelletsfolket er dette stakkarslige greier.

Han prøver å kamuflere regjeringens maktesløshet med et frieri til folket. Tiltaket har liten effekt på energiforbruket og er tvilsom butikk for pelletsovnskjøperne. Illusjonspolitikk kan det kalles.

Hvorfor kan ikke Odd Roger manne seg opp og si det som det er:
Kraft i Norge er for billig. Vi må venne oss til å betale minst 1 kr. kw/t. Først som sist. På det nivået som vi har hatt inntil siste prisstigning vil ikke kraftselskapene bygge ut. Det lønner seg ikke uansett om vi snakker gasskraft, vannkraft eller alternative energikilder.

De spedte skippertakene som vi gjør hver gang strømprisen passerer en krone kaller bare på hånfliren. Våre naboland skjønner i hvert fall ikke hva vi driver med. I Danmark koster elektrisk kraft 2 kr. kw/t. De bruker nesten ikke elektrisitet til å fyre med.

Når skal vi få visjonene og strategien for å tilpasse oss en annen hverdag? Forskning på alternative fyringsmetoder. Energiøkonomisering. Det får vi ikke til når kraften koster 40-50 øre kw/t. Motivasjonen blir betydelig større med høyere kraftpris/el-avgift.

Det er nesten ufattelig at verdens rikeste land ikke har klart å få ut alle fingrene og har satt i gang. I stedet blir våre politikere overrasket over at Midt-Norge ikke får nok kraft om ett år eller to. Noe som alle med 1. klassepensum i matte har klart å finne ut.

Den gangen politikerne bygde landet

Stein Aabø mimrer i Dagbladet i dag og ønsker seg kanskje tilbake til den tiden da planøkonomien rådde grunnen. Han anklager dagens politikere for å la markedet styre alt det som betyr noe for oss. La ham mimre i fred.

Jeg er gammel nok til å huske noe av det "gode" planøkonomien sto for. Jeg vil ikke tilbake.

Jeg husker at da jeg trengte telefon på slutten av 70-tallet, så sto jeg i kø. Sammen med mange andre. Jeg ventet i nesten ett år før summetonen kom. Fra det statlige monopolet Televerket. Noen sto lenger i kø, fordi de i motsetning til meg, ikke kjente noen som jobbet der.

Så skulle jeg kjøpe min første bolig, også på 70-tallet. En borettslagsleilighet med prisregulering. Da måtte jeg betale penger under bordet i tillegg til den offisielle salgssummen. Fordi politikerne bestemte hvor mye som var "lovlig" å betale for leiligheten.

I banken måtte jeg stå med lua i hånda. Kredittmarkedet var strengt regulert må vite.

I eteren var det også monopol. I Norge kunne du velge hvilken radiokanal og TV-kanal du ville, bare det var NRK, for å skrive om Henry Ford.

Den gang politikerne styrte, var det heller ikke barnehageplass for alle, så ikke alt har forandret seg.

Butikkene var åpne kun når folk arbeidet, så å handle på kveldstid var ikke mulig.

Før i tida hadde vi også mye statlig næringsvirksomhet. Men fordi den var politikerstyrt og ikke så opptatt av hva markedet etterspurte, gikk det ad undas med det meste.

"Vi opplever det ikke fra dag til dag. Vi tenker sjelden over den store forvandlingen som skjer. For hvert år blir vi mer og mer vår egen lykkes smed. Politikerne reduserer seg selv til å bli tilretteleggere og forsikringsselskap. De skal spenne nettet ut for dem som faller utenfor, som gjør de gale valgene, eller er uheldige.

Før bygde politikerne landet. Nå overlater de alt som betyr noe for oss til markedet og til våre bekymringer."

Ja, jeg vil være min egen lykkes smed. Nei, jeg vil ikke detaljreguleres av politikere som selv i flertall ikke klarer å bli enige om kursen. Planøkonomien og blandingsøkonomien hadde sin tid. Det fungerer ikke nå. Markedsøkonomien har sine svakheter den også, men i det store bildet fungerer den utmerket og gir meg den valgfriheten jeg ønsker.

La oss bygge landet sammen, det er for viktig til å overlate til politikerne alene.

Ønsker ikke syndebukker

"Vi ønsker ingen gjennomgang for å finne syndebukker, men for å finne ut hva vi som etat kan lære av dette, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch om frifinnelsen av Fritz Moen. "

Nei, du trenger ikke lete, Busch. Syndebukken fant rettsvesenet i 1978 og 1981.


Se også: Hvorfor straffes ikke justismordere?

Når pikk og pupp ikke er nok

Å vise frem pikken og puppene var ikke nok til å vinne "The Gong Show" på standup-konferansen, men mer enn nok til å få Dagbladet til å rydde førstesiden + to helsider til.

Lisa Tønne og Ørjan Burøe slo til og flashet sine mest fremtredene kroppsdeler. Stor humor. Det fikk Dagbladet til å gå i spinn. Vinneren Jonas Bergland ble nevnt i en bitte liten billedtekst.

Pikken til Ørjan Burøe og puppene til Lisa Tønne var den viktigste nyheten i Dagbladet i dag. Gratulerer. Jeg undres bare hvorfor alt er fjernet fra nettutgaven?

Oppdatert:
Etter at Nytt på Nytt i går (1. sept.)omtalte puppeshowet til Lisa Tønne, har denne blogg fått hundrevis av besøkende på jakt etter puppene til Lisa. Som en ekstraservice til dere har jeg derfor tatt inn en faksimilie fra det omtalte Dagbladet.

Hvorfor straffes ikke justismordere?

Vi har fått vår største retts-skandale noen sinne. Fritz Yngvar Moen er nå post mortem frikjent for begge mordene han ble dømt for. Et verre overgrep mot et menneske har ikke norsk rettsvesen begått. La det bli det siste!

Jeg har vært interessert i sakene helt siden den første etterlysningen etter Sigrid Heggheim kom i september 1976. En av årsakene til det, var at jeg var romkamerat med Sigrids bror da dette skjedde. Vi var sammen i militæret noen måneder før han ble dimmitert. Derfor ble alt om etterforskningen og rettsaken slukt med stor interesse.

«Saken mot Fritz Moen er en katastrofe i norsk rettshistorie. Alle aktører som har bidratt til justismordet må vise ydmykhet. "
Knut Storberget, justisminister

Ydmykhet, herr Justisminister? Det er ikke godt nok.

Dersom man har sett litt på saksgangen, så kan det nesten se som om det er fabrikkert en etterforskning mot Moen. Man har ingen beviser bortsett fra Moens tilståelser. Tilståelser det er all grunn til å stille spørsmål ved. Forsto Moen hva han tilsto? Tidspunket for mordet på Sigrid Heggheim ble endret til et tidspunkt da Moen hadde alibi.

Det er all grunn til å stille spørsmål ved politiets etterforskning. De var presset. To uoppklarte mord på unge jenter var mer enn samfunnet kunne tåle. En gjerningsmann måtte finnes. Fritz Moen var et lemplig valg. Ressursvak, nesten uten språk. En "tyskerunge" som hadde levd hele sitt liv på institusjon. Ham kan vi bruke.

Det er mange spørsmål som burde rettes til de som ledet etterforskningen, vår ikke ukjente skiskytter Magnar Solberg og Kriposetterforsker Eirik Stedje.

Aktor den gang, nå lagmann i Frostating, Olaf Jakhelln burde også forstå at det han var med på ikke var riktig. Jeg nekter å tro at ikke tvilen var der basert på at aktor satt med all informasjon. Og alle vet hva som da skal skje i retten, om tvilen er der.

Rettens administrator, Karl S. Solberg er det for sent å konfrontere nå, hans administrasjon av retten og rettsbelæring ble mildt sagt oppfattet som omstridt.

Fritz Moens forsvarer Olav Hestenes gjorde da også noe han aldri før eller senere gjorde.

"For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord."

Lagmann Karl Solberg reagerte heftig og øyeblikkelig: "Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten."
Kilde: Aftenposten

Man kan ikke bare konstatere at det er begått et uhyrlig justismord. Man bør også etterforske politi, påtalemyndighet og retten. Har noen gjort noe ulovlig bør de straffes, man begår ikke dobbelt justismord og later som om ingenting har skjedd.

Jeg regner ikke med at det blir noe mer enn en bønn om ydmykhet. Jeg kan bare håpe at de gjenlevende aktørene har gått i seg selv og at de sliter med sin egen samvittighet. Noen må ha visst at det de gjorde var galt. Jeg får håpe de kan leve med det.

Fritz Moen måtte leve i fengsel med sin uskyld.

Enoksen varsler nye tøffe tiltak mot kraftkrisen

Det har i dag kommet lekkasjer fra at hemmelig regjeringsnotat vedr. kraftkrisen. Odd Roger Enoksen har innført ett tiltak som ikke er offentlig kjent ennå. Tiltaket må sies å være meget kontroversielt.

Det vil med virkning fra 1. oktober bli innført en kraftforbruker-skatt for enslige.
Siden enslige bruker omtrent like mye energi som par, er det naturlig å sørge for at det lages et incitament slik at enslige kan redusere energiforbruket ved å flytte sammen med noen.

I disse krisetider er det ikke en selvfølge å få være enslig, sier Odd Roger Enoksen i notatet. Detaljene vedr. den nye skatten er ikke klare før 1. november, en måned etter innføringen.

Dette tiltaket vil sammen med støtteaksjonen til ovnsselgere, løse vår kraftkrise. Det viser i følge Enoksen at vi har en handlekraftig og visjonær regjering som ikke går av veien for upopulære tiltak. Jeg håper velgerne ser det langsiktige fokus vi har på å løse energikrisen, sier Enoksen i det hemmeligstemplede notatet.

Gratulerer med dagen

Vox populi gratulerer vårt kronsprinspar med bryllupsdagen. Selv om jeg er republikaner, har jeg ingen problem med å skille mellom personer og sak. Derfor var jeg ikke synlig imponert over "dokumentaren" til TV2. Med stor overtydlighet måtte man fortelle om en mulig "dirty movie" opptil flere ganger. La oss slippe mer av samme slaget.

Selv om det er posisjon og ikke makt som arves i vårt monarki, så er ikke en konge/dronningfunksjon helt uten makt. At det skal gå i arv er ikke i samsvar med det samfunnet vi har i dag. Det er en anakronisme og bør ikke videreføres. Vi kan gjerne få en president Håkon Magnus, (om vi trenger den funksjonen) men ikke en konge.

Smil og tap valget!

Den kjente kode-ekspert og general i AP, Martin Kolberg har lest en bok. Han må ha snublet over en amerikansk, ( de er ofte det) "How to"-bok. Denne gang: "How to win an election". Nå skal fyren begynne å smile! Hvordan han skal få til det, er en gåte, men time will show. Han har slått opp sine teser på partidøra og det er ikke småtterier vi har i vente til lokalvalget neste år:

"Huskeregler for velgerkontakt" for å vinne 2007-valget:

* Bruk maks 30 sekunder. Alle har dårlig tid.

* Store ører. Tillit oppnår man bare når man opptrer ydmykt og lyttende overfor folk.

* Ikke bruk kostbar valgkamptid på folk som uansett ikke vil stemme på oss.

* Fokuser på verdier - ikke tall. Når vi snakker om bedring i eldreomsorgen, snakker vi om flere varme hender, fremfor økning på x antall millioner over helsebudsjettet.

* Sett dagsorden selv. Ikke la deg distrahere av andre partiers budskap.

* Vi har mange personer i lokalsamfunnet med stor tillit. Disse vil vi ha med oss. Overbeviser du dem som snakker med mange, vinner du mange velgere.

* Benytt agurktiden godt. Sommeren er tid for nyhetstørke, men også høysesong for avislesning.

* Vær synlig der folk ikke forventer å se oss! Dersom turgåere treffer en gjeng sosialdemokrater som serverer kaffe i skogen, gir det en mulighet til å få folk i tale.

* Alvorlige ansikter som forsøker å forklare vanskelig problemstillinger, kan ofte virke defensivt. Vis at du virkelig vil gjøre noe med lokalsamfunnet ditt, og at du har tro på fremtiden. Blide ansikter som lyser av optimisme vekker tillit.

En ting sier jeg bare: Det partiet som jeg måtte møte på mine ukentlige markaturer og som ødelegger idyllen med partipreik og kaffi kommer jeg til å boikotte resten av mitt liv. Her har jeg full støtte fra turkamerat og rådgiver, Laban. Knurringen er dyp og vreden ekte.

Måtte Martin Kolberg ha lykke til, men han glemte ett punkt:

*Vår politikk er ikke viktig, snakk heller dritt om andre partier, først og fremst FrP.

Hysj - vær stille i Bærum

I Bærum er vi ikke som andre. Barn skal vi ha. Pene barn også. Sånn sett er vi kanskje som andre. Men våre barn må ikke bråke. Ikke etter kl. 18. Mor og far har krevende jobber og må få hvile når de kommer hjem.

Hosle har fått en ballbinge, men naboene vil ikke at den skal brukes etter kl. 18. Bærum Kommune har etterkommet ønsket og utstedt forbud mot bruk av ballbingen etter dette tidspunktet. Også på kunstgressbanen er det innført begrensninger. Kommunen truer også Hosle IL med bøter om forbudet brytes. Ordnung muss sein!

Det er viktig at Bærum forblir en idyll. Bråk og faenskap får våre barn og ungdom finne på et annet sted. Hemsedal for eksempel.

Synd at Dusteforbundet er nedlagt. Darwin P. Erlandsen hadde hatt en opplagt sak

Boka er død - lenge leve boka

Siden tidlig i sommer har debatten om boksalget rast. Først ute var den knusende kritikken av Konkurransetilsynets rapport. Den ble kommentert av mange uten at man ble så veldig klokere av det.

Mye tyder imidlertid på at Konkurransetilsynet har rett. Tall fra første halvår i år viser at salget av norsk skjønnlitteratur har økt med nesten 100% i forhold til samme tidsrom i fjor. Er det den nye bransjeavtalen som fungerer?

I tillegg viser Bokhandlerforeningens tall at vi menn stadig leser mer bøker. 58% av norske menn sier at de har kjøpt minst en bok siste år. Det er 5% mer enn tidligere og meget gledelig. Men vi har et stykke igjen. 75% av norske kvinner har gjort det samme.

Nå sier selvsagt ikke slik statistikk noe om kvaliteten på litteraturen som er solgt. Heller ikke om det storselgere som leder an. Nå er ikke jeg så engstelig for bestselgere. I mange tilfeller åpner det for mer leseglede og er en viktig del av bokmarkedet. Det å lese Harry Potter f. eks. har gitt mine barn lyst på å lese mer.

Jeg tror at vi i større grad ønsker å danne oss bilder selv, ikke bare være passive mottagere. I tillegg vil en hektisk og fragmentert hverdag gi oss behov for litt virkelighetsflukt. Vi bombarderes hele tiden av virkeligheten. Nettet, Tv, radio. Vi får hele verdens elendighet online.

Derfor vil skjønnlitteraturen øke sin andel. Når virkeligheten blir for påtrengende blir fiksjonen vår nødhavn.

Menn er bedre forfattere enn kvinner

"Kvifor får så mange kvinner gi ut bøker, når menn vitterleg er betre forfattarar?" Dette er kvintessensen i Ole Idar Kvelvanes kronikk i Dagbladet i dag. I tillegg hørte jeg debatt mellom Kvelvane og Unni Lindell på P4s 1730 i dag. I skrivende stund har han jaggu kommet med i P2s Dagsnytt 18. Mannen mener at det er genetisk betinget at kvinner er dårligere forfattere. Det er to mulige løsninger på dette.

Enten har Kvelvane gjennomført en skikkelig køpenikade og lurt Dagbladet (ikke så vanskelig) ,P4 og NRK, eller så mener han det, og da trenger han hjelp og burde vært beskyttet mot seg selv.

Mannen er lege og forfatter, så i utgangspunktet burde han mentalt være oppegående. I debatten mellom ham og Lindell kom det frem at han nesten ikke hadde lest en eneste kvinnelig norsk forfatter, men hadde lagt fra seg bøkene underveis.

AT MENN ER betre forfattarar enn kvinner, er noko eg har visst ganske lenge. Eg kan på ståande fot rekne opp eit dusin svært gode mannlege norske forfattarar, nålevande og daude, men eg kan ikkje komme på ein einaste kvinneleg forfattar som eg faktisk har lest. Kvifor har eg ikkje lest Undset, Collett eller Skram (eg kjem diverre ikkje på nokre samtidige kvinnelege forfattarar av same kaliber)? Kvifor blir ikkje deira bøker dytta på meg slik som er tilfelle med dei beste verka til Mykle og Bjørneboe, eller Saabye Christensen eller Ambjørnsen for den saks skuld. Svaret er enkelt: Fordi dei ikkje er like gode.

Resten av kronikken er i samme stil. Les den. Dagens høydepunkt. Det er ikke bare Bjørn Benkow som lurer Dagbladet.

Dagbladet på sitt aller verste

Det er tydeligvis ikke nok for Dagbladet å kjøpe fabrikerte artikler. De fabrikerer sine egne nyheter også. Gårsdagens forside med oppslag om "Gressklipperulykken" var stygg. Stygg fordi Dagbladet helt tydelig visste bedre. Politiet hadde fortalt avisen at dette ikke var en "gressklipper-ulykke", men noe helt annet. Et selvmord.

Selv om man har åpnet opp for omtale av selvmord, så gjøres det normalt med en viss form for konduite, noe Dagbladet tydeligvis ikke skjønner. Det er symptomatisk at nettutgaven hadde en annen versjon.

Dette var ikke pent. Grisete rett og slett. Dagbladets nyhetsredaktør må ha visst at dette ikke holdt til en førsteside, men trykte det allikevel. Er desperasjonen utledet av synkende opplag?

Deres dumme forsøk på bortforklaring bør avløses av den nye sjefredaktøren som ber pent om unnskyldning. Hører du Anne Aasheim? Din første dag på jobben kunne vanskelig starte verre, men du har muligheten til å gjøre noe med det.

Se også: Politiet reagerer på Dagbladet-oppslag

Stor tro på egen fortreffelighet?

Israels forsvarssjef hadde tydeligvis ikke stor tro på at Israel skulle vinne krigen. 3 timer etter at Hizballah kidnappet israelske soldater, gikk Dan Halutz i banken og solgte unna aksjeporteføljen sin.

Han hadde kanskje investert i libanesiske turistbedrifter?

Dette har skapt sterke reaksjoner i Israel og det er mange som forlanger hans avgang i følge Haaretz. I motsetning til Dagbladet, stenger ikke Haaretz sine leserkommentarer når temperaturen blir høy, så det er anbefalt lesning.

Landbrukssamvirket vet best

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv, går kommunikasjonsdirektør Janne Log Røren i Norsk Landbrukssamvirke til frontalangrep på kritikerne av fusjonen mellom Gilde og Prior. Med store bokstaver så fratar hun kritikerne meningsberettigelse fordi forbrukerne har talt og de vet best.

Problemet er bare at forbrukerne har ikke blitt spurt om fusjonen mellom Gilde og Prior. Det er helt andre spørsmål som Røren viser til i innlegget sitt og som hun bruker som kronargument for fusjonen. Snakk om å blande kortene.

Jeg siterer:

"Angrepene kommer først og fremst fra liberalistiske medier, investoreide konkurrenter og Høyre-politikere. Felles for kritikerne av fusjonen mellom Gilde og Prior er at de skyver forbrukerne foran seg, like monomant som venstreradikale grupper tidligere skjøv ”folket” foran seg.”

Ja vel, men hvilken merkelapp vil kommunikasjonsdirektør Log Røren sette på Forbrukerrådet? Neppe liberalistisk og heller ikke noen som fører Høyrepolitikk. Jeg vet ikke om det var bevisst eller bare ren glemsel som gjorde at Log Røren utelot Forbrukerrådet fra listen over de som er kritiske til fusjonen?

Forbrukerrådet sier nemlig om fusjonen:

”Priors, så vel som Gildes, insentiver til å fortsette innovasjonen og frembringe stadig flere produkter i hardere konkurranse mot hverandre, vil være vesentlig sterkere uten en sammenslåing av de to selskapene. Forbrukerrådet kan ikke se at det er andre aktører enn nettopp Gilde og Prior i norsk matvareproduksjon som er i stand til å utøve et slikt press på disse to selskapene. Forbrukerrådet mener derfor at Gilde og Prior både er reelle konkurrenter med disiplinerende virkninger på hverandres priser og at de er potensielle konkurrenter innenfor andre viktige produktområder. Det er nettopp konkurransen mellom Gilde og Prior som bidrar til økt innovasjon, større produktmangfold og bedre produktkvalitet.

- Det er derfor helt riktig av Konkurransetilsynet å gripe inn mot Gilde - Prior fusjonen, sier Forbrukerrådets direktør.”

Det er atså dette kommunikasjonsdirektøren kommenterer som:

”noe sludder å skyve forbrukerne foran seg i kampen mot norsk landbruksindustri og mot landbrukssamvirket”

Forresten så er vel norsk landbruksindustri noe mer enn landbrukssamvirket eller var dette bare en ”slip of the pen”.

Jeg vil anbefale kommunikasjonsdirektøren å innta en litt mer ydmyk holdning, det er ikke sikkert forbrukernes positive holdning fortsetter med slik arrogant fremferd.

Man skal heller ikke glemme at de overveldende positive svarene som kommer frem i forbrukerundersøkelsen gjenspeiler det faktum at det ikke finnes noe særlige alternativ til landbrukssamvirket, dessverre. Det kan være resignasjonen som gjør at tallene er så gode for samvirket. Den dagen konkurransen fra utlandet blir reell er det mulig Landbrukssamvirket må lage nye undersøkelser.

Da kan det hende at ”rike Høyre-velgere i Oslo og Bærum” blir representative for norske forbrukere.

USA bisto Israel med å planlegge krigen

I en oppsiktsvekkende artikkel i New Yorker, avslører Seymour Hersh at angrepet på Hizbollah og Libanon, var planlagt i samarbeid med USA før kidnappingen fant sted. Om dette er riktig stiller det Israels krav på at dette bare var en forsvarskrig i et litt annet lys. I følge Seymour Hershs anonyme kilder i sikkerhetstjenesten, har USA hjelpt israelerene med å planlegge krigen. Israeliske delegasjoner har tidlig i sommer besøkt USA flere ganger.

Israels håp var at den massive bombingen av Linbanons infrastruktur skulle bidra til støtte fra den kristne og sunnimuslimske befolkningen slik at de vendte seg mot Hizbollah. Dette slo feil og det ble en massiv protest mot Israel også fra denne delen av befolkningen.

Seymours kilder sier at det er nøyaktig samme plan som USA ønsker å gjennomføre mot Iran i fremtiden. Da ville det vært i USAs interesse om Hizballah var slått ut først.

Seymour mener at Hizballahs kidnappinger bare var en unnskyldning til å sette i gang angrepet, mer enn en utløsende årsak.

Ikke overraskende benekter regjeringen i USA påstandene til Seymour. Seymour Hersh er en av USA mest respekterte "gravende" journalister. Han sto bl. a. bak avsløringen av My Lay-massakren i og ikke minst "Abu Graib-skandalen"

Irans president med egen blogg

Vi har fått et nytt medlem av bloggsfæren. Irans president Mahmoud Ahmadinejad åpnet fredag sin nye blogg. Bloggen er på fransk, arabisk, persisk og engelsk. Du finner den her

Den første bloggposten er nesten uleselig lang (2300 ord) og surprise: inneholder relative hatske utfall mot USA i tillegg til en gjennomgang av oppvekst og bakgrunn.

Ahmadinejad lover dyrt og hellig å poste kortere innlegg heretter. Ellers fungerer bloggen som de fleste andre. Du kan bl. a. kommentere innleggene. Eneste problemet er at noen av feltene for kommentering er tekstet på persisk. Undertegnede er i gang med kommentarer/spørsmål. Skal bli spennende å se hvilke svar som kommer fra hans lakeier og om den blir oppdatert. Om han følger norske politikere så skal vi ikke vente mye.

Tenk på ett tall

Jan Davidsen er redd for FrP, kan vi se i dagens VG. Så redd at han vil bruke oljepenger for å kjøpe seg fri. FrP kan ikke møtes med argumenter, bare cool cash.

Davidsen tror at 10 mrd. er sånn passe til å unngå den mørkeblå fare. Kanskje det. Han ønsker seg en Kindereggløsning: Ingen renteøkning, ingen skatteøkning og 10 mrd til velferd. Handlingsregelen er som en strikk. Den kan alltid tøyes litt mer. Tror vi.

Problemet er at vi nå har en økonomi som nærmer seg kokepunktet. Bedriftene sliter med å få kvalifisert arbeidskraft og overbyr hverandre med stadig høyere lønninger. Ikke akkurat en god situasjon for å unngå renteøkning.

Det som fascinerer meg er at det alltid er de siste milliardene som skal løse alle problemene. Hadde det ikke vært en idè å se på hva vi får for de 800-900 mrd vi pøser inn i det offentlige først. Bruker vi de pengene optimalt? Det er et tankekors at Davidsen har 5 krav, men klarer bare å konkretisere 2 av dem.

"Jeg konstaterer at FrP gjør det skarpt på målingene og at de er på linje med folkeflertallet i denne saken. Jeg tror at det kan være fornuftig at Regjeringen vurderer om det bør brukes mer oljepenger. Slik kan også FrP stanses"

Hvorfor kan ikke Davidsen møte FrPs politikk med ord i stedet for penger? Eller har panikken stoppet tankevirksomheten.

Dersom dette skal bli en standard fremgangsmåte når FrP har gode meningsmålinger kan det bli dyrt for Norge. Betyr argumentasjonen hans at vi trenger mindre penger når/hvis FrP stuper på meningsmålingene? Davidsen er i ferd med å bli mer populistisk enn noen i FrP har vært, om dette er hans fremgangsmåte.

"Alle politikere er like. De lover å bygge en bro selv der det ikke finnes en elv
Nikita Khrutsjov (1894-1971)"

Jostein Gaarder del II

Ettertankens kraft har inntatt Jostein Gaarder. Den ettertanken som burde hindret ham i å sende fra seg forrige kronikk til Aftenposten. Jeg har støttet ham, men ikke for kronikken. At den var dårlig egnet til kritikk av Israel, beviser Gaarder ved å måtte ha en "oppklarerende" kronikk i dag.

En formastelig tanke formes i mitt hode. Hvorfor denne oppklaring nå? Er det noen forleggere eller agenter som regisserer? Er man redd for boikottspøkelset? Eller var bare innholdet så elendig formulert og korrekturlest i raseriets blindhet, slik at man ikke så feilgrepene. Var alle vennene som leste gjennom kronikken like sinte og like blinde?

Jeg håper på det siste, men tvilen er der. Det er på tide å stoppe nå, før han blir en parodi på seg selv.

Memo - dagens høydepunkt

Jeg har spådd Memo et kort liv. Derfor er forbauselsen like stor når jeg ser et nytt nummer i aviskiosken. I ren forfjamselse over funnet, ble siste nr. innkjøpt i dag. Leseropplevelsen får meg ikke til å endre oppfatning. Det er ikke spørsmål OM Memo legger inn årene, snarere hvor raskt.

Jeg skal ikke trette mine lesere med en lengre analyse, men denne gangen synes jeg deres artikkel om 10 norske myter for fall, var et høydepunkt. Jeg mistenker redaksjonen for å ha konstruert noen.

Den som fanget min oppmerksomhet var den om helsevesenet:

"Myte: Norsk helsevesen er skakkkjørt og strekker ikke til

Sannhet: Sykehuspasientene er langt mer fornøyde enn de som ikke har vært innlagt."

Ja vel. Det er kanskje litt vanskelig å være misfornøyd med noe du ikke vet noe om?

Som sannhetsvitne bruker de en brukerundersøkelse som bare dekker Ullevål Sykehus.

Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi sier:

"Alle undersøkelser viser at tilfredsheten med offentlige tjenester er langt større hos mennesker som faktisk bruker tjenesten, enn hos opinionen som ikke har behøvd hjelp, sier han"

Hva annet har de funnet ut ved dette instituttet tro?

Dette stemmer bra med egne observasjoner. Jeg er fryktelig misfornøyd med det jeg opplevde da jeg IKKE fjernet blindtarmen. Arrogante leger, sure sykesøstre, korridorseng og greier. I tillegg sydde legen med korssting i stedet for hardangersøm.

Hva blir Memos neste avsløring? Om de rekker å komme med noen flere da.

EM i dumme spørsmål

Hvor finner NRK alle stjernereporterne sine? Har det vært opphørssalg i vikaravdelingen til Manpower? En av de "ypperste" , Harald Thingnes fremsto i full prakt i intervju med Grete Waitz under EM i Gøteborg i kveld. Han må selvsagt innom sykdommen hennes og avslutter med:

”Ser du optimistisk på framtida?”

Hva faen svarer du på noe sånt?

”Nei, det ser mørkt ut. Så fort jeg er ferdig med dette intervjuet så skal jeg legge meg ned og dø”?

Skjerpings, NRK

Midtøstens ugress

Israel har satt i gang en krig som de ikke vet utgangen på. Dvs. de leter febrilsk etter utgangen nå. Derfor venter de og håper.

Hizballah var bedre forberedt og yter mer motstand enn forventet. Flyangrepene hadde liten effekt bortsett fra å sette fokus på de sivile ofrenes situasjon i Libanon. Med Hizballas styrke i nærkamp, utsetter Israel den store bakkeoffensiven

Det virker for meg som de venter på en redningsplanke. En redningsplanke fra et svekket FN som gjør at de kan avslutte krigshandlingene.

Hittil har Israel (og deres allierte, USA) bare kjent til en måte å gripe an terrorvirksomhet på: Våpen. Terror kan bare bekjempes med våpen i hånd. Terror må bekjempes med krig. Vi har kommet inn i en rundkjøring uten utgang. Terror avler krig, krig avler terror.

Man har gitt seg i kast med ugress som har den egenskapen at når man fjerner ett, så spretter det to til opp ett helt annet sted. Man har meid ugresset ned med ljå, men har ikke fjernet roten. Dermed gror ugresset ufortrødent videre. Gjødslet med det hatet som krigshandlingene frembringer.

Når man har mistet alt. Hus, familie og håp, da gror det godt i Hizballahs hage. Når man for andre gang på 20 år opplever at Israel kommer og jevner deler av landet med jorda og knuser ens hjem, da kan man forvente at hatet får gjødning.

Når verken Israel eller verdenssamfunnet aksepterer at Hamas er valgt av det palestinske folket i et lovlig valg. Men fratar folket den siste rest av verdighet gjennom å sulte det ut, så er det ikke rart om man stiller spørsmålstegn ved hvorfor skal man benytte demokratiets løsninger?

USA burde ha fått en meget dyr lærepenge i Irak. Jeg trodde det hadde gått opp for Washington at deres krigstaktikk ikke fører frem, men avler mer vold. Vi snakker ikke om en motstander med den rasjonalitet man er vant til. Når selvmordsbombere blir martyrer, bør man innse dette. Hatet mot USA forener også shia og sunni-muslimer i kampen mot en felles fiende.

Det USA nå har klart, er at også deres samtalepartnere Jordan og Egypt er i ferd med å vende dem ryggen. Da begynner det å bli tynt i rekkene av vennligsinnede land i Midt-Østen.

Terror kan ikke forsvares, men må bekjempes. Den taktikken som USA og Israel har valgt har vist seg å være feil. Da må man finne nye løsninger. Da må andre midler og andre aktører på plass.

Verdenssamfunnet gjennom FN må være katalysatoren for å opprette fred. En sterk fredsstyrke i Libanon med mandater. Avvæpning av Hizballah. Humanitær bistand og bistand til gjenoppbygging av Libanon. Forhandlinger om tostatsløsninger Israel og Palestina som setter press på Hamas. Israel forhandlet med PLO før PLO anerkjente Israels eksistens. Det kan gjentas.

Midt-Østen er for viktig til å overlates til USA og Israel alene. De har hatt sin sjanse og deres løsninger har spilt fallitt. Fortsetter man å fjerne ugress uten å ta roten, så gror hagen igjen og skadedyrene råder grunnen. Det er ingen tjent med. Fortsetter man i dagens spor i Libanon, Palestina og Irak, så spiller man med dårlige odds. Den eneste som har tjent på dette så langt er Mahmoud Ahmadinejad.

Jeg vet at jeg stiller meg laglig til for hogg. Jeg vet at mange anser at dette er naivt og at jeg oppfattes som terroristenes nyttige idiot. Det får så være. Vi har forsøkt den andre metoden. Den virket ikke.

Skjellsordenes mester

Jeg måtte bare ha en verbal utladning. For mye gravalvor og Gaarder-debatt er ikke sunt for sjelen. Derfor poster jeg et praktfullt stykke utskjelling. Fullt av invektiver. En åpenbaring av en tordentale.

Ta vel i mot: Harald Sverdrup og "Øvelser i hjemlig diskriminering.

JÆVLA KONTORISTER

frimerkeslikkere, silkefine lanker, feite jobber, gjør ingenting,
går på restaurant, spiser røkelaks med eggerøre og ryper i saus,
tyller i seg rødvin og whisky, forbannade Oslo-sniker, pyser,
bader hver dag, finprater med jentene, lurer i dem portvin,
trikser med dem, setter unger på dem, stikker av, fy faen
kutt hue av dem sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!»
__________________

Amen, og her kommer resten ...

JÆVLA KOMMUNEARBEIDERE,
latsekker, må stø seg til spa´en og spettet for å greie
å holde seg oppreist, gjør ingenting, drekker øl og
himkok, speller kort og tipper i arbeidstida, men
egen bil og eget hus har´em, det kan du skrive opp,
selv om de fikk atombomba i hue ville de ikke rikke
på seg, ikke lee på øyelokka engang, fy faen, de er
ikke verdt et tupp i ræva engang, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA DROSJESJÅFØRER,
snørrhovne drittsekker, fins ikke høflighet i dem,
svarer frekt, soper inn penger, lurer stakkars fylliker,
tar dobbelt pris hvis det passer´em, og det passer
sikkert, sitter på ræva som feite konger, gidder så
vidt snu seg for å ta imot betalinga. Jævla kelnere,
skrider om kring som dronningen av Saba med nesa
i været, er aldri tilstede når du trenger´em, smører
et par-tre ekstra pjoltere på regninga som ser ut som
en utedass for at du ikke skal skjønne en dritt,
fy faen, gjør ingenting, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NORDLENDINGER,
inn i helvetes snyltere, gjør ingenting, krever alt
mulig, plaga oss under krigen, kom sørover som en
bande tatere med klesbylter og et haugetall unger,
bråkte og lo og var sure og prata skit, gi´rem en
spa´e og og et greip i handa og la dem få prøve seg, sett
dem i arbeidsleir, da kan du skrive opp at det ville
bli sabotasje, kan´ke jobbe noen av dem, fy faen for
et folkeferd, den midnattssola kan du få billig av
meg, dyng hele rasket ned med tørrfæsk og kleppfæsk,
sprett dem opp i buken, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA NATTURIDDIOTER,
dyrebeskyttelseskaniner, mosegrodde turistnisser,
friluftskaniner, blomster-oler med rabarbra-bla´er i
knapphølet, kvidrende luksusluddere med pipp-pip-
er på handa, zoologiske tørrpinner som passer til
å stø opp potteplanter med, hele røklet babler om å
verne, snart får vi en lov som forbyr oss å slå ihjæl
spyfluer og klegg, ingen av dem har tatt i en spa´e
engang og en sikring tør de ikke å komme nær engang,
det kan du banne på, følger ikke med tida, ta
lyset fra dem som skjønner de nok at vi trenger fossekraft,
det bobler hysterisk i huet på dem, en eneste
graut av kvikksølv, DDT og biocider, men kom
ikke og si at de ikke eter seg stappmette på jordbær,
finpoteter og hvetekake, hæ! snakke om å frede rovfugl
og rovdyr og hele faenskapet, de kan ikke
være riktig navla, tenk om en eneste av dissa nattur-
tomsingene hadde eid ei eneste høne, da kunne du
banne på at pipa ville fått en annen låt, nei det er
vi som trenger å bli freda mot disse tusseladdene,
send dem til Svalbard, kjøl dem ned, dypfrys dem,
la dem få dyrebeskytte hverandre deroppe, sett dem
ut til isbjørnfor, gi dem en polarnatt i hue så de får
tenkt seg om, nei frede, fred skal bli,
kutt hue av dem, sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA HIPPIETYPER,
kan faen ikke se forskjell på gutt og jente lenger,
må lette på skjorteflaka for å se om det henger noe
på dem eller ikke, kler seg glorete som niggere, ser
ut som de har hue inni e høysåte, prater som en
djukboks, frekke som bare faen, røyker hasj og
prater bare dritt om foreldre, polti, skole og samfunn,
jaggu sa jeg revvolusjon´, gi dem en på blanke
revvolusjonen, det er det eneste som nytter, slå inn
tanngarden på dem, kutt av dem dingsen så får de
det som de vil ha det, fy faen og sånt skal være
ungdom, kan´ke bli mannfolk av sånt noe, og
jentene, vil jeg ikke snakke om, tyggegummiluddere,
bakseteklinere, vrikkesklier, send dem til Afrika, de
gjør jo ikke annet enn å jogge og trimme seg til
hvit slavehandel allikavæl, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

Document.no - tomhet i sentrum

Jeg får dessverre ikke kommentert på document.no lenger. Det er visst noen som er slemme med dem og spammer kommentarene deres. Sikkert noen utspekulerte muslimer. Fy skam dere.

Jeg fant ett gullkorn hos redaktør Hans Rustad i dag. Det kan man bare man leter godt nok. Det er selvsagt relatert til Gaarder-debatten og med tittel "Gaarder - tomhet i sentrum".

"Kritikerne er klart i overvekt i trykte medier, mens tilhengerne dominerer på nettet, ifølge Aftenpostens redaksjonssjef Frank Gander. Det er en interessant opplysning. Dannelsen befinner seg i gutenbergalderen, mens nettet flommer over av følelser."

Dette var en klar selvkritikk som jeg ikke hadde ventet å finne fra Rustad. Eller glemte han bare at han er en del av nettet.

Jeg er også imponert over hans nyanserte inndeling av kritikere og tilhengere.

De som er mot Gaarder er dannede, en smule bakstreverske og skriver debattinnlegg på maskin med kulehode og rettetast. Vi som har støttet ham er en gjeng uten dannelse og tankekraft som bare lar følelsene løpe av med oss. Godt å vite.

Ta mannen, ikke ballen!

Dette er en støtte til Jostein Gaarder. Ikke fordi han leverte en god og velskrevet kronikk i Aftenposten. For det gjorde han ikke.

Kronikken var tydelig skrevet i sinne og sorg og hadde hatt godt av litt kjølig distanse. Men slik ble det ikke. Jeg mislikte en del av ordbruken, spesielt "vi anerkjenner ikke staten Israel". Konteksten den var satt i var heller ikke vellykket og heller ikke de virkemidlene han brukte.

Så hvorfor støtte ham da?

Fordi jeg orker ikke mer av debattklisjeene når det gjelder Israel. Jeg orker ikke å høre ordet antisemitt så fort noen har en kritisk ytring til staten Israel og dens utøvelse av statsmakt.

Jeg orker ikke at Holocaust trekkes frem som et vern mot all kritikk. Ja, jødene har betalt en høy pris gjennom Holocaust, men denne offervinklingen kan ikke brukes hver gang man kritiseres. Holocaust innbefattet også sigøynere, homofile, polakker og handicappede. Det er sjelden de bruker dette i sine debatter.

Det har blitt en storm mot personen Jostein Gaarder og lite debatt om det han tar opp i kronikken. Slik norske prinsipielle debatter ofte blir. Man forsøker å kneble en nødvendig debatt gjennom å angripe personen Gaarder og stemple ham som jødehater og antisemitt.

Jeg tror de fleste skjønner at han ikke er det. Da bør vi debattere kjernen i hans kronikk, ikke hva vi tror han er og hva vi antar at han mener.

Mona Levin tildelte seg selv et rødt kort. Å sammenligne kronikken med "Mein Kampf" er et stygt retorisk grep. Å slå Gaarder i hartkorn med Hitler er en avsporing hun burde ha holdt seg for god til. Det var ingen ren takling.

Hans Rustad i document.no er en annen, men jeg orker ikke å forholde meg til hans endimensjonale, retthaverske debatt-teknikk lenger. For meg er hans debattinnlegg blitt uten verdi.

Dessverre sporet debatten av før den kom ordentlig i gang. Personangrepene ble viktigere enn innholdet. I dette tilfellet var det tydeligvis viktig å få Gaarder ut av spillet. Man tok mannen istedet for ballen.

Tar tilbake makta i styrene

Dagbladet melder at de rødgrønne tar tilbake makta i de statlige styrene.

"Vi har fått inn personer som skjønner holdningen til den rødgrønne regjeringen", sier Lars Peder Brekk (SP)

Ja, det er nok den viktigste kvalifikasjonen man trenger.

Jeg sier som Holberg: ”En ting er et søkart at forstå, noget annet et skib at føre”.

Om å møte seg selv i døra

Signe Horn har vært Konkurransetilsynets ansikt utad. Som kommunikasjonsdirektør har hun hamret inn tilsynets kritikk av Fornyingsdepartementets gjentatte desavueringer av det samme tilsynet.

Nå skal Signe Horn skifte jobb melder Kampanje. Og hun skal bli kommunikasjonssjef i, ja riktig : Fornyingsdepartementet.

Signe Horn er nå på "møte seg selv i døra"-kurs. Forelesere er bl. a: Siri Bjerke (tidl. statsråd i Stoltenbergregj., nå direktør i NHO og Paul Chaffey (tidl. stortingsrepr. for SV som ble tatt av Høyrebølgen og skyllet i land på Snarøen som direktør for Abelia)

Nå har Horn litt erfaring fra før som politisk rådgiver for den gang Næringsminister Stoltenberg. Så vi kan snakke om en svingdør. Lykke til.

Når ideologi møter fornuft

I en sosialistisk tankeverden er det viktig med likhet. At det noen ganger innebærer at man har det vondt, spiller ingen rolle, så lenge alle har det like jævlig. Men noen ganger kolliderer ideologi med fornuft. Da er det bra at fornuften kan seire også.

I Soria-Moriaerklæringen var ordet privat, et skjellsord. Alle private løsninger som fungerte skulle nå reverseres og utføres av det offentlige. Uansett. Om den offentlige løsningen fungerte var ikke så viktig, bare den var offentlig. Slikt blir det likhet av.

I dag kommer så meldingen om at det offentlige nå må begynne å kjøpe private helsetjenester igjen. I første omgang gjelder dette behandling av psykiske lidelser og muskelplager. 70% av sykemeldinger skyldes denne type plager. Sykefraværet steg og det offentlige tjenestetilbudet er ikke godt nok. Partene i arbeidslivet ville ha ordningen tilbake og det fikk de.

"Statssekretær Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet synes ikke det var feil å stoppe tilbudet."

Nei, da. Det var bare ikke helt riktig.

Man kan jo bare lure på hvor mange andre helsetjenester som ikke fungerer etter sosialiseringsprossesen, men som ikke har noen sterke talsmenn. Da får man lide i stillhet og trøste seg med at alle lider like mye og bare de aller rikeste slipper. Slik fungerer det når de rødgrønnes ideologi rår.

Er det rart de doper seg?

Når Okeke blir tatt for tredje gang, da begynner det å bli bra. Han stiller ikke på bedriftslaget til Lægeforeningen heller. Men alle skriker opp om hvor skadelig dette er for idretten og det er ikke måte på. De har sikkert helt rett.

Men alle konstaterer at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor. Selv er jeg bare sånn måtelig idrettsinteressert, men det er interessant å gå litt bak tallene for å kunne finne noen årsaksforhold.

Se på listen over norgesrekorder, så skjønner du kanskje hvorfor man doper seg?

Øvelse: År:

100 m, 1996
200 m, 1996
400 m, 1999
800 m, 1996
1000 m, 1996
1500 m, 1976
1 mile, 1974
5000 m, 2004
10 000 m, 1990
110 m hekk, 1997
3000 m hind., 1997
Høyde, 1997
Stav, 1996
Lengde, 1976
Tresteg, 1999
Kule, 1986
Diskos, 1985
Slegge, 1980
Spyd, 2000

Det er akkurat samme suppa hos jentene. Eller hva sier dere til denne godbiten:

Lengde 1968 (Berit Berthelsen). Det er 38 år siden.

Og så er vi overrasket over at noen må ha kunstige stimuli. Når norgesrekordene begynner å bli 30-40 år gamle så hadde jeg dopa meg og.

Jeg sier som Per Inge Torkildsen: "Gi ungdommen ei flaske sprit før idretten tar dem."

En engel i hvitt

Vanligvis har vi bare eder og galle til overs for vårt helsevesen. I dag gjør jeg et unntak. Jeg har truffet en engel. En engel i hvitt, personifisert ved en sykepleier ved Nevrologisk avd. på Sentralsykehuset i Førde.

Det var planlagt stort slektsstevne for min farsside i helgen. Dette måtte bare priotiteres og en tur over vannskillet ble planlagt. Min far gledet seg, særlig siden det nå er bare 3 søsken igjen av en flokk på 9.

Derfor ble det bare trist da jeg torsdag fikk melding om at han hadde fått et slag. Han hadde fått lammelser i høyre side og ble naturlig nok innlagt. Slektsstevnet så da meget fjernt ut for hans vedkommende. Skuffelsen var meget sterk. Men en hvit engel ville dette annerledes.

Siden far bortsett fra lammelsene var i relativt fin form så tok sykepleieren affære da hun hørte om slektsstevnet. To ganger intervenerte hun overfor overlegen på avdelingen. Han var naturlig nok skeptisk, siden pasienten var hans ansvar og slektsstevnet skulle foregå 1,5 times kjøretur fra sykehuset. Men sykepleieren mente at det var bedre terapi å være med på slektsstevnet enn å subbe rundt i sykehuskorridorene.

Hun vant. Jeg måtte love å bringe pasienten tilbake kl. 2300 og løftet ble holdt. Når jeg så hvordan far koste seg sammen med slektninger, så var det tydelig at dette var en klok dame som visste hva hun gjorde. Jeg tror timene vi hadde sammen betød mer enn dagers behandling.

Derfor min dypfølte takk. Hun kunne latt være å gjøre noe som helst. Det var ingen som ventet dette, og vi hadde egentlig akseptert overlegens profesjonelle vurdering og hadde ikke noe grunnlag for å overprøve den.

De irriterende køene - tidenes selvmål av Paul Chaffey

Paul Chaffey i Abelia er på krigsstien. Han har sikkert måttet vente i 10 minutter hos fastlegen sin i forrige uke. Det avstedkommer et harmdirrende debattinnlegg i Aftenposten i dag, i samarbeid en Kyrre Lekve også han fra Abelia. Problemet er bare at de scorer tidenes selvmål.

Hovedpoenget deres er at man kan stenge venteværelsene hos legen, fordi vi vanligvis bare skal ha ordnet en triviell bagatell som en resept eller noe annet som kunne vært ordnet via nettet.

Ingressen er nådeløs og gjengis in extensio:

"De irriterende køene
Få ting er mer irriterende enn køen på venteværelset hos legen. Irriterende køer stimulererer til utvikling av tjenester. Hvor er det neste stedet vi skal slippe å stå i kø?"

Vær snill og les dette en gang til:

"Irriterende køer stimulerer til utvikling av tjenester."
Ja vel, Chaffey. Men hvorfor skjer ikke det hos Abelias medlemmer

Hvor der det neste stedet vi skal slippe å stå i kø?"
Kanskje hos dine medlemmer?

Din medlemsliste er nemlig en imponerende oppramsing av bedrifter med verdens lengste ventelister og en kundeservice som er så dårlig at selv kommunistene i østblokkland hadde rødmet av skam.

Jeg anbefaler alle å ta en kikk på denne medlemslisten. Her finner du NexGenTel, Telenor, Canal Digital blant mange flere. Det er omtrent som å lese verstingtoppen til Forbrukerrådet.

Vi snakker om tidenes selvmål, Chaffey. Bjarte Flem får ha meg unnskyldt.

Jeg må regelmessig tilbringe noen minutter på min leges venteværelse. Og det er ikke noe stort problem. Vi har opprettet en terrorbalanse som går ut på at noen ganger er jeg for sen og hun må vente på meg og noen ganger er det omvendt. I løpet av året jevner det seg ut.

De få gangene jeg har mistet besinnelsen på et venteværelse, er i Telenors og Canal Digitals digitale venteværelse. Det er ingenting som kan få meg til å slå ut på Richters skala som 20-30 minutters venting, der en eller annen digital idiot forteller meg at jeg rykker frem i køen, mens de gjør sitt beste til å ytterligere forsterke idiotiet ved å spille imbesil ventemusikk, verre enn Muzak. Noen ganger har jeg også rykket bakover i køen.

Det har jo ikke akkurat bedret situasjonen. Og når jeg først får snakke med et menneske av kjøtt og blod, så kan de dessverre ikke hjelpe meg fordi datasystemet er nede, eller henger, eller hva faen det er. Slike opplevelser er med på å skape køer på legens venteværelse. I hvertfall for koleriske personer som meg.

Dersom Chaffeys våte drøm blir realitet, ser jeg for meg en endeløs kø av døde mennesker sittende foran sitt nettbasert legeventeværelse. De kom aldri frem til legen sin fordi nett-tjenesten var levert av ett av dine medlemmer, Chaffey.

Det finnes også noen få 100 000 mennesker hvor nærmeste bekjentskap med en skjerm er lampeskjermen, til nød en tv-skjerm, men aldri en PC. Hva de gjør når du stenger venteværelsene, kan du kanskje hjelpe oss med det.

Jeg anbefaler derfor Chaffey og Lekve å ta en tur innom medlemmens nettbaserte venteværelser for så aldri å vende tilbake med noe så dumt som jeg leste i dag.

For å si det med salige Olof Palme: "Skit er skit, even på satelit."

Dagens bloggdrap

Dag Solstad tar ettertrykkelig livet av blogg som formidlingsform av tanker og meninger. Vi er definitivt ikke en del av samfunnets elite, om noen måtte ha svevd i den villfarelse.

- Jeg er for at hvert område i samfunnet skal finne sin elite. At de formidler de synspunktene som gjør at de tilhører en elite. Det tror jeg gjør samfunnet mer fornuftig. Det er greit nok med meninger om mangt og Internett og blogg og alt dette her, men det er totalt uinteressant. Som det meste.

Etter dette er det vel bare å trekke inn fingrene og la tastaturet hvile.

Trond Giske er klar for et sidesprang

Min rådgiver, Laban og Trond Giske har noe felles. Når de blir kåte, kan ingenting stoppe dem. Mens min rådgiver stort sett bare tenker sex og mat, (han har imidlertid nese for politikk og kan bjeffe på de riktige stedene) så skal jeg ikke påstå at det gjelder Trond Giske. Så godt kjenner jeg ham ikke.

Men Trond Giske er kåt på et sidesprang med KrF. Selv om beileren avviser Giskes sjekketriks med en brysk tone, så går Giske på med dødsforakt. Giske minner meg om en litt sliten, full mann på dans. Giske har mer eller mindre latterliggjort den utkåredes hjertesaker (kontantstøtten bl.a), vært i klinch med Valgerd etc. og slikt blir det ofte ikke dampende kjærlighet av.

Han tror selv at han og hans politikk er Guds gave til damene (Krf), mens omgivelsene kanskje har en litt annen oppfatning. Det er mulig at min rådgiver og jeg ikke er oppdatert, men jeg ser at en annen blogger har utropt Giske til landets beste politiker (på noen områder).

Selv er jeg ikke så glad i kristendom og spesielt ikke i kombinasjonen kristendom og politikk. For meg er det to magneter med lik pol. Prinsipper selges lett for noen linser.

Sannsynligvis har den urbaniserte trønderen og ”kongepuddelen” blitt lei distriktsmaset til Åslaug Haga og Per Olaf Lundteigen og vil ha noen fromme mørkemenn i stedet. Det blir ikke mindre mas av det.

Men ikke gi deg, Giske. Før eller siden får KrF løpetid og er klar for dine amorøse tilnærmelser.

Jeg er flink, jeg

Jonas Gahr Støre har gang på gang fått den beste karakterboka i klassen. Han er flink, pen i tøyet og kan snakke fransk flytende. Noen ganger blir vi nordmenn glad i en overdog også. I dag har Aftenposten gitt Jonas en helside der han i kronikkform får fortalt oss at han opprettholder posisjonen som vår flinkeste. Han personifiserer sin egen "Størekommisjon" som har evaluert evakueringen fra Libanon. Og om noen er i tvil. Den var en suksess.

For all del, jeg har forsvart Jonas tidligere og kan gjøre det igjen når det passer. Jeg synes det er flott at vi har en utenriksminister som kan gjøre seg forstått utenlands. Vi har ikke alltid hatt det. Jeg synes det er flott at vi klarte å evakuere 1000 nordmenn og 1000 andre nasjonaliteter raskt og effektivt.

Det jeg ikke liker er at vår utenriksminister må bruke en kronikk til å fortelle meg hvor bra alt er blitt i UD etter at han overtok. Såpass bør et av verdens rikeste land klarer å organisere uten å skryte av det i Aftenposten.

Men jeg kan ikke dy meg for å tenke på de som ikke kommer noe sted i Libanon. Som sitter fast i dritten. Som ser at de rike vestlige land kjører på med alt av ressurser for å få sine innbyggere ut av en krigen. En krig der de samme landene snur ryggen til og ser på, mens Libanon bombes tilbake til steinalderen. Hadde Jonas hatt en god løsning her, så skulle jeg tilgitt ham en helsides skrytekronikk i Aftenposten.

Klok manns tale

En god tale er ofte vanskelig å definere. Denne som jeg kom over ved en tilfeldighet, gjorde et sterkt inntrykk og er blitt lest noen ganger nå. Den kan godt leses som et apropos til vår materielle higen, uten at det er meningen å bli moraliserende.

Høvding Seattles tale eller rettere sagt hans kommentar til President Pierce etter at myndighetene la frem et tilbud om å kjøpe deres land. Her i norsk oversettelse, men hele talen kan leses på Chief Seattles 1854 Oration

"Den store høvding i Washington har sendt bud om at han ønsker å kjøpe vårt land. Men går det an å kjøpe eller selge himmelen over oss eller varmen fra jorden? En slik tanke er fremmed for oss. Vi eier ikke luftens renhet eller glitringen i vannet. Hvordan kan han da kjøpe det av oss?

Hele jorden er hellig for mitt folk. Hver eneste skinnende barnål. hver sandstrand, hvert slør av dis i de mørke skoger, hvert summende insekt er hellige i mitt folks bevissthet. Sevjen som strømmer i trærne er den røde manns erindringer. Vi er en del av jorden, og den er en del av oss. De duftene blomstene er våre søstre. Hesten, hjorten og ørnen er våre brødre. Vi tilhører alle den samme familie.

Våre skikker er andre enn den hvite manns. Synet av deres byer er en pine for den røde manns øyne. Er dette fordi den røde mann er en villmann som intet forstår? Det er ingen fred å finne i den hvite manns byer, intet sted å høre løvet sprette om våren eller slagene av insektvinger. Larmen i byene er en hån mot mitt øre.

Luften er dyrebar for den røde mann, for alt levende ånder i den samme luft. Den hvite mann later ikke til å bry seg om den luften han puster i. Lik et døende menneske er han ufølsom for stanken. Hvis vi skal gi fra oss vårt land, må dere huske at luften deler sin ånd med alt levende. Og dere må behandle dyrene som deres brødre.

Vi har sett tusener av bison ligge råtnende på prærien, etterlatt av den hvite mann som skjøt dem ned fra vognene som ble trukket av den rykende jernhesten. Den røde mann dreper dyr bare for å opprettholde sitt eget liv. Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyr var borte, ville menneskene dø av åndelig ensomhet, for alt som skjer med dyrene vil også ramme menneskene. Alt henger sammen.

Gud ga dere herredømmet over dyrene, skogene og den røde mann – av grunner vi ikke kjenner. Kanskje ville vi forstå hvis vi kjente den hvite manns drømmer. Men vi er villmenn, og den hvite manns drømmer er skjult for oss. Derfor må vi velge vår egen vei. Men når den siste røde mann er borte, og minnet om ham bare er som skyggen av en sky som glir over himmelen, vil mitt folks ånd fremdeles leve i disse skogene, for vi elsker landet som den nyfødte elsker sin mors hjerteslag.

Din nedgangstid er kanskje fjern, men den kommer. Når de store skogene, luften og hele jorden er forgiftet, vil den hvite mann bli kvalt i sitt eget avfall."

Noe å tenke på i dag; 152 år senere.

I dag endret jeg forsiden på VGnett

Screendumpen over har riktig "skurk"

Her hadde VG hengt ut "skurkens" forsvarer


En bloggers våte drøm came through. Å få landets største mainstream-avis til å endre forsiden på nettutgaven høres voldsomt ut. Nå var det mer VGs slurv enn min innflytelse som sørget for endringen, men dog. Jeg tar æren.

Kombinasjonen morgenfugl og nyhetsjunkie høres sikkert perverst ut for mange, men det er meg i korte trekk. Ved gjennomlesning av diverse nettaviser i dag tidlig, så fant jeg en overskrift og ingress i toppnyheten som ikke stemte. VG hadde gjort skurkens forsvarer om til skurk. Nå vil mange hevde at en advokat er en skurk som ikke er blitt tatt enda, men dem om det.

Jeg sendte en mail til vakthavende og lurte på han kunne hjelpe meg med å finne ut hvem som egentlig var skurken. Fra jeg sendte mail og til endringen var gjennomført gikk det max 2 minutter, så det var tydelig at dette stresset VG. En takk-mail fulgte.

Etterpå kom refleksjonen. Er det så enkelt å slurve i landets største avis?
Jo da, det er menneskelig å feile, men når man "henger ut" en person som har fått refs fra advokatforeningen, så bør man være sikker på at det er riktig person.

Vi snakker ikke om en liten skrivefeil, men man smører et navn ut over forsiden på VG-nett. Tenk om dette hadde vært papir-utgaven. Når man har over 1 mill lesere daglig, bør kravet til presisjon være høyt.

"Det første som dør i en krig, er sannheten"

Dette berømte sitatet fra den amerikanske senatoren Hiram Johnson er like gyldig i dag som i 1916. Det falt ned fra "harddisken" da jeg så intervjuer med Ehud Olmert i dag.

Israel hadde "entirely destroyed" Hizbollahs infrastruktur og over 700 kontrollsentre var satt ut av spill. Jeg håper han trodde dette selv.

Samtidig med intervjuene melder New York Times at Hizbollah har sendt rekordmange raketter inn i Israel i dag; over 200 stk. Hvis dette er "entirely destroyed", så har dette ordvalget fått en ny definisjon.

If it ain't broke, don't fix it

Vi har i et par år hatt en ordning som har fungert meget godt. Alle involverte har vært meget fornøyde. Det var bare en feil med den. Den var privat. Det liker ikke de rødgrønne. Derfor sparkes vektere som har transportert fanger. Nå skal dette gjøres av politifolk igjen. Argumentet er at maktbruk kun skal utøves av det offentlige. Et tynt argument sett i lyset av erfaringen.

Samtidig kommer melding om at krisesentre må leie vektere til vakthold fordi politikammeret ikke kan bistå. Vi har underdekning på politifolk nesten over alt, men fordi noen skal ri sine prinsipper, så kan underdekningen øke. Det er ikke mange dagene siden Oslo Politikammer sa fra at de ikke kunne prioritere drapssaker pga manglende ressurser. Men å transportere fanger i øst og vest, det har man ressurser til.

Det er imponerende å se hvilken privatofobi som er utviklet i den rødgrønne regjeringen. Når selv velfungerende ordninger som dette, må "nasjonaliseres, viser det at fobien har blitt en sykdom. Neste gang en politimann ikke kan rykke ut, er det kanskje fordi han transporterer fanger. Well done.