Dette er en støtte til Jostein Gaarder. Ikke fordi han leverte en god og velskrevet kronikk i Aftenposten. For det gjorde han ikke.
Kronikken var tydelig skrevet i sinne og sorg og hadde hatt godt av litt kjølig distanse. Men slik ble det ikke. Jeg mislikte en del av ordbruken, spesielt "vi anerkjenner ikke staten Israel". Konteksten den var satt i var heller ikke vellykket og heller ikke de virkemidlene han brukte.
Så hvorfor støtte ham da?
Fordi jeg orker ikke mer av debattklisjeene når det gjelder Israel. Jeg orker ikke å høre ordet antisemitt så fort noen har en kritisk ytring til staten Israel og dens utøvelse av statsmakt.
Jeg orker ikke at Holocaust trekkes frem som et vern mot all kritikk. Ja, jødene har betalt en høy pris gjennom Holocaust, men denne offervinklingen kan ikke brukes hver gang man kritiseres. Holocaust innbefattet også sigøynere, homofile, polakker og handicappede. Det er sjelden de bruker dette i sine debatter.
Det har blitt en storm mot personen Jostein Gaarder og lite debatt om det han tar opp i kronikken. Slik norske prinsipielle debatter ofte blir. Man forsøker å kneble en nødvendig debatt gjennom å angripe personen Gaarder og stemple ham som jødehater og antisemitt.
Jeg tror de fleste skjønner at han ikke er det. Da bør vi debattere kjernen i hans kronikk, ikke hva vi tror han er og hva vi antar at han mener.
Mona Levin tildelte seg selv et rødt kort. Å sammenligne kronikken med "Mein Kampf" er et stygt retorisk grep. Å slå Gaarder i hartkorn med Hitler er en avsporing hun burde ha holdt seg for god til. Det var ingen ren takling.
Hans Rustad i document.no er en annen, men jeg orker ikke å forholde meg til hans endimensjonale, retthaverske debatt-teknikk lenger. For meg er hans debattinnlegg blitt uten verdi.
Dessverre sporet debatten av før den kom ordentlig i gang. Personangrepene ble viktigere enn innholdet. I dette tilfellet var det tydeligvis viktig å få Gaarder ut av spillet. Man tok mannen istedet for ballen.
12 kommentarer:
Godt sagt!
Det er trist at viktige debatter som dette stadig vekk skal drukne i all slags personangrep og tull!
Et viktig innlegg i en debatt som bør tas. Jeg var heller ikke spesielt imponert over Gaarders form. På den annen side var dette hans valgte måte å ta for seg en betent problemstilling på, og det må respekteres. Det viktigste var at Gaarder turde.
Responsen var som ventet, gammel retorikk ble nok en gang børstet støvet av. Alikevel bør jøder generelt, også sionister, snart forstå at for å opprettholde legitimitet i sin retorikk og handlinger, må denne debatten tas, uavhengig av hvor vanskelig det kan være.
Hvis jødehat og anti-semittisme blir synonymt med å kritisere Israel er jeg redd for at anti-semittismen er på fremmarsj. Ledende jøder, med deres valg av strategi, påskynder en slik utvikling.
Og det er synd. Fordi historien har jo nettopp vist oss hvor farlig slike tendenser kan være.
Helge Samuelsen: Akkurat mitt poeng. Dersom ordet antisemitisme brukes og misbrukes i mange sammenhenger, mister det sin verdi og kommer til å bli misbrukt. Da får det ingen betydning når vi trenger det.
Oppdaget lyrikkhjørnet i går, og har klikket meg videre hit. Har kost meg ved å lese igjennom de fleste diktene du har blogget i lyrikkhjørnet.
Det er synd du ikke sprer dikt her også. Har lest mange av de før, men de fleste var nye og flere av de kommer godt med i en diktkalender jeg har tenkt å gi til svigermor:)
Du har utvilsomt et poeng her Vox Populi. Dette med at visse ord bør forbeholdes alvorlige situasjoner for å unngå at betydningen av ordet fullstendig vaskes ut.
Andre liknende ord:
Kvinnehets: ALL kritikk mot kvinner.
Samehets: ALL kritikk mot samer.
Rasisme: ALL kritikk eller ALLE vonde handlinger mot mennesker som ikke er hvite.
Bra innlegg Vox! Tror det er fler enn de som har kommentert på denne bloggen her som har irritert seg over den usaklige debatten i kjølvannet av Gaarders innlegg.
betrakteren: Nå sier jeg vel ikke i bloggposten at all kritikk blir oppfattet som anitsemittisme. Men alt for mange kritiske ytringer blir det. Jeg er engstelig for at ordet ikke lenger har noe betydning og dermed mister sin kraft. Den kraften vi trenger når vi MÅ bruke det.
betrakteren: OK, jeg var litt upresis. Ellers er jeg i din vurdering av Gaarders sleivspark. Noe jeg også kritiserer ham for.
Eg synast det du sa no sa det meste. Det einaste eg vil henge meg litt opp i er det at ein heile tida insisterar på at "Israel" og "jødar" er to ulike ting. Det er i og for seg rett det. Alle jødar i verda er ikkje einig med Israel, men på den annan side er jo det også slik at staten Israel forfektar det dei oppfattar som jødiske interesser over heile verda og presenterer seg sjølv som det jødiske folket sin arenstad. Dermed blir det litt for enkelt å seia at "jødar" og "Israel" er to ulike ting, som ikkje skal stå i forhold til kvarandre. Staten Israel aksepterer deg jo så lenge du har jødisk ætt. Då har du rett til statsborgerskap. Den er jo definert på det etniske/kulturelle. Eg trur også at mykje av orsaka til at mange sekulære jødar no er redde for utviklinga, er nettopp det at staten Israel kan oppfattast som å vere meir trua enn før. Derfor også uventa taklingar frå til dømes Levin si side.
Altså: Israel og jødar er ulike omgrep, ikkje samanfallande, men likevel samanhengande.
Hvilke moteriktige ord!
Hvilken "in" debatt.
En som myrder kalles en morder.
En som lever kalles en levende.
En som utøver vold kalles voldelig.
Når noen tar mannen så snakker de gjerne sant.
Sannhet er poenget, ikke moteriktige ytringsformer.
Gaarders kronikk var ikke sannferdig. Den var også urettferdig. Det var en stygg kronikk.
"Som man tenker i sin sjel, slik er man"
Gaarder er løgnaktig (=usann), urettvis og stygg (adferd).
Det er i fotball man ikke kan ta mannen, men ballen.
I rettsvesenet, derimot, tar man hele tiden mannen/damen.
- Hei, ikke ta meg i fengsel! Det er saken det gjelder, ikke meg personlig! Fy så slemme dere er!
I rettsvesenet ser ein på litt på ballen før ein tar mannen.
Ballen til Gaarder var, om enn ein upresis ball, på veg mot eit mål om fred og forsoning.
Om ein ikkje ser det, er det så sin sak. Var ballen blå eller rød?
Mye snakk om Mein Kampf her, men hvor mange har egentlig lest den?
En av grunnene til at det trolig er fullstendig dekkende å si at Gaarder er mer antisemittisk enn Mein Kampf, er at Hitler & co tilpasset budskapet til leseren. I flere utgaver plukket de vekk det antatt mest uspiselige. Derfor var f.eks. 80% av innholdet plukket bort fra den britiske utgaven.
Gaarders tekst er så ekstrem at den ikke tjener som grunnlag for annet enn fordømmelse. Den kan aldri bli et diskusjonsgrunnlag.
Legg inn en kommentar