Julaften flyttet til 2. april

De fagorganiserte med AFP-avtale har fått en gedigen gave. Av det norske folk. Jens Stoltenberg har gitt oss tilbake troen på at det finnes en julenisse tross alt. Han åpnet lommeboka på vidt gap og ba partene forsyne seg med det de ville. De tok sånn ca. 100 milliarder. Pytt, pytt. Det koster å bli gjenvalgt. At ordningen er god, trenger du ikke tvile på. Bare spør Per Østvold:

"Milliarder årlig i flere tiår
Regjeringen må betale mellom 2,5 og 5 milliarder kroner årlig i flere tiår for AFP-ordningen som kom på plass etter timer med hard mekling onsdag morgen.

– Alle som er omfattet av en tariffavtale med AFP som bilag, vil nå få en AFP-pott som de selv kan velge når og hvordan de vil ta ut. Det betyr at alle kan jobbe så mye de vil ved siden av – uten avkorting. Det er en gullkantet ordning som LO aldri har bedt om, men som vi selvfølgelig ikke kunne si nei til. Mange av våre medlemmer vil komme bedre ut enn i dag, sier Østvold."

At 40% av befolkningen ikke nyter godt av denne gavepakken, spiller ingen rolle. De skal bare finansiere den. Sliter eller ikke sliter.

LO har fått enorm avkastning for de 15 millioner de betalte for en rødgrønn regjering i 2005. De blar nok opp neste år også.

Hvor ble pensjonsforliket av, forresten?

It`s payback time

Dagsavisen er en kilde til mye rart. Ofte tennerskjærende ergrelser over regjeringens pressetalsmann, Arne Strand. Men ingen kan ta fra ham at han har gode kontakter i regjeringen. Derfor finner man også noe når man ikke leter spesielt godt. Som dette avsnittet i hans analyse av regjeringens overlevelsesevne:

"Fagbevegelsen bidro i 2005 på en avgjørende måte til at de rødgrønne vant flertallet. Det vil ikke skje ved neste valg hvis vårens lønnsoppgjør ender med konflikt. Regjeringen vil derfor strekke seg langt for å få på plass en AFP-avtale som LO kan akseptere, uansett hva opposisjonen på Stortinget måtte mene om det.

Når en regjerings politiske liv står på spill, er det makta som rår. Derfor kommer man i mål med en ny avtale om tidligpensjon."

Les gjerne sitatet flere ganger. La det synke godt inn. Slik kan også politikk være.

Arne Strand har rett. På flere punkter. Regjeringen vil ikke ha bråk med LO ett år før stortingsvalget. Da setter de heller hele pensjonsforliket på spill.

Foran stortingsvalget i 2005 bevilget fagbevegelsen vel 15 millioner til det rødgrønne alternativet. De kommer til å få god avkastning på investeringen. Den siste gevinsten kommer med AFP-ordningen nå i lønnsoppgjøret.

Regjeringen kommer til å sørge for en god AFP-avtale. En avtale som betales av alle skattebetalere. Men som ikke alle skattebetalere nyter godt av. 1,2 millioner eller 60% av arbeidsstokken kan få AFP. 40% eller vel 800 000 får det ikke. Men må allikevel være med på spleiselaget. Regningen som legges på regjeringens bord har milliardtall.

Hvordan ville det blitt oppfattet om det hadde vært en borgerlig regjering og en bidragsyter ga 15 millioner i valgkampstøtte? Og fikk goder tilbake for flere milliarder? Jeg tror kanskje ordet korrupsjon hadde dukket opp. I alle fall hadde Eva Joly gjort det. Men ikke nå. Det er mulig at det er så innarbeidet i den norske folkesjela at vi har innsett at slik er det bare. Og slik blir det.

Da hadde ikke Arne Strand konkludert med at makta rår. Han hadde gått berserk. I alle kanaler. Slik han gjorde det i opsjonssaken til Eivind Reiten. Mens han går på sokkelesten når ledelsen i A-pressen beriker seg.