Pedofilikortet

Det er vel ikke noe som opprører oss så mye som overgrep mot barn. Det er en normal reaksjon. Selv de mest hardbarkede kriminelle plasserer barneovergripere nederst på sin kriminelle rangstige.

Det er derfor ikke uten grunn at politiet i tett samarbeide med Aftenposten trekker frem pedofili-kortet når de skal kjempe for å få datalagringsdirektivet innført. I 3 reportasjer har det blitt drevet kampanjejournalistikk i Aftenpostens spalter. Gad vite hvilket pr-byrå som er benyttet. Strategien er for gjennomarbeidet til at dette er tilfeldig.

Onsdag 7. oktober: "Pedofile slipper unna - Kripos frustrert over regelverket"

I artikkelen står det blant annet:

I dag fungerer nemlig systemet slik at de ulike internettleverandørene i Norge kun lagrer trafikkdataene, som blant annet omhandler IP-adresser, i tre uker. Det har politikerne bestemt med støtte fra Datatilsynet. Årsaken er at man kun skal lagre opplysningene så lenge de har betydning for fakturering.

Dette må skyldes manglende kunnskap hos journalistene. Dette har ikke internettleverandørene lov til å lagre i dag iflg. Datatilsynet:

Følgende typer trafikkdata er per i dag ulovlig for tele- og internettselskapene å lagre:

• Hvor du geografisk beveget deg når du benyttet mobiltelefonen til å snakke, sende eller motta sms, høre beskjeder i talepostkassen mv.
• Tidspunktene du logget deg på og av Internett og hvilke IP-adresser du benyttet
• Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post, herunder IP-adressen du benyttet

Nevnte trafikkdata har tele- og internettselskapene i dag ikke lovlig grunnlag for å lagre.

Derfor blir det litt vanskelig å forstå hva politiet egentlig har gått glipp av, eller om internettoperatørene har lagret noe ulovlig.

Torsdag 8. oktober er statsadvokat Kim R. Sundet i Eurojust er ute i samme ærend: Statsadvokat hardt ut mot norske datalagringsregler

Og det er selvsagt pedofilisaker som eksemplifiseres. Vi skal settes i en følesesmessig tilstand for lettere å svelge politiets argumenter om den totale overvåkning.

Og vi trenger ikke vente lenge på den geskjeftige justisminister: Knut Storberget:
Dagens Aftenposten: Vi har mye å hente på EUs datalagringsdirektiv

"Justisministeren peker på at Sundet trekker frem de positive sidene ved direktivet.

- Man skal kun lagre trafikkdata, ikke innholdet i e-poster og telefonsamtaler, og direktivet gir ikke politiet lettere tilgang til denne informasjonen enn i dag. Samtidig lagres allerede mye av disse dataene, og ingen har til nå beskyldt oss for å leve i et overvåkningssamfunn, sier han."

Igjen tyr justisministeren til en grov bagatellisering. Ja, på kanten av en løgn. Han har gjort det tidligere og fått klar beskjed fra Datatilsynet. Det er nemlig ikke "mye av disse dataene" som lagres i dag. Fordi det ikke er lovlig.

Men det store spørsmålet som Knut Storberget ikke er i stand til å svare på er følgende: Hvis datalagringsdirektivet er så viktig for å oppklare grove forbrytelser, hvorfor har han da ikke løftet en finger for å utrede dette. Regjeringen har oversittet alle frister. Hvorfor har regjeringen somlet?

Sannheten er vel at Storberget ønsker seg datalagringsdirektivet fordi det kan pynte på hans svært miserable oppklaringsprosent. Og det er selvsagt billigere å overvåke enn oppklare. Fordi det er brukerne som skal betale regningen. Men så langt har Sp og SVs motstand i regjeringen bidratt til handlingslammelsen. Heldigvis.

Det er i også svært kort vei fra å lagre trafikkdata til også å lagre innhold. Det er bare å trekke pedofilikortet igjen. Mange vil kjøpe politiets argumenter dersom vi senere får en svært grov overgrepssak.

Jeg forstår politiets frustrasjon. Jeg hater overgrep mot barn like mye som de fleste andre. Men det er utenfor proporsjoner å samle data om hele befolkningen i tilfelle noen begår en forbrytelse. Vi vet også at det er bare de dummeste forbryterne som vil bruke åpne løsninger på nettet. Det er i dag enkelt å "lure" systemet. Som f. eks.:

Strong VPN

Egne VPN-løsninger. Når jeg jobber på hjemmekontoret kan jeg koble meg opp mot flere av bedriftens datamaskiner via vår VPN. Det betyr at jeg eller andre i firmaet i teorien bedrive kriminell aktivitet og legge mistanken på en kollega.

Proxyløsninger med webproxyer som gjør at du kan skjule deg bak en annen ip-adresse er en mulighet.

Tor-prosjektet gir også mulighet til å anonymisere nettbruken.

Og åpne trådløse nettverk er en gylden mulighet for kjeltringer til å kaste mistanke på en uskyldig nettsurfer. Mulighetene for at det kan bli begått justismord er legio. En ip-adresse er ikke det samme som DNA-spor.

De fleste av oss som har engasjert oss mot datalagringsdirektivet er ikke motstandere av at politiet skal få tilgang til adekvate etterforskningsmetoder. Vi vil heller ikke at skyldige pedofile skal få operere fritt.

Det er imidlertid et langt stykke fra det og til å overvåke hele befolkningen i tilfelle man får bruk for det. Det sikreste en kjeltring kan gjøre er snart å bruke posten. Ennå har ingen i fullt alvor foreslått at postansatte skal samle informasjon om all post som sendes av hvem, til hvem, fra hvor den ble sendt etc.

Jeg synes Georg Apenes har beskrevet dette godt. "Det er som å samle inn alle høystakker i tilfelle du får behov for å lete etter en nål".

Så er det bare å vente på hva som er neste utspill i Aftenpostens kampanjeserie. Er det flere enn meg som synes det er litt merkelig at en avis som Aftenposten, opptrer som et ukritisk talerør for de som ønsker å innføre et direktiv som gir assosiasjoner til et overvåkningssamfunn vi helst ikke vil ha. Om vi bare tenker gjennom konsekvensene.

Relatert bloggpost: Datalagringsdirektivet og kriminalitet

Å style en dronning

Knut Olav Åmås har skapt en dronning. I Aftenposten. Han har tatt for seg klassereisen til Mette Marit og satt godkjent-stempel i panna hennes. Hun er nå et modent dronningemne og selve formidleren av norsk mainstream-kristelighet. Stadig ifølge Åmås.

Da begynner jeg å lure om han bare kødder med oss, eller om han mener det han sier. Jeg får satse på det siste.

Fra å være en "frafallen" og den som kunne bidra til at monarkiet dager var talte, har hun raskt avansert til å være monarkiets redningskvinne. Og republikanere er ikke lenger prinsipielle, bare situasjonsbestemte. Ifølge Åmås.

Det gjelder ikke meg. Jeg er, og kommer til å forbli en prinsipiell republikaner. Noe som ikke kommer til å forandre seg, selv om Mette Marit skulle utgi aldri så mange salmer, eller konvertere til Åsa-tro for den saks skyld.

Å argumentere for at posisjoner som dette ikke skal være arvelige, ser jeg på som så selvsagt i et opplyst demokrati, at det gir seg nesten selv. Hele argumentasjonen for å opprettholde og videreføre monarkiket er basert på at vi har hatt flaks. nesten som i Lotto, altså. Og vi skal bare avskaffe det om vi havner i uløkka. Det skal bli en spennende øvelse.

Åmås blir en smule forvirret av Mette-Marits religionsutøvelse. I det ene øyeblikket er det mainstream og salgbart. I det neste er det problematisk fordi pietismen strider mot de fleste av monarkiets symboler. Det forvirrer tydeligvis Åmås så mye at han ikke orker å problematisere det noe særlig, men registrerer kun.

Men jeg tror vi er ved noe av kjernen her. Jeg tror dronningstylistene har gått seg vill i de religiøse termer. Dersom Mette-Marit skal stille med noen form for troverdighet i sin søken, så vil pietismen være så fjernt fra det livet hun lever at det må en total forvandling til. I tillegg er det overhodet ikke noe mainstream-kristelighet. Pietisme er ikke noe overfladisk, nytelse eller forbruksorientert der designergarderober i 100 000 klassen blir dagligdags. Det krever mer enn ord. Det krever også en handling.

"Kronprinsesse Mette-Marit har valgt ut elleve salmer til cd-en «Sorgen og gleden», som lanseres denne uken. Blant dem er «Ingen vinner frem til den evige ro», sunget av Susanne Sundfør.

«Den uttrykker klart en pietistisk livsholdning, men i lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir faktisk pietismen ganske relevant» skriver kronprinsessen i sin tekst om av hva salmen betyr for henne."

Men er det noe mer overfladisk enn et monarki uten innhold? Så innholdsløst at det må fylles med religiøst svermeri.

Jeg er i motsetning til Åmås ikke like imponert. For meg virker det mer som at hun har fått leid inn noen samfunns-stylister til å gi henne det rette anstrøk av dronningverdighet. Fjerne det som ikke passer og dandere noen riktige meninger og holdninger.

Det minner mye om hvordan man leier inn stylister for boligsalg. Den gamle slitte sofaen kastes ut til fordel for noen hippe designmøbler. Det overfladiske er viktig nok, det holder for Se og Hør og VG. Monarkistenes "bibler".

For meg har denne klassereisen bare bekreftet og forsterket mitt standpunkt som republikaner. En dronning er ikke skapt, bare i beste fall stylet. Men la oss for all del ikke skrape for mye i fernissen. Vi trenger alle en livsløgn.

Monarkiet er dødt - monarkiet lever lenge.