Under radaren

Massemorderen og terroristen gikk under radaren. Han klarte å gjennomføre sitt forsett uten at noen avslørte hva som var i vente. Burde han blitt avslørt?

Det er ikke unaturlig at det rettes et skarpt søkelys på PST. Men det er alt for tidlig å konkludere med om PST burde avdekket morderens vei fra ord til handling. Mange løse tråder må knyttes først. Det viktigste jeg finner grunn til å kritisere PST-sjef Janne Kristiansen for, er hennes henvisning til at selv STASI-metoder, ikke ville avslørt massemorderen. Den var upassende og kan fort komme til å bli brukt mot henne og PSTs videre arbeid.

Jeg synes også PST burde kommentert attentatene langt tidligere. Å skylde på arbeidspress holder ikke. Selv en langt mer presset statsminister, forsto og tok seg tid til å snakke med media. Og bidro med det til en rolig og verdig opptreden i befolkningen.

Men det er i denne sammenhengen ikke så viktig kritikk, det er hva som kommer ut av attentatet som er viktig.

Mange peker på kombinasjonen hatefulle ytringer, våpenbesittelse og kjøp av kunstgjødsel som grunner til at PST burde fattet mistanke. Ja vel. Bare de to siste elementene ville kastet mistanke på store deler av den norske bondestand. Jeg ser ikke bort fra at noen ville blitt omfattet av alle 3. Men grunnlag for registrering og overvåkning? Neppe.

Flere eksperter på terrorisme hevder også at de ytringene som fremkom på nettet langt fra var av en slik karakter at de burde utløse registrering/overvåkning. Som Tore Bjørgo:

- Forstår at han ikke ble fanget opp
Terrorekspert Tore Bjørgo er ikke overrasket over at Breivik ikke var i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sitt søkelys, til tross for at han angivelig var tilknyttet høyreekstremistiske miljøer.

- Jeg forstår om han ikke var det. Ut fra det som er kjent i media, så er det ikke noen åpenbare indikatorer på at han burde ha vært på noen liste, sier terrorekspert og professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, til Nettavisen.

- Man fanger ikke opp folk som er aktive på internettfora hvis de ikke gir uttrykk for voldelige tendenser. Det å uttrykke antiislamisme er ikke noe PST griper fatt i. Det må være mer enn det. Og han hadde legalt arbeid som bonde som ga ham tilgang på kunstgjødsel. Det var ingen åpenbare tegn som skulle tilsi at han skulle blitt fanget opp, sier Bjørgo.

Jeg tror og håper at det finnes få dommere som ville gitt PST de nødvendige fullmakter til å overvåke ham, på bakgrunn av det som er kommet frem så langt.

Dette betyr ikke at PST kan ha gjort en dårlig jobb. Det kan godt hende deres søkelys på høyreekstreme miljø har vært for dårlig. Jeg har sett en del "kreativ" sitatbruk fra den åpne trusselvurderingen om dette.   Det kan være at morderen har hatt kontakter med miljø som burde fått alarmklokkene til å ringe.

Det er bare litt tidlig nå å konkludere. Mange flere biter i puslespillet må legges før vi ser hele bildet. Handlingen i seg selv er ikke bevis for at PST har sviktet.

Det er også viktig at de som roper høyest på PSTs eventuelle unnlatelsessynder tenker gjennom konsekvensene av sine konklusjoner. Hvilket samfunn vil vi få dersom personer som Anders Behring Breivik skal overvåkes og avsløres basert på hva de har uttrykt på nettmedier?

Venstresiden som ikke er veldig begeistret for overvåkning på bakgrunn av meninger, bør spesielt tenke på hva et rop om mer overvåkning av meninger vil medføre. Mange av disse uttrykte sin avsky for at etteretningstjenesten overvåket medlemmer av organisasjoner/parti som gikk inn for en omstyrtning av demokratiet med våpen og vold. Vil de bidra til et overvåkningsregime som langt på vei vil bidra til å kneble samfunnsdebatten og sende ytterliggående elementer i et enda mer lukket miljø som vil være umulig å spore? Og som også vil ramme meninger de selv mener er legitime?

Jeg er spent på hva ordene om å møte terrorhandlingen med "mer demokrati" og "mer åpenhet" betyr i praksis. Hvordan vil de stå seg i kampen mot de som nå vil kreve mer overvåkning og metoder til PST. Vi besto ikke helt testen i 2005 i etterkant av terrorhandlingene i Madrid og London. Spørsmålet er om vi klarer det nå, når det har rammet oss selv så enormt sterkt og tragisk.

FRA vondt til verre

Det skjedde noe i Sverige i går som i høy grad angår oss nordmenn. FRA-loven ble vedtatt. Og det innebærer at mange nordmenns internett-trafikk kan bli overvåket. Ikke bare bare trafikkdata, men også innhold. En hendelse som i stor grad har gått upåaktet hen hos norske medier. Personvern er tydeligvis ikke hot i pressekretser. Det burde det være.

Kort sagt er FRA-loven (basert på denne "snabbguiden" fra Dagens Nyheter):

Vad handlar lagen om?
Syftet med lagen är att reglera på vilket sätt Försvarets radioanstalt (FRA) får ta del av kommunikation i kabel som passerar Sveriges gränser, det vill säga telefon- och internettrafik. Detta brukar kallas signalspaning. FRA-lagen antogs av riksdagen den 18 juni 2008 efter intensiv debatt och trädde i kraft 1 januari 2009. Underrättelseverksamheten breddas från en inriktning mot militära hot till yttre hot i vidare mening, där även terrorism, skydd av svensk trupp i utlandet, spridning av massförstörelsevapen, hot mot den tekniska infrastrukturen med mera ingår.

Hur ska signalspaningen bedrivas?
Internet- och teleoperatörerna åläggs att göra tele- och datatrafiken tillgänglig för FRA. Trafiken filtreras med sökbegrepp för att vaska fram det väsentliga. Sökbegreppen kan reagera på innehåll som ord och språk men också annan information som telefonnummer, IP-adresser mm. Därefter vidtar mer detaljerad analys som utförs av FRA:s personal. Utöver denna inriktade spaning har FRA också rätt att ta del av trafikdata, alltså sådant som vem som kommunicerar med vem, när, hur, var och så vidare.

Dette ble vedtatt 18. juni i fjor, men ikke uten en massiv kritikk fra bloggosfæren. Noe som ble kalt bloggbävning i svenske medier. Og den var ikke helt uten resultat, fordi den svenske regjeringen gjorde vesentlige endringer i loven og det var dette som som ble vedtatt i går. Etter en opphetet debatt.

Blant annet blir det strengere regler for hvordan spaning kan gjennomføres. Og det skal ikke spanes på trafikk og innhold mellom svensker i Sverige. Så kan man spørre seg hvordan man skal klare å skille ut dette.

En skisse viser hvordan loven kan fungere: (klikk for større bilde)


Men hvordan vil dette påvirke oss nordmenn?

Svært mange tele- og internettleverandører har servere plassert i Sverige. 80 % av internett, mobil, SMS, epost, går via Sverige. Det betyr at din internettsurfing og epost med stor sannsynlighet går over grensen til svenske servere. Og da er du "fritt vilt" for FRA.

Samferdselsesdepartementet har i dag sendt ut en pressemelding med tittelen: "Tiltak som styrker personvernet". Innholdet er ikke like lovende som tittelen.

"Samferdselsdepartementet vil av personvernhensyn be ekomtilbydere i det norske markedet om å legge til rette for at elektronisk kommunikasjon mellom borgere i Norge ikke skal gå via utlandet. - Gjennom dette tiltaket sørger norske myndigheter for at innenlands elektronisk kommunikasjon, som eksempelvis e-post eller sms-meldinger mellom borgere i Norge, ikke kan overvåkes av andre land, sier statssekretær Hege Solbakken."

De vil "be". Så får vi se hvor mye den bønnen er verdt. Ekomtilbyderne trenger vel ikke gjøre så mye. Hva samferdselsdep har "sørget" for er veldig uklart. Jeg går ut fra at Ekom-leverandørene ikke er så veldig opptatt av øke kostnader med serveroppbygging i Norge?

I tillegg ser det ut som om dept har våknet av Tornerose-søvnen når det gjelder FRA-loven. For de skal altså:

Den norske regjeringen har til hensikt å ta opp spørsmål om den svenske FRA-loven med den svenske regjeringen.

Det burde den norske regjeringen gjort for lenge siden. Det er viktig å få på plass avtaler som gjør at de reglene som gjelder for svensker i Sverige også blir gjort gjeldende for Norge. Venstre v/ Trine Skei Grande har allerede tatt opp saken.

Personvernet trues fra mange kanter.

Pedofilikortet

Det er vel ikke noe som opprører oss så mye som overgrep mot barn. Det er en normal reaksjon. Selv de mest hardbarkede kriminelle plasserer barneovergripere nederst på sin kriminelle rangstige.

Det er derfor ikke uten grunn at politiet i tett samarbeide med Aftenposten trekker frem pedofili-kortet når de skal kjempe for å få datalagringsdirektivet innført. I 3 reportasjer har det blitt drevet kampanjejournalistikk i Aftenpostens spalter. Gad vite hvilket pr-byrå som er benyttet. Strategien er for gjennomarbeidet til at dette er tilfeldig.

Onsdag 7. oktober: "Pedofile slipper unna - Kripos frustrert over regelverket"

I artikkelen står det blant annet:

I dag fungerer nemlig systemet slik at de ulike internettleverandørene i Norge kun lagrer trafikkdataene, som blant annet omhandler IP-adresser, i tre uker. Det har politikerne bestemt med støtte fra Datatilsynet. Årsaken er at man kun skal lagre opplysningene så lenge de har betydning for fakturering.

Dette må skyldes manglende kunnskap hos journalistene. Dette har ikke internettleverandørene lov til å lagre i dag iflg. Datatilsynet:

Følgende typer trafikkdata er per i dag ulovlig for tele- og internettselskapene å lagre:

• Hvor du geografisk beveget deg når du benyttet mobiltelefonen til å snakke, sende eller motta sms, høre beskjeder i talepostkassen mv.
• Tidspunktene du logget deg på og av Internett og hvilke IP-adresser du benyttet
• Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post, herunder IP-adressen du benyttet

Nevnte trafikkdata har tele- og internettselskapene i dag ikke lovlig grunnlag for å lagre.

Derfor blir det litt vanskelig å forstå hva politiet egentlig har gått glipp av, eller om internettoperatørene har lagret noe ulovlig.

Torsdag 8. oktober er statsadvokat Kim R. Sundet i Eurojust er ute i samme ærend: Statsadvokat hardt ut mot norske datalagringsregler

Og det er selvsagt pedofilisaker som eksemplifiseres. Vi skal settes i en følesesmessig tilstand for lettere å svelge politiets argumenter om den totale overvåkning.

Og vi trenger ikke vente lenge på den geskjeftige justisminister: Knut Storberget:
Dagens Aftenposten: Vi har mye å hente på EUs datalagringsdirektiv

"Justisministeren peker på at Sundet trekker frem de positive sidene ved direktivet.

- Man skal kun lagre trafikkdata, ikke innholdet i e-poster og telefonsamtaler, og direktivet gir ikke politiet lettere tilgang til denne informasjonen enn i dag. Samtidig lagres allerede mye av disse dataene, og ingen har til nå beskyldt oss for å leve i et overvåkningssamfunn, sier han."

Igjen tyr justisministeren til en grov bagatellisering. Ja, på kanten av en løgn. Han har gjort det tidligere og fått klar beskjed fra Datatilsynet. Det er nemlig ikke "mye av disse dataene" som lagres i dag. Fordi det ikke er lovlig.

Men det store spørsmålet som Knut Storberget ikke er i stand til å svare på er følgende: Hvis datalagringsdirektivet er så viktig for å oppklare grove forbrytelser, hvorfor har han da ikke løftet en finger for å utrede dette. Regjeringen har oversittet alle frister. Hvorfor har regjeringen somlet?

Sannheten er vel at Storberget ønsker seg datalagringsdirektivet fordi det kan pynte på hans svært miserable oppklaringsprosent. Og det er selvsagt billigere å overvåke enn oppklare. Fordi det er brukerne som skal betale regningen. Men så langt har Sp og SVs motstand i regjeringen bidratt til handlingslammelsen. Heldigvis.

Det er i også svært kort vei fra å lagre trafikkdata til også å lagre innhold. Det er bare å trekke pedofilikortet igjen. Mange vil kjøpe politiets argumenter dersom vi senere får en svært grov overgrepssak.

Jeg forstår politiets frustrasjon. Jeg hater overgrep mot barn like mye som de fleste andre. Men det er utenfor proporsjoner å samle data om hele befolkningen i tilfelle noen begår en forbrytelse. Vi vet også at det er bare de dummeste forbryterne som vil bruke åpne løsninger på nettet. Det er i dag enkelt å "lure" systemet. Som f. eks.:

Strong VPN

Egne VPN-løsninger. Når jeg jobber på hjemmekontoret kan jeg koble meg opp mot flere av bedriftens datamaskiner via vår VPN. Det betyr at jeg eller andre i firmaet i teorien bedrive kriminell aktivitet og legge mistanken på en kollega.

Proxyløsninger med webproxyer som gjør at du kan skjule deg bak en annen ip-adresse er en mulighet.

Tor-prosjektet gir også mulighet til å anonymisere nettbruken.

Og åpne trådløse nettverk er en gylden mulighet for kjeltringer til å kaste mistanke på en uskyldig nettsurfer. Mulighetene for at det kan bli begått justismord er legio. En ip-adresse er ikke det samme som DNA-spor.

De fleste av oss som har engasjert oss mot datalagringsdirektivet er ikke motstandere av at politiet skal få tilgang til adekvate etterforskningsmetoder. Vi vil heller ikke at skyldige pedofile skal få operere fritt.

Det er imidlertid et langt stykke fra det og til å overvåke hele befolkningen i tilfelle man får bruk for det. Det sikreste en kjeltring kan gjøre er snart å bruke posten. Ennå har ingen i fullt alvor foreslått at postansatte skal samle informasjon om all post som sendes av hvem, til hvem, fra hvor den ble sendt etc.

Jeg synes Georg Apenes har beskrevet dette godt. "Det er som å samle inn alle høystakker i tilfelle du får behov for å lete etter en nål".

Så er det bare å vente på hva som er neste utspill i Aftenpostens kampanjeserie. Er det flere enn meg som synes det er litt merkelig at en avis som Aftenposten, opptrer som et ukritisk talerør for de som ønsker å innføre et direktiv som gir assosiasjoner til et overvåkningssamfunn vi helst ikke vil ha. Om vi bare tenker gjennom konsekvensene.

Relatert bloggpost: Datalagringsdirektivet og kriminalitet

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.





Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Oppdatert: 50 bloggere har sluttet seg til oppropet:

Liberaleren
Lars-Henrik Michelsen
Carl Christian Grøndahl
Vox Populi
Per Aage Pleym Christensen og på NA24
Bjørn Stærk
Oppviglerbloggen
Fred Rune Rahm
Beate på Rasteplassen
Stian Ludvigsen
Sigrun Tømmerås og på ABC Nyheter og på Verdidebatt
Boye Bjerkholt
The Peace Prize Nation for Ron Paul
Undreverset
Undrelyd
Lothiane
Iskew
Kvinnekongen
Oda Rygh
The loophole
Liv-Marit Davidsen
Kamikaze
Trips and tics
Konrads tankesmie
Sondre Bjellås på Digital Livsstil
Smileygirl83
Erlend Fuglum
Petter Kvinge Tvedt
Haugabloggen
Torkild Strandvik
Dekodet
Hemmelig adresse
Eva Kvelland
Linn Beate Kaald Thoresen
Jonas Stein Eilertsen
Floken i nettet
Frank E. Rundholt
FriBit
Venstresida.net
Simen Eide
Bjørn Magne Solvik
Anne Solsvik
Kyle Finnesand
Borgerrettighetsbloggen
Bjørgen sin blogg
Civita
Kompromissløse meninger
Goodwill
Tronds Orakel
Eidsvoll Venstre

Onar Åm

Sigrid og Helge Rege Gårdsvoll
Hjerter i grønt

Kjellermennesket
Kristiansand Venstre
Hilde W. Wibe
Hjorthen

Oppdatert2: Carl Christian Grøndahl oppsummerte iam.no og Datalagringsdirektivet i Sveip på NRK i dag. Bra jobba.

Ikke fritt frem for privat overvåkning

Takk og pris for Datatilsynet. Som satte ned foten for videre konsesjon til Simonsen Law. Det finnes ikke noen gangbare argumenter for at private skal få drive overvåkning/etterforskning av norske borgere. Det har vi utmerkede offisielle institusjoner til.

Når man leser avisenes dekning av dette, så får man en oppfatning av at det er Simonsen Law (eller pr-byrået) deres som har skrevet artiklene. Spesielt ille er det i Aftenposten. Som både på forsiden av Aftenposten.no og i ingressen presterer å skrive at det er "fritt frem for piratene".

Nei, det er det ikke. Like lite som det er fritt frem for pedofile om ikke Redd Barna skulle få overvåke nettet.

Aftenposten får da som fortjent i kommentarfeltet.

VG er ikke mye bedre. "Datatilsynet stopper jakt på nettpirater" er også som bestilt av Simonsen.

Dagbladet derimot har en langt mer balansert dekning av saken.

Så får vi håpe at ankeinstansen: Personvernnemda er like tøffe. I tillegg bør prinsippene i denne saken bli en valgkampsak. Om de skjønner hva det dreier seg om. Det er ikke lenge siden de vedtok endringer i åndsverksloven. Der mange av representantene ikke ante hva en MP3-fil var.

Og for ordens skyld. Jeg synes ikke ulovlig fildeling er ok. Men jeg synes at å overlate overvåkning av evt. lovbrytere til et advokatfirma er vel så ille.

Så får vi håpe at ikke selskapet har fått for gode kontakter i justisdepartementet. Det var Simonsen Law som bisto dept. ved kjøpet av nytt nødnett. Hvor vellykket det var, kan vel diskuteres.

På tide å våkne

Det er kanskje på tide at naive nordmenn våkner. Dersom det er hold i nyheten fra TV2 om at FOST har overvåket nett-trafikken til departementer og SMK, bør dette være en aldri så liten vekker.

Jeg er ikke paranoid, men har tidligere advart mot mulighetene til overvåkning som f. eks. datalagringsdirektivet gir mulighet til. Mange lever i den troen at offentlige myndigheter står som garantist for at alt går riktig for seg. Denne saken (og historien) kan vise at virkeligheten ikke er slik. Selv om Forsvaret bedyrer at det ikke har skjedd noe galt, kan vi ikke ta noe for god fisk.

Når Kripos har fått hjemmel til ransakelse, så er sannsynligheten for at det har skjedd noe kriminelt mer enn 50%. Og dersom en myndighet har ansatte som går ut over sine instrukser og overvåker statsministerens kontor og departementene, så kan vi jo bare tenke oss hvor lav terskelen vil være når det gjelder deg og meg.

Vi har tidligere sett at det har utviklet seg en kultur innen de hemmelige tjenester som ikke har vært sunn. Selv om vi i dag ikke vet eksakt hva som har skjedd i FOST, så er det grunn til å være på vakt. Tjenester som har som har sikkerhet og hemmelighold som daglig virke, kan fort utvikle seg i feil retning om vi ikke holder dem i ørene.

Pst....pst..

Er det nå man skal bli engstelig. Eller smigret?
Det er kanskje i tidligste laget å sende inn søknad om "mappe-erstatning"? Men jeg er i godt selskap

(Beklager, men lenken fungerer bare for de som har Twitter-konto)

EU-domstolen: Datalagringsdirektivet må innføres

I dag har EU-domstolen avslått Irlands utspill om at datalagringsdirektivet ikke handler om det indre markedet.

I domslutningen skriver domstolen at det indre markedet vil få en utilsiktet vridning om medlemslandene har ulike krav på datalagring og at EUs ministerråd fattet en riktig beslutning.

Finally, the Court finds that the provisions of the directive are essentially limited to the activities of service providers and do not govern access to data or the use thereof by the police or judicial authorities of the Member States. The measures provided for by the directive do not, in themselves, involve intervention by the police or law-enforcement authorities of the Member States.

Those issues, which fall in principle within the domain covered by police and judicial cooperation in criminal matters, have been excluded from the provisions of the directive. The Court therefore concludes that the directive relates predominately to the functioning of the internal market.

Accordingly, it was necessary to adopt the directive on the basis of Article 95 EC.

Hele dommen kan lastes ned her

Eller en kortversjon her.

Det lille halmstrået som vår regjering har lent seg til, brakk altså. Så nå må regjeringen på banen og i det minste sende saken på høring. Beredskapen her er høynet. Vi er ikke ferdig med saken ennå.

Bloggere leder an i kampen mot FRA-loven

Temperaturen i den svenske bloggsfæren er over kokepunktet. Det er bloggere som har ledet an kampen mot den meget omstridte FRA-loven som det skal stemmes over i Riksdagen 18. juni. Det jobbes intensivt med å overbevise minst 4 avhoppere fra Alliansen. Det er det som skal til for å velte loven. Men partipisken er knallhard. 2860 blogginnlegg er allerede registrert på knuff.se

FRA-loven, Lex Orwell, signalspaningsforslaget. Kjært barn har mange navn. Forslaget går i korthet ut på at Försvarets Radioanstalt skal overvåke all kabeloverført kommunikasjon mellom Sverige og andre land. Det vil si all telefon, e-post og fax som passerer grensen. Du kan lese mer om hva det innebærer her. En grafisk fremstilling om hvorledes søkebegrepene brukes for å finne relevant informasjon, er illustrert her. Proposisjonen fra regjeringen kan du finne på denne linken. Og Dagens Nyheter har en samleside om elektronisk overvåkning som gir en god oversikt.

Det ble opprettet en egen nettside for å samle støtte mot loven. StoppaFRA-lagen.nu. Siden som ble opprettet 9. juni, hadde i går 350 000 unike besøkere. Det forteller mye om engasjementet.

Men spørsmålet som naturlig melder seg er om ikke dette skjer i Norge allerede? Når vi leser at FRA har drevet overvåkning i over 10 år allerede, er det vel i overkant naivt å tro at detikke har foregått i Norge? Eller er jeg i overkant paranoid nå? Det er over 8 år siden digi.no skrev om Etteretningstjenestens system for overvåkning av internett og epost. De hadde også en artikkel om den hemmelige overvåkningen som allerede var igangsatt.

Kanskje det bør graves litt mer om hva som skjer i ly av diskusjonen rundt Datalagringsdirektivet.

Peace in Our Time

Dessverre ble jeg først nå oppmerksom på denne kortfilmen. Den er glimrende. Med et satirisk håndgrep viser den oss sider ved overvåkning og personvern som gjør at vi når latteren har stilnet, kjenner kulden krype nedover ryggen. Klikk på linken over og se den.

Filmen er forøvrig i finalen til Filmpolitiets kortfilmpris, som deles ut under kortfilmfestivalen i Grimstad mandag 16. juni. Du kan gi den din stemme på filmens nettside. Den har fått min.

Når datalagreren blir overvåker

I Tyskland har man fått sin overvåkningsskandale. Deutsche Telecom som har en historie og struktur som ligner på Telenors, har iverksatt en massiv overvåkning av styremedlemmer, ansatte og journalister. I en paranoid jakt på "muldvarper" i organisasjonen har man drevet en storstilt overvåkning, der hundretusenvis av telefonsamtaler er blitt avlyttet.

I følge Spiegel Online er dette en av de største skandalene i tysk næringsliv på lang tid og som overskygger korrupsjonssakene i Siemens og VW.

Handelsblatt skriver:

"The spying on members of its own board and supervisory board … should cause an outcry. But in Telekom's case it seems to also concern a massive attack on the freedom of the press, one that has no precedent in the history of the Federal Republic of Germany."

"If these accusations turn out to be true, and at the moment this seems to be the case, then one can only speak of a quagmire."

Andre snakker om å bryte tillitsforholdet mellom kunde og selskap på det groveste:

The center-left Süddeutsche Zeitung writes:

"Regardless of who was responsible, the damage to the company is immense. The affair shakes the very foundations of the principle of secrecy of telecommunications. The fundamental business of a telecommunications company is based on its customers' trust in the confidential handling of their telephone calls. This secrecy should only be broken by state investigators if there are serious suspicions that a crime has been committed."

"If Telekom has electronically compared hundreds of thousands of detailed call records then it will have not only seriously infringed upon this secrecy, but it will also have undermined customers' trust. Telekom must realize that this trust is essential to its business."

Saken viser med tydelighet at vi som har en betydlig skepsis til faren ved misbruk av trafikkdata i relevans til datalagringsdirektivet, kanskje ikke er så paranoide som våre meningsmotstandere vil ha det til. Denne saken bør være en alvorlig vekker for mange. Ikke minst hos våre myndigheter.

Når en av aktørene som er tiltrodd å lagre trafikkdata viser en slik forbrytersk holdning til bruken av data, er det all grunn til å stille spørsmålstegn ved hele ordningen. Om dette har skjedd i Tyskland og ikke i Norge, er ikke så sentralt i denne sammenheng.

Andre artikler som følger saken:
Deutsche Telekom Spy Scandal: Testimony by Ex-Security Chief Piles Pressure on Former Managers

Spy Scandal Grows: Telekom Accused of Tracking Journalists' Mobile Phone Signals

Hidden Cameras?: Spying Scandal Widens at Deutsche Telekom

PST får Torstein Dahle til å se rødt

Jeg ble overvåket. Det er Torstein Dahles bastante konklusjon ett år i ettertid. Og tillegger NATOs ministermøte en sentral rolle i dramaet om hvorfor drosjesentralen i Bergen var i villrede om hvor Dahle befant seg.

Drosjene i Bergen er knyttet til et bestillingssystem der en mekanisk stemme gir beskjed om hvor du ringer fra og hvor drosjen dermed sendes til. Stemmen ga beskjed om at «du ringer fra Bergen ingeniørhøyskole», hvor jeg jobber, mens jeg vitterlig befant meg hjemme i Torborg Nedraasgate, forteller Dahle.

Foranledningen var at han skulle bestille en taxi til Flesland Lufthavn.

Jeg har opplevd det samme som Dahle, men har funnet en mer jordnær forklaring. Siden min arbeidsgiver står oppført som "eier" av mobiltelefonen, så er det adressen som er registrert. Kanskje er forklaringen så enkel også i røde Torsteins tilfelle?. I motsatt fall så er jeg enig med Vampus i at overvåkningen er dårligere enn fryktet.

Men det som er vel så betenkelig, er at fordi Torstein Dahle følte en så overhendig trang til å demonstrere mot NATOs utenriksministermøte i fjor, så måtte han svi av 75 kg CO2 på en flytur til hovedstaden. Dobbelt så mye om turen tilbake også gikk med fly. Du er vel klar over at du kunne tatt toget 27 ganger for samme "kvoten".

Først drosje til Flesland og så fly derfra. Et tu Brutus? Selv jeg som ikke hyller det sosialistiske paradiset til hr. Dahle, benytter meg ofte av den utmerkede Flybussen når jeg befinner meg i Bergen. Sammen med allmuen.

Takk til en tipser som ønsker å være anonym.

Kriposdirektør seiler under falskt flagg

I et debattinnlegg i Aftenposten i går skrev sivilingeniør og medlem av personvernkommisjonen Rune Fløisbonn et innlegg med tittelen "Datalagring viktig for personvernet". I artikkelen argumenterer han sterkt for at myndighetene må få tilgang til persondata for etterforskningsforemål og bagatelliserer virkningen dette har på personvernet.

Det Rune Fløisbonn hadde "glemt" i sin egenpresentasjon, er at han i tillegg til å være sivilingenør og personvernkommisjonmedlem, også er avdelingsdirektør for datakrimavdelingen i Kripos.

Men det var kanskje bevisst? Jeg våger påstanden om at han forsøker å seile under falskt flagg. Det skal skapes et inntrykk av at sivilingeniøren og personvernkommisjons-medlemmet er på folkets side og genuint opptatt av personvernet. Da ville selvsagt informasjonen om at han jobber i Kripos forkludre dette bildet. Og når man leser artikkelen kan man forstå det.

Han inngår i rekken av myndighetspersoner som forsøker å bagatellisere effekten av datalagringseffekten. Justisminister Knut Storberget var først. 26. januar sa han følgende:

"– Dette direktivet innebærer ikke at hele folket skal overvåkes. Lagring av trafikkdata er ikke noe nytt, slik man kan få inntrykk av. Det er ikke slik at dette utvider politiets rett til innsyn, sier Storberget til Stavanger Aftenblad."

Storberget hadde nok glemt hva han sa i 2005.

Statsadvokat Stein Vale var ute i Aftenposten 13. februar:

"Lagres allerede.De dataene som teleoperatørene eventuelt skal pålegges å lagre, er data som allerede i dag lagres av teleselskapene. Dagens formål med lagringen er hensynet til fakturering og kundebehandling."

Og for å toppe laget, så kommer altså sivilingeniør, medlem av personvernkommisjonen og avdelingsdirektør i Kripos, Rune Fløisbonn i går:

"De faktiske forhold er at tilbydere av offentlige teletjenester i flere år har lagret trafikkdata for faktureringsformål som et unntak fra sletteplikten i personopplysningsloven.Dette gjelder blant annet telefonnummer som en kunde har koblet seg opp mot, samt klokkeslett, dato og varighet m.v."

Det som er særdeles alvorlig er at alle 3 representantene for lov og rett i Norge, bløffer eller bevisst forsøker å villede folket.

Dersom teleleverandørene i Norge allerede hadde lagret alle trafikkdata om omfattes av direktivet, så hadde de gjort noe ulovlig. Jeg siterer Datatilsynet:

"Følgende typer trafikkdata er per i dag ulovlig for tele- og internettselskapene å lagre:

• Hvor du geografisk beveget deg når du benyttet mobiltelefonen til å snakke, sende eller motta sms, høre beskjeder i talepostkassen mv.
• Tidspunktene du logget deg på og av Internett og hvilke IP-adresser du benyttet
• Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post, herunder IP-adressen du benyttet

Nevnte trafikkdata har tele- og internettselskapene i dag ikke lovlig grunnlag for å lagre."

Så man kan jo undre seg over at de nevnte herrer forsøker å bagatellisere.

Fløisbonn sier noe interessant i sin artikkel:

"Lagring av trafikkdata er nødvendig fordi alle borgere er potensielle fornærmede, spesielt i forbindelse med kriminalitet på Internett. Uten elektroniske spor hos fornærmede eller fornærmedes tele- og nettleverandører, vil sakene ikke kunne etterforskes."

Det innebærer at dersom kriminielle og/eller terrorister benytter teleleverandører utenfor EU/EØS-området, så er Kripos satt sjakk matt. Interessant. Hvordan har Kripos etterforsket dette så langt?

Det er jo ingen ting som hindrer meg eller deg å registrere nett-tilgang hos en leverandør langt utenfor EU/EØS-området. Og samtidig kjøpe en mobiltelefon med kontantkort som heller ikke blir registrert i henhold til direktivet. Det er vel noe i overkant naivt å tro at ikke yrkeskriminelle og terrorister har fått med seg dette allerede.

Jeg synes imidlertid at Fløisbonn burde bekymre seg mer over hva det økte omfanget av lagrede trafikkdata vil gjøre med personvernet. Han kjenner jo godt til at Tele 2 gjorde personnummeret til nesten 60 000 nordmenn tilgjengelig på nettsidene sine. Talkmore gjorde samme brøleren på tross av at Datatilsynet advarte dem. Det bidro til at en rekke nordmenn ble frastjålet id. Kripos henla saken mot Tele2 pga "bevisets stilling". Oslo politikammer henla saken mot Talkmore pga "manglende kapasitet". Den beslutningen er omgjort pga sterke reaksjoner.

Dette er de samme teleoperatører som skal lagre alle våre trafikkdata. Og som sjefen for Økokrim Einar Høgetveit sier:

"Stor tillit.Det bør understrekes at det ikke er tale om lagring hos politiet, men hos teletilbyderne selv. Disse aktørene tillegger vi allerede stor tillit. De har teknisk mulighet til å avlytte i sann tid abonnentenes telefonsamtaler og Internett-trafikk."

Stor tillit? En del av kundene til Tele2 og Talkmore er kanskje ikke enige?

Overvåkning - fra blogg til TV

Det har jo blitt så umåtelig populært å gå fra blogg til TV i det siste, så jeg har bestemt meg for å følge i fotsporene til Vampus. Det er nesten en spøk. Men, bare nesten. I motsetning til Vampus som blir talkshow-stjerne, er jeg redusert til et intervjuobjekt.

Engasjementet mot EUs datalagringsdirektiv har ført til mange rare henvendelser. Så da de ringte fra "Schrödingers katt" for å få et intervju, så trodde jeg det var en av vennene som hadde det fryktelig morsomt.

Men det var faktisk seriøst. Så i kveld sendes programmet kl. 1930. Fokuset er på overvåkning og hvilke spor vi etterlater oss. Sannsynligvis er denne bloggers innsats redigert til et absolutt minimum, men det blir jo spennende å se.

I motsetning til Vampus er jeg konstruert for radio (for å sitere den legendariske Leif B. Lillegaard, en legende som nok var aktuell lenge før mine medbloggere slo på radioen).

Men om du er interessert i få vite mer om hvilke elektroniske spor du etterlater deg og om overvåkning generelt, så er NRK1 stedet i dag kl. 1930.

Er vi i ferd med å våkne?

Tidligere undersøkelser har vist at Kari og Ola Nordmann har vært positiv til overvåkning. I en undersøkelse fra juli 2007 sa tre av fire at de synes det bør tillates mer overvåkning, hvis det bidrar til et tryggere samfunn.

Det virker nå som om vi er i ferd med å våkne og reagerer på den stadig økende overvåkningen. I en undersøkelse utført i Norge og 5 andre land som deltar i PRISE-prosjektet, viser tilsvarende undersøkelse at vi er blitt mer kritisk til bruk av overvåkning.

Fra rapporten sakses:

"Seks av ti tror myndighetene vil misbruke overvåkingsteknologien.

"Nærmere sju av ti er bekymret for at bruk av slik teknologi kan føre til overtredelser av personvernet.

"Åtte av ti synes det er ubehagelig å bli overvåket.

"Mer enn åtte av ti er enige om at personvernet ikke bør bli krenket uten at det foreligger rimelig grunn til mistanke om kriminell hensikt.

"Ni av ti tror overvåkingsteknologien vil bli misbrukt av kommersielle selskaper eller kriminelle.

Konklusjonene i rapporten overrekkes Stortinget og regjeringen i dag.

At dette gleder Vox populi er vel nesten unødvendig å si. Og forresten, om du ikke har skrevet under på oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, så gjør det NÅ!

Kampen mot EUs datalagringsdirektiv er såvidt begynt. Det kommer mer.

Justisministeren tåkelegger

Vår justisminister vil nyansere debatten om EUs datalagringsdirektiv. Forsøket er særdeles dårlig. Nærmere en tåkelegging er vanskelig å komme.

- Dette direktivet innebærer ikke at hele folket skal overvåkes. Lagring av trafikkdata er ikke noe nytt, slik man kan få inntrykk av. Det er ikke slik at dette utvider politiets rett til innsyn, sier Storberget til Aftenposten.

Så fint. Da trenger vi jo ikke innføre direktivet. Men det er nok ikke så enkelt.

Overvåkning. Det kunne vært interessant å høre hvordan statsråden tolker overvåkning. Jeg er klar over at dette er et negativt ladet begrep og som sådan ikke ønsket i debatten, men dog

Jeg siterer fra min synonymordbok:

Overvåke: kontrollere, passe, vokte
Overvåking: oppsikt, oppsyn

Lagring av trafikkdata. Det er riktig at lagring av trafikkdata ikke er noe nytt, men det påligger ikke noen tilbydere noen plikt til å lagre mer enn det som trengs for fakturagrunnlag. Det er et stort sprang fra det og til datalagringsdirektivet.

Fra NOU 2004:6 Mellom effektivitet og personvern - Politimetoder i forebyggende øyemed:

7.12.2. Lagring av trafikkdata
Etter gjeldende rett foreligger det ingen plikt for teletilbyderne å lagre trafikkdata av hensyn til politiets oppgaver. Likevel lagres en rekke opplysninger av hensyn til teletilbyders fakturering. Opplysninger må slettes når fakturaen er gjort opp, eventuelt når klagefristen er gått ut og senest tre måneder etter at opplysningene ble registrert.

Politiets rett til innsyn. På punktet med at "direktivet ikke utvider politiets rett til innsyn", må Storberget tillegges synske evner. Det er jo Stortinget som til slutt skal avgjøre hvilket innsyn politiet skal få, da det i direktivet legges opp til at det er de enkelte medlemsstater som bestemmer. Sitat fra direktivet (dansk utgave:)

Hver medlemsstat fastsettætter i sin nationale lovgivning den procedure, der skal følges, og de betingelser der skal være opfyldt for at få adgang til de lagrede data i overensstemmelse med kravet om nødvendighed og proportionalitet, under hensyn til de relevante bestemmelser i EU-retten og folkeretten, herunder navnlig den europæiske menneskerettighedsknovention, således som den er fortolket af Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol.

Foran valget i 2005 ble det sendt spørsmål til partiene om holdninger til personvern og it-politiske spørsmål. Svaret fra AP er interessant:

Vår justispolitiske talsmann Knut Storberget har gått inn for å styrke
personvernet i lovverket og sikre at dette prinsippet får forrang i
forhold til andre lover. Eventuell grunnlovsfesting vil bli vurdert.

Vi kan også ta med denne godbiten fra Dagbladet. Men det var altså før valget.