Politikk ved stedfortreder

Maria Amelie-saken har vist oss at politikere snubler rundt i sine egne prinsipper (de som har noen da) når saker blir vanskelige.

Flertallet på Stortinget har outsourcet asyl- og innvandringspolitikken til UNE. Først og fremst fordi de trenger noen å skjule seg bak når det blir ubehagelig. De har tydelig og klart fortalt at dette er for vanskelig til å overlates til våre folkevalgte. Fordi de kunne jo finne på å forskjellsbehandle noen. De som ikke har langt skjegg, tror på Allah og er en trussel for rikets sikkerhet, altså.

Derfor har jeg litt problemer med å ta alle de politiske protestene i dag, helt alvorlig.  SV som har protestert heftig for all verden ved Heikki Holmås, Snorre Valen og Inga Marte Thorkildsen har allikevel blitt med på ferden.  De ønsket riktignok ikke at UNE skulle være hoggestabben, men ville flytte det til en særdomstol. Altså uten den politisk innflytelsen som de forsøker å gi inntrykk av i dag. Senterpartiet har mer enn nok problemer internt til at de skal orke å bry seg.

Høyre og FrP ville ha tilbake den politiske styringen av sakene. Men jeg tillater meg å tvile på om det var for å bli kjekke og snille med asylsøkere. Men kanskje vært følsomme for litt politisk gevinst når stormen blir for sterk.

FrP har hatt litt problemer med luktesansen i dag og har derfor vært litt usikker på vinden blåser.

Venstre og Krf er vel de eneste som har en sånn nogenlunde ren sti. Med vekt på nogenlunde. Odd Einar Dørum ville i sin tid ha de grunnløse ut av landet 48 timer etter vedtak. Da hadde jo ikke Maria rukket å få sin mastergrad. 

Ap synes det er helt greitt å administere bare det ikke blir for mye bråk med politikken som forvaltes. De har stjålet noen av FrPs asylsøkerklær mens de dusjet, av redsel for at FrP skal pine og plage dem med ubehagelige påminnelser om asylpolitikken. Deres mantra i dag er likhet for loven. Javel, nei. Ikke alle oppfatter den likheten i andre sammenhenger.

Derfor er UNEs breie rygg grei å skjule seg bak i asylsaker og Helseforetakene når det gjelder helse og lokalsykehus. Eller politikk med stedfortreder.

Kanskje politikerne er kommet til samme erkjennelse som salige Charles de Gaulle: "Politikken er for alvorlig til å overlates til politikere."

Dagens asylpolitikk vil ikke endre seg vesentlig før valget. Amelie-sak eller ikke. For i bakgrunnen synger de blåblå. 

Når alt dette er sagt, lurer jeg på om Politiets Utlendingsenhet forsøker å si oss noe. Kanskje om at de er drittlei alt bråket som følger med upopulære utvisninger. For jeg nekter å tro at alle i enheten er så umusikalske at de ikke så koblingen mot Nansen og hans humanitære virke. Å hente Maria etter et foredrag på Nansenskolen, i innledningen av Nansenåret, må være politiets hilsen til politikerne.

Så gjenstår bare å se hva som blir resultatet av saken. Jeg tror ikke noen kommer løpende til Stortinget med forslag til lov- eller forskriftsendringer som gir papirløse amnesti.

Mitt tips når det gjelder Maria Amelis skjebne: Hun blir uttransportert til Russland, men er tilbake med arbeidstillatelse innen utgangen av måneden (+/- noen dager)

Og regjeringen vakler fra monstermast til mastergrad.

Oppdatert søndag 16.01.2011 kl. 0830:
Så fant regjeringen det Columbiegg som løser saken slik jeg tippet. Man bender og vrir litt på regelverket slik at Madina Salamova (Maria Amelie) får komme tilbake i ekspressfart. En lex Madina. Og freden senker seg igjen over regjeringskvartalet. For en stakket stund.

Oppdatert fredag 21.01.2011 kl. 0900:
Aftenposten var nok litt tidlig ute med løsningen, men nå har regjeringen hugget over den gordiske knute og sørget for at asylsøkere som VI trenger, får anledning til å skifte over til hurtigfila. Så om du har spesialistkompetanse og kan tjene over 500 000, kan du få bli. Ellers - adjø.

Det må jo også fortone seg som en blåfredag for en del politiske kommentatorer som har mistolket opinionen så grovt. At man klikker på en Facebookside er ikke alltid det samme som et uttrykk for hva man egentlig mener. Og all den politiske ulykke som er meldt, ikke minst fra VGs kommentatorer, ser ut til å utebli. Et hederlig unntak fra flokkmentaliteten har vært Dagbladets Marie Simonsen.

Flertallsregjeringen Ap+Frp

Landet er i den absurde situasjon at vi har fått to "regjeringer". Den normale, rødgrønne, tar seg av alle saker unntatt asyl og innvandring. Den andre som vil bestå av Ap og Frp, tar seg av asylsakene. Per Willy Amundsen blir "asyl og innvandringsminister".

Det er situasjonen Ap har havnet i etter innstrammingstiltakene. Ett av de tretten punktene, som gjelder forslaget om at det kreves fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening, må vedtas av Stortinget.

KrF og Venstre sier tvert nei. Høyre er litt snurt fordi Ap ikke vil snakke med dem om innstramming og vil sannsynligvis stemme for eget forslag. I tillegg ryktes det at i Sp ikke er enstemmighet om forslagene.

Frp og Per Willy Amundsen har derimot sagt klart fra om at de stemmer for Aps forslag, selv om det ikke går langt nok. Men ved å stemme for sammen med Ap så får de i alle fall synliggjort hvem som har beveget i denne saken.

Det er verdt å merke seg at sist Jens Stoltenberg gikk til høyre, tapte han valget.